Hvorfor er man egentlig singel?

[Gjest Gjest]

Spørsmålene:

ja. Det tror jeg..

Det siste du skriver:

det kommer an på når og hvor lenge den brenner "sterkere". Det er vel ikke akkurat skadelig at den brenner i perioder, eller?

Den kan jo ikke brenne sterkt hele tiden...

Ja, det er nok ingen fordel å være en drømmer i dette livet - det er sant.

Jeg tror at den livslange kjærligheten bare kan oppnåes av de som innser at forelskelsen kun brenner en stund i begynnelsen.

Deretter er det en forutsetning at begge føler en gjensidig omtanke og respekt (glad i hverandre), samt at man klarer å kommunisere og samarbeide. Det er naivt å tro at et parforhold ikke baseres på å ha praktisk nytte av hverandre.

Det ovenstående er oppskriften på ekte kjærlighet - tror jeg.

[Gjest Gjest]

Hva er grunnen til at en høyt oppegående mann på 28 år aldri har hatt kjæreste før. Han har hatt mange damer til sengs, men aldri bunnet seg.

[Gjest Trajan]

Fordi det og være singel er så ufatelig mye bedre en det og være i forhold,

Endret 12. mars 2010 av Trajan

[Gjest Gjest]

På hvilken måte da?

[Gjest Trajan]

På hvilken måte da?

Vel etter min efaring så er et forhold som et fengsel. Og singellivet er frihet. Og friheten er bedre en et liv i fengsel

[Gjest Gjest]

Jeg er singel fordi jeg ikke har funnet en passende fyr enda. Har vært singel i snart et halvt år. Er ganske kresen og blir ikke så ofte kjent med nye. Er også av den typen gutta sjeldent tør ta kontakt med og er sjenert selv, så blir liksom litt rolig på den fronten.

Den dagen jeg treffer en pen, bra, seriøs og perfekt (for meg) fyr er jeg klar:) Liker bedre forhold enn singellivet, har aldri følt meg fanget eller noe i et forhold.

[Sequax]

Jeg er en voksen mann med en del år på nakken som plutselig fikk litt ufrivillig tid til å lese en god bok, og valget falt på den utmerkede romanen Jenny av vår nasjonalskatt Sigrid Undset. Her et lite utdrag fra boken:

Akk drømmen, drømmen.

Men om ditt barn hadde levd, så hadde han ikke blitt det du drømte, da du holdt ham i armene dine og du gav ham ditt bryst, Jenny. Noget godt og vakkert kunde han blitt - eller noget ondt og stygt - det eneste han ikke hadde blitt, det var det du drømte.

Ingen kvinne har født det barn hun drømte om da hun gikk svanger. Ingen kunstner har skapt det verk han så for seg i undfangelsens stund. Og vi lever sommer efter sommer, men ingen er den vi lengtet mot, da vi bøide oss og plukket de våte blomster under vårens stormbyger.

Og ingen kjærlighet blev slik som de drømte den, da de kysset hinannen første gang.

Er da kanskje grunnen til at man som godt voksen fortsatt er singel, at man er en drømmer som har mer eller mindre urealistiske krav? Eller er man redd for all usikkerheten, avhengighetene og muligheten til å mislykkes? I mitt tilfelle er det nok en kombinasjon av begge disse.

Forøvrig interessant at ikke heller Sigrid Undset klarte å bevare kjærligheten i sitt virkelige liv.

Jo sterkere kjærligheten brenner, desto fortere brenner den også ut tenker jeg ...

Godt innlegg, god bok ( Jenny ) og interessante teorier.

[Gjest Gjest_Helen_*]

Jeg har vært singel i 8 år.

De første 2-3 åra etter bruddet var jeg ikke klar for å møte en ny. I alle år etter har jeg vært på match, blink, finnenvenn, sukker osv, sånn innimellom. Er aktiv i 3-4 mnd på disse plassene, tar noen dater, treffer ingen jeg ser noe fremtid med og da tar det 7-8 mnd før jeg er tilbake på disse internett plassene. Så er det på an igjen :-)

Sånn har mine år som singel vært. Nå er ikke jeg noe ut på by`n person, ikke er jeg medlem av noe klubb, og ingen mulige i jobbsammenheng. Så nettet har vært den plassen jeg finner dater.

På disse årene har jeg kun møtt 2 som jeg hadde (stor)interesse av å bli bedre kjent med. Han ene var ikke klar selv ( han var der jeg var de første 2-3 åra) han andre hadde ikke interesse i meg.

Så her er jeg

Nå kommer jeg nok til å få masse kommentarer på at jeg er alltfor kresen, 2 stk på 8 år... ja, sikkert det, men de må jo være "kyssbare", er det slik at jeg ikke har lyst å gi en klem engang, så er det bare ikke aktuelt! Det må jo være "noe" med personen!

Yes

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg har vært singel i 8 år.

De første 2-3 åra etter bruddet var jeg ikke klar for å møte en ny. I alle år etter har jeg vært på match, blink, finnenvenn, sukker osv, sånn innimellom. Er aktiv i 3-4 mnd på disse plassene, tar noen dater, treffer ingen jeg ser noe fremtid med og da tar det 7-8 mnd før jeg er tilbake på disse internett plassene. Så er det på an igjen :-)

Sånn har mine år som singel vært. Nå er ikke jeg noe ut på by`n person, ikke er jeg medlem av noe klubb, og ingen mulige i jobbsammenheng. Så nettet har vært den plassen jeg finner dater.

På disse årene har jeg kun møtt 2 som jeg hadde (stor)interesse av å bli bedre kjent med. Han ene var ikke klar selv ( han var der jeg var de første 2-3 åra) han andre hadde ikke interesse i meg.

Så her er jeg

Nå kommer jeg nok til å få masse kommentarer på at jeg er alltfor kresen, 2 stk på 8 år... ja, sikkert det, men de må jo være "kyssbare", er det slik at jeg ikke har lyst å gi en klem engang, så er det bare ikke aktuelt! Det må jo være "noe" med personen!

Yes

Veldig bra sagt! Man SKAL være kresen på hvem man vil ha inni seg! Kvalitet før kvantitet sier nå jeg

[Anglofil]

Før jeg fikk kjæreste var jeg singel primært fordi jeg var sjenert ift gutter, og jeg følte ingen ville ha meg. Det hadde ingenting med urealistiske krav å gjøre, jeg ville bare ha noen å være glad i, og en som var glad i meg.

Mvh Yvonne

Endret 12. mars 2010 av Yvonne

[Gemini70]

Jeg har vært singel i 6 år, sånn omtrent.. Har jo hatt noen "småkjærester" i denne tiden da... Men ikke noe ordentlig forhold... Er vel mange grunner til det. Jeg er nok litt kresen, og faller ikke så lett for noen... Må ha det lille ekstra dersom jeg skal bli interessert. Og dessuten så har jeg to barn å ta meg av, og som jeg prioriterer høyt. Vil helst bruke all min fritid sammen med dem, og ikke introdusere de for div menn. Høres sikkert utrolig sært ut, hehe:)

[Gjest Elijah]

Jeg er singel fordi jeg verdsetter friheten min og jeg har ikke tid til et seriøst forhold nå. Jeg har knapt tid til de få vennene jeg har nå om dagen.

Kanskje jeg er redd for å faktisk bli forelsket? Redd for å binde meg? Redd for at potensielt forhold skal snu opp ned på mine planer for livet?

Av og til føler jeg at jeg går glipp av noe ved å ikke ha et forhold, men foreløbig greier jeg meg fint

[Gjest hogwash]

Jeg er nok singel fordi jeg er så sinnsykt sta og kravstor.

[Gjest Gjest_Emma_*]

For min egen del så lever jeg som singel p.g.a livssituasjon. Akkurat nå prioriterer jeg meg selv og arbeidet mitt etter skilsmisse. Allikevel er man jo åpen for å treffe noen man vil tilbringe mye tid med.

Andre årsaker for å være singel er jo

-krav til partner (som nevnes over her)

-tidligere erfaringer

-eget ønske om realisering

-jobb,utdannelse,idrettskarriere,hobby

-eget ønske om selvstendighet,frihet

de fleste vil allikevel, på et eller annet stadium i livet, søke etter en partner når det ligger til rette for det tror jeg.

Jeg signerer denne, og legger til at jeg selv har vært gift, og skilt på grunn av utroskap fra hans side. Dette gjør meg litt tilbakeholden ifht. å satse alt på ett kort (som hva var jeg gjorde i ekteskapet). Akkurat nå trenger jeg tid for meg selv.

Jeg har vært i ett forhold etter jeg ble skilt, og endte opp med å legge for mye av mitt eget liv til side for å være den "perfekte kjæreste", noe jeg ser jeg har altfor lett for å gjøre. Ergo bruker jeg nå masse tid på å sementere "jeg´et" før jeg går videre.

Forøvrig må jeg nevne at jeg fikk en liten a-ha-opplevelse ifht mine egne krav sist jeg ble forelsket. Han var absolutt ingenting av det jeg hadde forestilt meg jeg skulle falle for. Kort, smålubben, smart men uten høy utdannelse, ikke pen, ingenting. Men kjemien var så rett! Så jeg har endelig lært å ikke avskrive noen på bakgrunn av utseende, bakgrunn eller utdannelse. Tankesett, verdier og kjemi veier tyngre.

[Gjest]

Fordi man er på leting etter et realt mannfolk, og det ser det ikke ut til å være for mange single av den sorten

Endret 13. mars 2010 av Iza'bella

[Gjest brutal_mann]

Urealistiske og overfladiske krav.

jeg har lest min skjerv med kvinnelige profiler på nettsjekkesider. Hva går igjen? Jo:

Han må ha ordnet økonomi.

Ha ambisjoner.

Like å reise. (Gjerne til litt dyre og eksotiske strøk).

Han må ta henne med storm.

Han må få henne til å le.

Han må og han må.

Det er aldri noen kvinner som uttrykker at de ønsker å elske og bli elsket på like vilkår. Det er aldri noen kvinner som sier at om en man er en cm lavere enn henne såp vil hun fremdeles kunne elske han og være lojal. Det er ingen kvinner som yttrykker at de vil evne å gi.

I bunn og grunn så er hovedinteressene til kvinner på slike sider reiser, shopping, kafebesøk med venninner og en fest en gang i blant. Det står aldri noe om et ønske om å komme under huden på et annet menneske, og enda mindre om å slippe noen til.

Kort og godt så uttrykker alle disse profilene et ønske om den rette fasaden med den rette fremgangsrike mannen. Hva som foregår innenfor de fire fremtidige vegger er ikke så viktig.

Det er såpass mange single i Norge i dag fordi materialismen har overtatt for kvinners ønsker i et samliv. Å elske åpent, ærlig og lidenskapelig er det ingen Norske kvinner som vil lenger.

[Gjest hogwash]

Det er såpass mange single i Norge i dag fordi materialismen har overtatt for kvinners ønsker i et samliv. Å elske åpent, ærlig og lidenskapelig er det ingen Norske kvinner som vil lenger.

Jeg tror de fins Brutal, kanskje du er litt fastlåst i tankemønster og derfor har enda vondere for å se dem enn vanlig?

[Anglofil]

brutal_mann:

Du har ikke tenkt over at i likhet med at du synes det er vanskelig å finne slike kvinner som du søker etter, så er det vanskelig for enkelte av oss kvinner å finne menn som er ute etter den dype samtalen?

Jeg lette i en evighet, mye fordi det eneste gutta på disse datingsidene var ute etter var sex, flotte babes og egentlig ikke så veldig mye selvstendig tekning. Når jeg skrev f.eks at jeg søkte en mann som var omsorgsfull, fikk jeg ofte til svar at "det er så umandig", og det å gå etter personlige egenskaper generelt var veldig no-no. Jeg prøvde ofte å starte samtaler med noe annet enn "hvordan er været i dag", men jeg kom ikke særlig langt.

Heldigvis for meg så fant jeg en til slutt med noe mellom ørene, men det er virkelig ikke lett for oss, eller ihvertfall meg, heller å finne noen med vett mellom ørene. Jeg hadde nemlig ikke et stort frontparti å skilte med, ei så jeg ut som en supermodell.

Mvh Yvonne

[Gjest]

Urealistiske og overfladiske krav.

jeg har lest min skjerv med kvinnelige profiler på nettsjekkesider. Hva går igjen? Jo:

Han må ha ordnet økonomi.

Ha ambisjoner.

Like å reise. (Gjerne til litt dyre og eksotiske strøk).

Han må ta henne med storm.

Han må få henne til å le.

Han må og han må.

Det er aldri noen kvinner som uttrykker at de ønsker å elske og bli elsket på like vilkår. Det er aldri noen kvinner som sier at om en man er en cm lavere enn henne såp vil hun fremdeles kunne elske han og være lojal. Det er ingen kvinner som yttrykker at de vil evne å gi.

I bunn og grunn så er hovedinteressene til kvinner på slike sider reiser, shopping, kafebesøk med venninner og en fest en gang i blant. Det står aldri noe om et ønske om å komme under huden på et annet menneske, og enda mindre om å slippe noen til.

Kort og godt så uttrykker alle disse profilene et ønske om den rette fasaden med den rette fremgangsrike mannen. Hva som foregår innenfor de fire fremtidige vegger er ikke så viktig.

Det er såpass mange single i Norge i dag fordi materialismen har overtatt for kvinners ønsker i et samliv. Å elske åpent, ærlig og lidenskapelig er det ingen Norske kvinner som vil lenger.

Skal vi gifte oss? :rødme:

[Gjest hogwash]

Skal vi gifte oss? :rødme:

Håhå! Kanskje du fant riktig kvinne tilslutt likevel BM?