Min manns sidesprang er gravid

[Gjest strykebrett]

Jeg ville nok trolig ha gått min vei om jeg var i dine sko. Hvis han velger å ikke se ungen så er jo det feil, hvis han velger å ha samvær så er jo det også feil.

Men, jeg kan ikke si hva som er riktig for deg å gjøre. Du må bare prøve å finne ut om du tror du kan greie å leve med dette her, på en lykkelig måte.

Jeg hadde ikke greid det, men det er mulig du kan..

[Gjest Gjest]

Jeg tenker stadig at det ville vært mest behagelig for meg, og ikke minst barna våre, at det ikke var noen kontakt mellom min mann og dette barnet. Men kan jeg respektere ham om han velger dette? Jeg har alltid satt ansvarsfølelse veldig høyt hos mennesker.

Jeg kjenner en som var i din situasjon, hun tenkte slett ikke som du gjør. Hun forlangte at mannen aldri hadde noe kontakt med barnet, og slik ble det. Både mannen selv og barnets mor ønsket at far skulle være del av barnets liv, men kona nektet. Siden de også hadde to barn sammen, så var det ikke aktuelt for mannen å forlate kona for å få se sitt nye barn. Folk er ulike, alle her skal være svært forsiktige med å dømme!

[Gjest Gjest]

For en utrolig fjern ting å si, da kan man jo likegodt si at TS ikke kan vite om det finnes flere unger rundt om, for en mann som er utro mot kona si holder seg neppe til et bare ei..

Nettopp!

[Gjest Gjest]

Nekter du kanskje for at det er en mulighet?

Nei, men i motsetning til deg så holder jeg meg til temaet i saken, og diskuterer det uten å dra inn usaklig tankespinn om hva slags motvier kvinnen måtte ha for å beholde barnet, det vedrører ikke saken, og er none of our business.

[tingeling]

Nå tok det skikkelig av i denne tråden, men for å holde meg til tema:

TS: jeg tror ingen her kan hjelpe deg noe særlig med hva du skal gjøre, men jeg tror det lureste dere gjør nå er å begynne å gå til rådgivning (det er gratis) så fort som mulig. Hvis dere velger å fortsette livet sammen så bør dere nok ha samtaler gjevnlig i flere år fremover for å holde forholdene hjemme "på track".

Ønsker deg (og barnet) lykke til- dere er begge uskyldige i dette rotet.

[Gjest siri]

Ingen lett situasjon dette TS. Min mann var også utro en gang og resultatet ble at hun ble gravid. Heldigvis tok hun abort, noe jeg er veldig glad for i dag. Jeg hadde ikke klart å fortsatt dette forholdet dersom hun ikke hadde tatt abort. Spørs jo hva du er klar for, men velger du å bli i forholdet så må du nok være klar for å ta ansvar for den lille også. Barnet har krav på å treffe sin far...

[Gjest AnonymBruker]

Nei, men i motsetning til deg så holder jeg meg til temaet i saken, og diskuterer det uten å dra inn usaklig tankespinn om hva slags motvier kvinnen måtte ha for å beholde barnet, det vedrører ikke saken, og er none of our business.

jeg synes faktisk ikke de teoriene er så rent usakelige som du vil ha det til.

Hvis dette kvinnemennesket produserer barn med rike, utro mannsgriser for å kunne loppe dem for penger er jo faktisk det lureste å dele på omsorgen. Får elskerinnen mindre samvær med barnet har hun jo også krav på mindre bidrag. Om TS orker å ha ungen i hus, slipper de i hvert fall at mannens bidragsplikt skakkjører deres felles økonomi.

[Pimp]

jeg har en venninne som ble gravid mens hun var elskerinnen til en gift mann. Hun valgte å beholde barnet. For henne var det helt uaktuelt å ta abort, og hun fikk masse støtte av foreldrene sine og broren sin.

Faren til barnet hennes ble skilt og er sammen med henne nå.

Poenget mitt er at kvinnen kanskje ønsket å bli gravid og få barn, og valgte å gjøre det på denne måten istedenfor å dra til danmark for å bli kunstig befruktet.

[Gjest strykebrett]

jeg synes faktisk ikke de teoriene er så rent usakelige som du vil ha det til.

Hvis dette kvinnemennesket produserer barn med rike, utro mannsgriser for å kunne loppe dem for penger er jo faktisk det lureste å dele på omsorgen. Får elskerinnen mindre samvær med barnet har hun jo også krav på mindre bidrag. Om TS orker å ha ungen i hus, slipper de i hvert fall at mannens bidragsplikt skakkjører deres felles økonomi.

Ja, økonomi er jo det som avgjør om en far skal se ungen sin eller ikke. Uff, jeg må nok være pappa, for det er så dyyyrt å ikke være det

[Gjest AnonymBruker]

Ja, økonomi er jo det som avgjør om en far skal se ungen sin eller ikke. Uff, jeg må nok være pappa, for det er så dyyyrt å ikke være det

nå driter vel jeg i hva mannen måtte mene; poenget mitt er at mannens eventuelle bidragsplikt går ut over TS også. I realiteten har hun vel egentlig to valg: Enten å ha ungen i hus ganske ofte, eller at mannen ikke har like romslig økonomi som tidligere pga bidragsplikt og null samvær. Høres kanskje søkt ut, men liten tue kan velte stort lass om man har huslån.

[Trollmamma]

Til TS:

Du virker som et utrolig storsinnet og reflektert menneske, og jeg synes det er godt å høre om noen som klarer å se det "store bildet" selv om du står oppi noe som selvsagt er både forvirrende, skremmende og utrolig sårt.

Ingen andre kan fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg vil ønske deg lykke til uansett hva du velger.

Oppi alt gleder det meg å høre at du er så bevisst på at barnet ikke skal bli skadelidende oppi alt dette. Det er ikke mange som hadde klart å være så raus.

[Gjest AnonymBruker]

Du har ikke barn, har du vel?! Jeg kjenner absolutt ingen som har tjent seg rike på å få barn altså. Det koster!

Rikdom er relativt. Jeg kjenner kvinner som har tjent rimelig godt på å få barn og bli alenemor. Det kommer vel mye an på hvor mye mannfolket tjener; jo høyere lønn jo høyere bidrag. Å lage barn med en riking kan være langt mer lukrativt enn å sitte i kassa på Rema. Ikke noe jeg vil anbefale såklart, men for kvinner uten ryggrad er det jo en glimrende løsning.

[Gjest Miam]

Fryktelig situasjon TS. Du virker som ei fryktelig sterk dame som fortsatt er sammen med ham, og prøver å tilgi ham.

Dere må vel bare ta en dag om gangen, tenker jeg. Og når ungen kommer, så får dere ta en DNA-test, og ta det derfra. Om du velger å bli så må dere iallfall snakke sammen alle tre, for å komme til en eller annen ordning på "alt." Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, helt uvirkelig. Synes det er fælt både det mannen din og hun dama har gjort - begge to er voksne mennesker, og hun viste at han var gift. Men det er vel ikke noe å gruble over lenger kanskje.

Håper du ser lyset i tunnellen, og at du og familien din kommer dere gjennom dette

Endret 2. mai 2010 av Furstina

[Gjest vi er fler]

Jeg har for ganske mange år siden opplevde det samme som deg. Min mann fikk barn med en elskerinne, dette barnet er faktisk 3 mnd eldre enn vårt barn, mao tok det litt tid før vi fikk vite om graviditeten.

Vi elsket hverandre dyp og inderlig, vi inkluderte hans barn i vårt liv, annenhver helg, ferier - full pakke. det sto veldig klart for meg at jeg ikke kunne leve med meg selv hvis jeg ikke tok dette barnet inn i vår familie.

Børa ble for tung, alle kommentarene, blikkene, sjalusien og ikke minst den evige påminneren på mannens svik som gjorde at man aldri kunne glemme og legge det bak seg. Min kjærlighet sluknet. I dag er vi skilt og jeg har det bra med en avgjørelsen selv om jeg var 100% innstilt på å få det til ble kjærligheten oss mellom satt på prøve for hardt ikke minst for lenge, for påminneren vil være der hele tiden.

[Gjest hare]

DNA-test. Tviler på en som driver å ligger med en kolega som har kone og barn KUN ligger med en på samme tid.

Lykke til. stakar deg.

alle stempler kvinnen dom promiskuøs og skyldig?

vi vet ingenting om henne, eller henne graviditetsforløp.

det er fullestendig likegyldig hvorfor de gjorde det uten prevenensjon - nå er konsekvensen uansett en realitet.

poenget er at her kommer det til å vokse opp et barn som har like stor rett på kontakt med mor og far som alle andre barn. dette er ikke noe annenrangs-barn som kan behandles dårlig fordi foreldrene var noen store idioter.

mannen har vært egoistisk, således har den andre kvinnen.

dersom ts vet at hun kommer til å behandle dette barnet veldig annerledes, eller ikke takler tanken på at far skal være tilstedeværende, så er kanksje skilsmisse det beste.

ts kan ikke styre hva som har skjedd, men hun kan styre hvordan hun håndterer situasjonen nå.

stakkars barn som alltid vil føle seg som "utenfor" og skyld i noe......h*n vil alltid være den som egentlig ikke skal være der.........

[Ahurorah]

lær deg å les innleggene du siterer: det sto: hva om hun ikke visste at han var gift?

Selvfølgelig visste hun det. Pleier man ikke gå rundt med giftering på fingeren sin?

[Ahurorah]

alle stempler kvinnen dom promiskuøs og skyldig?

vi vet ingenting om henne, eller henne graviditetsforløp.

det er fullestendig likegyldig hvorfor de gjorde det uten prevenensjon - nå er konsekvensen uansett en realitet.

poenget er at her kommer det til å vokse opp et barn som har like stor rett på kontakt med mor og far som alle andre barn. dette er ikke noe annenrangs-barn som kan behandles dårlig fordi foreldrene var noen store idioter.

mannen har vært egoistisk, således har den andre kvinnen.

dersom ts vet at hun kommer til å behandle dette barnet veldig annerledes, eller ikke takler tanken på at far skal være tilstedeværende, så er kanksje skilsmisse det beste.

ts kan ikke styre hva som har skjedd, men hun kan styre hvordan hun håndterer situasjonen nå.

stakkars barn som alltid vil føle seg som "utenfor" og skyld i noe......h*n vil alltid være den som egentlig ikke skal være der.........

Ikke missforstå. Jeg mener bare at hun burde ta en DNA-test så man vet det 100%.

[Ahurorah]

For en utrolig fjern ting å si, da kan man jo likegodt si at TS ikke kan vite om det finnes flere unger rundt om, for en mann som er utro mot kona si holder seg neppe til et bare ei..

Greit, et godt poeng der..

[zuperduper]

t.s.: dette må dere bare (dessverre) forholde dere til. Her ville jeg tro at veien blir til mens man går, og at ting faller på plass underveis.

[zuperduper]

Hun var gravid i uke 14 da hun sa noe? Hun har sannsynligvis visst det i 2 mnd uten å si et ord, og ventet til abortmuligheten er borte. Krev dna-test.

Hvorfor tror du det? Vi har da fri abort her i landet.