Min manns sidesprang er gravid

[Gjest AnonymBruker]

Huffda.

Kjære T.S.

Jeg skjønner at du har det tøft, og legger merke til at det ikke har vært tilbakemeldinger fra deg de siste dagene.

Kansje har du flyttet ut fra mannen din?

Synes det var svært postitivt at du i utgangspunktet ønsket å fortette forholdet, og at det hadde fått en oppsving etter at mannen din frivillig kom til deg og fortalte om utroskapen.

Det er tøft å skulle forholde seg til din manns sidesprang.

Og ikke minst, dine barn vil nok også forholde seg til sitt nye halvsøsken, og bare pga det vil du nok bli påmint dette for resten av livet.

Du skriver selv også at mannen din ikke har det lett.

Det er tydelig at du er en sterk og empatisk kvinne.

Jeg håper at du og din mann vil fortsette å være sammen. Din mann har gjort det rette når han først hadde tabbet seg ut, det taler til hans fordel.

Han virker som en god mann som ikke vil gjøre samme feil flere ganger.

Når det er sagt, så har jeg vært borte i noe av det samme, men med motsatt fortegn.

Min samboer, og mor til mine barn, klarte å være utro og ble gravid.

Jeg var villig til å legge utroskapen bak meg, og fortsette forholdet, men et barn ville komplisere dette, ikke minst fordi jeg allerede har sterilisert meg.

Hun innså dette, og tok abort.

Situasjoen var ikke lett, og jeg sliter fortsatt med følelser, men det går langt bedre - både med mine følelser og i vårt forhold.

Jeg tror og håper at du som er såpass oppegående vil kunne finne en løsning som både du, din mann, deres barn og ikke minst - hans neste barn kan leve med.

Henne, den andre, trenger du ikke forholde deg spesielt til. Hun kan forholde seg til å ha kontakt med din mann når det gjelder deres felles barn.

Jeg kan ikke se at din mann skal behøve å stille opp for henne under graviditet og fødsel selv om han har gjort henne gravid. Man er to om å bli gravid, men bare en som sitter med alle kortene på hånden, som har ubegrenset muligheter til å beholde barne og planlegge å bli gravid.

[Holar]

Huffda. Stakker deg.

Min medfølelse har du.

Lykke til.

[silje2nd]

Jeg syntes dette blir litt urettferdig.

Greit, det er fyfy å ha en affære med en gift mann, men om man så gjør det da.

Menn sier jo ikke "jeg kan godt bruke deg og ligge med deg men jeg er aller mest tiltrukket av min kone".

Mannen som er utro har jo vært med på det. En kvinne kan ikke ha sex med en mann mot hans vilje heller.

Mest sannsynlig så har han hostet opp et par komplementer og kanskje en historie om at ekteskapet ikke går så bra for tiden.

den forelskede kvinnen kan fort begynne å tro at han vil forlate sin kone for å bli sammen med henne. om svangerskapet var planlagt fra hennes side så er dette onskapsfullt eller i beste fall egoistisk og lite gjennomtenkt, men barn kommer til verden hver bidige dag uten at det var planlagt.

Jeg fikk min datter mens jeg gikk på p-piller. pillene funket utmerket i flere år før denne dagen kom. (faren var min samboer, og ikke en annens mann for å ha det sagt).

en abort hørtes enkelt ut, men man blir spekket med hormoner og beskyttelsesinstinkt ovenfor dette lille livet i magen. jeg vet at jeg hadde aldri klart å gå igjennom en.det hadde jo heller ikke vært en god følelse å få barn alene så valget er mellom edder og galle.

jeg har venninder som har tatt abort og de sier at det var grusomt og de ville aldri gjort det igjen.

å ha en affære med en gift mann vil bare føre elendighet med seg,og jeg syntes jammen synd både på konen og sidespranget. Men egentlig er det litt til pass for mannen..

[silje2nd]

Om hun ikke visste han var gift så er jo han drittsekken. jeg gikk ut fra at hun visste det, eller at mannen iallefall fortalte henne det da han brøt med henne. Uansett er det hans kone som blir skadelidende her og det burde hun få slippe. Og om hun vil beholde barnet så syns jeg ikke hun skal tvinge faren til å være involvert siden han er gift med en annen

om hun ikke visste at han var gift så er det jo han som er drittsekken??????????

hallo!! det er da UANSETT han som er drittsekken!! det er HAN som har vært utro.

selv om det er fy å involvere seg med en gift mann så er det faktisk HAN som er skurken.mest sannsynlig så har han gjort noe for å sjarmere henne også. jeg syntes det er helt feil å gi henne all skylda. Det er ikke hun som har vært utro, det er ikke hun som har løyet og det er ikke hun som ligger med en annen mens kona sitter hjemme og venter!!

hun er fri, frank og har dermed feid for egen dør.

det er alltid og alltid den som er utro som har skylda, ikke den han er utro med.

[Gjest Krizzy]

om hun ikke visste at han var gift så er det jo han som er drittsekken??????????

hallo!! det er da UANSETT han som er drittsekken!! det er HAN som har vært utro.

selv om det er fy å involvere seg med en gift mann så er det faktisk HAN som er skurken.mest sannsynlig så har han gjort noe for å sjarmere henne også. jeg syntes det er helt feil å gi henne all skylda. Det er ikke hun som har vært utro, det er ikke hun som har løyet og det er ikke hun som ligger med en annen mens kona sitter hjemme og venter!!

hun er fri, frank og har dermed feid for egen dør.

det er alltid og alltid den som er utro som har skylda, ikke den han er utro med.

[Gjest AnonymBruker]

om hun ikke visste at han var gift så er det jo han som er drittsekken??????????

hallo!! det er da UANSETT han som er drittsekken!! det er HAN som har vært utro.

selv om det er fy å involvere seg med en gift mann så er det faktisk HAN som er skurken.mest sannsynlig så har han gjort noe for å sjarmere henne også. jeg syntes det er helt feil å gi henne all skylda. Det er ikke hun som har vært utro, det er ikke hun som har løyet og det er ikke hun som ligger med en annen mens kona sitter hjemme og venter!!

hun er fri, frank og har dermed feid for egen dør.

det er alltid og alltid den som er utro som har skylda, ikke den han er utro med.

Selvfølgelig er det mannen som er den største skurken her. Men hun har jo tilgitt han og gått videre, og da er jo ikke det noen sak lengre... Her er det jo ikke snakk om hvem som er den største skurken, men konsekvensene av affæren..

[Gjest AnonymBruker]

Min mann hadde en kort affære med en kollega i vinter. Han la etterhvert kortene på bordet for meg og avsluttet forholdet. Etter noen ukers betenkningstid bestemte jeg meg for å tilgi ham, og vi har den seneste tiden fått en ny giv i ekteskapet vårt. Vi har vært fast bestemt på å ikke la dette knekke oss og vår familie. Vi har to barn på 12 og 8 år.

Min mann har ikke hatt kontakt med denne kollegaen etter at han avsluttet forholdet, de jobber i ulike avdelinger og trenger derfor sjelden å forholde seg til hverandre på jobb. Hun har heller ikke plaget ham med forsøk på kontakt. Min mann sier at han tror denne damen også ser på affæren som et avsluttet kapittel.

For noen dager siden tikket det inn en mail på min manns private mailadresse. Han så at det var sendt fra denne damens addresse, og lot meg lese den (dette er en av betingelsene jeg har satt etter det som skjedde). Hun skriver at hun er gravid i 14. uke og skal beholde barnet. Hun skriver også at hun vil gi min mann tid til å ta dette innover seg før de diskuterer praktiske detaljer.

De siste dagene har mildt sagt vært et følelsesmessig kaos, det har begynt å gå opp for meg at denne affæren aldri vil bli et avsluttet kapittel. Det er faktisk et barn på vei, som min mann er far til. Har gått mange runder med meg selv om hvorvidt jeg kan bli i dette ekteskapet eller om jeg bør pakke sakene, ta med meg ungene og flytte ut.

Jeg har foreløpig kommet frem til at jeg ikke orker å bryte ut. Jeg elsker virkelig min mann, og bortsett fra denne fadesen, har han alltid vært en god partner. Vi deler et helt liv sammen, og har to barn. Jeg vet også at hadde vi ikke fått denne nyheten slengt i trynet, hadde vi helt sikkert holdt sammen og fortsatt vårt ekteskap. Tanken på skilsmisse er helt utrolig vond, og jeg kan ikke se for meg et liv uten min mann.

Jeg føler jeg er fanget i en såpeopera, uten noen som helst form for lykkelig slutt. Om vi holder sammen, hva skal vi si til våre barn og øvrige familie/venner?? Hvordan skal vi forholde oss til denne kvinnen og dette barnet, når den tid kommer? Kommer jeg i praksis til å bli stemor for dette barnet?

Jeg trenger vel neppe å spørre om noen har lignende erfaringer, jeg kan umulig se for meg at dette er noe som ofte skjer. Jeg aner virkelig ikke hvordan vi skal kunne få dette til å fungere. Setter pris på alle råd og innspill. Kanskje kan vi faktisk lappe dette sammen, etterhvert som mine følelser roer seg?

Og hvilke betingelser bør vi stille denne kvinnen? Kan hun forvente seg at vi stiller opp fullt og helt?? Hun har jo tross alt blitt gravid med en mann som er gift og har barn. Dette var hun fullt klar over når affæren pågikk.

Jeg skjønner at dette er helt forferdelig for deg, nå. Og jeg skjønner at selv om man er et godt menneske så vil man kanskje ha problemer med dette barnet som kommer og minner deg om din manns svik.

Jeg kan bare fortelle deg om en kollega av meg. Hun er gift og har to voksne barn. Mannen var utro for ca. 15 år siden. Han hadde et kortvarig forhold til en annen kvinne. Elskerinnen ble gravid og fikk barnet. Det var selvfølgelig kaos og stor ståhei, men min kollega lot likevel mannen få følge graviditeten og barnet.

Mannen la seg skinnflat og angret sine synder, og lovte bot og bedring. Min kollega bestemte seg for å gi han en sjans.

Hun sa at hun var villig til å tilgi utroskapen, og dermed måtte hun forholde seg til barnet. Han hadde jo ikke vært MER utro selv om det ble barn av det. Han hadde bare vært "uheldig" med utroskapen sin.

Vel, nå har det gått 15 år. Og til alt overmål så er elskerinnen også min kollega. Altså jobber elskerinnen og den bedratte kona sammen, nå. Ungen som kom, kommer og går i begges hjem, og har et nært forhold til sin stemor og sine eldre søsken. Det har selvfølgelig ikke vært bare enkelt, men de har alltid vært ærlige om det, og aldri prøvd å skjule det eller late som om det ikke har skjedd.

Mange er jo dessverre utro i løpet av et langt samliv, noen er bare litt mer uheldige, og da blir det barn. Men det behøver ikke å være verdens undergang. Det er deg og din manns innstilling til det hele som er alfa og omega. Du sier jo at utroskapen har vært en øyeåpner, så kanskje dere har kapasitet i livene deres til å ta i mot et nytt medlem - selv om h*n ble unnfanget under uheldige omstendigheter. Og husk, tiden leger faktisk de aller, aller fleste sår.

Uansett, lykke til og klem til deg.

[Gjest Gjest]

Lurer på hvordan dette gikk jeg..

Tiden leger ingen sår av den dimensjonen der. Og en fantasihistorie med one big f***ing happy family er rett og slett ikke noe jeg hadde ønsket å være engang. Langt mindre ønsket å høre om.. jeg hadde definitivt gått.

[Gjest AnonymBruker]

Lurer på hvordan dette gikk jeg..

Tiden leger ingen sår av den dimensjonen der. Og en fantasihistorie med one big f***ing happy family er rett og slett ikke noe jeg hadde ønsket å være engang. Langt mindre ønsket å høre om.. jeg hadde definitivt gått.

Signerer:)

[Littlebird]

Jeg har ikke lest hele tråden. Jeg syns veldig synd på deg TS, og aner ikke hvordan du best kan forholde deg til denne situasjonen.

Men, det som jeg tenker om dette, er at det kommer et uskyldig barn til verden, og for barnets del må pappaen være en del av barnets liv. Dvs. at dine barn også kommer til å være en del av livet, de blir jo halvsøsken. Uansett hva du velger, kommer kollegaen og barnet til å bli en del av ditt liv for alltid, siden dere har felles barn.

Jeg syns dette viser tydelig hvor utrolig egoistisk og arrogant det er å være utro, det kan faktisk påføre de rundt en livslange komplikasjoner.

Du sier du elsker mannen din, og har tilgitt sidespranget i og for seg. Et sidesprang kan alltid medføre barn. I deres tilfelle har det faktisk det. Jeg tror jeg ville gitt forholdet deres en sjangse, og så se an hvordan det blir for deg. Du kommer uansett til å gå igjennom en tøff tid, og denne påminnelsen vil for alltid være der. Kanskje kan den beste måten å takle det på faktisk være å gå gjennom det sammen med din mann? Jeg ville da også ønsket å bli litt "kjent med" kollegaen, slik at dere sammen kan snakke om hvordan dere skal gjøre ting.

Men noen tøffe tak blir det. Min mann fikk barn med en annen mens han var sammen med meg. Jeg skal love deg at å være igjen hjemme, mens mann og eks er på kontroller, og føder barn, ikke er så greit. Jeg håndterte det på et vis der og da, selv om jeg var fra meg av hjelpesløshetsfølelse og sårede følelser, så har det vært enda tøffere i ettertid. Men for meg var det litt annerledes, siden barnet ble laget før jeg kom inn i bildet (her var det ikke noe utroskap.) Derfor måtte jeg bare håndtere dette om jeg ønsket å ha et forhold til han, så det blir litt annerledes kanskje. Men jeg innså at han hadde et ansvar overfor barnet, og at han også ønsket å være tilstede for dette for sin egen del. Jeg kan skjønne det, særlig etter jeg fikk egne barn.

Men, altså, jeg har etter noen år kommet over de fryktelig vonde følelsene om dette, og har et ypperlig forhold til barn og eks. Selv om din situasjon er mer alvorlig, og annerledes, tror jeg det kan være mulig å få det til på sikt, og med hjelp.

Veldig masse lykke til!!!!

[Gjest Polly]

Lurer veldig på hvordan det har gått med TS...

[Gjest H]

Jeg skjønner at dette er helt forferdelig for deg, nå. Og jeg skjønner at selv om man er et godt menneske så vil man kanskje ha problemer med dette barnet som kommer og minner deg om din manns svik.

Jeg kan bare fortelle deg om en kollega av meg. Hun er gift og har to voksne barn. Mannen var utro for ca. 15 år siden. Han hadde et kortvarig forhold til en annen kvinne. Elskerinnen ble gravid og fikk barnet. Det var selvfølgelig kaos og stor ståhei, men min kollega lot likevel mannen få følge graviditeten og barnet.

Mannen la seg skinnflat og angret sine synder, og lovte bot og bedring. Min kollega bestemte seg for å gi han en sjans.

Hun sa at hun var villig til å tilgi utroskapen, og dermed måtte hun forholde seg til barnet. Han hadde jo ikke vært MER utro selv om det ble barn av det. Han hadde bare vært "uheldig" med utroskapen sin.

Vel, nå har det gått 15 år. Og til alt overmål så er elskerinnen også min kollega. Altså jobber elskerinnen og den bedratte kona sammen, nå. Ungen som kom, kommer og går i begges hjem, og har et nært forhold til sin stemor og sine eldre søsken. Det har selvfølgelig ikke vært bare enkelt, men de har alltid vært ærlige om det, og aldri prøvd å skjule det eller late som om det ikke har skjedd.

Mange er jo dessverre utro i løpet av et langt samliv, noen er bare litt mer uheldige, og da blir det barn. Men det behøver ikke å være verdens undergang. Det er deg og din manns innstilling til det hele som er alfa og omega. Du sier jo at utroskapen har vært en øyeåpner, så kanskje dere har kapasitet i livene deres til å ta i mot et nytt medlem - selv om h*n ble unnfanget under uheldige omstendigheter. Og husk, tiden leger faktisk de aller, aller fleste sår.

Uansett, lykke til og klem til deg.

Dette synes jeg var det beste svaret jeg har lest hittil. Det gir et godt bilde på hva det vil kunne si å være menneske! Alle de involverte er bare mennesker. Mennesker gjør feil. Og må leve med konsekvensene. Så flott at noen klarer å gjøre det beste ut av det, selv om det garanert har kostet blod! Jeg kan bare signere.

[FastEnde]

Dette synes jeg var det beste svaret jeg har lest hittil. Det gir et godt bilde på hva det vil kunne si å være menneske! Alle de involverte er bare mennesker. Mennesker gjør feil. Og må leve med konsekvensene. Så flott at noen klarer å gjøre det beste ut av det, selv om det garanert har kostet blod! Jeg kan bare signere.

Utrolig innsiktsfullt svar. Her fokuseres det på det reelle problemet og at ting som virker uutholdelige nå, kanskje oppleves helt annerledes senere ilivet. Du virker som en STERK kvinne.

Lykke til.

[NovaFlare]

Hvordan har det gått med deg TS? Vet tråden er noen mnd nå, men..

[Gjest Gjest]

Hvordan har det gått med deg TS? Vet tråden er noen mnd nå, men..

Lurer jeg og. Håper TS sparka han så hardt i ræva at han kjente smaken av svidd gummi, sørget for en jævlig god advokat og griseflådde jævelen...