Min manns sidesprang er gravid

[Gjest Gjest]

Hva er poenget med å diskutere dama og mannen og aborter i det uendelige??? TS lurte på om hun skulle forsøke å godta det eller skille seg!

Og jeg sier igjen, gå for skillsmisse, la idiotene sitte med ansvaret selv.

[Gjest Bianca26]

Hva er poenget med å diskutere dama og mannen og aborter i det uendelige??? TS lurte på om hun skulle forsøke å godta det eller skille seg!

Og jeg sier igjen, gå for skillsmisse, la idiotene sitte med ansvaret selv.

hva med ungene da?

[Gjest Gjest]

Kanskje fordi de aller, aller, aller fleste finner ut av graviditeten FØR uke tolv i form av at de mister mensen, blir kvalm, ømme pupper etc. etc. Og JA det finnes de som ikke har en av, eller noen av disse tingene, men det er heller unntaket enn regelen. Derfor er det mest sannsynlig at kvinnen viste det.

Nettopp!

[Gjest Gjest]

Hva med dem? Folk skiller seg hver eneste dag over hele kloden. Det er ikke verre for disse ungene enn for andre. Det er far som får fortelle dem at de skal få et søsken og ta det fra der.

Unger har generellt sett tilpasset seg det meste til alle tider. De tilpasser seg dette også dersom de voksne opptrer som folk.

Mor har ikke noe ansvar for andre enn seg og sine unger. Alt med det andre kvinnfolket og barna er fars jobb. Kort og godt. Life sucks, voksne folk driter på droget og må stå for det. Unger har ikke vondt av å se det, de har vondere av voksne som juger, pakker inn, pynter på, og later som!

Så ble de skillsmissebarn, bor 50/50 og treffer sitt nye søsken hos pappa etterhvert.

[Gjest Gjest]

Hva er poenget med å diskutere dama og mannen og aborter i det uendelige??? TS lurte på om hun skulle forsøke å godta det eller skille seg!

Og jeg sier igjen, gå for skillsmisse, la idiotene sitte med ansvaret selv.

Fordi det er spennende å diskutere

[Gjest Bianca26]

Hva med dem? Folk skiller seg hver eneste dag over hele kloden. Det er ikke verre for disse ungene enn for andre. Det er far som får fortelle dem at de skal få et søsken og ta det fra der.

Unger har generellt sett tilpasset seg det meste til alle tider. De tilpasser seg dette også dersom de voksne opptrer som folk.

Mor har ikke noe ansvar for andre enn seg og sine unger. Alt med det andre kvinnfolket og barna er fars jobb. Kort og godt. Life sucks, voksne folk driter på droget og må stå for det. Unger har ikke vondt av å se det, de har vondere av voksne som juger, pakker inn, pynter på, og later som!

Så ble de skillsmissebarn, bor 50/50 og treffer sitt nye søsken hos pappa etterhvert.

Fordet om veldig mange skiller seg, så vet jo alle at det som regel er barna som blir mest skadelidende, ved at de må flyttes frem og tilbake mellom mamma og pappa.

Ja mora har kun ansvar for sine unger, men det er jo ikke bare hennes unger

Endret 6. mai 2010 av Bianca26

[Gjest anonyma]

Jaja, det er jo mange ting i livet som er verre enn at mannen blir gravid med et sidesprang, tross alt:)

Hvordan blir veien framover? Virker som TS har bestemt seg for å bli, men at hun lurer på om hun vil holde ut med denne stadige påminnelsen om mannens svik.

Hvorfor vil TS bli? Hun sier selv det er fordi hun elsker han. Kan det også være fordi hun ikke vil splitte familien, og ikke utsette barna for skilsmisseliv-og nyfamilieliv? Kan det være fordi hun er redd for at sidespranget skal "vinne" og flytte sammen med mannen hennes? Eller er det slik at TS er økonomisk avhengig av sin mann og ikke er villig til å gå ned i levestandard ved et evt brudd?

Dette blir jo bare spekulasjoner for oss andre som følger tråden. For meg er det innlysende at dette ekteskapet ikke leger har livets rett, men hvis TS sine motiver handler mer om familiens bestående, eiendomsrett og økonomi, enn om kjærlighet, kan jeg forstå at hun velger å bli.

[Gjest nina]

Kjære TS. Virtuelle klemmer til deg. Du virker som en meget sterk og reflektert dame. Jeg skjønner virkelig at du ikke vet ut eller inn i denne situasjonen. Det er synd du har fått så mange dumme og usaklige svar, men noen av dem er jo bra også.

Det er jo bare du selv som kan bestemme og vite hva du skal gjøre - det er bare du selv som vet hva som er riktig for deg. Folk har fortalt om ymse erfaringer i denne tråden, og det hjelper deg kanskje til å ta inn over deg at uansett hva du velger, så er du ikke unormal.

Det er ikke din skyld at du har havnet i denne situasjonen. Det er mannen din sin skyld. Det håper jeg at han skjønner. Og det tror jeg han har - han fortalte det selv, og du er i utgangspunktet innstilt på å tilgi utroskapen.

Du virker absolutt ikke som noe nek, du hadde neppe gjort det uten grunn. Du viser også i det du skriver at du tenker på andre enn deg selv, også "den andre damen" og barnet som skal komme.

Flere har skrevet at det er dumt å fatte vidtrekkende beslutninger når man er i følelsesmessig opprør. Det er helt riktig. Kan du utsette dette? Ta en timeout. Be mannen din om å flytte, og informer barna om at mor og far har det ikke greit. VI har problemer og har bestemt at vi skal bo hver for oss en stund mens vi finner ut av det.

Strengt tatt er det mannen din som har ansvaret for å finne ut av denne situasjonen - det er ikke du. En timeout kunne kanskje være til hjelp for ham også?

Han må jo først og fremst bestemme seg for hva slags forhold han vil ha til barnet,og til denne kvinnen i ettertid. Han kan velge å betale bidrag og være en fjern pappa. Det vil påføre familien deres økonomisk belastning dersom du velger å beholde ham.

Han kan velge å se barnet uten at du eller deres felles barn involveres særlig mye.

Han kan ønske å ha halve omsorgen for barnet - og da må du vurdere om dette er noe du kan/vil/orker.

Så sterk og raus som du virker, så tror jeg faktisk at du ville ta imot et lite barn uten å klandre det for hva moren (eller faren) har gjort - men det kommer jo andre komplikasjoner inn i bildet etter hvert - for eksempel kan "den andre damen" finne på å sette ungen opp mot deg og klage på alt du gjør etc.

Men - alt dette er det faktisk din mann som har ansvaret for å rydde opp i. Det er ikke du som har skapt denne situasjonen, det er han.

Og det synes jeg du skal fortelle ham i klartekst.

Det blir ikke lett for noen av dere, men jeg tror du har alle forutsetninger for å få et godt liv heretter uansett hva du velger.

Lykke til og masse virtuelle klemmer til deg.

Dette hadde du sannelig ikke fortjent, og det virker jo som om mannen din også skjønner hva han har ødelagt. Det gjør at det kanskje er håp?

[Gjest Bianca26]

Jaja, det er jo mange ting i livet som er verre enn at mannen blir gravid med et sidesprang, tross alt:)

Hehe at mannen blir gravid?

[Pinkee]

Hehe at mannen blir gravid?

Jepp, mannen er gravid med dama, er ikke det innlysende at man må være to om å bli gravid?? Blir man, så er man :gjeiper:

[Gjest Bianca26]

Jepp, mannen er gravid med dama, er ikke det innlysende at man må være to om å bli gravid?? Blir man, så er man :gjeiper:

Jojo om det er to om å bli gravid, så er det jo bare dama som går gravid. Menn slipper ganske billig unna der. Syns ikke menn kan ta på seg kred for å ha gått gravid akkurat.

[Gjest AnonymBruker]

Hva er egentlig bitchy med å finne ut at når man først har kommet "i uløkka", så beholder man ungen? Å ta abort er ikke akkurat uproblematisk, spesielt psykisk kan det være veldig hardt.

Til TS: Jeg håper dere finner en god løsning for alle parter. Selv hadde jeg ikke kunnet bli, for jeg hadde ikke klart å ha mannens sidesprang i livet mitt og slik konstant blitt påminnet utroskapen, men jeg hadde heller ikke kunnet være med en mann som ikke tar ansvar for sine egne barn. Samme hvordan barnet ble til, så har det krav på å bli kjent med familien sin, dvs. både far og halvsøsken. Og dine barn bør også få bli kjent med sitt nye søsken. Det er ondt å frarøve ungene denne muligheten.

[Gjest AnonymBruker]

Hva er egentlig bitchy med å finne ut at når man først har kommet "i uløkka", så beholder man ungen? Å ta abort er ikke akkurat uproblematisk, spesielt psykisk kan det være veldig hardt.

Til TS: Jeg håper dere finner en god løsning for alle parter. Selv hadde jeg ikke kunnet bli, for jeg hadde ikke klart å ha mannens sidesprang i livet mitt og slik konstant blitt påminnet utroskapen, men jeg hadde heller ikke kunnet være med en mann som ikke tar ansvar for sine egne barn. Samme hvordan barnet ble til, så har det krav på å bli kjent med familien sin, dvs. både far og halvsøsken. Og dine barn bør også få bli kjent med sitt nye søsken. Det er ondt å frarøve ungene denne muligheten.

jeg må si at folk som tenker sånn må være veldig storsinnet.. hadde det vært jeg som hadde blitt bedratt på denne måten, så hadde jeg virkelig følt at denne kvinnen hadde vært jævelen selv som hadde ønsket dette barnet. Jeg hadde nok aldri klart å sett sånn på det..

Ellers er jeg enig i at det ikke er bare bare å ta abort, men alternativeet hadde vært verre for min del..

[Gjest AnonymBruker]

Vil bare si en ting, og det er at hvis din mann velger å være far for barnet så må han fortelle om det til deres barn. min far var utro da jeg var liten og han fikk et barn. mamma fikk heldigvis aldri vite om det, men jeg fikk vite det i voksen alder da min søster ringte meg.... føltes som et ufattelig svik av pappa (og av mamma hvis hun hadde visst om det). har etter et år enda ikke klart å tilgi pappa for at han aldri fortalte meg dette. ...

Håper virkelig at du klarer deg gjennom dette på en måte. store klemmer, og all sympati til deg!

[Gjest "gjest"]

Hvem er skilsmisse det beste for?

Hva med barna har har med TS?

Skal de oppleve den sorgen og opprivende opplevelsen ved en splittet familie?

Elskerinnen er udyret i dette tilfellet. Hun har mest sannsynlig prøvd å få mannen på kroken for å bli gravid.

Det finnes utrolig mange kvinner som kommer i "panikkalderen", klokken tikker og de er alene .. så istedet for å gjøre det på en redelig måte så velger de å "lure" en mann. Ofte en mann med bra utseende og grei økonomi. Vedkommende har da ingen tanke for barnet som må vokse opp uten en tilstedeværende far. Kjenner faktisk et par menn som er blitt fedre takket være slike kvinner. Mennene betaler bidrag til barnet er 18, utover det, null kontakt. I begge tilfellene jeg kjenner til så hadde kvinnen god tid til å velge abort, men valgte å bære fram barnet selvom hun visste at faren ikke ville delta.

Lettlurte menn vil det alltid finnes - men det verste er kvinner som med fullt overlegg blir gravid mot mannens ønske.

Hvem er alle de her eldre damnene som lurer menn til å gjøre dem gravide?

Noemsinne møtt en fyr som har bedt om å få innskuddet tilbake?

Jeg synes du er fornuftig, sterk, raus og objektiv. Du vet at du har hatt et rikt og fint liv med din mann. Elskerinnen har bare fått smuler fra de rikes bord. Det må du aldri glemme. Noen gode råd for hvordan du skal takle denne situasjonen har jeg dessverre ikke, men ved hjelp av din sunne fornuft er jeg sikker på at dere klarer å finne ut en løsning som fungerer for dere. Mange klemmer og lykke til!

Smuler fra de rikes bord+>??

Fyren har visst gitt henne sin egen familie på et sølvfat og han alene kan lastes for det.

Spiller vel ingen rolle om hun var 14 uker ellr 8 uker på vei! Man dreper ikke sitt eget ufødte barn for å beskytte en annen familie! Akuratt det burde mannen ha tenkt på tidligere, å beskytte familien sin. Han har bedratt sin familie til det utilgivelige i mine øyne. Jeg sier ikke at det hun har gjort er særlig hederlig og hun burde funnet seg en ledig mann.

Kan ts noen gang stole på denne mannen igjen.

Hadde fyren beholdt kuken i buksa si, så hadde han ikke satt sin familie i den her situasjonen.

En annen ting kvinner absolutt burde tenke på når de har sex med menn, er at menn er "enkle" i hodet når det kommer til sex. Sier ikke at dette er noen unnskyldning, for det mener jeg ikke. Men å tro at en mann alltid vil tenke på konsekvensene når han har sex, er en naiv tankegang.. Kjenner nok av mannfolk som har brent seg på dette området.. Mannfolk er og blir dumme når de er kåte

Like presis, men det betyr ikke at de ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger.

-------

Jeg tror faktisk at menn instintivt puler litt eldre barnløse kvinner pga de vil være mer tilbøyelige til å beholde babyen. Og de har selv den økonomiske tryggheten for å få det til, uten så veldig mye hjelp fra dem. Menn er ifølge Eia designet til å spre sine gener videre og kun det. Over alt. Og det viser seg gang på gang at de setter sin kones lykke på spill for uekteskapelige greier.

Endret 9. mai 2010 av "gjest"

[Gjest AnonymBruker]

Men mannen har ikke gjort noe mer/annet galt enn da hun faktis ville glemme og satse på ham, og konsekvensene blir ubehagelige uansett, de er det ikke mulig å unngå så lenge hun har barn med fyren.

Hadde hun ikke villet ha ham i utgangspunktet hadde det vært en helt annen sak.

Dette blir jo det samme som om at man har klart å venne seg til å mangle en arm, så da kan man like godt amputere den andre armen også!

Hun hadde bestemt seg for å prøve på nytt og tilgi utroskap, ikke utroskap + et nytt barn som for alltid kommer til å koble dem sammen på et eller annet vis gjennom livet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor alle skriver så mye om at hun valgte å vente til hun var 14 uker på vei. Hva i all verden ville det gjort for forskjell hvis hun hadde fortalt det før?

Fordi, om denne damen hadde bestemt seg for å beholde fra begynnelsen, så slipper hun hele diskusjonen angående abort ved å ikke fortelle det før abortgrensen er forbigått! Det blir et ikke-tema, og hun slipper da "maset" hun kanskje hadde møtt hadde hun fortalt om graviditeten i f.eks uke 6!

[Gjest AnonymBruker]

dersom det viser seg at det faktisk er hans barn må han gi barnebidrag. i det tilfelle kan det være enkelere å faktisk ha et forhold til den ungen, selv for deg. det er bedre å vite at pengene går til det de skal, at ungen har det bra.

Hadde jeg først bestemt meg for å tilgi noe sånt hadde det vært under forutsetning av at mannen tok ansvar for barnet, med å betale for seg og ha normalt samvær. Gjør han ikke det er han uansett en drittsekk det er uinteressant å være gift med, og jeg ser ingen grunn til at han skal belønnes for å gjøre noe galt ved å kunne late som om dette barnet ikke finnes. Han har handlet ut fra ett primitivt behov om å spre genene sine, og dersom han får lov å gjøre dette uten konsekvenser er det ingenting som hindrer han i å gjøre det igjen.

Da hadde jeg heller latt han steke i sitt eget fett ved å la han fortelle dette til felles barn og familie og ha samvær med ungen minimum annehver helg, helst 50%. Og at han skal møte opp på ultralyder eller stille opp midt på natta utenom avtalt samvær hadde ikke vært aktuelt, hun har valgt å bli aleneforsørger og kan ikke regne med noe sånt. Så får man heller være fleksibel og ha samvær alle tre frem til barnet er stort nok til å være vekk fra moren.

[Gjest AnonymBruker]

Hadde jeg først bestemt meg for å tilgi noe sånt hadde det vært under forutsetning av at mannen tok ansvar for barnet, med å betale for seg og ha normalt samvær. Gjør han ikke det er han uansett en drittsekk det er uinteressant å være gift med, og jeg ser ingen grunn til at han skal belønnes for å gjøre noe galt ved å kunne late som om dette barnet ikke finnes. Han har handlet ut fra ett primitivt behov om å spre genene sine, og dersom han får lov å gjøre dette uten konsekvenser er det ingenting som hindrer han i å gjøre det igjen.

Da hadde jeg heller latt han steke i sitt eget fett ved å la han fortelle dette til felles barn og familie og ha samvær med ungen minimum annehver helg, helst 50%. Og at han skal møte opp på ultralyder eller stille opp midt på natta utenom avtalt samvær hadde ikke vært aktuelt, hun har valgt å bli aleneforsørger og kan ikke regne med noe sånt. Så får man heller være fleksibel og ha samvær alle tre frem til barnet er stort nok til å være vekk fra moren.

Det er vel enklere sagt enn gjort å se det på denne måten når man først står i situasjonen. Jeg er selv stemor til to barn, og det er ikke bare bare. Dog jeg visste jo om dette på forhånd selvfølgelig. Jeg ville nok også tenkt som deg, men her er det masse følelser i bildet, og da regner jeg med at det kan være vanskelig å la fornuften styre. Allikevel anntar jeg jo at man uansett vil komme til fornuft etter hvert når ting har roet seg, og tenke at det beste er at far har kontakt med barnet..

[Gjest "gjest"]

Fordi, om denne damen hadde bestemt seg for å beholde fra begynnelsen, så slipper hun hele diskusjonen angående abort ved å ikke fortelle det før abortgrensen er forbigått! Det blir et ikke-tema, og hun slipper da "maset" hun kanskje hadde møtt hadde hun fortalt om graviditeten i f.eks uke 6!

Vel, siden hun er den som bestemmer uansett, så hadde det nok ikke gjort noe utslag 4 uker fra eller til.