Aleneforeldre og misunnelse

[Gjest Gjest]

Far til to - leser du ikke innelggene som du refererer til? Uuuuuttolig greiene var jo eksempel på fordommer man møter! Jeg er da fullstendig klar over realiteten selv! Det er hvordan man svarer disse fordommene på en høffelig og kort måte jeg ønsket tips på!

Og far til to har gitt deg svar som du kan bruke når andre kommer med slike påstander. Det var jo det du var ute etter, var det ikke?

Eller var det klemmer og klapp på hodet fordi du er så flink alenemamma du heller ville ha?

I såfall:

[Gjest TS]

Og far til to har gitt deg svar som du kan bruke når andre kommer med slike påstander. Det var jo det du var ute etter, var det ikke?

Å ja... dumme meg skjønte ikke at jeg kunne svare:

Uuuuuuutrolig mye støtte får en ikke (om det er økonomisk støtte du referer til ?). En får imidlertid såpass at en har litt bedre økonomi enn samværsforeldre. Men realiteten er at ville hat det bedre økonomisk om en hadde hatt tid og overskudd til å arbeide mer (f.eks ved å velge felles omsorg).

Uuuuuutrolig mye fri har en IKKE om det er snakk om barn under 10-12 år. Når det gjelder eldre barn kan en kansje ha mer "fri" enn det enkelte andre foreldre føler de har, men om en ikke velger å bruke denne tiden til å bedre økonomien (arbeide overtid eller ta utdannelse) så vil en muligens ikke ha så mye glede av "fritiden".

Eller var det klemmer og klapp på hodet fordi du er så flink alenemamma du heller ville ha?

eh? når har jeg sagt at jeg er flink alenemamma??

KG over og ut sier nå jeg.... får heller spørre noen irl skjønner jeg... eventuelt bare trekke på skuldrene...

[Gjest Gjest]

Du kan jo spørre om de kan fortelle deg litt mer om disse støtteordningene, siden du tydeligvis har gått glipp av noe.

[Gjest Gjest]

KG over og ut sier nå jeg.... får heller spørre noen irl skjønner jeg... eventuelt bare trekke på skuldrene...

Som du ser vekker dette temaet stort engasjement og debatt, slik du også opplever i RL. Jeg tror ikke det er misunnelse, heller ikke fordommer. Jeg tror heller det skyldes de (mange) som utnytter systemet til fulle, og gjør at alle andre alenemødre skjæres over samme kam. (Det blir vel kanskje en form for fordommer, men som har rot i virkeligheten..)

Har også sett mange ekstreme eksempler på dette, og har noen ganger vært så provosert at jeg har vurdert å slutte å betale skatt (som om jeg har noe valg..he he). Men jeg vet også at det finnes alenemødre som slett ikke utnytter noe system, men klarer seg mest mulig på egenhånd.

Men sånn er det, det er alltid noen som ødelegger for andre..

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det nesten ingen som svarer på spm? Om dere ikke har svar men vil snakke om alenemødre generelt - så kan dere vel starte en egen tråd for det? Jeg ville bare ha tips til hvordan svare usakelig misunnele! Jeg har ingenting å gjøre med alenemødre som ikke er alenemødre, overgangsstønad eller klagende alenemødre å gjøere. Hvofor er det så vanvittig vanskelig å holde seg til det tråden handlet om? Klarer der ikke lage en ny tråd?

Det er jo kommet en del forslag til deg da, men de har du overhodet ikke kommentert. Så det virker kanskje litt som om det var et klapp på skulderen du ville ha...

[Gjest Gjest]

Innimellom så kommer det også sleivkommentarer fra enkelte om hvor heldig jeg er som har "fri" annenhver helg. Jeg pleier å si som sant er at vi gjerne kan bytte. Jeg tar ungene til den personen, mens den personen tar mine gjøremål. For hva gjør jeg i barnefrie helger? Jo jeg vasker leiligheten skikkelig, tar all klesvask jeg ikke har fått tatt i løpet av perioden, handler inn for de neste 14 dagene, lager opp mat så vi har middag liggende i fryseren til hektiske hverdager, gjør lekser til studiene og tar igjen jobbing som har blitt hengenede etter. Er jeg heldig får jeg truffet venner en av kveldene. Men som regel er jeg sosial i voksensammenheng hver annen måned :/ Bytt gjerne sier jeg

Jøsses!

Tror du at de som ikke er alene ikke vasker hus eller klær da? Eller tror du at de fleste får hjelp av mannen til det?

Og hvem i all verden er det som klarer å handle inn til 14 dager i slengen, og hvem klarer å ha fryseren full i ferdige middager?

Tror du at de som er par ikke har minst like hektiske hverdager som deg? Kjenner mange par jeg som omtrent bare treffer hverandre i døren mellom "skiftbytte".

Hvor mye sosial du vil være, kommer helt an på hva du prioriterer, slik som alle andre. Slik du beskriver det, så har du selv prioritert bort det sosiale til fordel for å ha alt helt "på stell" hele tiden. Men det er slett ikke nødvendig, eller noe som forventes av noen.

Det er ikke til å stikke under en stol at du er barnfri annenhver helg. Så du har mange muligheter til å være sosial uten at du trenger å skaffe barnevakt. At du bruker den tiden til noe annet, er ditt valg. "Vanlige" par er ikke barnfri annenhver helg, og MÅ ha barnevakt om de skal treffe venner.

[Gjest Gjest]

Jøsses!

Tror du at de som ikke er alene ikke vasker hus eller klær da? Eller tror du at de fleste får hjelp av mannen til det?

Får hjelp av mannen..? Seriøst? Spør du din mann om han kan være barnevakt og hvis du skal ut? Jeg tenker som så at hvis man går rundt og rydder etter et voksent menneske som bare ikke gidder å gjøre det selv så velger man å gjøre ting veldig vanskelig for seg selv.

Til ts:

Jeg ville bare hevet øyebrynene, sett spørrende på vedkommende, sagt "Javel?" og så ventet på at de skulle utdype temaet.

Folk flest føler seg dumme når de blir nødt til å utdype sånne kommentarer så det er en veldig effektiv taktikk

Har både brukt den selv og opplevd at andre bruker den på meg :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jøsses!

Tror du at de som ikke er alene ikke vasker hus eller klær da? Eller tror du at de fleste får hjelp av mannen til det?

Og hvem i all verden er det som klarer å handle inn til 14 dager i slengen, og hvem klarer å ha fryseren full i ferdige middager?

Tror du at de som er par ikke har minst like hektiske hverdager som deg? Kjenner mange par jeg som omtrent bare treffer hverandre i døren mellom "skiftbytte".

Hvor mye sosial du vil være, kommer helt an på hva du prioriterer, slik som alle andre. Slik du beskriver det, så har du selv prioritert bort det sosiale til fordel for å ha alt helt "på stell" hele tiden. Men det er slett ikke nødvendig, eller noe som forventes av noen.

Det er ikke til å stikke under en stol at du er barnfri annenhver helg. Så du har mange muligheter til å være sosial uten at du trenger å skaffe barnevakt. At du bruker den tiden til noe annet, er ditt valg. "Vanlige" par er ikke barnfri annenhver helg, og MÅ ha barnevakt om de skal treffe venner.

Du kunne ikke lest resten av tråden da? Og jeg har da vært gift i mange år, noe som gjør at jeg vet hvordan det er også. Det er faktisk mentalt stor forskjell på å være alene og gift/samboene. Når du er alene, er det kun deg selv du har å støtte deg til.

Handle for 14 dager? Ikke noe problem, fyller kun på med melk og grønnsaker/frukt. Middag for 14 dager? Vel her er fryserne fulle. For jeg setter kostholdet høyt og prioriterer og gi mine barn sunn mat, ikke kjapp mat i hverdagen.

Er man et par så har den ene muligheten til å gå ut for å gjøre det ene eller andre alene. Sånn er det. Skal begge ut må de selvfølgelig ha barnevakt. Men den ene har muligheten til en "frikveld" eller trening uten ungene på slep.

Alt på stell? He he, så du jeg skrev at jeg tok rengjøringen hver 14. dag? Altså at jeg da tar det værste. I hverdagen blir det kun litt.

Eller mener du at jeg ikke skal la ungene drive med aktiviteter på ettermiddag siden jeg er alene med dem og folk på KG velger å ta alt så ille opp?

Kom gjerne med hvordan jeg skal prioritere annerledes når jeg står opp kl 5 hver morgen for å få tid til litt trening før jobben, deretter følger to barn til skole som må kjøres pga avstand og ikke offentlig kommunikasjon, så er det jobb i 8 timer før de samme barna skal hentes. Vi gjør lekser mens middagen varmes, hvorav en trenger spesiell oppfølging så lekser tar fort 1 time. Så er det aktiviteter, de må være med begge to - så det er kun en aktivitet hver. Når vi er hjemme er det klart for sengetid nesten. Når ungene er i seng har jeg selv lekser som må gjøres, må få ferdig utdannelsen. Da er det faktisk på tide med seng for min del også. Noe søvn trenger jeg.

Men som jeg skrev over her. Jeg klaget ikke, det er min hverdag. Enkelt og greit. Men det er det jeg svarer når folk er misunnelige på mine barnefrie dager.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Da tolker du det dithen, deg om det. Jeg syter ikke. Og ja er jeg heldig så får jeg truffet venner en gang i løpet av den helgen, men det skal passe for dem også.

Og nei - bare så det skal inn med t-skje: Jeg syter/klager ikke. Var et svar til TS.

La oss ihvertfall håpe at TS ikke gir svar som du gir svar. Fordi du stakkarsliggjør hele rollen som alenemamma istedetfor å si at vi faktisk har barnefri og kan disponere tiden vår akkurat som vi vil uten forpliktelser.

Jeg må si at det å være barnefri en lettelse og en frihetsfølelse jeg ikke hadde hatt siden ungdommen. Men det tok litt tid å lære seg å verdsette den totale stillheten og bare ta hensyn til meg selv. Foreldre som fortsatt er samboer/gift burde prioritere slike pauser og lære seg og nyte stillheten og ikke bare være "ut på tur" når anledningen byr seg.

Tenk deg bare det å kjøre hjem fra jobb.......og du behøver egentlig ikke dra hjem en gang......du kan gjøre hva du vil......stikke innom venner, ta middag ute, ta en pils ...... NYT DET!!!

[Gjest Gjest_Una_*]

Du kunne ikke lest resten av tråden da? Og jeg har da vært gift i mange år, noe som gjør at jeg vet hvordan det er også. Det er faktisk mentalt stor forskjell på å være alene og gift/samboene. Når du er alene, er det kun deg selv du har å støtte deg til.

Handle for 14 dager? Ikke noe problem, fyller kun på med melk og grønnsaker/frukt. Middag for 14 dager? Vel her er fryserne fulle. For jeg setter kostholdet høyt og prioriterer og gi mine barn sunn mat, ikke kjapp mat i hverdagen.

Er man et par så har den ene muligheten til å gå ut for å gjøre det ene eller andre alene. Sånn er det. Skal begge ut må de selvfølgelig ha barnevakt. Men den ene har muligheten til en "frikveld" eller trening uten ungene på slep.

Alt på stell? He he, så du jeg skrev at jeg tok rengjøringen hver 14. dag? Altså at jeg da tar det værste. I hverdagen blir det kun litt.

Eller mener du at jeg ikke skal la ungene drive med aktiviteter på ettermiddag siden jeg er alene med dem og folk på KG velger å ta alt så ille opp?

Kom gjerne med hvordan jeg skal prioritere annerledes når jeg står opp kl 5 hver morgen for å få tid til litt trening før jobben, deretter følger to barn til skole som må kjøres pga avstand og ikke offentlig kommunikasjon, så er det jobb i 8 timer før de samme barna skal hentes. Vi gjør lekser mens middagen varmes, hvorav en trenger spesiell oppfølging så lekser tar fort 1 time. Så er det aktiviteter, de må være med begge to - så det er kun en aktivitet hver. Når vi er hjemme er det klart for sengetid nesten. Når ungene er i seng har jeg selv lekser som må gjøres, må få ferdig utdannelsen. Da er det faktisk på tide med seng for min del også. Noe søvn trenger jeg.

Men som jeg skrev over her. Jeg klaget ikke, det er min hverdag. Enkelt og greit. Men det er det jeg svarer når folk er misunnelige på mine barnefrie dager.

Du velger selv å leve på den måten? Har du virkelig vært gift med barnas far i flere år så er han ikke interessert i å ha dem mer enn annenhver helg?

Og hvis du mangler familie eller venninner som kan sitte barnevakt for deg iblant så er det ganske vanlig å alliere seg med en ung jente i nabolaget - de elsker som regel å sitte barnevakt og er veldig glad for å tjene noen kroner.

Men - jeg forstod ikke helt at du kan gå fra barna om morgenen for å trene - men ikke på kveldstid?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Du kunne ikke lest resten av tråden da? Og jeg har da vært gift i mange år, noe som gjør at jeg vet hvordan det er også. Det er faktisk mentalt stor forskjell på å være alene og gift/samboene. Når du er alene, er det kun deg selv du har å støtte deg til.

Handle for 14 dager? Ikke noe problem, fyller kun på med melk og grønnsaker/frukt. Middag for 14 dager? Vel her er fryserne fulle. For jeg setter kostholdet høyt og prioriterer og gi mine barn sunn mat, ikke kjapp mat i hverdagen.

Er man et par så har den ene muligheten til å gå ut for å gjøre det ene eller andre alene. Sånn er det. Skal begge ut må de selvfølgelig ha barnevakt. Men den ene har muligheten til en "frikveld" eller trening uten ungene på slep.

Alt på stell? He he, så du jeg skrev at jeg tok rengjøringen hver 14. dag? Altså at jeg da tar det værste. I hverdagen blir det kun litt.

Eller mener du at jeg ikke skal la ungene drive med aktiviteter på ettermiddag siden jeg er alene med dem og folk på KG velger å ta alt så ille opp?

Kom gjerne med hvordan jeg skal prioritere annerledes når jeg står opp kl 5 hver morgen for å få tid til litt trening før jobben, deretter følger to barn til skole som må kjøres pga avstand og ikke offentlig kommunikasjon, så er det jobb i 8 timer før de samme barna skal hentes. Vi gjør lekser mens middagen varmes, hvorav en trenger spesiell oppfølging så lekser tar fort 1 time. Så er det aktiviteter, de må være med begge to - så det er kun en aktivitet hver. Når vi er hjemme er det klart for sengetid nesten. Når ungene er i seng har jeg selv lekser som må gjøres, må få ferdig utdannelsen. Da er det faktisk på tide med seng for min del også. Noe søvn trenger jeg.

Men som jeg skrev over her. Jeg klaget ikke, det er min hverdag. Enkelt og greit. Men det er det jeg svarer når folk er misunnelige på mine barnefrie dager.

Hva du tror du sier er nok noe annet enn hva som oppfattes. Om du kommer med en slik "bevis-stilling" på hvor travelt du har det, som du preseterer her. Du skal liksom overgå andre - ja, så blir du oppfattet som j.... negativ, du viser ett svartmalt bilde (som du selv liker å fortelle hvor godt du presterer) av en situasjon du er i. Nettopp slike svar stigmatiserer hvor ille disse alenemødrene har det - hvor sytete de er.

Du har det ikke annerledes enn andre. Ingen har sagt at det ikke er travel hverdag. Men å utbrodere det slik etter ett spørsmål, det gjør meg sint.

Jeg har også ganske lik hverdag som du har, men med noen tillegg. Men fy fader så godt det er med roen, hvor godt det er å komme gjennom uka, hvor godt det er å ha rolige helger med eller uten barn. Men slik er det for alle i samfunnet - enten du er alene eller sambo.

[Gjest Gjest]

Men de som er gift kan også skaffe hverandre frihelger hvis det er det de ønsker. De kan også få "barnefri" annenhver helg ved å avtale at de tar ansvar for barn og hus helt alene den ene helgen, mot å ha fri og gjøre som de vil den andre.

Hvor mange gifte er det som gjør en slik avtale? Jeg tipper bortimot ingen. Hvorfor det? Sannsynligvis fordi de foretrekker å være sammen.

Da synes jeg ikke de bør klage over manglende fri heller. De har et valg, og velger noe annet. Er man alene, har man ikke lenger det valget.

[Gjest Gjest]

Far til to - leser du ikke innelggene som du refererer til? Uuuuuttolig greiene var jo eksempel på fordommer man møter! Jeg er da fullstendig klar over realiteten selv! Det er hvordan man svarer disse fordommene på en høffelig og kort måte jeg ønsket tips på!

Jeg har svart deg, men du overså det visst.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Men de som er gift kan også skaffe hverandre frihelger hvis det er det de ønsker. De kan også få "barnefri" annenhver helg ved å avtale at de tar ansvar for barn og hus helt alene den ene helgen, mot å ha fri og gjøre som de vil den andre.

Hvor mange gifte er det som gjør en slik avtale? Jeg tipper bortimot ingen. Hvorfor det? Sannsynligvis fordi de foretrekker å være sammen.

Da synes jeg ikke de bør klage over manglende fri heller. De har et valg, og velger noe annet. Er man alene, har man ikke lenger det valget.

Er du med i en konkurranse om hvem som har det værst? Hva er problemet? Sånn jeg leser deg nå burde du holde fokus på hva som er bra i ditt liv og ikke kikke inn i andres liv og prøve å finne ut hvor mye vanskeligere du har det. Ta heller og nyt ditt liv etter dine forutsetninger.

Alle som har barn sitter med forpliktelser, alle må ta sine valg.

[Gjest Gjest]

Hva du tror du sier er nok noe annet enn hva som oppfattes. Om du kommer med en slik "bevis-stilling" på hvor travelt du har det, som du preseterer her. Du skal liksom overgå andre - ja, så blir du oppfattet som j.... negativ, du viser ett svartmalt bilde (som du selv liker å fortelle hvor godt du presterer) av en situasjon du er i. Nettopp slike svar stigmatiserer hvor ille disse alenemødrene har det - hvor sytete de er.

Du har det ikke annerledes enn andre. Ingen har sagt at det ikke er travel hverdag. Men å utbrodere det slik etter ett spørsmål, det gjør meg sint.

Jeg har også ganske lik hverdag som du har, men med noen tillegg. Men fy fader så godt det er med roen, hvor godt det er å komme gjennom uka, hvor godt det er å ha rolige helger med eller uten barn. Men slik er det for alle i samfunnet - enten du er alene eller sambo.

Jeg poengterer nok en gang, jeg klaget ikke!

Men ja jeg vet også hvordan livet sammen med en annen voksen er, gjennom mange år. De fleste har travle hverdager, sånn er det bare. Om du ble sint av dette så foreslår jeg at du finner roen du sier du har og roer deg skikkelig ned.

Dette er ikke en konkurranse om hvem som har det travlest. Jeg fortalte i mitt første innlegg hva jeg svarte når folk kom med kommentarer, og det var et svar på TS sitt opprinnelige spørsmål. Nå gidder jeg ikke denne diskusjonen mer, for det var ikke min mening å kuppe tråden til TS.

[Gjest Gjest]

Får hjelp av mannen..? Seriøst? Spør du din mann om han kan være barnevakt og hvis du skal ut? Jeg tenker som så at hvis man går rundt og rydder etter et voksent menneske som bare ikke gidder å gjøre det selv så velger man å gjøre ting veldig vanskelig for seg selv.

Mulig det, men det er ikke mannen som tar husvasken her ihvertfall. Faktisk så har han vært på reisejobb de siste 10 årene, og friperioden er kortere enn jobbeperioden. Så det er minimalt han bidrar med i hjemmet egentlig..

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg poengterer nok en gang, jeg klaget ikke!

Men ja jeg vet også hvordan livet sammen med en annen voksen er, gjennom mange år. De fleste har travle hverdager, sånn er det bare. Om du ble sint av dette så foreslår jeg at du finner roen du sier du har og roer deg skikkelig ned.

Dette er ikke en konkurranse om hvem som har det travlest. Jeg fortalte i mitt første innlegg hva jeg svarte når folk kom med kommentarer, og det var et svar på TS sitt opprinnelige spørsmål. Nå gidder jeg ikke denne diskusjonen mer, for det var ikke min mening å kuppe tråden til TS.

Det var ihvertfall ett idiotisk svar på en slik kommentar - du nører jo bare opp og stigmatiserer problemstillingen ytterligere.

[Gjest Gjest]

Mulig det, men det er ikke mannen som tar husvasken her ihvertfall. Faktisk så har han vært på reisejobb de siste 10 årene, og friperioden er kortere enn jobbeperioden. Så det er minimalt han bidrar med i hjemmet egentlig..

Puh, jeg synes synd i deg men jeg skjønner ikke hvorfor du velger å leve sånn. Noen ting må jo bli gjort så det ikke skal gå ut over barna, men utenom det hadde jeg ikke løftet en finger for å rydde opp etter/ vaske klærene til/lage mat for en som så på meg som en tjener.

Sånn sett ville jeg nok i lengden foretrukket å være alene med barn fremfor å ha en kjæreste/samboer/mann som ikke gadd å ta sin del av arbeidet i familien A/S.

Når man er alene er det naturlig at man må gjøre alt selv men når man er i et forhold er det like naturlig at man skal dele på det, det hadde blitt for slitsomt å irritere seg over mannen i tilegg til å måtte ta all ryddingen selv

[Gjest Gjest]

til TS

"Ja - jeg er kjempe heldig som kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil en helg i mnd - men du... har ikke du en mann da? Da kan dere vel bare bytte på og ha fri en helg i mnd? ikke sant? Så blir du like heldig som meg?"

Angående mye støtte økonomisk - hum.... "Du burde sette deg ned å regne på det - så kan vi snakke om hvor urettferdig det er etterpå?"

[Gjest Gjest]

Du kunne ikke lest resten av tråden da? Og jeg har da vært gift i mange år, noe som gjør at jeg vet hvordan det er også. Det er faktisk mentalt stor forskjell på å være alene og gift/samboene. Når du er alene, er det kun deg selv du har å støtte deg til.

Handle for 14 dager? Ikke noe problem, fyller kun på med melk og grønnsaker/frukt. Middag for 14 dager? Vel her er fryserne fulle. For jeg setter kostholdet høyt og prioriterer og gi mine barn sunn mat, ikke kjapp mat i hverdagen.

Er man et par så har den ene muligheten til å gå ut for å gjøre det ene eller andre alene. Sånn er det. Skal begge ut må de selvfølgelig ha barnevakt. Men den ene har muligheten til en "frikveld" eller trening uten ungene på slep.

Alt på stell? He he, så du jeg skrev at jeg tok rengjøringen hver 14. dag? Altså at jeg da tar det værste. I hverdagen blir det kun litt.

Eller mener du at jeg ikke skal la ungene drive med aktiviteter på ettermiddag siden jeg er alene med dem og folk på KG velger å ta alt så ille opp?

Kom gjerne med hvordan jeg skal prioritere annerledes når jeg står opp kl 5 hver morgen for å få tid til litt trening før jobben, deretter følger to barn til skole som må kjøres pga avstand og ikke offentlig kommunikasjon, så er det jobb i 8 timer før de samme barna skal hentes. Vi gjør lekser mens middagen varmes, hvorav en trenger spesiell oppfølging så lekser tar fort 1 time. Så er det aktiviteter, de må være med begge to - så det er kun en aktivitet hver. Når vi er hjemme er det klart for sengetid nesten. Når ungene er i seng har jeg selv lekser som må gjøres, må få ferdig utdannelsen. Da er det faktisk på tide med seng for min del også. Noe søvn trenger jeg.

Men som jeg skrev over her. Jeg klaget ikke, det er min hverdag. Enkelt og greit. Men det er det jeg svarer når folk er misunnelige på mine barnefrie dager.

Jeg har lest hele tråden, og jeg har også selv vært både enslig og samboer.

Og med alt på stell så mente jeg ikke husvask hver 14. dag. Jeg tenkte heller på det å handle for 14 dager og ha fryseren full med hjemmelaget middager. Det har jeg aldri opplevd selv, og har heller aldri hatt et mål om å klare det. Tror ikke det er mange andre som har det sånn heller.

Uansett, poenget mitt var at man velger selv hvordan man vil bruke barnefrie helger. Velger man å ordne hus og hjem, og mat for 14 dager i den helgen heller enn å være sosial, så er det helt greit, men da kan man ikke klage om man får lite tid til å være sosial.

Og ja, har man en samboer så er det lettere å ta en kjapp tur til frisøren/legen eller lignende. Også en klubbkveld med venninner kanskje. Men til gjengjeld så har man ingen "barnefrie" helger når man bor med barnefaren. Og jeg må ærlig innrømme at jeg har aldri hatt så mye muligheter til å gå ut eller treffe venner, som jeg har nå etter at jeg ble alene.

Og tro meg; tanken på å få tid til å trene før jobb har aldri streifet meg. Jeg har også kjøring av barn, en heldagsjobb og leksegjøring etterpå. Dette hadde jeg også når jeg hadde samboer, ingenting som har forandret seg der. Jeg ser det ikke på noen måte som en menneskerettighet å få tid til trening før jobb, men om jeg absolutt prioriterte dette så måtte jeg jo bare ta meg tid til det. Det ville jo selvsagt gått ut over noe annet, som f.eks. søvn. Men man kan jo ikke klage om man har valgt å prioritere det fremfor søvnen. Det er ikke noe annerledes for alenemødre enn noen andre, i såfall.