Gå til innhold

Man har kun det ene liv


zubimaru

Anbefalte innlegg

Hei, og velkommen! :D

D er mannen jeg egentlig skulle gifte meg med for 2 år siden. Det ble slutt mellom oss fordi han fant seg ei ny.

Nå har vi gjenopptatt kontakten, og han er sikker på at det er meg, og ingen andre, han vil ha. Han er helt klar for å gjøre ALT med meg (hus, giftemål, barn og you name it). Jeg er fortsatt litt skeptisk, men vi får se. Hehe..

Hvem er så du da? (:

Takk for det MissS!

Fridagen gikk til soving (våkna halv 12!), og maling i det nye huset. Vi var noen stykker, D, ei venninne og en kompis. Fikk gjort en del, stua ser nesten ny ut. (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er ei dame på 34 år, kommer fra oslo etterstad :D

ok! To år og han vil fremdeles ha deg? Jeg skulle ønske at det var meg...Jeg skal fortelle deg noe, jeg var i en lignende situasjon som deg. Jeg bodde nemlig sammen med en mann i hele fem år, og så ble det slutt mellom oss fordi han fant seg en ny dame her i oslo...Jeg fant meg også en ny to måneder etter. Det som skjedde var at vi aldri sluttet å elske hverandre og vi møtes i det skjulte!!

Vi drev sånn i et år og han fortalte meg hvor mye han elsket meg, og det samme gjore jeg overfor han! Men jeg kunne ikke gå tilbake til han fordi jeg hadde ingen venner som støtter oss:(

han elsket meg, og det samme gjor jeg overfor han.Jeg ville tilbake til han men klarte det ikke Fordi vennene mine ville ikke at jeg skulle ta han tilbake,de mente at jeg skulle holde meg singel og bruke tiden min på andre ting. Helt ærlig så led jeg i det stille for jeg ville helst være sammen med han :(

Jeg tror de skjønte det men lot som ingenting.Den dag idag angre jeg veldig på at jeg hørte på alt drittprat!;( Det har nu gått ett helt år og jeg klare ikke å få han ut av tankene min. Jeg får han aldri tilbake , han bor sammen med datter til ei som altid har snakket dårlig om han til meg!!! Derfor jeg heter hjerteknust !!!!!

Jeg er dum:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ei dame på 34 år, kommer fra oslo etterstad :D

ok! To år og han vil fremdeles ha deg? Jeg skulle ønske at det var meg...Jeg skal fortelle deg noe, jeg var i en lignende situasjon som deg. Jeg bodde nemlig sammen med en mann i hele fem år, og så ble det slutt mellom oss fordi han fant seg en ny dame her i oslo...Jeg fant meg også en ny to måneder etter. Det som skjedde var at vi aldri sluttet å elske hverandre og vi møtes i det skjulte!!

Vi drev sånn i et år og han fortalte meg hvor mye han elsket meg, og det samme gjore jeg overfor han! Men jeg kunne ikke gå tilbake til han fordi jeg hadde ingen venner som støtter oss:(

han elsket meg, og det samme gjor jeg overfor han.Jeg ville tilbake til han men klarte det ikke Fordi vennene mine ville ikke at jeg skulle ta han tilbake,de mente at jeg skulle holde meg singel og bruke tiden min på andre ting. Helt ærlig så led jeg i det stille for jeg ville helst være sammen med han :(

Jeg tror de skjønte det men lot som ingenting.Den dag idag angre jeg veldig på at jeg hørte på alt drittprat!;( Det har nu gått ett helt år og jeg klare ikke å få han ut av tankene min. Jeg får han aldri tilbake , han bor sammen med datter til ei som altid har snakket dårlig om han til meg!!! Derfor jeg heter hjerteknust !!!!!

Jeg er dum:(

Wow.. Det er jo som å høre om meg selv og D!

Mine nærmeste venner er også veldig imot at vi skal bli sammen igjen. Når familien min i tillegg ønsker han død og begravet, da kan man begynne å lure på om dette egentlig er noen god idé.. Men, kjærligheten hører ikke på drittsnakk, den er der, uansett (:

Har alltid hatt følelser for D, innerst inne. Og nå, når vi endelig kan være sammen, så er det som om alle er imot oss. Skikkelig frustrerende er det. Men jeg skal gjøre et forsøk. Venner skal jo være der for en, gjennom tykt og tynt, godt og vondt. Skal ta meg en prat med de nærmeste, bare for å fortelle dem at jeg vil prøve. Går det ikke, så går det ikke, men jeg vil at de skal være der for meg uansett.

Er du sikker på at alt håp er ute? :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våkna klokka 6. Hoppa i dusjen, og nå sitter jeg her med en :kaffekopp:

Gleder meg til dagen i dag er overstått.

D sa i går, at jeg måtte slutte å bekymre meg over saken, ikke ta sorgene på forskudd - For når jeg da får dommen, så blir det en i tillegg til den jeg allerede har gitt meg selv.

Får bare prøve å tenke på det så lite som mulig, det som skjer det skjer. Gjort er gjort. osv..

Nei, smil til verden, og verden kikker rart tilbake på deg. :nigo:

Ha en fin dag jenter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy da! Kjedelig at moren din er imot det da. Håper hun endrer mening etter hvert da!

Ha en kjempefin mandag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow.. Det er jo som å høre om meg selv og D!

Mine nærmeste venner er også veldig imot at vi skal bli sammen igjen. Når familien min i tillegg ønsker han død og begravet, da kan man begynne å lure på om dette egentlig er noen god idé.. Men, kjærligheten hører ikke på drittsnakk, den er der, uansett (:

Har alltid hatt følelser for D, innerst inne. Og nå, når vi endelig kan være sammen, så er det som om alle er imot oss. Skikkelig frustrerende er det. Men jeg skal gjøre et forsøk. Venner skal jo være der for en, gjennom tykt og tynt, godt og vondt. Skal ta meg en prat med de nærmeste, bare for å fortelle dem at jeg vil prøve. Går det ikke, så går det ikke, men jeg vil at de skal være der for meg uansett.

Er du sikker på at alt håp er ute? :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff. Da har vi vell begge litt mer peiling på hva vi snakker om her. Venner er venner, og ditt kjærlighetsliv er ditt kjærlighetsliv, så etter min erfaring så bør man ikke slippe disse vennene for langt inn på kjærlighetslivet ditt. Det finnes grenser, og man skal selv kunne begrense hvor mye de skal blande seg.

Venner er ikke bestandig til å stole på, det har jeg erfart. Når foreldrene er så mye imot han eller dere, er det ikke så rart. De tilhører en annen generasjon, Slike ting var ikke så veldig vanlig, men det de bør skjønne, er at deres tid og vår tid ikke er det samme. Menn idag er vanskelig å fange, og ikke minst vanskelig å leve livet ut med, men det er også dagens kvinner.

Når man endelig tror og føler man har funnet en mann man kan være med resten av livet, så er det altid mange utfordringer og komplikasjoner. Men utfordringer blir det uansett!!

Som jeg har skjønt så blander foreldrene dine seg veldig mye i livet ditt...Der må du være flinkere til å sette grenser overfor dem og ikke minst for din egen del. Du er ikke et lite barn lenger ,men en voksen som skal stifte familie med den mannen du eventuelt blir å ende opp med. De har bare med å godta det enten de liker det eller ikke!! Jeg blir veldig sjokkert når du forteller meg at de ønsker han død, hva slags foreldre er det som kan finne på å si noe slikt til Han? Vil de egentlig ha det beste for deg? Trist!!!

Foreldrene blir der uansett når de ser at det ikke går å skille dere fra hverandre. Det er en ting som kommer med tiden. Du er en voksen dame og bør vise muskler, stå frem og hent det du vil, så lenge du føler for det. Ikke bli som meg, jeg tror jeg kommer til å dø ulykkelig jeg. Jeg hater å si det men det er slik jeg føler det for øyeblikket, jeg tror tror alt håp er borte.

Dattera til hun såkalte venninna bor jo i Fredrikstad, de har forlovet seg og skal gifte seg etterhvert, men jeg ser han som en gift mann nå og jeg kan ikke ødelegge for han. Tar han initiativ så er jeg alltid her for han. Mitt eneste håp er at han tar initiativ selv, hvis ikke er håpet borte for meg. Jeg er ikke enig med de som alltid snakker negativt, om utroskap. De fleste vet hvordan de har det. Men snakker jo aldri om det, det har jeg erfart. Je håper det beste for deg derfor jeg snakker slik til deg . Jeg håper det ordne seg for dere:)

Ha en flott kveld :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Da har vi vell begge litt mer peiling på hva vi snakker om her. Venner er venner, og ditt kjærlighetsliv er ditt kjærlighetsliv, så etter min erfaring så bør man ikke slippe disse vennene for langt inn på kjærlighetslivet ditt. Det finnes grenser, og man skal selv kunne begrense hvor mye de skal blande seg.

Venner er ikke bestandig til å stole på, det har jeg erfart. Når foreldrene er så mye imot han eller dere, er det ikke så rart. De tilhører en annen generasjon, Slike ting var ikke så veldig vanlig, men det de bør skjønne, er at deres tid og vår tid ikke er det samme. Menn idag er vanskelig å fange, og ikke minst vanskelig å leve livet ut med, men det er også dagens kvinner.

Når man endelig tror og føler man har funnet en mann man kan være med resten av livet, så er det altid mange utfordringer og komplikasjoner. Men utfordringer blir det uansett!!

Som jeg har skjønt så blander foreldrene dine seg veldig mye i livet ditt...Der må du være flinkere til å sette grenser overfor dem og ikke minst for din egen del. Du er ikke et lite barn lenger ,men en voksen som skal stifte familie med den mannen du eventuelt blir å ende opp med. De har bare med å godta det enten de liker det eller ikke!! Jeg blir veldig sjokkert når du forteller meg at de ønsker han død, hva slags foreldre er det som kan finne på å si noe slikt til Han? Vil de egentlig ha det beste for deg? Trist!!!

Foreldrene blir der uansett når de ser at det ikke går å skille dere fra hverandre. Det er en ting som kommer med tiden. Du er en voksen dame og bør vise muskler, stå frem og hent det du vil, så lenge du føler for det. Ikke bli som meg, jeg tror jeg kommer til å dø ulykkelig jeg. Jeg hater å si det men det er slik jeg føler det for øyeblikket, jeg tror tror alt håp er borte.

Dattera til hun såkalte venninna bor jo i Fredrikstad, de har forlovet seg og skal gifte seg etterhvert, men jeg ser han som en gift mann nå og jeg kan ikke ødelegge for han. Tar han initiativ så er jeg alltid her for han. Mitt eneste håp er at han tar initiativ selv, hvis ikke er håpet borte for meg. Jeg er ikke enig med de som alltid snakker negativt, om utroskap. De fleste vet hvordan de har det. Men snakker jo aldri om det, det har jeg erfart. Je håper det beste for deg derfor jeg snakker slik til deg . Jeg håper det ordne seg for dere:)

Ha en flott kveld :klemmer:

Takk for et utrolig godt innlegg! Kjenner jeg blir inspirert til å ta opp kampen mot alle disse negative menneskene med en gang! :D

Venner er ikke bestanding til å stole på, nei, dessverre.

Beste vennene jeg har hatt har faktisk vært de jeg var i forhold med.

Nå sist, med H. Vi connecta på mange plan, men alikevel så var ikke det nok. Vi var forskjellige. Vennskap er jeg usikker på om vi kan ha sammen igjen, ettersom D liker H meeeget dårlig. Jaja, kan ikke gjøre alle til lags her i verden!

Foreldrene mine har alltid vært sånn, at de skal blande seg, komme med kommentarer om ditt og datt, blabla. Jeg gleder meg kjempemasse til jeg kan flytte ut, og inn i mitt nye hjem, med større avstand til dem, både fysisk og psykisk. Gjøre som jeg og Minime vil, uten at de skal ha noe å si på det.

Jeg håper virkelig at han tar til fornuft, og vil ha deg tilbake.

MEN, om han ikke gjør det, så kommer du ikke til å dø ulykkelig av den grunn! Som du selv sier, vis muskler, stå frem. ;) Plenty of fish in the sea! Alt håp er aldri ute, det kan bare føles sånn iblant. Jeg vet, vært der ofte i det siste.

Smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se at mennene faller som fluer for deg!

Ønsker deg en fin kveld hjerteknust :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi vært hjemme hos D å spist pizza og sett Tom og Jerry. Kosa oss ^^

Etter ei stund der, så gikk vi i "ny-huset" å mala. Ei venninne av oss kom for å hjelpe til. Gøy med litt avveksling, ikke bare jobb-hjem-sove. Begynner å se fremgangen i huset nå!

Skal å bestille nye vinduer i morgen, håper de kommer fort.

Kjøpt nytt gulv til huset, og trampoline til Minime (hun ble ikke glad, neiiida :D). Maling og slikt har vi nok av, for nå.

D og jeg hadde en liten disputt i dag. Han likte ikke at jeg har kontakt med H fortsatt (H har en seng og en tv som hører meg til).

Veit jo selv at det aldri kommer til å bli noe mer mellom H og meg. Skulle bare ønske D visste det også. >_> Vi får snakke om det neste gang vi er alene. Sikkert i kveld, får stoppe han når han sniker seg inn kjøkkenvinduet ;p

Nå er Minime klar for senga. Fikk lov til å flette håret hennes etter dusjen. Hun er så fin, den lille jenta mi <3

God kveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine nærmeste venner er også veldig imot at vi skal bli sammen igjen. Når familien min i tillegg ønsker han død og begravet, da kan man begynne å lure på om dette egentlig er noen god idé.. Men, kjærligheten hører ikke på drittsnakk, den er der, uansett (:

Har alltid hatt følelser for D, innerst inne. Og nå, når vi endelig kan være sammen, så er det som om alle er imot oss. Skikkelig frustrerende er det. Men jeg skal gjøre et forsøk. Venner skal jo være der for en, gjennom tykt og tynt, godt og vondt. Skal ta meg en prat med de nærmeste, bare for å fortelle dem at jeg vil prøve. Går det ikke, så går det ikke, men jeg vil at de skal være der for meg uansett.

Dette innlegget må jeg ha oversett. Så utrolig kjedeelig at familie og venner er imot at dere blir sammen igjen. Gjør som du sier, ta en prat med dem og hør igjen! Greit at folk kommer med råd men til syvende og sist så er det opptil deg/dere hva som skjer. Ingen andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et utrolig godt innlegg! Kjenner jeg blir inspirert til å ta opp kampen mot alle disse negative menneskene med en gang! :D

Venner er ikke bestanding til å stole på, nei, dessverre.

Beste vennene jeg har hatt har faktisk vært de jeg var i forhold med.

Nå sist, med H. Vi connecta på mange plan, men alikevel så var ikke det nok. Vi var forskjellige. Vennskap er jeg usikker på om vi kan ha sammen igjen, ettersom D liker H meeeget dårlig. Jaja, kan ikke gjøre alle til lags her i verden!

Foreldrene mine har alltid vært sånn, at de skal blande seg, komme med kommentarer om ditt og datt, blabla. Jeg gleder meg kjempemasse til jeg kan flytte ut, og inn i mitt nye hjem, med større avstand til dem, både fysisk og psykisk. Gjøre som jeg og Minime vil, uten at de skal ha noe å si på det.

Jeg håper virkelig at han tar til fornuft, og vil ha deg tilbake.

MEN, om han ikke gjør det, så kommer du ikke til å dø ulykkelig av den grunn! Som du selv sier, vis muskler, stå frem. ;) Plenty of fish in the sea! Alt håp er aldri ute, det kan bare føles sånn iblant. Jeg vet, vært der ofte i det siste.

Smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se at mennene faller som fluer for deg!

Ønsker deg en fin kveld hjerteknust :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle bare mangle :)Det sier seg selv da når din beste venner har vært de du har vært i forhold med sist, og du regner med å høre noe possitivt fra dem angående din mann? Dessverre slik er ikke vi mennesker ! Noe godt høre du aldri fra dem angående deres forhold, det er beklagelig men slik er det bare! Vet han at dine beste venner er de du var i forhold med nå sist? Vis ikke du bør fortelle det til han da . Kanskje dere finner en løsning sammen.

Han du har kontakt med og hadde mange planer med mener selv at dere er så forskjellige og nå vil du være venn med han mindre enn tre måned etter at det ble slutt, syns du det er så lurt da ? Du sa jo selv at dere er forskjellige, hva kan du oppnå med vennskap som du ikke kunne da dere var sammen? Du mener han Andre skal godta det? Jenta mi tenk selv å sette deg i hans plass hadde du godtatt det fra hans side da? Det tviler jeg sterkt på:) Jeg personlig etter å ha lest hele dagboka di så likte jeg det første forholde ditt, det var mye mer stabilitet, normalt liv altså med barna og mindre rot, borsett fra mot slutten da . Etter dette forholdet så har det ikke vart like bra stabilitet.

Vi treng ikke å gjøre ting komplisert for oss selv følelsesmessig , Den du virkelig elsker godtar ikke den andre som venn å liker han meget dårlig som du sier, det må være grunn til det da . Eller han er bare sjalu å det er normal når noen elsker deg som i deres situasjon.

Det med foreldren må ha vært noe du selv har tillat i lengre tid, å det bør du gjøre noke med . Du er voksen nå å har ett privat liv som de ikke burde blande seg i. Det er kjedlig me slike foreldre. veldig kjedlig:(

Jeg har så mye å skrive til deg, men jeg kan ikke forsette idag. Kanskje annen dag!!

Jeg er lei av å skrive nå, har skrevet nok idag :P

Du får ha god frdag. Klem til deg og dine:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vennene og familien din vil vel bare at du ikke skal bli såret igjen? De så vel hvordan det var for deg sist. Jeg fulgte jo med i dagboken din tidligere også, og han behandlet deg jo ordentlig dårlig i perioder, så, selv om det vel er som å banne i kirka, jeg forstår de rundt deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette innlegget må jeg ha oversett. Så utrolig kjedeelig at familie og venner er imot at dere blir sammen igjen. Gjør som du sier, ta en prat med dem og hør igjen! Greit at folk kommer med råd men til syvende og sist så er det opptil deg/dere hva som skjer. Ingen andre!

Moren min har roa seg litt ned, hun er ikke like "kvass" som hun var før. Men vennene mine er fortsatt imot. Det er opp til meg, ja, det er jo ingen andre av dem som skal leve i det forholdet jeg har. Takk MissS (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle bare mangle :)Det sier seg selv da når din beste venner har vært de du har vært i forhold med sist, og du regner med å høre noe possitivt fra dem angående din mann? Dessverre slik er ikke vi mennesker ! Noe godt høre du aldri fra dem angående deres forhold, det er beklagelig men slik er det bare! Vet han at dine beste venner er de du var i forhold med nå sist? Vis ikke du bør fortelle det til han da . Kanskje dere finner en løsning sammen.

Han du har kontakt med og hadde mange planer med mener selv at dere er så forskjellige og nå vil du være venn med han mindre enn tre måned etter at det ble slutt, syns du det er så lurt da ? Du sa jo selv at dere er forskjellige, hva kan du oppnå med vennskap som du ikke kunne da dere var sammen? Du mener han Andre skal godta det? Jenta mi tenk selv å sette deg i hans plass hadde du godtatt det fra hans side da? Det tviler jeg sterkt på:) Jeg personlig etter å ha lest hele dagboka di så likte jeg det første forholde ditt, det var mye mer stabilitet, normalt liv altså med barna og mindre rot, borsett fra mot slutten da . Etter dette forholdet så har det ikke vart like bra stabilitet.

Vi treng ikke å gjøre ting komplisert for oss selv følelsesmessig , Den du virkelig elsker godtar ikke den andre som venn å liker han meget dårlig som du sier, det må være grunn til det da . Eller han er bare sjalu å det er normal når noen elsker deg som i deres situasjon.

Det med foreldren må ha vært noe du selv har tillat i lengre tid, å det bør du gjøre noke med . Du er voksen nå å har ett privat liv som de ikke burde blande seg i. Det er kjedlig me slike foreldre. veldig kjedlig:(

Jeg har så mye å skrive til deg, men jeg kan ikke forsette idag. Kanskje annen dag!!

Jeg er lei av å skrive nå, har skrevet nok idag :P

Du får ha god frdag. Klem til deg og dine:)

H og jeg var alltid gode venner, selv om det kjærlighetsmessig ikke fungerte. Vi har mye til felles, og jeg savner han på en måte, som en venn, ikke som kjæreste. Vi hørte på den samme musikken, hadde samme type humor, og sånt er ting jeg setter veldig høyt i et forhold. Han må få meg til å le. (: Vi er veldig like personer, og det var nok det som gjorde at vi ikke passet sammen. Jeg vil gjerne ha han som venn, men om D og jeg blir sammen igjen, så kommer nok ikke det til å fungere. De to har ingenting til overs for hverandre, og da vil ikke jeg tvinge frem noe som ikke er der. Skal snakke med D om det, og forklare at jeg bare vil ha vennskap med H, og at vi var veldig gode venner. Kanskje han forstår?

Selvfølgelig, om jeg setter meg selv i D's sted, og han var den som ville ha kontakt med ei han gjorde det slutt med for kort tid siden, så hadde nok jeg også blitt skeptisk. :/ Vil jo bare at han skal forstå at jeg bare er ute etter vennskap med H..

Foreldrene mine har alltid vært litt brysomme, så jeg tror det beste, for oss alle, er at vi får litt avstand, og kan ha et normalt forhold til hverandre. Vi kan jo ikke ha slik nær kontakt (les: resten av livet. (:

Fredagen var fin, selv om jeg var utrolig sliten. Fikk ordna maling til mitt og Minime's soverom, og kjøkkenet. Var ute å spiste sammen med D, koselig. ^^

Hvordan var din Fredag? :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vennene og familien din vil vel bare at du ikke skal bli såret igjen? De så vel hvordan det var for deg sist. Jeg fulgte jo med i dagboken din tidligere også, og han behandlet deg jo ordentlig dårlig i perioder, så, selv om det vel er som å banne i kirka, jeg forstår de rundt deg.

Hei Linelia. (:

Det er sant som du sier, de er nok urolige for meg.

Han behandlet meg ikke bra i perioder, men så var jo de gode periodene så gode attpåtil. Komplisert forhold. Bruddet var tungt, og de vil nok ikke at jeg skal oppleve det samme igjen. Forstår dem jeg også, er bare meget frustrerende til tider. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

I dag ble vi ferdige i stua, med tak og vegger. Fikk fiksa en lekkasje i kjelleren, og skal nok bortover dit i morgen også for å begynne på kjøkkenet. Begynner å se enden på ting her nå!

De nye vinduene til soverommene er bestilt (de gamle var mugne og ikke i god stand i det hele tatt), men det tar tid før de kommer.

D har vært utrolig hjelpsom, han bare fortsetter! Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal tro lenger, kanskje han virkelig har forandret seg?

I kveld har jeg vært sammen med Minime, spilla wii, vært ute, leka gjemsel og sisten. Vært skikkelig moro sammen med henne. :rodmer:

Nå kommer D straks, inn kjøkkenvinduet. Så rart det skal bli når han kan komme inn døra, slik normale folk besøker en :b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, ja!

De vennene som jeg har snakka om tidligere, som var meget imot meg og D tok plutselig kontakt i dag, og spurte om VI ville komme på fest til dem i neste uke.

Jeg ble litt paff..

Bestevenninna mi sa at hun ville bare at jeg skulle være lykkelig, og at hun hadde vært imot han pga måten han hadde vært mot meg tidligere.

Kanskje ting blir bedre enn jeg hadde trodd? :pls:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...