Hvorfor er man egentlig singel?

[Cuckold]

Jeg er forøvrig singel nå.

Men for å irritere ræva av alle de innbarka realistene og kynikerne her:

Jeg har opplevd eventyrlig kjærlighet.

Vill, hemmningsløs lidenskap og forelskelse.. Over mange år. Med fullstendig tilitt og samarbeid. Mulig jeg var heldig. Men det betyr uansett at det eksisterer.

Desverre gikk han bort, men jeg opplevde det samme igjen noen år etter. Siste gang endte ikke like tragisk, men p.g.a avstand.

Jeg har klokketro på at jeg opplever det samme igjen.

Spørsmålet er:

Har min opplevelse med første kjæresten, som fikk meg til, i tidlig alder, ikke bare tro, men vite at ekte eventyrlig kjærlighet eksisterer påvirket meg på en slik måte at jeg faktisk opplever dette oftere enn andre?

Er det folks skeptisisme, anstrengthet, regler, krav som kanskje hindrer de i å oppleve det sterke båndet og lidenskapen til et annet menneske?

Jeg tror du har et poeng her: Du har vært åpen for kjærligheten på en litt annen måte enn de som går rundt med sin kritiske sans som et skjold og måler og veier alle potensielle kandidater. Du har erfart hvordan det er å la det skje, og har sannsynsligvis større sjans for å oppleve det igjen. Jeg tror også mennesker ofte blir særere og mer kritiske med årene, slik at det er av stor verdi å ha strukket seg mot et annet menneske i unge år. For den fleksibiliteten man da har utviklet er god å ha med når man blir eldre og stivere.

[Gjest Bianca26]

Livsløgn kalles det.

hvorfor sier du det? Tror de fleste hadde trivdes med det hadde det ikke vært sånn gruppepress i samfunnet. Alt er liksom lagt opp for par.

[Gjest nobilian]

Jeg skal holde beina lukket resten av livet!

***

Haha, ja - om du ikke finner en hunky ire eller italiener med bra klær. Er jo som kjent i den kategorien du finner minst utroskap og kjønssykdommer. :gjeiper:

[Gjest Gjest_Helga_*]

***

Haha, ja - om du ikke finner en hunky ire eller italiener med bra klær. Er jo som kjent i den kategorien du finner minst utroskap og kjønssykdommer. :gjeiper:

Med en så overfladisk tankegang fra henne, synes jeg hun kan holde dem lukket til hun modnes litt til...

[Gjest Carleigh-Ann]

Med en så overfladisk tankegang fra henne, synes jeg hun kan holde dem lukket til hun modnes litt til...

Overfladisk? Fordi jeg vil ha en mann med kule klær og bra moral? Neida. Beina forblir lukket! Møter jeg evt en mann skal jeg ha skriftlig bevis på at han ikke har aids etc.

[Gjest Gjest]

Jeg er forøvrig singel nå.

Men for å irritere ræva av alle de innbarka realistene og kynikerne her:

Jeg har opplevd eventyrlig kjærlighet.

Vill, hemmningsløs lidenskap og forelskelse.. Over mange år. Med fullstendig tilitt og samarbeid. Mulig jeg var heldig. Men det betyr uansett at det eksisterer.

Desverre gikk han bort, men jeg opplevde det samme igjen noen år etter. Siste gang endte ikke like tragisk, men p.g.a avstand.

Jeg har klokketro på at jeg opplever det samme igjen.

Spørsmålet er:

Har min opplevelse med første kjæresten, som fikk meg til, i tidlig alder, ikke bare tro, men vite at ekte eventyrlig kjærlighet eksisterer påvirket meg på en slik måte at jeg faktisk opplever dette oftere enn andre?

Er det folks skeptisisme, anstrengthet, regler, krav som kanskje hindrer de i å oppleve det sterke båndet og lidenskapen til et annet menneske?

Du har rett og slett hatt flaks. Hvilke mennesker man surrer seg borti i livet, er basert på tilfeldighetenes spill. Noen er heldige mens mange er uheldige. Noen er selvfølgelig også dumme da de burde forstått at de hadde surret seg borti feil person. Men det er ikke alltid like lett.

[Strenge Frk.Gerd]

Hva er egentlig flaks?

En person som spiller på lotto en gang i livet og vinner jackpot.. tja.. det er flaks.

Jeg har vunnet 1ste premien i lotto før. Flaks? tjaaa...jeg spilte tross alt lotto hver bidige uke den gangen

Det jeg mener er at det er visse faktorer som spiller inn for sannsynligheten for å oppleve flaks lignende opplevelser.

Rent logisk kan jeg se at grunnen til at jeg har hatt mine positive forholdsopplevelser er fordi jeg har et enormt sosialt nettverk, jeg reiser mye, jeg møter nye mennesker kontinuerlig og er positiv og åpen mot disse, jeg tar sjangser, jeg tenker positivt generellt sett.

Jeg er også kresen, på den måten at det er sjeldent jeg opplever den sterke følelsen av at "her kan det være en spesiell kjemi", men jeg får som regel den feelingen med en gang hvis det er et potensiale for noe mer.

Dette med flaks er noe som merkelig nok er gjennomgående i mitt liv, ikke bare på kjærlighetsplanet, men på alle mulige områder. Etterhvert har jeg innsett at det ikke er så merkelig. At denne såkalte flaksen er muligheter jeg skaper ved å være tilgjengelig, initativtagende, inkluderende, åpen og positiv. Det er selvsagt mye av det jeg finner på som aldri funker eller ser dangens lys, men det tenker jeg veldig lite over, så jeg sitter som regel med en følelse av at livet går dit jeg vil uansett.

[Gjest Gjest]

Hva er egentlig flaks?

En person som spiller på lotto en gang i livet og vinner jackpot.. tja.. det er flaks.

Jeg har vunnet 1ste premien i lotto før. Flaks? tjaaa...jeg spilte tross alt lotto hver bidige uke den gangen

Det jeg mener er at det er visse faktorer som spiller inn for sannsynligheten for å oppleve flaks lignende opplevelser.

Rent logisk kan jeg se at grunnen til at jeg har hatt mine positive forholdsopplevelser er fordi jeg har et enormt sosialt nettverk, jeg reiser mye, jeg møter nye mennesker kontinuerlig og er positiv og åpen mot disse, jeg tar sjangser, jeg tenker positivt generellt sett.

Jeg er også kresen, på den måten at det er sjeldent jeg opplever den sterke følelsen av at "her kan det være en spesiell kjemi", men jeg får som regel den feelingen med en gang hvis det er et potensiale for noe mer.

Dette med flaks er noe som merkelig nok er gjennomgående i mitt liv, ikke bare på kjærlighetsplanet, men på alle mulige områder. Etterhvert har jeg innsett at det ikke er så merkelig. At denne såkalte flaksen er muligheter jeg skaper ved å være tilgjengelig, initativtagende, inkluderende, åpen og positiv. Det er selvsagt mye av det jeg finner på som aldri funker eller ser dangens lys, men det tenker jeg veldig lite over, så jeg sitter som regel med en følelse av at livet går dit jeg vil uansett.

Ja, det er sant at man delvis er sin egen lykkes smed. Og da mener jeg delvis. Mye er tilfeldigheter utenfor individets kontroll. Men det hjelper selvfølgelig hvis man er åpen, utadvendt, ressurssterk og treffer masse ulike mennesker. Da øker sannsynligheten for å treffe den rette også.

Og spiller du 10 tusen rekker i Lotto hver uke, så hjelper også det på mulighetene til å vinne - eller å bli bankrott

[Gjest drammen_jento]

Jeg er singel fordi drømmegutten min ikke vil ha noe forhold nå

[Gjest Trajan]

Livsløgn kalles det.

Jeg er så dritt lei av mennesker som går og innbilder seg at alle må være i forhold bare fordi noen ikke er i stand til og leve alene

[Gjest Gjest]

Jeg er så dritt lei av mennesker som går og innbilder seg at alle må være i forhold bare fordi noen ikke er i stand til og leve alene

Det har mange praktiske fordeler å leve i et bra forhold, selv om det også finnes ulemper. Men det er jo opp til hver enkelt selvfølgelig. Og det blir ikke mange fordeler av å leve i sammen med feil person.

[Gjest AnonymBruker]

24 år, jente, sosialangst, ingen ordentlig inntekt...vel, neppe særlig attraktivt å kun være et 'husmoremne' for øyeblikket. Føler dessuten selv at jeg ikke har noe å 'tilby' en mann, samt at alle mine forelskelser ( vel, de to siste som har vært 'ordentlige' ) går ad dundas, nesten 'selvpining' for meg om jeg forelsker meg...( Sist gang jeg forelsket meg var for 3 år siden, har på en måte ikke kommet over han enda ( ikke det at jeg tenker på han dag og natt, men jeg kommer aldri til å finne en som overgår han )..Så da holder jeg meg unna alt av hankjønn...Dessverre for meg kan jeg bli betatt av alt og alle, er kanskje fordi jeg så og si aldri ser hankjønn på min egen alder.

Folk som leverer møbler på døra, etc...ja, jeg ler av meg selv. Sprøtt..

Ellers føler jeg det faktisk er veldig greit å være singel, griner ikke av den grunn. Fatter ikke hvordan jeg skulle hatt tid til en fyr heller...Eneste jeg faktisk har begynt å merke i det siste er at det hadde gjort seg med en å ligge siden av i sengen..Er liksom noe(n) som mangler oppi senga når jeg tar kvelden..( og da snakker jeg ikke om sex, men å ha noen ved siden av seg ), men utover det går det strålende.

[Gjest Bianca26]

Nå føler jeg at jeg må si noe som egentlig kanskje er off topic, men egentlig ikke.

Det er bedre å være singel enn å ha en kjæreste og likevel være ensom

[Steinar40]

Nå føler jeg at jeg må si noe som egentlig kanskje er off topic, men egentlig ikke.

Det er bedre å være singel enn å ha en kjæreste og likevel være ensom

Ja, det er sikkert sant det. Men det kreves en del selvstendighet for å innse det, og ikke minst for å klare å ta konsekvensene av det. En selvstendighet mange ikke har.

Endret 28. mars 2010 av Steinar40

[Ego]

Først BLE jeg singel etter over 6 år pga notorisk utro kjæreste som attpåtil satte barn på ei dame.. uten å si nevne det til noen før to år etter.. Utrolig at jeg kom fra det uten sykdommer!! (akkurat det kan vel virkelig kalles flaks..)

De neste årene forble jeg singel fordi de guttene jeg traff enten var utro, eller kun var ute etter sex. Helt ok med pulekompiser, men ikke når de i 3-4 mnd later som om de ønsker noe mer

Nå er jeg rett og slett drittlei. Og litt skremt. Og tviler på jeg vil klare å åpne meg for noen igjen - det har ikke ført med seg noe godt hittil.

Kanskje flaksen min ble brukt opp alle de gangene jeg unngikk kjønnssykdommer..

[Gjest AnonymBruker]

Først BLE jeg singel etter over 6 år pga notorisk utro kjæreste som attpåtil satte barn på ei dame.. uten å si nevne det til noen før to år etter.. Utrolig at jeg kom fra det uten sykdommer!! (akkurat det kan vel virkelig kalles flaks..)

De neste årene forble jeg singel fordi de guttene jeg traff enten var utro, eller kun var ute etter sex. Helt ok med pulekompiser, men ikke når de i 3-4 mnd later som om de ønsker noe mer

Nå er jeg rett og slett drittlei. Og litt skremt. Og tviler på jeg vil klare å åpne meg for noen igjen - det har ikke ført med seg noe godt hittil.

Kanskje flaksen min ble brukt opp alle de gangene jeg unngikk kjønnssykdommer..

Får håpe flaksen min starter snart jeg da. Er halvveis til 80, og har aldri hatt kjæreste, sex eller kysset en dame.

Ja jeg ser jævlig ut, men det positive er vel at det finnes ikke vondt i meg da.

:-)

[Steinar40]

Først BLE jeg singel etter over 6 år pga notorisk utro kjæreste som attpåtil satte barn på ei dame.. uten å si nevne det til noen før to år etter.. Utrolig at jeg kom fra det uten sykdommer!! (akkurat det kan vel virkelig kalles flaks..)

De neste årene forble jeg singel fordi de guttene jeg traff enten var utro, eller kun var ute etter sex. Helt ok med pulekompiser, men ikke når de i 3-4 mnd later som om de ønsker noe mer

Nå er jeg rett og slett drittlei. Og litt skremt. Og tviler på jeg vil klare å åpne meg for noen igjen - det har ikke ført med seg noe godt hittil.

Kanskje flaksen min ble brukt opp alle de gangene jeg unngikk kjønnssykdommer..

Dette reagerer jeg på - når du altså mener det er helt greit med pulekompiser, og du og mange med deg praktiserer dette, hvordan kan du da overhode innbille deg at dette ikke blir en uvane?

Jenter/kvinner i dag er altfor lette på tråden, eller billige, for å si det sånn - dette er problemet i et nøtteskall faktisk.

[Cata]

De jeg ville ha, ville ikke ha meg.

De som ville ha meg, ville ikke jeg ha.

Da jeg fant en som jeg ville ha og som ville ha meg også (klaff!) så ville han etter en stund ikke ha meg likevel.

Når vi i tillegg plusser på med at jeg har flyttet en del pga. studier og jobb og aldri har vært spesielt glad i å gå på byen, så begrenset også det mulighetene noe. Og det hjelper vel heller ikke at jeg er av dem som er avhengig av en del alenetid.

Dermed:

Kjæreste: jatakk, så lenge han vil være særbo

Samboer: jeg tviler sterkt

= jeg blir evig singel

[Steinar40]

De jeg ville ha, ville ikke ha meg.

De som ville ha meg, ville ikke jeg ha.

Da jeg fant en som jeg ville ha og som ville ha meg også (klaff!) så ville han etter en stund ikke ha meg likevel.

Når vi i tillegg plusser på med at jeg har flyttet en del pga. studier og jobb og aldri har vært spesielt glad i å gå på byen, så begrenset også det mulighetene noe. Og det hjelper vel heller ikke at jeg er av dem som er avhengig av en del alenetid.

Dermed:

Kjæreste: jatakk, så lenge han vil være særbo

Samboer: jeg tviler sterkt

= jeg blir evig singel

Jeg har faktisk et par i min slekt som lever som særbo og har gjort det i mange herrens år. Hun lever på Vestlandet og han på Østlandet.

Hvordan de får det til, har jeg aldri forstått. Men heldigvis er det ikke mitt problem heller. Folk er åpenbart veldig forskjellige.

[Riverton]

Jeg er ikke atraktiv nok til å vrake og velge på øverste hylle og heller ikke desperat nok til å ville ha noe annet.

Det blir bare helt feil at først skal alle andre menn forsyne seg å så skal jeg aller nådigst få snuse litt på restene. De som ingen andre vil ha.

Jeg kan ikke bevisst redusere kravene bare få å kanskje få noen. Hva da når hun spør om hvorfor jeg valgte henne? Skal jeg lyve eller fortelle sannheten, at jeg egentlig ville ha en som var virkelig pen , men at siden jeg selv ikke er så mye å se på så måtte jeg redusere kravet til utseende og dermed endte jeg opp med deg. Jeg kan selvfølgelig ikke si det. Uansett kommer hun til å vite at sånn er det. Jeg kommer til å vite at sånn er det. Alle som ser oss sammen vil vite at de to er sammen fordi de ikke kunne få noen andre. Selv om jeg skulle bli forelsket i henne så vil forelskelsen ikke vare evig og da vil sånne forhold ha betydning. Jeg vil se på hva de andre har og hva jeg har. Uanset hvordan følelsene rent faktisk er mellom oss så vil en eller begge ikke være helt sikker på hva den andre egentlig mener. Det tror jeg er skadelig for forholdet. Jeg vil kort fortalt ikke ha restene, de som de andre ikke ville ha.

Det er ikke så ille å være enslig.