Stay on these roads

[Roadrunner]

God morgen!

Onsdag, humpday og foreløpig ganskevåken fuggel. Men mistenker at det siste kan endre seg litt utover dagen

Bra spinningøkt i går, selv om kroppen og beina var blytunge. Så ble ikke helt samme pulssona som instruktøren hele veien, men jeg jobbet godt allikevel. Fikk handlet litt, vasket fellesgangen i blokka og slappet av litt før jeg stupte i seng.

I dag er jeg litt usikker på hva det blir på treningsfronten (og middagsfronten for den saks skyld..), men får se ann skrotten og tilstanden litt utover dagen. Burde kanskje hatt en økt på ellipse/tredemølle, men minstenker at det er et tilnærmet umulig prosjekt siden det begynner å bli svært mye folk på senteret. Jaja, vi får se. Må få bakt knekkebrød i dag eller i morgen også...

Men først:

[Gjest Purple Haze]

God morgen

Ser du er kommet i gang med trening igjen. Kjempebra!

Og humpday er i gang, så da sklir vi bare inn mot helg igjen! Ha en fin dag

[Sauen Shaun]

God morgen.

Håper du får en fin humpday.

[Suzy]

Flinke treningsfuggel!

Det er rart det der med intensitet - jeg syns det av og til er veldig vanskelig å komme opp i puls, mens det andre dager fyker rett til vers og holder seg der. Det er dagsform stort sett, som bestemmer.

Godt å være i gang igjen da

[Roadrunner]

Har en plan om en fin humpday ja, rett og slett!

Forbereder helgejobbingen litt, klargjør litt som må være ferdig før helga, og skal vel også så smått starte opp nytt prosjekt på jobb, som forhåpentligvis kan ferdigstilles i oktober. Blir nok en travel høst dette, men godt for alle ting som er unnagjort (og som jeg har måttet utsette flere ganger tidligere...).

Lavtliggende morgentåke da jeg kjørte til jobb i morges, men et nydelig skue da sola dukket opp over åskammen. Skulle gjerne hatt kameraet i nærheten da, og muligheten til å stoppe bilen. Wow!

[Roadrunner]

Okei, nå må jeg bare få blåse ut litt her...

Jeg har kanskje vært dum, men jeg har valgt å være ganske åpen og ærlig om at jeg jobber med kostholdsomlegging (igjen) og at jeg håper på gode resultater. Jeg har vært åpen om utfordringene i flere år (til de jeg har mest kontakt med og som det virker naturlig å snakke med sånne ting om), og de har kunnet følge både oppturer og nedturer. Har ikke snakket om konkrete tall på vekta, kun endringer og hvilke justeringer jeg prøver å gjøre. Og det er vel ikke annet å forvente enn at det kommer kommentarer eller "gode råd" etterhvert. Stort sett helt greit, jeg siler og tar ting med en klype salt, og forsøker å forklare så godt jeg kan. MEN...

Jeg blir litt provosert når jeg må gå fra å forklare meg, til å forsvare meg. Folk som aldri har hatt en ekstra kg på kroppen, som er aktive duracellkaniner og som er perfekte husmoremner med angst for halvfabrikata... Og som lurer på om det ikke er håpløst med lavkarbo, for alle går jo bare opp igjen. Må være mye bedre å gå ned med vanlig mat. Joda, sikkert fornuftig, og TRO MEG jeg har forsøkt (og det burde vedkommende vite, har kjent meg i mange år), men når man ikke har det bra med seg selv så tyr man faktisk til både "raske" og "enkle" løsninger. Man forsøker ALT! Flere ganger! Og jeg har erfart at kroppen fungerer noe bedre på lavkarbo, at søtsuget reduseres og at jeg får mer kontroll over karbobehovet. Det betyr ikke at jeg fråtser i LCHF og drikker baconfett til rømmelunsjen, det betyr kun (for min del) at jeg forsøker å begrense karbohydratene i hverdagen. Ja, jeg kan spise på restaurant, ja jeg kan gå på middag til venner, nei jeg trenger ikke spesialopplegg. Men JEG velger å prøve dette igjen! Ja, jeg har forsøkt Grete Roede (flere kurs), nei, det fungerte ikke så bra etter hvert (3-kurset gikk jeg ned 0,5 kg på 8 uker, og mistet all motivasjon). Jeg merket etterhvert at jeg ble stresset av å MÅTTE spise hver 3 time (noe som også har ødelagt lavkarboen litt tidligere, siden jeg ser på klokka i stor grad for å planlegge måltider selv om jeg egentlig ikke er sulten...) og MÅTTE få i meg minst 1900 kcal, men ikke over 2100 kcal. Jeg kjenner det byr meg i mot... Jeg kan godt forsøke å gå ned i vekt med brød, ris, pasta og poteter på menyen, men jeg VET at kroppen da også kommer til å hige etter sjokolade, og at veien dit er kort. Jada, det er ikke vanskeligere enn at jeg kutter ut sjokoladen, men akkurat det er faktisk sinnsykt vanskelig når karbosuget river i kroppen. Ja, jeg kommer helt sikkert til å spise "vanlig" mat igjen, men jeg har troen på at jeg kan klare det. Men før jeg kommer så langt MÅ jeg ned i vekt. For å ha det bra meg meg selv, for å trives med den skrotten jeg har fått, og for å kunne gjøre alt jeg har lyst til. Og den veien krever jobbing... Og JEG velger hvilken jobb jeg har tro på og som jeg har vilje til å gjennomføre.

Fikk også spørsmål i sommer om jeg hadde vurdert raskere løsninger (jeg har tidligere sagt at jeg vet at jeg må ta dette over tid, for at det skal fungere på sikt, og for at det ikke skal å rett opp igjen. Nå har det jo gått noen år siden jeg startet første gangen, og vedkommende trodde øyensynlig at disse årene var en del av planen min. ). For vedkommende hadde ei bekjent som hadde rast ned i vekt i våres/sommer. Da jeg begynte å spørre litt mer om hvilke metoder som var benyttet får jeg svar om at det nok var lite matinntak og trening 2-3 ganger daglig (joda, kom frem at vedkommende var hjemmeværende for tiden). Høres veldig sunt ut for kroppen.. Minimalt med mat, lite overskudd (sov mye, orket lite annet enn trening) og lite sosialt liv (ble jo pes å treffe andre, gå ut og spise ++). Men her foreslår vedkommende nærmest at jeg bør prøve samme metode? Hallo... Jeg vet at det ikke var vondt ment fra vedkommende, og jeg vet at vedkommende ønsker meg alt godt, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt satt ut. Spesielt siden vedkommende har kjennskap til spiseforstyrrelser via felles bekjente... Nei, jeg har ikke planlagt at det skal ta ørten år å gå ned i vekt. Jeg har heller i planlagt å gå opp en haug kilo innimellom, for så å starte på nytt. Like lite som jeg har planlagt å få ryggproblemer eller hormonter fra helvete. Jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver og feiler, og jeg prøver å godta meg selv og mine utfordringer underveis. Jeg prøver også å være åpen og ærlig siden folk spør, og jeg svarer gjerne på spørsmål. Men når spørsmålene blir veldig inngående og kritiske, og jeg nærmest blir stilt til veggs så reagerer jeg... Dessverre er jeg ikke så flink til å si i fra der og da, jeg får heller en runde tanker i etterkant.

Huff, ble langt og rotete dette, men jeg måtte bare lette litt på trykket.

Er nok kanskje lurt å tenke over hva man forteller hvem, og jeg har erfart at enkelte kanskje bør få kortere og enklere svar, og ikke bli fullt informert om hva jeg tenker og driver med.

Heldigvis er 99% av menneskene jeg har rundt meg helt supre personer, som støtter meg, oppmuntrer og kommer med konstruktive tilbakemeldinger og spørsmål. Og det er ikke feil å spørre! Men la meg gjøre det på min måte, om jeg ikke velger å følge DIN måte...

Dagens utblåsning...

[Roadrunner]

Har booket dagens treningstime, og kjenner det er med litt skrekkblandet fryd. En kombinasjon av yoga og pilates... Og det er mange måneder siden jeg utfordret skrotten på sånne øvelser sist... Jaja, gjør vel godt etterhvert

En time igjen, så ile hjem og hente treningstøy og fare avsted. Greit å få unna treninga tidlig på ettermiddagen da, så har man litt timer igjen før senga kaller.

Mer anyone?

[Suzy]

Nei nå er jeg ferdigdrukket gitt.

Sitter og gnager på et eple her istedet.

Yoga og pilates hørtes spennende ut, men temmelig krevende. Skal bli spennende å høre hvor støl du evt er i morgen

Og til frustrasjonen over. Jeg skjønner deg så godt. Det er endel folk som virkelig ikke aner hva de snakker om, men som veldig gjerne snakker om det uansett. De har stort sett aldri følt overvekt på kroppen og aner ikke hva det koster eller betyr med omlegging og slanking - men er like fullt de mest fordømmende.

[Roadrunner]

Nei nå er jeg ferdigdrukket gitt.

Sitter og gnager på et eple her istedet.

Yoga og pilates hørtes spennende ut, men temmelig krevende. Skal bli spennende å høre hvor støl du evt er i morgen

Og til frustrasjonen over. Jeg skjønner deg så godt. Det er endel folk som virkelig ikke aner hva de snakker om, men som veldig gjerne snakker om det uansett. De har stort sett aldri følt overvekt på kroppen og aner ikke hva det koster eller betyr med omlegging og slanking - men er like fullt de mest fordømmende.

Okei, da skal du få slippe mer kaffe herfra

Spent på ettermiddagens time ja, og ikke minst morgendagens fysiske form Kan bli interessant!

Tusen takk, godt å høre at det er litt forståelse for frustrasjonen. Heldigivs er det bare noen få som virkelig provoserer eller frustrerer meg, men de klarer det tidvis skikkelig. Synes det er helt ok at folk er engasjert, interessert og nysgjerrige, og jeg vet at det er jeg som selv har valgt å være såpass åpen om det. Men når jeg virkelig føler jeg blir stilt til veggs, og det blir nærmest ubehagelig, så blir jeg rett og slett superfrustrert. Så var godt få lettet litt på trykket her i boka. Ja, det er sikkert superenkelt for noen, som aldri har kjent på hva ekstrakilo eller langt mindre overvekt er. Og joda, vi har alle hørt at det eneste som gjelder er mindre mat og mer trening. Superenkelt! Hvorfor er det da så mange overvektige? Fordi det er så mye mer komplisert, og fordi 99% av ekstrakiloene sitter mellom øra...

Nei, nok om det!

Vil hjemover hvert øyeblikk, psyke meg opp til trening

[Suzy]

[Roadrunner]

Oh my! At det kan være så tungt å elte rundt på ei matte på gulvet! Ganske stort fokus på pilatesdelen av timen, ergo har kjernemuskulaturen fått kjørt seg skikkelig. Samt armer, bryst, rygg etc. Veldig deilig med avspenning til slutt, og skal bli utrolig godt med mat nå! Og bringebær og jordbær til dessert :-)

Hikker og hikker og hikker... Mellomgulvet som har blitt stimulert litt ekstra i dag?

[Gjest Purple Haze]

Du kan tro jeg kjenner meg igjen i utblåsningen din! Tror vi har mye av de samme erfaringene, både når det gjelder å kjempe mot vekta, hva som fungerer, og mennesker som skal gi "gode råd". En må bare lukke ørene, tror jeg. Eller svare litt krast en gang for alle: Jeg legger meg ikke bort i hva du spiser, vennligst la meg spise det jeg vil".

Råd mot hikke: Drikk et glass iskaldt vann mens du står på hodet og holder pusten. Aller helst bør noen skremme deg samtidig, men det er ikke et must.

[Roadrunner]

Rådet hjalp - jeg hikker ikke lenger!!

[Skravla]

Den utblåsningen kunne jeg skrevet selv gitt. Slitsomt med sånne som vet og kan alt og skal prakke det på alle og en hver.... uten at de har faktiske kunnskaper om det de snakker om.

[Skravla]

Rådet hjalp - jeg hikker ikke lenger!!

Du ble skræmt av tanken på å forsøke?

[Roadrunner]

Du ble skræmt av tanken på å forsøke?

Noe sånt ja

Slutta i alle fall å hikke.. Kanskje det var latterkicket som gjorde det?

[Roadrunner]

Har visst kanta på sofaen... Burde litt av hvert... Men...

[Gjest Purple Haze]

Noe sånt ja

Slutta i alle fall å hikke.. Kanskje det var latterkicket som gjorde det?

Så bra at rådet mitt hjalp!

[vimse]

Det er vel sånn at man har en mening om noe uten helt å vite hva det innebærer.. Jeg har min mening om lavkarbo og ketolyse jeg også, men tro kan flytte fjell, og som du sier- det ligger mye mellom ørene, og har man troa kommer man langt!! Jeg vil feks ikke veie meg, noe mange reagerer på, for de ser motivasjonsfaktoren i vekttapet. Fint det, for noen.. For andre resulterer det i hurtig vekttap, tvangstanker og dårlige tenner.. Stol på deg selv du, og ta de valgene du mener er bra for deg!!

[Sauen Shaun]

Jeg kan vel ikke si at jeg har møtt sånne personer i forhold til mat og slanking. Men du verden hvor mange jeg møter som skal belære meg om trening og smertebehandling...