Hvorfor er man egentlig singel?

[Steinar40]

Forstår du det slik at dama skal kunne stille krav og/eller bestemme?

Ja, men innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

[Stillest vann]

Som jeg hadde sett på det, så ville hun i så fall ikke ha sjansen til å vise meg det.

Jeg snakker egentlig ikke om det å måtte kreve ting. Men at man kan kommunisere og samarbeide.

Ok, jeg forsto det øverste svaret ditt som at hvis hun ikke kunne akseptere det at du stilte krav, så var det irrelevant hvorvidt hun ville være trofast og at dere kunne kommunisere og samarbeide.

[Stillest vann]

Ja, men innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

Jeg henviste til hva du sa KateW hadde skrevet. Jeg kan ikke se at hun har skrevet at dama skal kunne stille krav og/eller bestemme.

[Steinar40]

Stor forskjell på å stille krav og å kreve.

Svar på det Stillest spør om, da. Hadde jeg vært dama di og sagt: "Jeg krever at du aldri jobber overtid for da er du sikkert utro." Hadde det vært greit?

Nei, ikke hvis du ikke hadde god grunn til å tro det.

[Gjest KateW]

Men hvorfor skal du ha grunn til å tro at ei dame, FØR dere er sammen, kommer til å være utro. Du har faktisk så god grunn at du krever at du bestemmer hvordan hun skal oppføre seg. Hva baserer du det på?

Så poenget ditt er altså at du kan kreve og bestemme, hun må innrette seg etter det, men du trenger ikke følge hennes krav, om hun stiller dem.

Så da er vi vel strengt tatt tilbake til at om hun ikke kan akseptere det at du stiller krav, så er det irrelevant hvorvidt hun ville være trofast og at dere kunne kommunisere og samarbeide.

[Steinar40]

Men hvorfor skal du ha grunn til å tro at ei dame, FØR dere er sammen, kommer til å være utro. Du har faktisk så god grunn at du krever at du bestemmer hvordan hun skal oppføre seg. Hva baserer du det på?

Jeg tror ingenting. Men jeg vet at utroskap forekommer. Derfor mener jeg at det er smart og fornuftig å ha en felles forståelse av hva utroskap er, og hva konsekvensene ville blitt.

Så poenget ditt er altså at du kan kreve og bestemme, hun må innrette seg etter det, men du trenger ikke følge hennes krav, om hun stiller dem.

Så da er vi vel strengt tatt tilbake til at om hun ikke kan akseptere det at du stiller krav, så er det irrelevant hvorvidt hun ville være trofast og at dere kunne kommunisere og samarbeide.

Jeg ville selvfølgelig forsøkt å tilfredsstille hennes krav jeg også. Men hvis arbeidsgiver sier at jeg MÅ jobbe overtid, så blir det verre. Ikke sant?

Det siste jeg har uthevet over, forstår jeg ikke helt hva du mener med ...

[Gjest KateW]

En felles forståelser er ikke det samme som at den ene parten krever.

Slik jeg leser deg er det ikke så viktig om dama er trofast eller ikke, det viktige er at hun danser etter din pipe.

Hva om sjefen din pålegger deg overtid, og du ikke kan jobbe for dama krever at du kommer hjem? Dette er faktisk å sammenligne med det du sier her.

Du må også huske at det er mange fasetter i et forhold og i medmennesklige relasjoner. Det er farlig å være for bastant.

Om jeg kysser en mannlig venn på munnen, noe jeg ofte gjør, så vil ikke det for meg være utroskap. Motivet mitt er at jeg er glad for å se vennen min. Hadde partner, på en rolig og åpen måte sagt at det reagerer jeg på, så hadde vi kunnet snakke om det. Hadde han sagt, jeg krever at du ikke hilser på kompisen din sånn. Så hadde forholdet hengt i en tynn tråd,....

[Steinar40]

En felles forståelser er ikke det samme som at den ene parten krever.

Slik jeg leser deg er det ikke så viktig om dama er trofast eller ikke, det viktige er at hun danser etter din pipe.

Feil. Hele poenget er å være trofast etc. Jeg foretrekker å samarbeide fremfor å måtte bestemme.

Hva om sjefen din pålegger deg overtid, og du ikke kan jobbe for dama krever at du kommer hjem? Dette er faktisk å sammenligne med det du sier her.

Hadde det vært mulig så kunne jeg sikkert utsatt overtidsjobben.

Du må også huske at det er mange fasetter i et forhold og i medmennesklige relasjoner. Det er farlig å være for bastant.

Om jeg kysser en mannlig venn på munnen, noe jeg ofte gjør, så vil ikke det for meg være utroskap. Motivet mitt er at jeg er glad for å se vennen min. Hadde partner, på en rolig og åpen måte sagt at det reagerer jeg på, så hadde vi kunnet snakke om det. Hadde han sagt, jeg krever at du ikke hilser på kompisen din sånn. Så hadde forholdet hengt i en tynn tråd,....

Kysse venner på munnen er ikke en vanlig hilseform i Norge.

Det er derfor ikke fornuftig å legge seg til uvaner utenfor landets normer og regler.

Da blir det fort tynne tråder både her og der.

[Gjest KateW]

Det er ikke så mange andre enn deg som forstår hva du skriver her, Steinar. Det faller ikke deg inn å vurdere egen kommunikasjonsmåte? Du bruker ord som krav, Må, bestemme, det er det man reagerer på, ikke trofasthet og kommunikasjon, det at du konsekvent nekter å forstå hva andre prøver å si, glipper poeng og turer fram med ditt eget lille korstog, er meg en gåte og et under.

Poenget var ikke kysset, poenget var måten man formidler hva man trives med i et forhold. Man bestemmer ikke hvordan den andre gjør noe, man åpner for kommuniksjon rundt et problem.

Som vanlig hopper du glatt over poenget, og kommer med noen ullete floksler som ikke har noe med det som diskuteres å gjøre.

OG denne tråden har gått langt over avsporings-grensa.

KateW over og ut...

[Steinar40]

Det er ikke så mange andre enn deg som forstår hva du skriver her, Steinar. Det faller ikke deg inn å vurdere egen kommunikasjonsmåte? Du bruker ord som krav, Må, bestemme, det er det man reagerer på, ikke trofasthet og kommunikasjon, det at du konsekvent nekter å forstå hva andre prøver å si, glipper poeng og turer fram med ditt eget lille korstog, er meg en gåte og et under.

Jeg kaller en spade for en spade her!

Og det burde flere prøve, så fikk vi kanskje en litt enklere verden å leve i.

Poenget var ikke kysset, poenget var måten man formidler hva man trives med i et forhold. Man bestemmer ikke hvordan den andre gjør noe, man åpner for kommuniksjon rundt et problem.

Og hele poenget med kommunikasjon er å unngå problemer.

Ikke bare prate om dem uten noe resultat.

Men det er vel ganske typisk for kvinner flest tror jeg - prate, prate og PRATE - uten å komme fram til en dritt.

Endret 6. april 2010 av Steinar40

[Woof]

Jeg kaller en spade for en spade her!

Og det burde flere prøve, så fikk vi kanskje en litt enklere verden å leve i.

Og hele poenget med kommunikasjon er å unngå problemer.

Ikke bare prate om dem uten noe resultat.

Men det er vel ganske typisk for kvinner flest tror jeg - prate, prate og PRATE - uten å komme fram til en dritt.

Du er faen ikke til å tro, Steinar. Om flere hadde vært som deg, hadde verden blitt et bedre sted å bo i, liksom? Går det i det hele tatt an å være så grenseløst full av seg sjæl?

Det du fremsetter her, har lite eller ingenting med kommunikasjon å gjøre. Det handler om premisser, monologer og kravspesifikasjon. Ikke særlig fruktbart om poenget er relasjon, felles forståelse og samarbeid.

Ettersom denne tråden nærmest er identisk med den du herja i i fjor sommer, gjentar jeg argumentet mitt fra dengang. Du er en redd, liten mann.

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg kaller en spade for en spade her!

Og det burde flere prøve, så fikk vi kanskje en litt enklere verden å leve i.

Og hele poenget med kommunikasjon er å unngå problemer.

Ikke bare prate om dem uten noe resultat.

Men det er vel ganske typisk for kvinner flest tror jeg - prate, prate og PRATE - uten å komme fram til en dritt.

Det kan dukke opp problemer som du ikke forutså den gangen du ramset opp for damen hva du godtar og ikke godtar i et forhold, og da må man åpne opp for kommunikasjon om det aktuelle problemet der og da når det dukker opp. Nytter ikke å forutse alt her i livet.

Kvinner er forskjellige de også, noen er som østers og det er mannen som prater og prater uten at det kommer fram til en dritt. Kommunikasjon handler forøvrig om å prate, prate til man kommer fram til en løsning som passer begge. Og det fordrer at begge er med på pratingen og hvis man mener at den ene parten barer prater og prater og prater uten mål og mening så er det store mangler når det gjelder kommunikasjonen i forholdet.

Ellers så får jeg deja vu her, syns denne diskusjonen har vært tatt i mange tråder gjennom lang tid (uavhengig av hva tråden egentlig handlet om) uten å komme det spor videre.

[Steinar40]

Du er faen ikke til å tro, Steinar. Om flere hadde vært som deg, hadde verden blitt et bedre sted å bo i, liksom? Går det i det hele tatt an å være så grenseløst full av seg sjæl?

Det du fremsetter her, har lite eller ingenting med kommunikasjon å gjøre. Det handler om premisser, monologer og kravspesifikasjon. Ikke særlig fruktbart om poenget er relasjon, felles forståelse og samarbeid.

Ettersom denne tråden nærmest er identisk med den du herja i i fjor sommer, gjentar jeg argumentet mitt fra dengang. Du er en redd, liten mann.

Så det du prøver å si er altså at jeg er singel fordi jeg er redd.

Brent barn skyr ilden - i hvert fall et intelligent barn.

Og sår må gro først.

Kanskje jeg er mer "redd" enn motivert i øyeblikket.

[Steinar40]

Det kan dukke opp problemer som du ikke forutså den gangen du ramset opp for damen hva du godtar og ikke godtar i et forhold, og da må man åpne opp for kommunikasjon om det aktuelle problemet der og da når det dukker opp. Nytter ikke å forutse alt her i livet.

Nei, jeg er enig i det og det jeg mente var unngå og løse problemer - det er poenget med kommunikasjon.

Kvinner er forskjellige de også, noen er som østers og det er mannen som prater og prater uten at det kommer fram til en dritt. Kommunikasjon handler forøvrig om å prate, prate til man kommer fram til en løsning som passer begge. Og det fordrer at begge er med på pratingen og hvis man mener at den ene parten barer prater og prater og prater uten mål og mening så er det store mangler når det gjelder kommunikasjonen i forholdet.

Ja, jeg har personlig erfaring med ei slik kvinnelig østers - dessverre! Målet hennes var åpenbart å ikke komme fram til en dritt, og det var akkurat like effektivt som å bare prate og prate.

Ellers så får jeg deja vu her, syns denne diskusjonen har vært tatt i mange tråder gjennom lang tid (uavhengig av hva tråden egentlig handlet om) uten å komme det spor videre.

Det er ikke bare min skyld

Endret 6. april 2010 av Steinar40

[Strenge Frk.Gerd]

Hva er egentlig vitsen med å være redd.

Skal ikke hevde at jeg ikke har vært redd for mange totalt ABSURDE ting her i livet, men det gidder jeg ikke mer.

Redselen i seg selv har sinnsvakt liten positiv effekt.. som regel motsatt- fører bare til at man går glipp av en masse.

Frykt er et fengsel.

Det man heller burde bruke energi på er å jobbe med seg selv helt til man skjønner at man klarer og takler den motgangen livet UANSETT kommer til å gi deg. For en ting er sikkert, det kommer til å være masse masse motgang, i forhold og i livet generelt.. uavhengig om man er redd eller ei.

[Steinar40]

Hva er egentlig vitsen med å være redd.

Skal ikke hevde at jeg ikke har vært redd for mange totalt ABSURDE ting her i livet, men det gidder jeg ikke mer.

Redselen i seg selv har sinnsvakt liten positiv effekt.. som regel motsatt- fører bare til at man går glipp av en masse.

Frykt er et fengsel.

Det man heller burde bruke energi på er å jobbe med seg selv helt til man skjønner at man klarer og takler den motgangen livet UANSETT kommer til å gi deg. For en ting er sikkert, det kommer til å være masse masse motgang, i forhold og i livet generelt.. uavhengig om man er redd eller ei.

Vitsen med å være redd, er for å unngå å gjøre de store tabbene i livet, som f.eks å hoppe ut av et fly uten fallskjerm.

Akkurat som at vitsen med smerte, er f.eks å fortelle deg at du nå holder handa di på ei varm stekeplate.

Problemet med både redsel og smerte, er at det ikke er mulig å slå de av når det passer oss. Sånn fungerer ikke nerver og følelser dessverre.

[Strenge Frk.Gerd]

Er en gedigen forskjell mellom å være redd og ha litt vett.

Hopper man ut av et fly uten fallskjerm vet man at man dør.

Derfor bør man vurdere rasjonellt hva det egentlig er vits å være redd for.

Kanskje vanskelig å slå av følelser, men man kan velge å ikke la de styre.

Jeg var f.eks livredd for å fly veldig lenge. Jeg var overbevist om at hvis jeg skulle ta et fly ville det dette ned. Til slutt var jeg tvunget til å ta et fly på sparket.. flyet datt ikke ned tydligvis.. jeg sitter jo her. Tenk på all den tid jeg har kastet bort masse muligheter til å fly bare fordi jeg har vært redd.

[Steinar40]

Er en gedigen forskjell mellom å være redd og ha litt vett.

Hopper man ut av et fly uten fallskjerm vet man at man dør.

Derfor bør man vurdere rasjonellt hva det egentlig er vits å være redd for.

Mener du å si at det ikke finnes noe farlig med parforhold da eller?

Kanskje vanskelig å slå av følelser, men man kan velge å ikke la de styre.

Jeg var f.eks livredd for å fly veldig lenge. Jeg var overbevist om at hvis jeg skulle ta et fly ville det dette ned. Til slutt var jeg tvunget til å ta et fly på sparket.. flyet datt ikke ned tydligvis.. jeg sitter jo her. Tenk på all den tid jeg har kastet bort masse muligheter til å fly bare fordi jeg har vært redd.

Joa, men tenk på alle pengene du har spart

[Strenge Frk.Gerd]

Det er sikkert mye som er "farlig" med et parforhold.

Det er også farlig å leve, det er farlig å spise- skal vi la være å spise i tilfelle vi setter noe i halsen?

Hvis man f.eks kan heimlich, så kan man redde seg selv når man blir kvalt.

Det handler om å ha en viss trygghet i seg selv. Å vite at man tåler det livet har å servere på godt og vondt, samt en dose med vett. For jeg mener for all del ikke at man blindt skal hoppe med hodet først i alt.

I et parforhold kan det dreie seg om å ta forhåndsregler.. som Katew snakket så vakkert om: åpen kommunikasjon er et eksempel på en fin forhåndsregel og et vettugt tiltak for å få ting til å fungere.

Edit: Ehm, penger spart..Jeg har tatt tog over nærmest HELE europa på grunn av den flyskrekken.. så viste det seg at jeg elsket det.. men likevel.. Jeg vet ikke hva jeg har likevel gått glipp av ved å ikke kunne ta fly

Endret 6. april 2010 av Strenge Frk.Gerd

[Steinar40]

Det er sikkert mye som er "farlig" med et parforhold.

Her kommer jeg til å tenke på den vitsen jeg hørte i en amerikansk film igjen - fritt oversatt til norsk; "Hva er likheten mellom ei kvinne og en orkan? Jo, når hun kommer er hun vill og våt, og når hun forsvinner har hun tatt båten og huset!" hehe

Det er også farlig å leve, det er farlig å spise- skal vi la være å spise i tilfelle vi setter noe i halsen?

Hvis man f.eks kan heimlich, så kan man redde seg selv når man blir kvalt.

Ja, det er sant, det er farlig å leve, man kan dø av det

Det handler om å ha en viss trygghet i seg selv. Å vite at man tåler det livet har å servere på godt og vondt, samt en dose med vett. For jeg mener for all del ikke at man blindt skal hoppe med hodet først i alt.

I et parforhold kan det dreie seg om å ta forhåndsregler.. som Katew snakket så vakkert om: åpen kommunikasjon er et eksempel på en fin forhåndsregel og et vettugt tiltak for å få ting til å fungere.

Joda, jeg ser absolutt poenget med en åpen og god kommunikasjon jeg. Problemet er bare at det ikke akkurat er alle man klarer å få til det med. Langt derifra.

Edit: Ehm, penger spart..Jeg har tatt tog over nærmest HELE europa på grunn av den flyskrekken.. så viste det seg at jeg elsket det.. men likevel.. Jeg vet ikke hva jeg har likevel gått glipp av ved å ikke kunne ta fly

Du har i hvert fall gått glipp av mange flyplass køer da - de er aldri feil å slippe

Dessuten kan man aldri få i både pose og sekk.

Endret 6. april 2010 av Steinar40