Hvorfor er man egentlig singel?

[Gjest Bianca26]

Det kunne ikke falle noen inn at NOEN er single fordi de trives med det?

[Gjest Gjest_Helga_*]

Nå var det ikke meg du svarte, men jeg har likevel et par kommentarer til det du skrev.

Når det gjelder dette med at du ikke ønsker å forsørge en mann er det høyst forståelig. Men hvor mange menn er det egentlig som faller i den kategorien? Det finnes noen få som ikke greier å ta vare på seg selv, og det finnes unge som sliter med dårlig økonomi i utdanningsfasen, men siden du er så voksen er det vel neppe slike unge gutter du vil involvere deg med uansett. De aller fleste menn på din alder vil forsørge seg selv, de fleste er i jobb, mens et lite mindretall er uføretrygdet. Men selv disse siste betaler jo sine regninger.

Når jeg snakker om kvinners forretningstankegang sikter jeg ikke snevert til ønsket om å berike seg økonomisk ved å knytte seg til en mann, i så fall kunne vi kalt fenomenet golddigging. Dette ordet er ikke nevnt hverken i mitt eller Brutal manns innlegg. Det jeg synes er vanskelig er derimot nettopp denne kravmentaliteten når det gjelder den andres egenskaper - der en velpusset fasade og høy status og lønn bare sees som kjennetegnet på at denne mannen har de egenskapene man krever.

Selv om man skulle oppleve at man kan leve opp til slike krav og bli oppfattet som et godt parti, opplever jeg at denne underliggende innstillingen er ødeleggende for klimaet mellom kjønnene. Det gjør liksom ikke noe så lenge man selv befinner seg i kynisk på-sjekker'n-modus, men om det er kjærlighet man er ute etter er klimaet ikke særlig gunstig.

Jeg har lyst å svare deg også, Cuckold. Du gjør noen gode refleksjoner og formidler det på en fin måte. Når det gjelder ditt første avsnitt, så er min kommentar at; Ja, de fleste menn tjener sin lønn, verre er det at mange bruker den ufornuftig, og må betale seg halvt ihel på gammel moro. Det er den type menn jeg ikke hadde blitt lykkelig med ;-)

Men om jeg noen gang skal legge ut en annonse, legger jeg meg ditt siste avsnitt på minne. Jeg ønsker definitivt ikke å bli oppfattet som kynisk eller forretningsmessig, ei heller ønsker jeg å tiltrekke meg slike menn. I det virkelige liv går jeg etter magefølelse og kommunikasjon.

Likevel er det en balansegang mellom det å utlevere seg selv, og tenne en lyst i mannen til å ta kontakt. På en datingside (og irl)er menn kun interessert i mitt utseende og alder. Om vi har en god match er mindre viktig, bare jeg ser bra ut... Det er like vanskelig for kvinner som for menn å skille klinten fra hveten. Se ellers min forrige kommentar om menns annonsetekster...

[Gjest Gjest]

Når kvinner konfronterer menn med f.eks" Du er bare ute etter utseende mitt, puppene mine etc", så svarer mannen at: neeej jeg liker virkelig deg, du har så flott personlighet etc etc.

M.a.o så lyver vi ræva av oss.

Likeledes er det når menn konfronterer damer andre veien om penger etc.

Det finnes unntak og mulig Helga er et unikum blandt kvinner, men de fleste av oss er ikke sånn.

[Gjest Gjest m21]

Jeg er singel av en grund spesiell, samme grunden til at jeg har ignen venner. Jeg gjør meg ikke tilgjenlig. dvs. jeg gjør sjeldent noe annet en jobb, trene (aleine på jobb) ellers er jeg hjemme stor sett.

Ble mobbet pga. akksenten min osv. i et år et par år siden, og helt siden er jeg ikke den samme sosialt sett. Jeg snakker ikke så mye lenger.

Men nå ble det slutt med en dame jeg har holdt på med i 3 månder, 10 dager siden, så nå er jeg både ensom og lei meg.

Jaja sån går nok det. Kommer nok seg. Er jo til tross alt bare 21.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg er forøvrig singel nå.

Men for å irritere ræva av alle de innbarka realistene og kynikerne her:

Jeg har opplevd eventyrlig kjærlighet.

Vill, hemmningsløs lidenskap og forelskelse.. Over mange år. Med fullstendig tilitt og samarbeid. Mulig jeg var heldig. Men det betyr uansett at det eksisterer.

Desverre gikk han bort, men jeg opplevde det samme igjen noen år etter. Siste gang endte ikke like tragisk, men p.g.a avstand.

Jeg har klokketro på at jeg opplever det samme igjen.

Spørsmålet er:

Har min opplevelse med første kjæresten, som fikk meg til, i tidlig alder, ikke bare tro, men vite at ekte eventyrlig kjærlighet eksisterer påvirket meg på en slik måte at jeg faktisk opplever dette oftere enn andre?

Er det folks skeptisisme, anstrengthet, regler, krav som kanskje hindrer de i å oppleve det sterke båndet og lidenskapen til et annet menneske?

[Gjest jente37]

Spørsmålet er:

Har min opplevelse med første kjæresten, som fikk meg til, i tidlig alder, ikke bare tro, men vite at ekte eventyrlig kjærlighet eksisterer påvirket meg på en slik måte at jeg faktisk opplever dette oftere enn andre?

Er det folks skeptisisme, anstrengthet, regler, krav som kanskje hindrer de i å oppleve det sterke båndet og lidenskapen til et annet menneske?

Ja, det tror jeg. Jeg vil gjerne oppleve en slik kjærlighet som du beskriver. Men jeg har aldri vært ordentlig forelsket i noen som er tilgjengelig. Selv om jeg håper på å oppleve en besvart forelskelse, ville jeg nok blitt sjokkert hvis det virkelig hendte.

[Gjest brutal_mann]

Det kunne ikke falle noen inn at NOEN er single fordi de trives med det?

Livsløgn kalles det.

[Gjest brutal_mann]

Spørsmålet er:

Har min opplevelse med første kjæresten, som fikk meg til, i tidlig alder, ikke bare tro, men vite at ekte eventyrlig kjærlighet eksisterer påvirket meg på en slik måte at jeg faktisk opplever dette oftere enn andre?

Er det folks skeptisisme, anstrengthet, regler, krav som kanskje hindrer de i å oppleve det sterke båndet og lidenskapen til et annet menneske?

Jeg har opplevd den kjærligheten du snakker om. Så jeg vet den finnes. Forskjellen er at jeg ble bedratt og forlatt. Det setter sine spor. Spesielt etter en barndom totalt blottet for kjærlighet. Så om jeg skal snakke for meg selv så er det total mangel på tro og følelse av at en har noen som helst betydning for noen som helst på noe som helst nivå som er utfordringen.

For befolkningen i Norge generelt så er det samfunnets ide om at materielle ting er de ekte verdier som styrer dette. Det er ikke snakk om å elske son partner, det er snakk om å ha et trofe å vise frem.

[Gjest brutal_mann]

Hvis jeg hadde blitt kjent med deg og elsket deg ville jeg klart det Men det er ikke snakk om å klare noe, det kommer naturlig for min del

Det er slik det skal være, det skal komme naturlig. Men igjen, det er som regel bare ord. Aldri handling eller mening bak ordene.

[Gjest brutal_mann]

Dagens beste profiltekst var den der det mer eller mindre sto: "mann søkes til å stifte familie". DET er kvinne etter min smak. rett på sak, og med en sak som innebærer andre ting en penger og lange dyre reiser.

Så er spørsmålet om hun følger opp i praksis.

[Gjest lolita___]

99%sikkert at typen er utro er å ta i vel.Ble sikkelig deppa av å lese dette herrigud.Kan ikke være mulig at av 100%så er 1% trofaste.

[Gjest]

Det er slik det skal være, det skal komme naturlig. Men igjen, det er som regel bare ord. Aldri handling eller mening bak ordene.

Enig, er utrolig mye "pjatt" og store ord ute å går, men det gjelder både for kvinner og menn

[Facepainter]

Jeg var singel sist fordi samboeren min viste seg å synes det var en god ide å ha minst to damer - en å bo med og en yngre å knulle på (og endel andre å forsøke å få knullet på) - noe jeg ikke var enig i.

Så streng du er, da.

[Facepainter]

Det kunne ikke falle noen inn at NOEN er single fordi de trives med det?

Nevermind, leste feil.

Endret 14. mars 2010 av Facepainter

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg har opplevd den kjærligheten du snakker om. Så jeg http://clk.tradedoubler.com/click?p=96538&...p;g=18527690vet den finnes. Forskjellen er at jeg ble bedratt og forlatt. Det setter sine spor. Spesielt etter en barndom totalt blottet for kjærlighet. Så om jeg skal snakke for meg selv så er det total mangel på tro og følelse av at en har noen som helst betydning for noen som helst på noe som helst nivå som er utfordringen.

For befolkningen i Norge generelt så er det samfunnets ide om at materielle ting er de ekte verdier som styrer dette. Det er ikke snakk om å elske son partner, det er snakk om å ha et trofe å vise frem.

Jo. Det kan jeg forstå at dette påvirker deg, selv om jeg overhodet ikke egentlig sette meg inn i din situasjon i all ærlighet.

Likevel. Jeg sitter her som et lysende eksempel på at det finnes til tross for all jævelskap som tydeligvis finnes.

Som du sier så har vi enkelte oppfatninger på det hele som stiller litt utenfor. Likevel utifra hva du skriver, forskjellig bakgrunn. Jeg har f.eks ikke opplevd en barndom uten kjærlighet, heller motsatt.

Men jeg prøver å finne en mening med det hele.. hvorfor nordmenn er som de er.. og hva i helvete er greia?

Endring: jeg prøver sannsynligvis bare å finne ut hvorfor er greia fordi jeg er full og sentimental. Jeg gir egentlig faen i nordmenn. Jeg har det ganske bra uten alle sauene kjenner nok ikke-sauer å omgi meg med !

Endret 14. mars 2010 av Strenge Frk.Gerd

[Gjest brutal_mann]

Men jeg prøver å finne en mening med det hele.. hvorfor nordmenn er som de er.. og hva i helvete er greia?

Greia er for mye penger rett og slett.

[Gjest Silvermist]

For befolkningen i Norge generelt så er det samfunnets ide om at materielle ting er de ekte verdier som styrer dette. Det er ikke snakk om å elske son partner, det er snakk om å ha et trofe å vise frem.

Jeg elsker min partner mer enn alt.

Han er ikke noe trofè, han er kjæresten min, samboeren min, verdens beste venn...er jeg unormal jeg da?

Jeg skjønner at du har dårlige erfaringer, Norges befolkning består av både dårlige og gode mennesker.

Men det beyr jo ikke at dårlige erfaringer = den eneste sannhet.

[Gjest Gjest]

Dagens beste profiltekst var den der det mer eller mindre sto: "mann søkes til å stifte familie". DET er kvinne etter min smak. rett på sak, og med en sak som innebærer andre ting en penger og lange dyre reiser.

Det ligger i kortene at hun mener at mannen stiller opp, selvsagt!

[Gjest Carleigh-Ann]

Mannfolk klarer man seg fint uten,det er 2010 og vi kvinnfolk trenger ingen mann! Med mindre jeg møter en hunky ire/italiener med kule klær, men ser ut til at det er dårlig med det her i Norge.. Virker som det er mye desperasjon rundt om, viktig å gi f og klare seg sjøl!

[Gjest Gjest]

Mannfolk klarer man seg fint uten,det er 2010 og vi kvinnfolk trenger ingen mann! Med mindre jeg møter en hunky ire/italiener med kule klær, men ser ut til at det er dårlig med det her i Norge.. Virker som det er mye desperasjon rundt om, viktig å gi f og klare seg sjøl!

Mannfolk klarer seg uten kvinnfolk også, men poenget er vel heller at hvorfor er samfunnet blitt slik at alle skal være individualister, og at det skal være tabu å være avhenging av andre.

Sett fra sidelinjen er denne utviklingen nødt til å gå til helvete før eller senere.