Aleneforeldre og misunnelse

[Gjest Gjest_hei_*]

Nå må jeg dessverre melde pass her en stund for jeg skal ta meg av ungene mine.

[Gjest Gjest]

Hvor mange får mye? Hva er mye? Hva er det de får som gjør at de får så mye?

Ingen får mye med mindre de går hardt inn for å svindle systemet

Det er jo en kjent sak at det ikke har vært så vanskelig å lure systemet. Mange alenemødre er blitt tatt, blandt annet i å oppgi status som alenemor samtidig som de i realiteten har vært samboere.

Og hvis det virkelig var så umenneskelig å være alenemor, rent økonomisk sett: hvorfor er det så mange alenemødre her i landet da? Så en NRK-reportasje fra Tyskland for en tid siden. Der fikk ikke aleneforsørgere noe hjelp i det hele tatt. Stakkars folk, jeg synes virkelig synd på dem. Det er så typisk norsk å klage på alt. Man skal selvfølgelig ikke ha like mye i støtte som man hadde hatt i lønn om man var ute og jobbet for pengene.Det skal svare seg å delta i arbeidslivet.

[Gjest salma]

Hvordan klarer man å bli alenemor hvis man ikke er enke eller Jomfru Maria? Det må jo ha vært en far med i bildet ellers hadde det jo ikke blitt noe barn. Hvorfor skal ikke han betale, hvorfor skal samfunnet betale deg ekstra? Få pengene fra faren, og belast ikke oss andre.

Av og til fins det ikke noen far til å betale. Av og til dør far.

Det er nå for sent for meg, for jeg har allerede fått meg en utdanning. Som jeg har betalt selv. Men jeg har ingen garanti for at jeg ikke blir alenemamma.

Det var jo leit da, at du ikke fikk stipend pluss lån som er rentefritt helt til utdannelsen er unnagjort. Da hadde du sluppet å betale selv Du må ha hatt dårlige studieveiledere.

Det er jo en kjent sak at det ikke har vært så vanskelig å lure systemet. Mange alenemødre er blitt tatt, blandt annet i å oppgi status som alenemor samtidig som de i realiteten har vært samboere.

Da er det jo feil å angripe disse menneskene i en tråd som handler om aleneforeldre. For da er de jo faktisk ikke aleneforeldre.

Og hvis det virkelig var så umenneskelig å være alenemor, rent økonomisk sett: hvorfor er det så mange alenemødre her i landet da?

Tja. For min del er svaret: Fordi faren døde. Jeg tror ikke han døde fordi han tenkte det var så gunstig for meg økonomisk

[Gjest Gjest]

Det er jo en kjent sak at det ikke har vært så vanskelig å lure systemet. Mange alenemødre er blitt tatt, blandt annet i å oppgi status som alenemor samtidig som de i realiteten har vært samboere.

Som du selv sier så blir heldigvis mange som prøver å lure systemet tatt

[Gjest Gjest]

Og når en alenemor har en død mann kan man selvfølgelig ikke kritisere systemet for da er man både hjerteråd og umenneskelig.

Blir som å kritisere u-landssystemet samtidig som man ser en reportasje om et utmagret og hjelpeløst barn.

[Gjest Gjest]

Det er jo en kjent sak at det ikke har vært så vanskelig å lure systemet. Mange alenemødre er blitt tatt, blandt annet i å oppgi status som alenemor samtidig som de i realiteten har vært samboere.

De er ikke alenemødre om de bor sammen med en annen. Det er jo det samme som å si at alle uføre svindler og mottar mye kun fordi et fåtall gjør det.

Og ja noen blir tatt når de prøver å svindle systemet både med dagpenger, sosialstønad, uføretrygd, attføringspenger, rehabiliteringspenger, stønad til enslig forsørger, kontantstøtte, mm - det vil ikke si at alle gjør det eller mottar mye bare fordi de har stønaden rettmessig.

Og hvis det virkelig var så umenneskelig å være alenemor, rent økonomisk sett: hvorfor er det så mange alenemødre her i landet da? Så en NRK-reportasje fra Tyskland for en tid siden. Der fikk ikke aleneforsørgere noe hjelp i det hele tatt. Stakkars folk, jeg synes virkelig synd på dem. Det er så typisk norsk å klage på alt. Man skal selvfølgelig ikke ha like mye i støtte som man hadde hatt i lønn om man var ute og jobbet for pengene.Det skal svare seg å delta i arbeidslivet.

Velger alle det selv? Det er like mange grunner til at folk er enslige som antallet enslige. I Tyskland er det heller ikke vanlig med barnehage, og hvertfall ikke fulltid. Ergo er det også få kvinner i jobb. De er avhengige av mannen som forsørger. I tillegg har de f.eks. et større andel mødre som overgir sine barn ved fødsel, det finnes bl.a. egne avlukker hvor de kan "levere ungen". Tyske kvinner får også færre barn i snitt enn norske kvinner. Norge ligger på fødselstoppen, noe vi skal være pokker meg glad for.

Ingen får like mye utbetalt i stønad som om de skulle vært i jobb. Du må huske på å ikke regne med det man får uansett om man bor sammen med noen eller ei Overgangsstønadssatsen står i innlegg tidligere i tråden.

[Gjest Purple Haze]

Når man vet at omtrent halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, og sikkert minst like mange samboerskap hvor det er barn inne i bildet ender i brudd, sier det seg selv at det er mange alenemødre i Norge.

Og statistisk sett kommer noen av de som rakker mest ned på alenemødre selv til å havne i den kategorien etter hvert.

For det første syns jeg det var flott at jeg fikk støtte til utdanning da jeg var enslig småbarnsmamma. Alternativet var å leve på trygd i mange år, og da kan man vel snakke om å snylte på samfunnet.

Jeg vil klare meg selv, og måten å få til det på, var å ta en utdanning. Den biten trodde jeg virkelig var innlysende. Jeg måtte også ha studielån ved siden av for å få endene til å møtes.

At jeg valgte å få barn før jeg fikk meg en utdannelse, er jeg evig glad for. Etter endt utdanning var jeg ikke i stand til å få flere barn.

Samfunnet tjener på at det faktisk blir født noen nye mennesker i dette landet.

Å si at mange alenemødre får veldig mye penger, er jo bare ren uvitenhet.

Enkelte perioder måtte jeg pante flasker for å kjøpe melk og brød til ungene mine.

Og jeg var aldri typen som sløste bort pengene mine på unødvendig tull.

Men når man har barn, må man faktisk ha en vettug plass å bo. Det koster penger. Man må ha strøm, telefon, klær og mat på bordet. Barnehageplass og SFO-ordning. Til sammen blir dette en del utgifter.

Hvis noen mener at det er urimelig at man får hjelp av samfunnet i en periode av livet, i bytte mot at man faktisk blir en arbeidende skatteyter etter hvert, så bør de få hodet ut av sin lille boble og tenke seg litt hardere om.

[Gjest salma]

Og når en alenemor har en død mann kan man selvfølgelig ikke kritisere systemet for da er man både hjerteråd og umenneskelig.

Blir som å kritisere u-landssystemet samtidig som man ser en reportasje om et utmagret og hjelpeløst barn.

Nei, men det var et tilsvar til hun som mente at eksen (barnets far) burde betale. Og svaret var at det ikke alltid fins noen far som kan betale.

Systemet kan man kritisere til man blir blå. Men det er jo ikke trådstartes tema

[Gjest Gjest_Petra_*]

Når man vet at omtrent halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, og sikkert minst like mange samboerskap hvor det er barn inne i bildet ender i brudd, sier det seg selv at det er mange alenemødre i Norge.

Og statistisk sett kommer noen av de som rakker mest ned på alenemødre selv til å havne i den kategorien etter hvert.

For det første syns jeg det var flott at jeg fikk støtte til utdanning da jeg var enslig småbarnsmamma. Alternativet var å leve på trygd i mange år, og da kan man vel snakke om å snylte på samfunnet.

Jeg vil klare meg selv, og måten å få til det på, var å ta en utdanning. Den biten trodde jeg virkelig var innlysende. Jeg måtte også ha studielån ved siden av for å få endene til å møtes.

At jeg valgte å få barn før jeg fikk meg en utdannelse, er jeg evig glad for. Etter endt utdanning var jeg ikke i stand til å få flere barn.

Samfunnet tjener på at det faktisk blir født noen nye mennesker i dette landet.

Å si at mange alenemødre får veldig mye penger, er jo bare ren uvitenhet.

Enkelte perioder måtte jeg pante flasker for å kjøpe melk og brød til ungene mine.

Og jeg var aldri typen som sløste bort pengene mine på unødvendig tull.

Men når man har barn, må man faktisk ha en vettug plass å bo. Det koster penger. Man må ha strøm, telefon, klær og mat på bordet. Barnehageplass og SFO-ordning. Til sammen blir dette en del utgifter.

Hvis noen mener at det er urimelig at man får hjelp av samfunnet i en periode av livet, i bytte mot at man faktisk blir en arbeidende skatteyter etter hvert, så bør de få hodet ut av sin lille boble og tenke seg litt hardere om.

Du hadde vel strengt tatt ikke vært NØDT til å gå på trygd hvis du ikke fikk gratis utdanning?

Folk ellers må ta de jobbene de kan få - hvorfor gjelder ikke det alenemødre?

[Gjest Gjest]

Jeg er definert som alenemor fordi vi ikke bor sammen lenger. Vi samarbeider veldig fint- og har barnets beste som fokus hele tiden.

Er høyere utdannet i full jobb, har en stilling med mye ansvar, faren til barnet mitt driver eget firma- vi er oppegående sosiale mennesker begge to.

Så hvorfor ser mange ned på meg? fordi vi vokste fra hverande?

[Gjest Gjest]

Også snylter de på staten ved å motta penger i ett år mens de går hjemme + alle sykedagebne som arbedsgiver og stat må betale når småungene deres er syke i arbeidstiden! Eller?

De snylter ikke, de har jobbet og opparbeidet seg rett til fødselspermisjon. De som ikke har jobbet får imidlertid også fødselspenger, selv om de ikke har betalt skatten som finansierer dette. Det er ingen som må jobbe før ca. 1 år etter fødsel.

Og sykepenger ved barns sykdom... Mener du dette er snylting? Da bør du vel mene at sykepenger ved egen sykdom er snylting også? Med andre ord; du synes at sykepenge-ordningen bør avskaffes??

Hva tenker du i forhold svangerskaps permisjon? Tenker du at foreldre ikke burde få penger for å være hjemme med egne barn? Det er jo mange som ikke får de pengene så er ikke det litt urettferdig for de?

Alle får de pengene! De som har jobbet mye får mest. De som har jobbet mindre får litt mindre. Og de som ikke har jobbet i det hele tatt, får faktisk en god del uten å ha betalt inn noe som helst skatt. Er ikke det flott?

Burde vi kanskje putte ungene i barnehagen når de er en uke gamle?

[Gjest Gjest]

Det er en dypere tanke bak at det er støtte for enslige i en slik situasjon- det kalles forebyggende arbeid og det fungerer.

[Gjest Purple Haze]

Du hadde vel strengt tatt ikke vært NØDT til å gå på trygd hvis du ikke fikk gratis utdanning?

Folk ellers må ta de jobbene de kan få - hvorfor gjelder ikke det alenemødre?

Gratis utdanning? Den var slett ikke gratis. Hvis du leser, ser du at jeg hadde studielån og jobbet ved siden av.

Jeg hadde tre jobber før jeg startet på utdanningen min. Men siden alle tre jobbene var veldig lavtlønnede, var det ikke snakk om å få hjulene til å gå rundt på den måten.

Ergo var det mest fornuftig å ta utdannelse, for så å få en jobb hvor jeg kunne forsørge meg selv og ungene mine. Og dermed unngå å leve på stønader ved siden av en lavtlønnet jobb.

Er dette virkelig så vanskelig å forstå?

[Gjest Gjest]

Gratis utdanning? Den var slett ikke gratis. Hvis du leser, ser du at jeg hadde studielån og jobbet ved siden av.

Jeg hadde tre jobber før jeg startet på utdanningen min. Men siden alle tre jobbene var veldig lavtlønnede, var det ikke snakk om å få hjulene til å gå rundt på den måten.

Ergo var det mest fornuftig å ta utdannelse, for så å få en jobb hvor jeg kunne forsørge meg selv og ungene mine. Og dermed unngå å leve på stønader ved siden av en lavtlønnet jobb.

Er dette virkelig så vanskelig å forstå?

For mange er det det- hvis de ikke har opplevd det selv.

Står stor respekt av deg slik som du har stått på- ikke bry deg om de som mener noe annet- de kan umulig ha mye livserfaring.

[Chiyo]

Som alenemor opplever jeg veldig ofte missunelse fra andre mødre, og blir ganske paff av fordommene de har. At vi får så uuuuutrolig mye støtte og har så uuuuutrolig mye fri. Fra menn derimot kommer det ikke annet en beundring. Hvorfor er kvinner i forhold ofte så ute etter å "ta" alenemødre?

Kunne ønske jeg hadde et greit å enkelt svar å komme med hver gang noen damer reagerer på at vi for eksempel får en ekstra barnetrygd som aleneforsøgere? Føler jeg har brukt nok tid på å forklare hvorfor aleneforeldre trenger litt støtte, så sist sa jeg bare "du får skille deg da - så blir du sikkert kjemperik", men da bare himlet hun med øynene å gikk - så tror ikke jeg tar den en gang til.

Herre Gud! Visst det er slik er folk dum i hode. Selvfølgelig skal alenemødre få støtte. De trenger hjelp. De må forsørge seg selv og barna på en inntekt. Hvorfor skal ikke de då hjelp. Det er av den grunnen jeg er så gla for at jeg bor i et rikt land som Norge. De som trenger hjelp får hjelp

[Far til 2]

Som andre har sagt finne det mange årsaker til at noen blir alenemødre.

Dødsfall, stoffmisbruk, vold, etc, etc er noen av årsakene. Men rent statistisk er dette ET VELDIG LITE MINDRETALL.

Det jeg har mest respekt for hos alenemødre (altså de som ikke har ny samboer/ektefelle) er at de har ekstremt mye å gjøre, og det er til tider lite tid til overs til å hvile/ta seg inn om en har barn under 10-12 år.

Det jeg IKKE har respekt for er klaging på en situasjon som de veldig ofte selv har valgt. Som sagt finnes det unntak, men det er en forholdsvis liten prosentandel. Da kan de ikke klage på liten tid eller dårlig økonomi (begrenset mulighet til overtid, utdannelse, etc).

Jeg har selv vært samværsforelder og jeg har vært bostedsforelder. Og nå har vi nettopp gått inn på en løsning med felles omsorg. Bare etter noen uker føles det som en lettelse å ha litt tid for meg selv som jeg kan bruke slik JEG vil. Økonomien var kansje noe bedre som aleneforelder enn som samværsforelder, men for meg var det ikke verd det. Trygge og fornøyde barn kombinert med noen dager "fri" har for meg vært mye mer verd. Etterhvert blir det kansje også mer overtid slik at økonomien blir den samme eller kansje til og med bedre enn om jeg hadde vært aleneforelder.

Ja, jeg snakker nå generelt og setter det litt på spissen, men jeg vil påstå at det altid har vært godt å få litt avlasting som bostedsforelder samtidig med at det har vært godt når barna kommer tilbake.

Og de aller fleste aleneforeldre har den samme muligheten til å velge felles omsorg som det jeg har valgt å benytte meg av.

[Gjest Gjest]

Og de aller fleste aleneforeldre har den samme muligheten til å velge felles omsorg som det jeg har valgt å benytte meg av.

Bullshit. Det finnes altfor mange fedre der ute som ikke vil ha ungene 50 % av tiden. Så nei de fleste har ikke muligheten.

[Gjest Gjest]

Bullshit. Det finnes altfor mange fedre der ute som ikke vil ha ungene 50 % av tiden. Så nei de fleste har ikke muligheten.

Har du dokumentasjon på dette?

Jeg opplever nemlig det motsatte, at mange fedre vil ha barna oftere enn annenhver helg, mens mor gjør sitt beste for at dette ikke skal skje. Jeg sier ikke at alle alenemødre er sånn, men mange er nok dessverre det. Av forskjellige årsaker.

[Gjest Gjest]

Har du dokumentasjon på dette?

Jeg opplever nemlig det motsatte, at mange fedre vil ha barna oftere enn annenhver helg, mens mor gjør sitt beste for at dette ikke skal skje. Jeg sier ikke at alle alenemødre er sånn, men mange er nok dessverre det. Av forskjellige årsaker.

Vel jeg opplever også at mange fedre rundt om flytter langt unna felles bosted, ikke stiller opp, ikke vil ha mer samvær etc.

Akkurat som jeg også har opplevd noen få mødre som trenerer samvær.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Av og til fins det ikke noen far til å betale. Av og til dør far.

Det var jo leit da, at du ikke fikk stipend pluss lån som er rentefritt helt til utdannelsen er unnagjort. Da hadde du sluppet å betale selv Du må ha hatt dårlige studieveiledere.

Da er det jo feil å angripe disse menneskene i en tråd som handler om aleneforeldre. For da er de jo faktisk ikke aleneforeldre.

Tja. For min del er svaret: Fordi faren døde. Jeg tror ikke han døde fordi han tenkte det var så gunstig for meg økonomisk

Av og til fins det ikke noen far til å betale. Av og til dør far.

Ja, det var jo akkurat det jeg skrev. Er du enke, er du naturligvis enslig mor.