In Love With Life

[Gjest Katee]

Kiel høres moro ut!

[InLoveWithLife]

Er ikke småtteri hun skal bestille til oss heller. Vi skal ha utvendig lugar med panoramautsikt, som inkluderer frukost i egen restaurant, og FRI MINIBAR!!! blir konge!!

Ellers, så har jeg trent i dag. Testa meg på 3000m. Er elendig i løping.

Siden jeg egentlig er litt anonym her inne, og dette er min dagbok, skal jeg være helt ærlig med meg selv.

For et år siden: jogga i Max 4 sammenhengende minutter.

Løp 3000m på 27,5 min.......

Nå: jogga i først 9 min, så i 6. Kunne tatt alt sammenhengende, men fikk leverhogg og klarte ikke mer,

Løp 3000m på 25 min.

Det er forbedring siden januar i fjor iallefall! men jeg har nok tapt meg litt siden i sommer.. Men jeg husker ikke hvor fort jeg løp da.. :/

God helg alle sammen!!

Endret 7. januar 2011 av InLoveWithLife

[Gjest Katee]

Flott forbedring!

Oi, fri bar? Vær forsiktig

[InLoveWithLife]

Haha! Jeg mangla mini

[Gjest Katee]

[Hoppetaujenta]

Jeg tror at ILWL er en toppidtettsutøver.

I alle fall høres det ut slik i mine ører.

[InLoveWithLife]

Jeg tror at ILWL er en toppidtettsutøver.

I alle fall høres det ut slik i mine ører.

Haha, ja toppidrettsutøver som ikke er så gira på å trene, og som har en bilring til overs

Men jeg tar det som et kompliment

[InLoveWithLife]

Heihei!

Har dere hatt en fin helg?

I dag var dommedagen, og jeg veier og målte.

Her er resultatene:

Vekt: 81,4

Cm rundt magen, 1cm under navlen: 109

Cm rundt bryst, uten bh: 100

Cm rundt rumpe: 103

Cm rundt h. overarm: 34

Cm rundt h. lår: 62

Bmi: 31...........

Ikke så artige tall å se, men jeg må bare få det sort på hvitt så jeg innser det!

Men nå er det full skjerping.

Veiing skjer hver mandag, måling skjer 1 gang i mnd.

[InLoveWithLife]

Denne uka flytter min kjære ut fra leiligheten sin, og da flytter han vel sånn i praksis inn hos meg......

[InLoveWithLife]

Føler det er noe som skurrer nå.. Eller er det dette man kaller hverdag?

Er vanskelig å forklare, men er liksom litt sure miner og grettenhet om dagen. Jeg og min kjære gjør ikke så mye annet på hverdagene nå enn å sitte hjemme.. Han er sykmeldt, og sitter mye hjemme mens han ordner ting og tang.

Når jeg da kommer hjem, sitter vi hjemme og slapper av.

Dette har dessverre begynt å bli litt "kjedelig". Misforstå meg rett, vi har det utrolig bra sammen nå og jeg gleder meg over å se at hverdagen hans blir lettere og lettere og at han står mer og mer ved sitt valg. Men likevel er vi inne i en "rar" periode.

Jeg må si at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke vært "samboer" før, så jeg vet ikke helt hva som skjer...

Det ble nevnt når vi var ute å spiste på lørdag. At han følte litt at han var tilbake der han hadde vært før i tidligere forhold. Men vi snakka det bort om at vi hadde hatt mye å tenke på i det siste og at det kom til å gå over. Vi måtte bare bli flinkere til å finne på ting, også hver for oss. Men hva er det å finne på om vinteren når det er mørkt og kaldt?

Så ble det nevnt igjen i dag. Min kjære har spurt meg ofte i det siste om det er noe galt for han føler det er noe som plager meg, og at jeg har vært litt "grumpy".. Og det har jeg! uten å vite hvorfor..

I dag tidlig sendte jeg derfor en lang og fin melding til han: "Hei og god morgen kjresten min! Jeg er så utrolig glad i deg har det veldig bra med deg nnå, og er veldig lykkelig takk for all glede og varme du gir meg. Hver dag gleder jeg meg til å komme hjem å se deg igjen. Hver gang du kysser meg så får jeg en varm og god følelse inni meg. Jeg elsker deg xxx "

Så får jeg svar: "Å det var koselig. Har det veldig fint med deg jeg å. men i det siste har det liksom vært litt rart om du skjønner, å det har ikke vært så gøy da. Men er sikker på at det er litt pga flyttinga osv, men det går over skal du se kjære. Veldig godt å få en sånn glad og positiv melding fra deg det varmet. Det blir nok bedre når du får litt penger på konto skal du se.. Veldig glad i deg kjæresten min".

Og jeg er helt enig.. Ja det har vært litt rart i det siste, og jeg aner ikke hvorfor.. Men det er rett og slett ubehagelig! Ikke at jeg er redd for at han gjør noe han ikke skal, ikke fordi jeg er redd det går til helvette, men fordi tankene mine begynner å gå på om det virkelig er meningen vi skal være sammen?? Kjeder vi oss sammen?? Er det sånn det skal være?? Jeg aner ikke..

Jeg har mange forklaringer på hva som kan være grunnen til at jeg er litt "grumpy". Men likevel så merker jeg også at noe er rart..

I tillegg kjente jeg at jeg ble litt lei meg over at han ikke skrev tilbake at han elsker meg også.. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare på meldingen hans, så jeg ringte.. Og så snakka vi om dagen i dag og hva han skulle osv, og så sa jeg at jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive tilbake fordi jeg merka det lille rare som er.. Så snakka vi litt om det, og så spurte jeg om jeg overreagerte om jeg ble skuffa over det siste han skrev.. Ja det gjør du sier han med den snilleste stemmen. Og jeg kjente at tårene begynte å komme.. Han sier at dette har vi snakket om før. Når jeg sier det, så merker du at jeg virkelig mener det, sier han.

Joda, kjempe fint det. Men problemet er at jeg kan ikke huske sist han har sagt det!! Ikke engang på nyttårsaften sa han det.. Han kom bort til meg ved midnatt med et skikkelig forelska uttrykk, kyssa meg og ønskte meg godt nytt år kjære, jeg er glad i deg.

Jeg gikk å venta hele kvelden på å få høre de magiske ordene, men de kom ikke. Så ja, jeg ble litt lei meg nå når han ikke sa det tilbake..

Jeg vil ikke at han skal tro at jeg sier det bare for å få høre det tilbake, for det gjør jeg jo ikke. Men må innrømme at det er vondt å ikke få høre det tilbake.. Ordet elsker skal ikke brukes ved enhver anledning, da er det fort det blir brukt opp. Men for meg kommer det naturlig å si det tilbake om noen sier det til meg, om jeg føler det samme.

Når jeg snakka med han kjente jeg tårene presset såpass mye på at jeg måtte bare legge på.. Med tanke på at jeg var på jobb.. Så jeg sa vi kunne snakkes siden. Så sendte jeg en melding litt senere når jeg hadde fått "roet" meg litt.. Der skrev jeg "jeg vil at du skal tro at jeg sier det bare for å få høre det tilbake.. Men jeg syns det er veldig koselig å få høre det av og til, og jeg kan helt ærlig ikke huske sist du sa det til meg.. Ikke en gang på nyttårsaften sa du det.. Og da blir jeg bare litt lei meg.. Unnskyld kjære.." Det er i skrivende stund en time siden jeg sendte den mlden, og ikke fått svar ennå.. Jeg vet jeg legger mye i det, og jeg vet jeg overreagerer. Men hadde bare vært veldig fint å fått høre han si det igjen snart.. Det hadde gjort meg veldig glad.. Kanskje jeg trenger bekreftelse litt oftere enn andre folk, men med tanke på alt som har skjedd mellom oss, syns jeg ikke det er så rart.. NEI, jeg bruker det ikke i mot han lenger. Men man blir ikke kvitt alt over natten..

Mye styr for så lite, men alt er nok ikke helt på topp mellom oss ennå.. En liten vei og gå, det har vi. Uten tvil!

[juliane]

Nå skal jeg være bunn ærlig med deg: Jeg skjønner ikke hvorfor dere flytter sammen nå. Dere har ikke vært sammen et år engang (?), og i løpet av den tiden har dere gjort det slutt flere ganger pga utroskap, og det har generelt vært mye trøbbel hele veien. Jeg ser rett og slett ikke at dette forholdet har den basisen den trenger for at dere skal leve sammen, beklager. (Jeg vet dette kommer fra rette kjeften, jeg flyttet jo tross alt omtrent inn på 2. date ) Etter å ha vært sammen et års tid begynner vel de fleste å tenke på å flytte sammen - fordi de har et forhold som funker, og som har gjort det hver dag de siste månedene. Jeg tar ikke noe stilling til om han kommer til å være utro flere ganger, for det er ikke poenget her, poenget er at sånn som du har det i dag skal man ikke ha det i et forhold når man inngår enda større forpliktelser enn det man allerede har.

Og vet du hva, det du beskriver er hverdag. Jeg og A er knapt ute av huset for tiden, sånn er det når det er mørkt og kaldt og guffent ute og jobben krever mye energi. Det skal ikke være sånn at man får et dårlig forhold av å ikke fly ute og finne på ting hele tiden. Selvfølgelig er det sikkert bra for forholdet om man er flinkere til å gjøre ting, både sammen og hver for seg, men det skal ikke være noe parameter på om et forhold er bra eller ikke. Det hender A eller jeg (som regel A) bli gal av å ha sittet inne en hel helg bare jeg og ham f.eks, og hiver på seg jakka og går seg en lang tur alene eller stikker til en kompis. Men det har INGENTING med vårt forhold å gjøre, det er bare det at han er lei av å sitte inne. Så enkelt. Hvis dette pleier å bli et problem i kjæresten din sine forhold, lurer jeg litt på om han ikke helt takler å ha et hverdagsliv med noen andre.

Håper jeg ikke var for streng med deg nå...

[JumboJenny]

Nå har ikke jeg skrevet her inne på en stund, men jeg er inne og leser.

Må si jeg stemmer i med det juliane sier, og hver gang jeg går inn på tråden her så føler jeg ofte på meg at du er trist igjen av en grunn, og det synes jeg ikke er noe koselig.

Hverdagen er vane, hverdagen kan være grå, og det kan være rutine. Hvis man ikke synes man kan ha det bra uten å ha spennende nye ting å finne på... er det virkelig liv laga da? Hvis du føler at noe til stadighet skurrer fordi han klarer å lire av seg at hverdagen kanskje ikke er så spennende. For å opplyse; de fleste synes at hverdagen er direkte spennende. Samboer og jeg sitter sammen omtrent hver eneste kveld, enten kikker på tv, spiller spill sammen, guitar hero, dataspill, prater, men vi kjeder oss ikke av den grunn. Jeg kjenner ingen her vi bor, han har venner som bor 1 time unna så det er sjelden at vi er utenfor huset hver for oss.

Hverdagen er den største delen av livet. Husk at dere nå har bestemt dere for å være kjærester, og se om dere kan leve livet sammen. livet er ikke konstant spenning, og det virker som om han tror det? Vet han ikke at livet er en jobb? Dere er sammen fordi dere trives sammen som personer, og selvfølgelig kjenner dere hverandre, da blir alt også mer en vane og rutine.

Det å være kjærester og samboere betyr enda mer rutine og hverdag; det finnes ikke noe utenom. Er et lurt at dere tar så mye seriøst over sms? kanskje bedre kommunikasjon og mindre triste øyeblikk hvis dere tar det ansikt til ansikt?

Tenk godt igjennom før du velger å flytte sammen, foreslår jeg

Endret 11. januar 2011 av JumboJenny

[InLoveWithLife]

Heisann til Juliane og JumboJenny!

Jeg tror kanskje dere misforsto litt..

Er ikke han som er redd det har blitt for kjedelig, det er JEG!

Han er, tro det eller ei, redd for at JEG skal kjede meg, at jeg ikke føler vi er liv laga. Han spør meg "hele tiden" om alt er bra med meg, om det er noe som plager meg.

Han kan godt sitte hjemme og se på tv eller spille ps3 en hel dag, men for meg blir det for kjedelig i lengden.

Utrolig godt å se Juliane, at det jeg bekriver er hverdag.

Jeg tror jeg bare freaker litt ut, fordi vi nettopp har fått en hverdag, noe jeg egentlig ikke hadde sett for meg at skulle skje. Jeg var ganske forberedt på at dette skulle skjære seg igjen. Men det har det ikke gjort, og min kjære jobber hver eneste dag for at vi, og jeg, skal ha det bra. Han jobber veldig hardt for at ting skal bli bra igjen mellom oss, og han stråler av glede når han er med meg

Og JumboJenny: nei jeg er veldig lite trist om dagen Helt seriøst, han er en annen mann Jeg valgte å gi han enda en ny sjanse, og så langt har det fungert helt utmerket. Selvfølgelig kommer det dager og perioder der det er tyngre enn andre dager og perioder, men slik er det i alle forhold. Jeg har valgt dette, og da må jeg ta min del av støyten, og min del av arbeidet.

Vi tar igrunn ikke så mye "seriøse" samtaler på sms, var bare jeg som ville glede han litt og ble litt skuffet

Ja, vi har en "rar" periode, jeg står for alt jeg skrev. Men likevel så var det mest bare for å få det ut om dere skjønner. Jeg fungerer litt sånn jeg, at er det noe så må jeg få det ut, men ikke til den personen det gjelder om det ikke er noe viktig. Nettopp fordi jeg hater krangling pga bagateller. Så er det noe jeg irriterer meg over for eksempel som jeg vet er småting, så får jeg det ut på andre måter.

Juliane. Når det gjelder den flyttinga, så flytter han egentlig ikke inn hos meg. Men han sover hos meg hele tiden, så i praksis bor han hos meg. og det føles helt rett.

Han har ikke barna sovende hos seg lenger, og da er det bortkastet at han leier en leilighet til 8000. Han skal ikke ha adressen sin hos meg, og han skal ikke betale på huslånet mitt (bare fellesutgiftene), og jeg vet at om det skjærer seg, så flytter han inn på gutterommet hjemme hos foreldrene. Selvom ting har vært turbulent, så har vi alt i alt vært sammen i 8mnd nå, og vi føler det er helt rett at han sier opp leiligheten sin. Som vi sier når folk spør: Nei han bor ikke hos meg, han bare sover der

Jeg tror nok det lange innlegget mitt ble litt misforstått, og det beklager jeg.. Vi har det bra, er bare jeg som freaker litt ut av å ha et seriøst forhold der man "bor" sammen. Nettopp fordi jeg aldri har hatt det! Men innerst inne er jeg utrolig lykkelig nå, jeg har det veldig bra og jeg vet at ting ser lyst ut fremover

[InLoveWithLife]

Og bare for å få sagt det, så fikk jeg en super god melding av han etterpå: "Min kjære søte snille rare ILWL med verdens fineste dialekt, jeg elsker deg"

Vi har det bra, tro meg. Er som sagt JEG som freaker ut nå!! Men på en god måte

*føler seg litt fjortiss.......* :rødme:

[Gjest Katee]

på fjortiss-ILWL

[InLoveWithLife]

på fjortiss-ILWL

Jojo! God klem tilbake

[InLoveWithLife]

Hei hei!! God helg til alle.

I dag har vært en litt formaction-fyllt dag..

Jeg og min kjære skulle på Elkjøp og kjøpe spill til wii'en.

Min kjære kjører, og på motorvegen så la han seg ut i venstre fil. Da kom det en veldig kjapt bak han, og han måtte bremse litt siden min kjære la seg ut. Da begynte han å blinke fælt med lysa, kjørte på siden av oss i høyrefil, prøvde å kjøre forbi oss og holdt på å kræsje både med oss og biler forran.

Vi skjønte til slutt at han kom ikke til å gi seg, så når vi skulle av, kjørte min kjære så langt som mulig før han måtte kjøre av. Da snek han seg mellom to biler og "kjappet" seg over i avkjøringen, for å se om vedkommende kom etter. Og så visst gjorde han det!!

Vi kjørte til Elkjøp, og jeg ba min kjære om å kjøre ned i p-huset. Vi parkerer, og bilen stopper bak oss. Jeg og min kjære går ut av bilen, og da kommer vedkommende mot min kjære, og skriker til han at han hadde en femåring i bilen, at min kjære holdt på å ta livet av henne, han hadde filma hele greia og ringt politiet, de var på vei for å ta førerkortet hans. Før min kjære får svart for seg, denger vedkommende løs på min kjære, med knyttneve og kne. Min kjære bøyer seg for å beskytte ansiktet, og jeg prøver å dra han vekk fra vedkommende så han ikke skal treffe mer, mens jeg roper til vitnene at noen måtte ringe politiet. Han denger fremdeles løs, tar tak i jakken på min kjære, og knetter til! Jeg roper og skriker, Og til slutt går han unna mens han roper og skriker tilbake. Jeg går mot han og ber om navnet. Han setter seg inn i bilen og kjører. Jeg tar bilde av både han, og regnr. I det de kjører, ser både jeg og min kjære inn i bilen. Der sitter kone og barn og ser på hele greia......

Politiet kommer, og tar forklaring. Både min, min kjøres, og vitnenes forklaring er helt lik.

Etter en stund, sier ene politimannen at de mest trolig har navn på gjerningsmannen, da han hadde ringt inn og anmeødt min kjære for uaktsom kjøring. Politiet lo litt av det, for uansett hva som hadde skjedd i trafikken, hadde vedkommende ingen grunn til å banke løs på min kjære, og delvis meg.

Vi blir sendt til legevakten, og min kjære får konstantert to ribbensbrudd, hjernerystelse, og mest trolig knukket nese. Jeg blir sendt på røntgen med høyre hånd, men det viser ingenting, jeg har "bare" får en kraftig forstuelse i håndrota og ringfinger og lillefinger.

Fyttigrisen for en dag! Utrolig ekkelt å se at noen plutselig bare går løs på kjæresten min!! Jeg ble så sjokka at jeg huska ikke nr til politiet engang. Skalv som bare det mens jeg ringte, såvidt jeg huska hva det het der vi var.. Noen av vitnene tok med seg min kjære inn på toalettet for å vaske han litt. Takk til de som hjalp oss!!

Men var ingen som turte å gripe inn eller ringe politiet da.. Men det gikk jo greit. De var kjempe behjelpelige etterpå! Sjefen på Elkjøp kom og lurte på hvordan det gikk, og ville ringe politiet for oss. Men da var de allerede på vei. Og da ringte han selskapet som eide p-huset for å høre om det var overvåket, men det var det selvfølgelig ikke... Var derfor jeg ba min kjære kjøre dit, i håp om at det var overvåket. Men heldigvis var det masse folk der iallefall!!

I natt må jeg vekke min kjære ca. annenhver time.. Nesen hans er dobbel så stor, og han har skikkelig vondt for å puste. Er veldig tungpustet.. Men han fikk tak i spillet han ville ha, så nå sitter han å spiller Wild Wild west med rifle Hehe.. Skremmende hendelse!! Stakkars barn som sitter å ser på at faren banker opp en villt fremmed mann...

Håper deres helg har vært litt mer rolig!

[*appifany*]

Jeg er sjokkert!

[InLoveWithLife]

Jeg er sjokkert!

Jeg også..

Har knapt sovet i natt.. Alt jeg ser når jeg lukker øynene, er de blinkende lysene på bilen hans, og at han denger løs på min kjære..

Og jeg har så vondt i hånden....

Min kjære har trukket seg tilbake og vil ikke snakke med meg. Tror han tar dette her mye verre enn han vil innrømme.. Han er nok litt redd og syns dette var skikkelig ekkelt og skummelt, kom jo helt ut av det blå!!

Klokka tre kommer en venninne av meg, hun jeg skal til Kiel med. Vi skal spise pinnekjøtt i dag, og har invitert henne for å få spist opp alt. Blir spennende å se hvordan det går med min kjære da. Jeg spurte han nettopp om jeg skulle avlyse, men det ville han ikke. Så da får vi se.. Jeg klarer ikke lage maten alene, derfor kommer venninna mi så tidlig så hun kan hjelpe til. Tror ikke jeg skal be min kjære om hjelp, tror han skal få være for seg selv så lenge han trenger.. Stakkars.. Slike hendelser får en virkelig til å innse hvor mye en person betyr for en!! Er ingen tvil i hele meg om at mitt valg om å bli sammen med han igjen, var rett. Det var så rett!!!

Jeg er så glad i deg gutten og kunne ikke tenkt meg et liv nå uten han.

Jeg bare håper det går bra med han...

[Gjest Katee]

Jeg har ikke ord