Hvorfor er man egentlig singel?

[Strenge Frk.Gerd]

(..)er det nok et stort pluss å ha kunnskap om egne verdier og vite hva man står for. Integriteten oppveier utseende i stor grad og betyr mye for hun som "ser" den.

Et menneske består av mer enn utseende og førsteinntrykket.

Essensiellt!

Ellers også veldig enig

[Steinar40]

Ordtaket heter jo "like barn leker best" og dette kan jo ofte være en grei følgeregel for å finne en å dele livet med.

Jeg er enig i at det er mye i dette ordtaket, men blir man altfor like så blir det kjedelig.

Dessuten har man da ikke fordelen av komplementære egenskaper.

Altså, relativt like men ikke altfor like heller.

Et menneske består av mer enn utseende og førsteinntrykket.

Ja, men det er ofte veldig vanskelig å se forbi de visuelle inntrykkene.

Og det er ikke så veldig mange mennesker man får muligheten til å bli godt kjent med.

[Riverton]

Med en innstilling som din så er det jo i alle fall ikke rart at man forblir singel, spør du meg!!

:-))

Folk flest er kanskje blitt litt for mye et brent barn som skyr ilden, og er derfor altfor kresne..??

Det som til slutt spiller noen rolle er så klart å kunne treffe noen som melodierer i dur og moll på samme strenger som én selv, uten at det låter så altfor surt, tenker nå jeg i alle fall... :-))

Poenget med innleggene mine var nettopp å forklare hvorfor jeg er singel. Det har jeg tydeligvis lykkes med.

Jeg er nok ikke den typen noen blir foresket i. Har heller ikke noe ønske om selv å bli forelsket. Et forhold må nok bli etablert på et annet grunnlag. Selv drømmer jeg ikke om den store kjærligheten, men tror at et godt forhold kan utvikles over tid.

Jeg har i for stor grad opplevd å ikke få det som andre får og ser vel ingen grunn til å godta å altid komme dårligere ut. Så kresen det er jeg. Et parforhold bør tas alvorlig og ha en viss permanent karakter. Det å ta det en kan få for å bytte når en annen og bedre modell er tilgjengelig er direkte kvalmt. Jeg vet at det finnes noen som tenker sånn. "Han er grei nok foreløpig til jeg finner en som er bedre" er en holdning jeg vet at enkelte har. Jeg liker ikke den typen bruk og kast mentalitet. Da er det bedre å vente til man får det en egentlig vil ha.

[Steinar40]

Et parforhold bør tas alvorlig og ha en viss permanent karakter. Det å ta det en kan få for å bytte når en annen og bedre modell er tilgjengelig er direkte kvalmt. Jeg vet at det finnes noen som tenker sånn. "Han er grei nok foreløpig til jeg finner en som er bedre" er en holdning jeg vet at enkelte har. Jeg liker ikke den typen bruk og kast mentalitet. Da er det bedre å vente til man får det en egentlig vil ha.

Helt enig med deg i dette.

[Riverton]

Rikdom i seg selv er sjeldent hverken av det gode, eller noe godt utgangspunkt for å kunne nå et mål om evig lykke.

Å ha en svært inntektsgivende hobby er vel kanskje et litt bedre utgangspunkt sådan, men så risikerer man gjerne også samtidig å forsake både forhold og familie.

Og hvor viktig er vel penger så lenge man sjeldent har tid til å få brukt de på seg selv og hverandre?

Rikdom kan være veldig fri-givende, men veien dit kan være svært kostbar, spør du meg..!!

:-))

Jeg tror så absolut at jeg hadde vært mer lykkelig med en høyere saldo i banken. Uansett vil jeg heller være ensom, ulykkelig og rik enn ensom ulykkelig og fattig. Det er selvfølgelig mye annet som også er viktig, men penger i seg selv trekker i posetiv retning. Gitt alt annet likt så blir en mer lykkelig av mer penger. Andre problemer en måtte ha lar seg lettere overvinne dersom en har penger.

"Penger er ikke alt. Det sier alltid de rike." Jeg synes det er arrogant og ha den type holdninger. Dette samfunnet lider av en overdrevet romantisk forestilling om det enkle liv, der man forherliger fattigdom og nød. Man gir heltestatus til forfattere og andre kunstnere som knapt har klart og overleve. Det er en forestilling om at fattigdom og nød skal fremtvinge posetive og gode resultater.

Det er en forestilling om at der hvor pengene ikke har trengt inn og ført til moralsk forfall, der er det lojalitet, arbeidsvilje og høye moralske standarder. De som tror at penger forderver kan bare gi beskjed så skal de kontonr. mitt dersom det er så viktig å bli kvitt pengene.

[Ego]

Dette reagerer jeg på - når du altså mener det er helt greit med pulekompiser, og du og mange med deg praktiserer dette, hvordan kan du da overhode innbille deg at dette ikke blir en uvane?

Jenter/kvinner i dag er altfor lette på tråden, eller billige, for å si det sånn - dette er problemet i et nøtteskall faktisk.

Jeg var vel ikke tydelig nok i mitt innlegg.. Selv er jeg ikke interessert i å ha pulekompiser! Det jeg forsøkte å få fram var at jeg har truffet på gutter som kun vil være det.. uten å informere meg om det - og heller spille interessert.

Uvane eller ikke, alle bør uansett være tydelig på hva deres intensjoner er. Og jeg misliker sterkt at du trekker inn jenters tilbøyelighet til sexbaserte forhold som et problem - gutter er da i såfall like "billige".

[Steinar40]

Jeg var vel ikke tydelig nok i mitt innlegg.. Selv er jeg ikke interessert i å ha pulekompiser! Det jeg forsøkte å få fram var at jeg har truffet på gutter som kun vil være det.. uten å informere meg om det - og heller spille interessert.

Uvane eller ikke, alle bør uansett være tydelig på hva deres intensjoner er. Og jeg misliker sterkt at du trekker inn jenters tilbøyelighet til sexbaserte forhold som et problem - gutter er da i såfall like "billige".

Okay, da forstår jeg det.

Og jeg har aldri sagt noe annet enn at mange gutter/menn er "billige" - eller kanskje heller "desperate". Men det unnskylder ikke jentene. De er ansvarlige for seg og sin oppførsel.

Alle burde selvfølgelig være tydelig på hva deres intensjoner er, men problemet er jo at ikke alle er det og lyver. Hva da?

[Cordelia]

Dette reagerer jeg på - når du altså mener det er helt greit med pulekompiser, og du og mange med deg praktiserer dette, hvordan kan du da overhode innbille deg at dette ikke blir en uvane?

Jenter/kvinner i dag er altfor lette på tråden, eller billige, for å si det sånn - dette er problemet i et nøtteskall faktisk.

Å herlighet, dette her hore/madonna greiene er til å bli sprø av.

Alle har vi da en fortid. Om en person har hatt et par ons eller pulekompiser gjennom livet, so what. Det er ikke akkurat uvanlig. Er jo bare tullete å avskrive en person på grunn av sånt, da er en faktisk kresen vil jeg si. Hvis det derimot er en vane som repeterer seg ofte eller gjennom flere år, kan en jo begynne å sette spørsmål på personens prioriteringer og forhold til intimitet, men det må da gå an å finne en middelvei. Det viktigste er jo at personen klarer å opprettholde et trofast og ærlig forhold når man er i et forhold.

Endret 5. april 2010 av Cordelia

[Steinar40]

Jeg tror så absolut at jeg hadde vært mer lykkelig med en høyere saldo i banken. Uansett vil jeg heller være ensom, ulykkelig og rik enn ensom ulykkelig og fattig. Det er selvfølgelig mye annet som også er viktig, men penger i seg selv trekker i posetiv retning. Gitt alt annet likt så blir en mer lykkelig av mer penger. Andre problemer en måtte ha lar seg lettere overvinne dersom en har penger.

"Penger er ikke alt. Det sier alltid de rike." Jeg synes det er arrogant og ha den type holdninger. Dette samfunnet lider av en overdrevet romantisk forestilling om det enkle liv, der man forherliger fattigdom og nød. Man gir heltestatus til forfattere og andre kunstnere som knapt har klart og overleve. Det er en forestilling om at fattigdom og nød skal fremtvinge posetive og gode resultater.

Det er en forestilling om at der hvor pengene ikke har trengt inn og ført til moralsk forfall, der er det lojalitet, arbeidsvilje og høye moralske standarder. De som tror at penger forderver kan bare gi beskjed så skal de kontonr. mitt dersom det er så viktig å bli kvitt pengene.

Jeg tror ikke lykkelig er det rette ordet i denne sammenheng. Hvis man har for lite penger, så kan det gjøre en bekymret og ulykkelig, ja. Men det å inneha for mye penger kan ikke gjøre deg lykkelig.

I denne verden vi lever i, så må vi ha penger for å (over)leve. Derfor er det betryggende å ha for mye penger. Samtidig er det en bekymring fordi man er redd for å miste dem igjen. Altså miste tryggheten.

Det jeg legger godt merke til nå fortia, er at veldig mange (både kvinner og menn) er mer eller mindre avhengige av den dopamin-baserte lykkerusen i hjernen som oppstår av å kjøpe seg noe nytt. Når man planlegger og faktisk går til innkjøp av noe man vil ha, så opplever man denne rusen. Men denne lykkerusen varer aldri lenge - som regel bare en kort tid etter man har fått det man kjøpte seg, og da er det på'n igjen ...

[Steinar40]

Å herlighet, dette her hore/madonna greiene er til å bli sprø av.

Alle har vi da en fortid. Om en person har hatt et par ons eller pulekompiser gjennom livet, so what. Det er ikke akkurat uvanlig. Er jo bare tullete å avskrive en person på grunn av sånt, da er en faktisk kresen vil jeg si. Hvis det derimot er en vane som repeterer seg ofte eller gjennom flere år, kan en jo begynne å sette spørsmål på personens prioriteringer og forhold til intimitet, men det må da gå an å finne en middelvei. Det viktigste er jo at personen klarer å opprettholde et trofast og ærlig forhold når man er i et forhold.

Ja, men hvordan vet man at personen klarer å opprettholde et trofast og ærlig forhold når man er i et forhold?

[Gjest brutal_mann]

Ja, men hvordan vet man at personen klarer å opprettholde et trofast og ærlig forhold når man er i et forhold?

Nei si det... Det er vel det som heter Å LEVE. Det å slippe taket og ta en sanse her i livet. Det som skiller menn og mus. For poenget er at en VET ALDRI. Det er INGEN mulighet for å VITE.

Og om en legger dine teorier til grunn så vet en fremdeles ikke. Som jeg har gnålt om i innlegg etter innlegg, jeg har blitt bedratt av hver eneste kjerring jeg har vert i en forpliktende relasjon til. Men unntak av en av disse damene så har de vert prototypen på de kvinner som du og K82 ville kysset grunnen de gikk på. Nesten ingen seksuelle partnere, fromme som dagen er lang og sterke i troen på lojalitet, troskap og forpliktelse.

Samme med et par av de gifte damene jeg har krøpet til køys med. De hadde en forhistorie med å være meget fordømmende over utro mennesker. De var _litt_ satt ut da de fant ut at de ikke var hakket bedre selv, og at verden ikke var så enkel som de mente den var.

Poenget er igjen, du vet ALDRI. Men om du skal LEVE så må du tørre å gå på trynet.

[Steinar40]

Nei si det... Det er vel det som heter Å LEVE. Det å slippe taket og ta en sanse her i livet. Det som skiller menn og mus. For poenget er at en VET ALDRI. Det er INGEN mulighet for å VITE.

Og om en legger dine teorier til grunn så vet en fremdeles ikke. Som jeg har gnålt om i innlegg etter innlegg, jeg har blitt bedratt av hver eneste kjerring jeg har vert i en forpliktende relasjon til. Men unntak av en av disse damene så har de vert prototypen på de kvinner som du og K82 ville kysset grunnen de gikk på. Nesten ingen seksuelle partnere, fromme som dagen er lang og sterke i troen på lojalitet, troskap og forpliktelse.

Samme med et par av de gifte damene jeg har krøpet til køys med. De hadde en forhistorie med å være meget fordømmende over utro mennesker. De var _litt_ satt ut da de fant ut at de ikke var hakket bedre selv, og at verden ikke var så enkel som de mente den var.

Poenget er igjen, du vet ALDRI. Men om du skal LEVE så må du tørre å gå på trynet.

Bestefaren min skal visstnok ha sagt til kona si en gang; "Jeg legger ikke ut agn til en fisk jeg har fanget!". Var det lurt mon tro?

Vel, den gangen var det nok ikke like farlig fordi skilsmisse fortsatt var sosialt uakseptabelt, samt umulig å gjennomføre økonomisk. Men veldig lykkelige sammen var de ikke.

Det var den gangen. I dag hadde de vært skilt.

Og jeg kommer nok til å våge igjen - hvis jeg bare blir motivert til det.

[Gjest gjestdeluxe]

"Jeg legger ikke ut agn til en fisk jeg har fanget!".

Agn er noe man legger ut for å lure noen til å bite på, for så å bli fanget inn i en tilværelse som er verre enn den man hadde fra før av - for fiskens del dør de og blir spist.

Kommer man bort i en sportsfisker, stiller saken seg annerledes: de kaster fisken tilbake til friheten uten å drepe den.

[Strenge Frk.Gerd]

Poenget er igjen, du vet ALDRI. Men om du skal LEVE så må du tørre å gå på trynet.

Oppsummerer et ekstremt viktig poeng, i så ufattelig mange aspekter i livet generelt. Ikke alltid like lett å følge, frykt kan ha et sinnsvakt grep.

[Steinar40]

Agn er noe man legger ut for å lure noen til å bite på, for så å bli fanget inn i en tilværelse som er verre enn den man hadde fra før av - for fiskens del dør de og blir spist.

Kommer man bort i en sportsfisker, stiller saken seg annerledes: de kaster fisken tilbake til friheten uten å drepe den.

Ja, sånn kan du også si det

Men poenget mitt her var at bestefar syntes tydeligvis ikke at det var nødvendig med noe romantikk fra hans side i forholdet. Han hadde jo allerede vært romantisk og fanget "fisken" - altså bestemor. Ikke noe mer å slite med da.

Bestemor skal visstnok også ha sagt 3 uker inn i ekteskapet; "Jeg skulle ønske jeg var forlovet igjen!". Jaja, sånn var livet.

Nå var jo dette da på 1930-tallet, og samfunnet har forandret seg radikalt siden dess, men uansett tror jeg faktisk at mange fortsatt i dag ikke helt ser poenget med romantikken i parforholdet. Eventuelt så gidder eller evner de ikke å holde den vedlike.

Alle er altså ikke lik meg som har skjønt kvinners behov

[Gjest gjestdeluxe]

Men poenget mitt her var at bestefar syntes tydeligvis ikke at det var nødvendig med noe romantikk fra hans side i forholdet. Han hadde jo allerede vært romantisk og fanget "fisken" - altså bestemor. Ikke noe mer å slite med da.

Ja, og de mennene som kjører den stilen får dessverre for de deretter i retur.

Selv mennesker fra de tidligere generasjoner burde vite at de ikke får så veldig mye tilbake dersom de kniper igjen på raushet.

[Steinar40]

Ja, og de mennene som kjører den stilen får dessverre for de deretter i retur.

Selv mennesker fra de tidligere generasjoner burde vite at de ikke får så veldig mye tilbake dersom de kniper igjen på raushet.

Ja, det kan du si.

Jeg kjente ikke akkurat bestefar så veldig godt, men hvis jeg skal gjette så vil jeg anta at han ikke hadde noe personlig behov for romantikk. Han hadde behov for rene klær og faste måltider med mat. Og å gjøre som han ville ellers. Den gangen var mannen sjef i huset vettu.

Og jeg tror som sagt ikke at denne mannfolk-typen er helt utdødd i dag heller ...

Endret 5. april 2010 av Steinar40

[Cuckold]

Bestefaren min skal visstnok ha sagt til kona si en gang; "Jeg legger ikke ut agn til en fisk jeg har fanget!". Var det lurt mon tro?

Vel, den gangen var det nok ikke like farlig fordi skilsmisse fortsatt var sosialt uakseptabelt, samt umulig å gjennomføre økonomisk. Men veldig lykkelige sammen var de ikke.

Det var den gangen. I dag hadde de vært skilt.

Og jeg kommer nok til å våge igjen - hvis jeg bare blir motivert til det.

Agn er noe man legger ut for å lure noen til å bite på, for så å bli fanget inn i en tilværelse som er verre enn den man hadde fra før av - for fiskens del dør de og blir spist.

Kommer man bort i en sportsfisker, stiller saken seg annerledes: de kaster fisken tilbake til friheten uten å drepe den.

Det er ikke noe å si på at kvinner blir frustrert i et forhold med en mann som Steinars bestefar. Hans bestemor ble jo i praksis lurt inn i forholdet på falske premisser. Dette er parallelt med menn som først etter et år eller to oppdager at kvinnen han har giftet seg med likevel ikke er særlig interessert i sex, og at hennes seksuelle appetitt først og fremst var et lokkemiddel for å få ham på kroken. (Dette var antagelig vanligere for noen generasjoner siden, den gang kvinnens seksualitet var ganske hemmet av all verdens normer, noe som skal ha bidratt til at kvinner ofte hadde vesentlig mindre interesse av det seksuelle.) Et lykkelig forhold bør ta utgangspunkt i åpenhet om hva man liker og ikke liker, hva man kan være sammen om og hva den andre må søke utenfor forholdet for å få tilfredsstilt.

Endret 5. april 2010 av Cuckold

[Strenge Frk.Gerd]

Det var en annnen tid, andre behov, andre prioriteringer. Det var snakk om å overleve også, i mye større grad enn nå.Skilsmisse kunne bety økonomisk selvmord. Romantikk var nok mer enn luksus i så måte.

Jeg vokste opp hos min mormor, og ble vant til både rasjoneringer og lagring av mat i tilfelle streik og krig selv om vi ellers levde i et velferdsamfunn.

Uansett, den tiden hadde sine fordeler og baksider.

Det vi faktisk har nå, er frihet og valgmuligheter.

Det kan benyttes på både dårlige og gode måter.

[Cuckold]

Det var en annnen tid, andre behov, andre prioriteringer. Det var snakk om å overleve også, i mye større grad enn nå.Skilsmisse kunne bety økonomisk selvmord. Romantikk var nok mer enn luksus i så måte.

Jeg vokste opp hos min mormor, og ble vant til både rasjoneringer og lagring av mat i tilfelle streik og krig selv om vi ellers levde i et velferdsamfunn.

Uansett, den tiden hadde sine fordeler og baksider.

Det vi faktisk har nå, er frihet og valgmuligheter.

Det kan benyttes på både dårlige og gode måter.

Jeg er med på at romantikk nok ikke har vært det avgjørende når man har stiftet familie opp gjennom historien. Men det jeg reagerte på her er vel likevel allmenngyldig, nemlig dette at det er dumt å narre en annen til å "bite på kroken" basert på en bløff. Steinars bestefar hadde jo åpenbart spilt romantisk frem til de giftet seg. Tilsvarende med kvinner som har spilt seksuelt eventyrlystne frem til de er smidd i hymens lenker. Det ville vært som om jeg - etter å ha flagget at jeg er ute etter et forhold der hun skal ha friheten til å se andre - likevel skulle kreve troskap kort tid etter at vi har blitt kjærester. En plutselig forandring av forutsetningene etter at man har knyttet følelsesmessige bånd og gått inn i et forpliktende forhold.

Endret 5. april 2010 av Cuckold