Min manns sidesprang er gravid

[Elle Melle]

Nei, jeg mener ikke at hun skal holde på ham for å unngå at han flytter sammen med sidespranget. Bare at hun skal vurdere muligheten for at det kommer til å skje i det øyeblikket mannen står det singel og forlatt av konen med barn på vei hos en dame som muligens gjerne vil ha ham.

Personlig hadde jeg gitt opp i det jeg oppdaget utroskapet, så det er ikke det at jeg synes det er en god løsning å bare tilgi slikt. Men man må jo vurdere ut i fra hva man selv ønsker, og også ta høyde for at forlatte menn ofte ikke vil være alene om de kan unngå det. Noe som kan være lett å glemme hvis mannen har forsikret konen tusen ganger om hvor ferdig han er med sidespranget sitt.

[Gjest Gjest]

jeg var sarkastisk altså... Jeg mener at det er feil å bare skylde på dama...

Jeg skjønte det, jeg applauderte et godt, ironisk innlegg

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[Gjest AnonymBruker]

Huff! Så mange dumme svar du får ts.

For det første.. Det blir for dumt å si at denne elskerinnen ikke visste at hun var gravid før 14.uke, at p-piller ikke er 100% sikre osv osv. Å jada, vi VET at dette er mulig og at det faktisk skjer. Dog svært svært sjeldent, så her går man selvfølgelig ut fra det mest sammsynlige, i allefall når man ikke vet annet..

For det andre.. Selvfølgelig reagerer man på denne elskerinnen.. Hvorfor vil hun beholde barnet?? Og hvorfor sier hun ikke noe før 14. uke? Å jada, vi VET at en kvinne kan gjøre som hun vil og bestemmer over sin egen kropp og bla bla.. Men vil det si at det er det mest riktige?? Her knuser HUN en familie for å skaffe seg sin egen.. Og jada, vi VET også at mannen er den mest skyldige her, men nå har det seg sånn at ts har tilgitt sin mann, som hun har et fint samliv med i dag. Og ja, jeg er helt i mot å bære frem et barn under sånne omstendighter. Og her går det faktisk ikke an å komme å si at et barn om allerede er født under sånne omstendigheter er glad det lever. Ingen ønsker da vel å være død! Sånn kan man bare ikke sammenligne!

Langt fremme i denne tråden kom det et svar hvor det stod noe om at: ville du valgt å leve i en sånn situasjon eller vært død (altså at det ble tatt abort), noe sånt blir så dumt i mine øyne at jeg har ikke ord. Det fosteret ville heldigvis ALDRI blitt satt ovenfor en sånn problemstilling.

Jeg syns virkelig synd på deg ts. Er selv stemor til barn han hadde fra tidligere. Jeg syns det kan være vanskelig nok til tider, så jeg kan ikke fatte hvor vanskelig dette må bli for deg. Dere står virkelig ovenfor vanskelige tider fremover. En annen ting er jo hvordan dine barn reagerer, hva de vil tenke om faren sin og om de vil ønske sitt nye søsken velkommen.

Skal dere klare dette, så tenker jeg at dere må gå til noen form for rådgivning sammen.

Jeg skjønner problemstillingen din ifht at det hadde vært lettest at han ikke hadde kontakt med ungen, samtidig som at dette er noe du kanskje ikke ville respektert igjen. Nei, dette er jammen ikke lett.

[Gjest anonym]

Jeg synes du bør skille deg, det blir for vanskelig å skulle forholde seg til sidespranget hans i alle år framover, og det blir du jo nødt til om du blir værende i ekteskapet.

Barna deres er 12 og 8, de må jo også informeres om at en søster eller bror er på vei.

[Gjest Gjest]

Dette høres kanskje bitchy ut, men jeg mener hun var egoistisk som ikke tok abort. Virker som hun setter sitt eget behov for å ha barn er viktigere enn at ungen skal få et godt og stabilt liv. Kan umulig være bra for et barn å vokse opp i denne situasjonen.

Jeg har ikke fått lest innleggene bak men ble rimelig sjokkert av dette innlegget. Er det egoistisk å ikke ta abort? Det er vel det å ligge med noen uten å tenke på konsekvensene som er egoistisk! Jeg reagerer også på din lettvinte holdning til abort og forventning om at alle andre skal tenke likt. Det er faktisk fortsatt en del mennesker som opplever abort som drap og som ikke ville tatt abort selv om de hadde blitt voldtatt. Man kan selvfølgelig diskutere deres syn på fosterets menneskeverdet men å fordømme de som egoistiske blir rimelig usakelig. Da er det heller å ta abort som er egoistisk.

Hadde min ektefelle vært utro så hadde jeg avsluttet forholdet. Samtidig har jeg respekt for de som velger noe annet. Men når jeg hadde gjort mitt valg så hadde en eventuell graviditet ikke hatt noen betydning og telt noe som helst fra eller til. For meg er det sexen som er problemet og ikke om det kommer noe resultat ut av det i form av f.eks. en graviditet. Så når du først valgte å fortsette forholdet så synes jeg absolutt du skal holde fast ved det.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke fått lest innleggene bak men ble rimelig sjokkert av dette innlegget. Er det egoistisk å ikke ta abort? Det er vel det å ligge med noen uten å tenke på konsekvensene som er egoistisk! Jeg reagerer også på din lettvinte holdning til abort og forventning om at alle andre skal tenke likt. Det er faktisk fortsatt en del mennesker som opplever abort som drap og som ikke ville tatt abort selv om de hadde blitt voldtatt. Man kan selvfølgelig diskutere deres syn på fosterets menneskeverdet men å fordømme de som egoistiske blir rimelig usakelig. Da er det heller å ta abort som er egoistisk.

Hadde min ektefelle vært utro så hadde jeg avsluttet forholdet. Samtidig har jeg respekt for de som velger noe annet. Men når jeg hadde gjort mitt valg så hadde en eventuell graviditet ikke hatt noen betydning og telt noe som helst fra eller til. For meg er det sexen som er problemet og ikke om det kommer noe resultat ut av det i form av f.eks. en graviditet. Så når du først valgte å fortsette forholdet så synes jeg absolutt du skal holde fast ved det.

For meg ville helt klart en graviditet forverret situasjonen såpass mye at jeg hadde antageligvis ikke taklet det. Er selv stemor og jeg må si at det er ikke bare bare.. Jeg syns ikke det er rart at ts nå føler at situasjonen er forverret. De hadde lagt denne affæren bak seg og hun hadde tilgitt sin mann, men nå er situasjonen sånn at hun må forholde seg til hans sidesprang resten av livet.

[Gjest heidi]

Spiller vel ingen rolle om hun var 14 uker ellr 8 uker på vei! Man dreper ikke sitt eget ufødte barn for å beskytte en annen familie! Akuratt det burde mannen ha tenkt på tidligere, å beskytte familien sin. Han har bedratt sin familie til det utilgivelige i mine øyne. Jeg sier ikke at det hun har gjort er særlig hederlig og hun burde funnet seg en ledig mann.

Kan ts noen gang stole på denne mannen igjen.

[:-) anna]

Jeg gjetter på at elskerinnen ventet til det var gått mer enn 12 uker, fordi hun ikke vil ta abort. Grunnene til det kan jo være mange, men om man anerkjenner kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, og dermed mener abort er greit. Så må man jo bruke den samme anerkjennelsen til å si at hun faktisk har rett til å bestemme om hun ønsker å få et barn eller ikke.

Her virker det åpenbart hva som er grunnen: hun ville rett og slett ha barnet. Jeg tror ikke det handlet om å få tilbake elskeren eller noe slikt. For hun hadde tross alt ingen garantier for at han noen sinne ville snakke med henne igjen. Men hun har faktisk selv rett til å bestemme hva hun ønsker, når hun blir gravid. Og hun har informert mannen som skal bli far om dette.

Jeg synes i prinsippet at barn har rett til en far, men i dette tilfellet synes jeg det er vanskelig å se hvordan det skal fungere. Her blir det ingen vinnere uansett.

[Gjest Lisa]

Nei, jeg mener ikke at hun skal holde på ham for å unngå at han flytter sammen med sidespranget. Bare at hun skal vurdere muligheten for at det kommer til å skje i det øyeblikket mannen står det singel og forlatt av konen med barn på vei hos en dame som muligens gjerne vil ha ham.

Personlig hadde jeg gitt opp i det jeg oppdaget utroskapet, så det er ikke det at jeg synes det er en god løsning å bare tilgi slikt. Men man må jo vurdere ut i fra hva man selv ønsker, og også ta høyde for at forlatte menn ofte ikke vil være alene om de kan unngå det. Noe som kan være lett å glemme hvis mannen har forsikret konen tusen ganger om hvor ferdig han er med sidespranget sitt.

Godt poeng!

[Gjest Gjest]

jeg synes at du og mannen din skal snakke sammen. så kan han snakke med denne damen om hva slags forhold han ønsker å ha til denne ungen. jeg må si at jeg skjønner hvis han vil ha et forhold til barnet sitt, det er jo hans barn. men han har og retten til å kreve en farskapstest etter fødsel. selv om hun sier at det er hans barn, så ville jeg benyttet retten til å kreve en farskapstest. det finnes ingen garantier for at hun ikke har hatt sex med andre i løpet av den perioden hvor hun ble gravid.

dersom det viser seg at det faktisk er hans barn må han gi barnebidrag. i det tilfelle kan det være enkelere å faktisk ha et forhold til den ungen, selv for deg. det er bedre å vite at pengene går til det de skal, at ungen har det bra. jeg skjønner at dette kan være vanslelig, spesilele når ungen ble unnfanget under deres ekteskap og ikke før/etter. jeg tror også at dere skal drøye å snakke med barna deres til dere er helt sikre på hvordan situasjonen kommer til å bli. jeg tror også at det kan være bra for dere to å ta en runde i samlivsterapi. ikke fordi dere kommer til å skli i fra hverandre, men for å lufte tankene med noen andre som kan sette konkrete spørsmål. Og som kun er der for å veilede, og hjelpe dere til å stå sammen i en tøff periode.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke hvorfor alle skriver så mye om at hun valgte å vente til hun var 14 uker på vei. Hva i all verden ville det gjort for forskjell hvis hun hadde fortalt det før?

Ganske mange svangerskap ender faktisk med abort, bortimot ett av tre. Jeg synes dessuten det lukter litt "dette er min siste sjanse til å få barn, så den muligheten griper jeg, uansett hvordan omstendighetene er" av hennes avgjørelse. Jeg vil med andre ord tippe at hun ikke er helt ung, og da er også sjansene for abort enda større, siden de øker med alderen.

Når hun allikevel vil ha barnet, er det jo dumt å fortelle om et svangerskap som kanskje er "falsk alarm" og skaper unødvendig oppstandelse. Synes derfor det var riktig av henne å vente. Familien har fortsatt 26 uker på å finne ut av hva de skal gjøre, det burde være overkommelig.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor alle skriver så mye om at hun valgte å vente til hun var 14 uker på vei. Hva i all verden ville det gjort for forskjell hvis hun hadde fortalt det før?

Ganske mange svangerskap ender faktisk med abort, bortimot ett av tre. Jeg synes dessuten det lukter litt "dette er min siste sjanse til å få barn, så den muligheten griper jeg, uansett hvordan omstendighetene er" av hennes avgjørelse. Jeg vil med andre ord tippe at hun ikke er helt ung, og da er også sjansene for abort enda større, siden de øker med alderen.

Når hun allikevel vil ha barnet, er det jo dumt å fortelle om et "falsk alarm" og skaper unødvendig oppstandelse. Synes derfor det var riktig av henne å vente.svangerskap som kanskje er Familien har fortsatt 26 uker på å finne ut av hva de skal gjøre, det burde være overkommelig.

Dette er jeg helt uenig i..Jeg er klar over at en dame bestemmer over sin egen kropp, men det er direkte synd at far ikke har noe han skulle sagt i en sånn sak syns jeg. Og i dette tilfellet har han jo ikke fått mulighet til å fremme sin sak overhodet. Det er liksom ikke bare bare å få et barn.. Det kan selvfølgelig ikke fungere på annen måte enn at det til syvende å sist er dama sitt valg, men at en mann ikke skal få uttale seg i hele tatt før valget allerede er tatt, syns jeg er egoistiskt.. Men nå er jeg helt i mot dette også, for jeg mener at et barn har krav på både en mor og en far. Har selv en bror som ikke har hatt så mye kontakt med sin far, og det bærer han svært mye preg av i dag..

[Gjest gurimalla]

Jeg synes du bør skille deg, det blir for vanskelig å skulle forholde seg til sidespranget hans i alle år framover, og det blir du jo nødt til om du blir værende i ekteskapet.

Barna deres er 12 og 8, de må jo også informeres om at en søster eller bror er på vei.

Selv om TS går fra mannen blir hun aldri kvitt sidespranget hans, for barnet vil være søster eller bror til hennes barn.

[Gjest kvinne37]

Selv om TS går fra mannen blir hun aldri kvitt sidespranget hans, for barnet vil være søster eller bror til hennes barn.

Joda, i navnet, men søskenrelasjonen avhenger jo av om de vokser opp sammen eller ikke. Stor aldersforskjell + liten kontakt vil jo tale for manglende samhørighet!! Uansett; dersom TS blir værende i ekteskapet er hun garantert å måtte forholde seg til sidespranget og barnet i det daglige!!! Det slipper hun hvis hun bryter ut. Jeg hadde ikke nølt. Få en oversikt over det økonomiske, sett opp en samværsavtale, finn ny bolig til den som flytter ut, begynn med noe helt nytt på fritiden som får fokuset bort fra dritten inntil sola begynner å skinne igjen:)!

[Gjest Bianca26]

Nei, jeg mener ikke at hun skal holde på ham for å unngå at han flytter sammen med sidespranget. Bare at hun skal vurdere muligheten for at det kommer til å skje i det øyeblikket mannen står det singel og forlatt av konen med barn på vei hos en dame som muligens gjerne vil ha ham.

Personlig hadde jeg gitt opp i det jeg oppdaget utroskapet, så det er ikke det at jeg synes det er en god løsning å bare tilgi slikt. Men man må jo vurdere ut i fra hva man selv ønsker, og også ta høyde for at forlatte menn ofte ikke vil være alene om de kan unngå det. Noe som kan være lett å glemme hvis mannen har forsikret konen tusen ganger om hvor ferdig han er med sidespranget sitt.

Men om han da løper inn i armene til sidespranget så snart det blir slutt, så er vel det en større grunn for å avslutte det. Så får de ha delt foreldrerett. Det blir det jo uansett m mannen da flytter sammen med denne kvinnen eller ikke. Spiller det noen rolle om hun blir stemor til TS barn eller ikke om det ekteskapet tar slutt?

[Gjest Illiya]

Dette er jeg helt uenig i..Jeg er klar over at en dame bestemmer over sin egen kropp, men det er direkte synd at far ikke har noe han skulle sagt i en sånn sak syns jeg. Og i dette tilfellet har han jo ikke fått mulighet til å fremme sin sak overhodet. Det er liksom ikke bare bare å få et barn.. Det kan selvfølgelig ikke fungere på annen måte enn at det til syvende å sist er dama sitt valg, men at en mann ikke skal få uttale seg i hele tatt før valget allerede er tatt, syns jeg er egoistiskt.. Men nå er jeg helt i mot dette også, for jeg mener at et barn har krav på både en mor og en far. Har selv en bror som ikke har hatt så mye kontakt med sin far, og det bærer han svært mye preg av i dag..

Og mannen bestemmer over sin egen sæd.

I det øyeblikket han gladelig ga den bort til en kvinne til fri avbenyttelse, har han også godtatt at hun gjør akkurat det. Altså har mannen et valg når det kommer til å beskytte seg eller ikke. Denne mannen valgte å IKKE beskytte seg og sin familie mot konsekvensene av sidespranget. Så han har jo faktisk fått fremme sin sak. Det gjorde han jo ved å gi henne sæden sin, og dermed også valget.

[Gjest Gjest]

Stakkars deg, TS! For en vanskelig situasjon. Har ikke vært i dine sko, men jeg har alltid tenkt at skulle mannen min være utro, så ville jeg ikke automatisk gått. Det kommer an på

omstendighetene, synes jeg, og her har dere allerede kommet så langt i prosessen at dere vil jobbe for ekteskapet.

Mitt beste råd for deg er å prøve å se for deg framtiden, og om en framtid med dette barnet vil være akseptabelt for deg. Jeg synes ikke du burde nekte mannen samvær med han/henne, det vil være å straffe en uskyldig part og kan sette spor i livet.

Siden du elsker mannen din, så kankskje du skal prøve å gi ekteskapet en sjanse. Hvis det blir viser seg å være umulig å fortsette, så kan du jo bryte ut, men bryter du nå så kanskje du aldri blir helt ferdig med denne mannen. Og hvem vet, kanskje hverdagen vil fungere lettere enn det du tror nå?

[Gjest AnonymBruker]

Og mannen bestemmer over sin egen sæd.

I det øyeblikket han gladelig ga den bort til en kvinne til fri avbenyttelse, har han også godtatt at hun gjør akkurat det. Altså har mannen et valg når det kommer til å beskytte seg eller ikke. Denne mannen valgte å IKKE beskytte seg og sin familie mot konsekvensene av sidespranget. Så han har jo faktisk fått fremme sin sak. Det gjorde han jo ved å gi henne sæden sin, og dermed også valget.

For meg blir dette en alt for enkel tankegang når det tross alt er barn involvert

[Gjest Illiya]

For meg blir dette en alt for enkel tankegang når det tross alt er barn involvert

Javel? Hvorfor gjøre det vanskelig når det enkle funker?

Det VAR fra starten barn involvert. Hadde mannen tenkt på dem og kona si, så hadde han beskyttet seg. Eller aller helst unngått å være utro. Istedet la han alt i hendene på sidespranget, så det var opp til henne å gjøre hva hun ville når hun ble gravid. Så NÅ er det plutselig et nytt barn involvert. Det kunne jo enkelt vært unngått!