*appifany* Skrevet 15. desember 2010 #521 Skrevet 15. desember 2010 Enige med de to sistnevnte... Håper du har hørt noe og at han taklet det du skrev på en bra måte, for det var ingenting galt med de tingene du skrev.
Gjest gjest- silje Skrevet 16. desember 2010 #522 Skrevet 16. desember 2010 God morgen Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du forteller ham om dine følelser, dere er jo sammen og da er det viktig med god kommunikasjon, fra begge sider. Han vet jo at han har brutt tilliten din flere ganger, så at det tar tid å bygge tilliten opp igjen er jo noe han vet?
InLoveWithLife Skrevet 16. desember 2010 Forfatter #523 Skrevet 16. desember 2010 God morgen alle sammen! Er enig med dere jeg altså, at jeg ikke burde ha dårlig samvittighet, for vi burde kunne snakke med hverandre om sånne ting. Jeg sier jo ikke dette til han for at han skal unnskylde det han har gjort, eller for å gi han dårlig samvittighet. Men når jeg får sånne ekle følelser så klarer jeg ikke bearbeide de helt alene. Ikke syns jeg det er rett heller, at jeg skal måtte jobbe med det helt alene. Vi er to om dette, og det er som dere sier at å få tilbake tilliten krever arbeid. Men det virker ikke helt som han forstår det.. Det ble ikke så mye ut av meldingene igår. Men jeg tok det opp i går kveld, og da endte det opp med at vi la oss i hver sin ende av senga med ryggen til hverandre. Han ble "sur", og litt lei seg for at jeg tok det opp, igjen. Ja jo, jeg ser den. Men hva med å ta et hint, nemlig at JEG ikke er over den ekle følelsen og da må han hjelpe til? jeg sa også at det iallefall ikke hjalp på at han snudde ryggen til osv. Men iallefall.. Det enda med at vi sov slik, og jeg tok bussen til jobb i dag.. Han pleier alltid å kjøre meg.. Men jeg så ikke noen vits i å sitte på med han og ingen skulle si et ord.. Dette er egentlig ingenting, er en sånn typisk "kjærestekrangel", men jeg må ærlig talt innrømme å si at jeg er skuffa over reaksjonen hans.. Nei, han har ikke gjort noe galt i den forstand nå, det er ikke noe han har gjort nå som gjør til at jeg har fått en ekkel følelse, men den følelsen sitter lenger i pga ting han har gjort tidligere. Det har ikke gått en mnd engang, siden sist det var tull. Jeg prøvde å be han om å se ting fra min side, men nei.. Det funka dårlig.. Han prøvde til og med å si at han også hadde vonde drømmer av og til, men han gikk ikke å tenkte på de i flere dager etterpå. Og da ble jeg litt provosert, og spurte han rett ut: "Har du blitt bedratt gang på gang på gang, og forlatt gang på gang?? Av samme person??" Nei han hadde ikke det da.. nei så ikke prøv å sammenlign mine drømmer med dine.. Det ordner seg nok, det vet jeg. Er ikke redd for at han skal gå fra meg nå eller at det skal bli slutt eller noe. Men som sagt, jeg er skuffa over at han ikke bryr seg mer og er mer villig til å bearbeide dette med meg. Vi er faktisk to om dette. Og jeg har tatt veldig lite opp med han. Jeg nevner ikke utroskapet lenger. Jeg nevner egentlig ingenting, annet enn når jeg får en ekkel følelse. Og det har jeg ikke fått før nå.. Han begynte også å si at det var unødvendig å ta opp dette så seint på kvelden (klokka var over midnatt), og det skjønner jeg. Men jeg prøvde å ta det på meldinger mens vi var på jobb, litt også for å kunne skrive i en rolig tone og ikke begynne og krangle, men jeg skjønner at han hadde mye å gjøre. Men da har jeg iallefall starta samtalen, så får han ta det opp igjen når han har tid. Så jeg sa til han at han får si ifra når han har tid å snakke om det.. Han mener han ikke hadde reagert som han gjorde om jeg hadde tatt det på et annet tidspunkt.. Men det vet jeg at han ikke hadde, for jeg har prøvd å ta opp ting jeg har reagert på tidligere, og han reagerer på akkurat samme måte.. Han er ikke gald i konflikter, og han er ikke vandt til å bli "snakka til" på en rolig måte, han er bare vandt til krangling.. Og det merka jeg godt.. For når jeg begynte å snakke om det, var jeg helt rolig.. Men han svarte med å gi meg kritikk for heeeelt andre ting.. Derfor endte det opp med ryggen mot hverandre.. Vi får se hva som skjer i dag.. Jeg har besøk av min far, og han skal på juletrefest. Planen er vel at han skal sove hos meg, men vi får se hva som skjer.. Jeg blir ikke overraska om han ikke sover hos meg.. Ikke misforstå, jeg er ikke så sur og grinete som det kommer frem her. Jeg er egentlig helt rolig.. Jeg syns ikke jeg gjorde noe galt i å ta det opp i går, og jeg var helt rolig. Men han må snart innse at tillit tar tid å bygge opp igjen..
InLoveWithLife Skrevet 16. desember 2010 Forfatter #524 Skrevet 16. desember 2010 Jeg hater å krangle eller å være uvenn.. Crap! Men føler jeg må sette ned foten.. Jeg syns virkelig ikke reaksjonen hans var ok..
JumboJenny Skrevet 16. desember 2010 #525 Skrevet 16. desember 2010 Huff, jeg synes han virker litt ustabil jeg. Du legger jo så mye i dette forholdet mens han vingler en god del? Synes du fortjener noen som gir seg 100 % til deg! Men det er bare min mening..
InLoveWithLife Skrevet 16. desember 2010 Forfatter #526 Skrevet 16. desember 2010 Huff, jeg synes han virker litt ustabil jeg. Du legger jo så mye i dette forholdet mens han vingler en god del? Synes du fortjener noen som gir seg 100 % til deg! Men det er bare min mening.. Ja han har nok vært litt ustabil, men nå har ting vært veeeldig stabilt og fint i en mnd Så jeg vet han har tatt det valget han vil, og det han har det bra med. Men syns han kan gi litt mer av seg selv i form av å opparbeide tillit igjen.. Han må jo skjønne at den ikke kommer tilbake over natta.. Jeg VET at han ikke mener det sånn som det kommer ut, men han kan ikke sperre seg inne og bli sur/sint.. Han må gjøre en innsats..
Hoppetaujenta Skrevet 16. desember 2010 #527 Skrevet 16. desember 2010 Hmm....setter inn en stor glassvase med bukett av: juletulipaner, små granbarkvister og silkesløyfer strødd med glitter....håper det gleder litt i vanskelig tid ILWL.
*appifany* Skrevet 16. desember 2010 #528 Skrevet 16. desember 2010 Litt glitter hjelper bestandig Håper det går bedre og at dere får pratet litt i kveld (om han dukker opp)
InLoveWithLife Skrevet 17. desember 2010 Forfatter #529 Skrevet 17. desember 2010 Hei dere! Tusen takk for blomster og glitter Margareth, det hjalp virkelig på Jeg fikk mld av han igår når han var ferdig på juletrefesten der han skrev at han savnet meg, og lurte på om han fikk lov å komme til meg. Selvfølgelig! Så vi fikk snakka litt sammen (måtte snike oss litt unna med tanke på at pappa var på besøk) men han beklaga reaksjonen han fikk, og han så min side og han skjønte meg veldig godt. Han visste at det var når sånt kom, at han måtte jobbe for å vise at ting er annerledes nå. Så jeg tror det blir lettere neste gang Og han var enig i at jeg har vært veldig snill med han oppi alt dette, og jeg krever veldig lite.. Har ikke laget mye styr rundt alt, og har ikke snakka/diskutert/krangla om noe av det omtrent. Men ting tar tid, og det skjønte han veldig godt. Så nå er alt på stell igjen, og vi gleder oss til helga :rødme: Bortsett fra at vi ikke vet om han skal ha barna eller ikke..... Og siste nytt: Min kjære vil si opp leiligheten sin da han aldri har barna selv lenger. Så da ser det kanskje ut som han flytter inn hos meg?? Hehe.. Har ikke vært samboer før jeg.. Misforstå meg rett, er kjempe koselig, bare et lite sjokk til å begynne med Så når han sa det snakka jeg litt med han om det når vi la oss.. Han skal snakke med broren sin for han eier en leilighet, og høre om han kanskje kan leie den av og. Men han vil ikke ha tilbake det samværet han har hatt med barna. Han vil ha det sånn som nå, at han kan være med de når det passer og når det klaffer for alle 4.. Og da blir det litt dyrt å betale 8000,- i mnd for en leilighet han egentlig bare har pga samværet med barna når de overnatter. Så da skal han høre med broren om han heller kan leie hans leilighet de få dagene det blir aktuelt at barna sover hos han. Mest sannsynlig så blir det vel slik som nå, at han bare er med barna på dagen og at de sover hos moren. Så det er noen forandringer på vei.. Men vi får se hva vi gjør.. Får finne den beste løsningen for alle
InLoveWithLife Skrevet 17. desember 2010 Forfatter #530 Skrevet 17. desember 2010 Æsj da.. Er noe greier som har fryst i huset til eksen til min kjære, så han må kanskje ha barna hos seg i helga.. Det var jeg ikke forberedt på.. Hadde gleda meg til å slappe av med han i dag, og kose oss.. Jaja.. Det er bra han får ha barna iallefall I slike tilfeller er det tydeligvis helt greit at han har de alene.. Men i andre tilfeller er det ikke ok.. Hun er rar altså.. Men som sagt, kjempe fint at han får være med de, og spesielt at han får alenetid med dem
Gjest Katee Skrevet 17. desember 2010 #531 Skrevet 17. desember 2010 Jeg er såpass trøtt i dag at jeg ikke skal komme med så mye om denne saken Men jeg håper du har det bra og det høres jo forsåvidt ut som at dere har ordnet noelunde opp. Det er bra
Gjest gjest- silje Skrevet 18. desember 2010 #532 Skrevet 18. desember 2010 Så bra at han tok seg litt sammen, og klarte å se situasjonen i perspektiv. Dette med at han får ha barna alene når slikt skjer synes jeg at dere skal domkumentere, dato og dag. Det er greit å huske slike ting i tilfelle noe skulle bli vanskelig.
*appifany* Skrevet 18. desember 2010 #534 Skrevet 18. desember 2010 Håper helgen er fin for det om det ikke var helt sånn du hadde tenkt den skulle bli (oy.. det var ikke en bra setning gett... jeje, du forstår )
InLoveWithLife Skrevet 20. desember 2010 Forfatter #535 Skrevet 20. desember 2010 Enda mer drama! Det ble fiksa det greiene på huset, så han hadde ikke barna hos seg selv i helgen. Men han hadde de på lørdag, og det til og med alene! Men lørdagen endte da med krangel mellom han og eksen.. Og han var veldig sur når han kom til meg.. Men det ordna seg etter at han fikk i seg litt mat Fredagen var forøvrig veldig koselig, da vi ble bedt bort til et vennepar av han, og vi satt der og spilte litt kort før vi dro på bowling. Søndag dro vi til søstra mi for å hjelpe henne litt. På kvelden fikk han en melding av henne der hun skriver noe greier om at hun kunne gjerne feiret jul sammen med han og familien hans, men ikke slik situasjonen er nå da han er sammen med meg og det blir ubehagelig for barna at han skal pakke opp gaver fra meg, og at han skal ha kontakt med meg i løpet av dagen.. Og iallefall siden han ikke er sikker på hvem av oss han vil ha.. HÆ?? Han vet jo hvem han vil ha?? Han sier iallefall det til meg.. Han stussa over det selv, men ble redd for at han hadde sagt noe i kranglingen i går som kan ha gitt henne inntrykk for at han var usikker på valget sitt. Men hun spurte han på lørdagen om han skulle være sammen med meg livet ut og det svarte han vet ikke på, for det er jo aldri noe man vet (han angrer på det nå da, han skulle jo bare sagt ja). Og hun spurte om de hadde noen sjanse for å bli sammen igjen senere. Nei sa han da.. Men jeg blir jo selvfølgelig skeptisk på hvem han lyver til, for å si det sånn.. Så vi snakka leeeeenge om alt som foregår med henne, og oss, og barna.. Han beroliget meg veldig mye, og vi snakket veldig rolig og stille og han var veldig forståelsesfull. Og jeg fikk bort det meste av den ekle følelsen, og usikkerheten. Men må innrømme at jeg stussa fremdeles på at hun skrev det hun gjorde.. Men, iallefall.. Vi snakka til og med om julaften, og at begge to faktisk håper at hun ikke skal feire jul der. Ikke fordi han ikke vil ha barna der, men fordi det blir problem uansett. Hun kommer til å reagere uansett om han tar opp telefonen, og det kommer garantert til å bli noe styr mellom de. Pluss at om de ikke feirer jul sammen, så kanskje hun tar hintet om at det faktisk er slutt mellom de. Ja, det blir nok litt vondt, eller iallefall rart, for barna, men det også kan være for det beste. Da skjønner de også at mor og far ikke bor sammen lenger. I dag tidlig, spurte han meg på veien til jobb om alt var ok for jeg var så stille. Og ja, alt var ok, jeg var bare syyykt trøtt. Etter ca 30 min så braker det løst.. Han beskylder meg for å ha lest på mobilen hans og det blir myyye styr. Han blir sur og greier, og sier at han ikke klarer dette lenger om han føler at jeg overvåker telefonen hans. Det gjør jeg VIRKELIG IKKE!!! Ja jeg har sett på mobilen hans, men det er lenge siden.. Kan ikke huske sist en gang.. Tror neimen ikke jeg har gjort det siden vi ordna opp igjen 17.november. Jeg har virkelig ikke behov for det! Jeg har verken trang eller behov.. Så sier han at han er sliten og at det er noe som plager han men han vet ikke hva.. Da spør jeg om han ville fått det bedre om vi gikk hver til vårt, om det er jeg som er problemet.. Han visste ikke, men nei han trodde ikke det.. Tror ikke?? Tenker jeg da.. Osv osv.. Masse styr.. Så fikk jeg melding (han måtte legge på pga kunden): "Tror ikke det er deg det er noe feil med, men tror det er summen av alt, huset eksen unga ting jeg må ordne jobben osv.". Fortsatt, TROR???? Anyway.. Han nevnte i går at han har litt kort lunte om dagen fordi han gruer seg til jul.. Og det tror jeg på.. Blir rart å ikke være med barna.. Men dette her orker jeg virkelig ikke.. Jeg orker ikke mer styr og mer drama.. Jeg vil ha en rolig hverdagen med min kjære..
*appifany* Skrevet 20. desember 2010 #536 Skrevet 20. desember 2010 Herreguuuuuuud, er det mulig! Hun der eksfrøkena trenger å få seg en midt i tryne, for nå har dette pågått lenge nok. For om han snakker sant, så er det virkelig noe merkelig med dette kvinnemennesket. Men om han lyver til deg, så hadde jeg en gang for alle dumpet driten(sorry).
Hoppetaujenta Skrevet 21. desember 2010 #537 Skrevet 21. desember 2010 Huff og huff.....det skal da ikke være nødvendig å måtte få så mye problemer som du, og han får...
InLoveWithLife Skrevet 21. desember 2010 Forfatter #538 Skrevet 21. desember 2010 Herreguuuuuuud, er det mulig! Hun der eksfrøkena trenger å få seg en midt i tryne, for nå har dette pågått lenge nok. For om han snakker sant, så er det virkelig noe merkelig med dette kvinnemennesket. Men om han lyver til deg, så hadde jeg en gang for alle dumpet driten(sorry). Helt ærlig, jeg vet at jeg er "partisk", men jeg tror på han. Han leser jo opp meldingene hun skriver, og han snakker jo med henne i tlf med meg rett ved siden av! Så det virker rart om han lyver til meg...
InLoveWithLife Skrevet 21. desember 2010 Forfatter #539 Skrevet 21. desember 2010 Huff og huff.....det skal da ikke være nødvendig å måtte få så mye problemer som du, og han får... Nei du kan si det sånn at jeg er temmelig lei.. Og litt sliten.. Men det ordna seg jo igjen i går da.. Og jeg kjenner forandringene i tankene mine og følelsene mine fra de forrige gangene vi har prøvd å blitt sammen igjen.. Nå er jeg ikke redd lenger.. Er ikke redd for at det skal bli slutt, slik jeg var hele tiden før når vi hadde en "diskusjon". Jeg er mer rolig, og skjønner at dette bare er en kjærestekrangel, en helt vanlig krangel.. Det er jo normalt å krangle å surmule litt av og til.. Og det er godt å tenke slik Istedenfor å bli redd med en gang og føle at man må gå på tå hele tiden for å unngå et brudd..
Gjest Katee Skrevet 21. desember 2010 #540 Skrevet 21. desember 2010 Håper det går bra med deg! Skjønner godt at du blir sliten
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå