Aleneforeldre og misunnelse

[Gjest Gjest]

Er du med i en konkurranse om hvem som har det værst? Hva er problemet? Sånn jeg leser deg nå burde du holde fokus på hva som er bra i ditt liv og ikke kikke inn i andres liv og prøve å finne ut hvor mye vanskeligere du har det. Ta heller og nyt ditt liv etter dine forutsetninger.Alle som har barn sitter med forpliktelser, alle må ta sine valg.

Det gjør jeg også. Jeg pleier ikke å klage, jeg. Men jeg må si jeg stusser når de som er to klager over at aleneforeldre er så heldige som har barnefri. Det jeg skrev var ment som svar på det. Hvis de så gjerne vil ha barnefri annenhver helg, så kan de få det.

Selv har jeg forøvrig aldri barnefri, men jeg har det riktig fint likevel. Får gleden av å ha barna mine sammen med meg hele tiden.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det gjør jeg også. Jeg pleier ikke å klage, jeg. Men jeg må si jeg stusser når de som er to klager over at aleneforeldre er så heldige som har barnefri. Det jeg skrev var ment som svar på det. Hvis de så gjerne vil ha barnefri annenhver helg, så kan de få det.

Selv har jeg forøvrig aldri barnefri, men jeg har det riktig fint likevel. Får gleden av å ha barna mine sammen med meg hele tiden.

Jeg er ikke enig med deg at de som er samboer/gift kan ta barnefri annenhver helg.

Realistisk sett så er det ikke slik ett samboerforhold fungerer.

Jeg er alene og nyter barnefri helger - og jeg vet også at som samboer/gift med felles barn - så er ikke det en realitet. Og det er kjempe positivt å ha den fullstendige friheten som aleneforeldre har.

[Lillemams]

Har ikke lest hele tråden, så anerikke hva som blitt skrevet tidligere.

Jeg misunner absolutt ikke aleneforeldre - de fleste sliter og står på for å få kabalen til å gå opp, men tror mye av "misunnelsen"/irritasjonen over støtten aleneforeldre får kommer av at det ikke blir stilt noen krav til å motta pengene i 3 år.

Har selv ett familiemedlem som alenemamma, og hun er en av de som styrker det dårlige ryktet alenemødre får.

Hun er nå 21 år, og har aldri i sitt liv vært i jobb - fortsatt ikke fullført videregående.

Da hun ble gravid fikk hun utbetalt engangs-stønaden på rundt 30.000 (som jeg vet alle uten opparbaidet inntekt får), i tillegg så fikk hun full OS, ekstra barnetrygd, småbarnstilllegg og barnetrygd det første året.

Det andre året fikk hun også støtte til barnetilsyn, hun fikk prio barnehageplass.

I alle de 3 årene hun fikk OS gikk hun hjemme, ikke jobb eller studier.

Og det beste av alt? Hun bodde hjemme hos foreldre og betalte ikke ett rødt øre

Så hun hadde 3 år med cafébesøk og utendlandsturer dekket av staten

Og nå når barnet er 3,5 er hun gravid - og alene - igjen.

Forresten så "løy" jeg når hun aldri har jobbet, hun jobbet vel en måned som vikar når hun fant ut hun var gravid, nå er hun sykemeldt og skal gå hjemme de 3 lovlige årene etter fødsel....

Bostøtte får hun også nå siden hun fant en leieleilighet.

Jeg innrømmer gjerne at det er litt bittert at vi måtte sette vårt barn i barnehage som ettåring pga økonomien, barneutstyret kjøpte vi også mesteparten brukt... og vi er to mennesker med utdannelse og i full jobb.

At noen utnytter systemet til de grader synes jeg er trist, de ødelegger for de som står på og gir det de kan.

Til slutt, all ære til "virkelige" aleneforeldre. Jeg kjenner jeg kan bli kokt i hodet alene med 2 barn bare mannen er på forretningsreise i noen dager

Endret 28. oktober 2009 av Lillemams

[Gjest Gjest]

om man som aleneforeldre går foran i køen om barnehage plass slik at man kan jobbe så er det feil, og får man ikke barnehage plass og må gå hjemme å motta overgansstønad så er det feil.... jammen ikke lett dette?

Uansett vanvittig glad for at det går ann å overleve som forlatt og studerende alenemor i dette landet! Så får fordommene bare komme - det er så mange som får støttet til ulike ting i dette landet at jeg har null dårlig samvittighet for at jeg mottok støtte det siste året jeg hadde igjen å studere da jeg ble forlatt og alene med ansvaret for to barn!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Har ikke lest hele tråden, så anerikke hva som blitt skrevet tidligere.

Jeg misunner absolutt ikke aleneforeldre - de fleste sliter og står på for å få kabalen til å gå opp, men tror mye av "misunnelsen"/irritasjonen over støtten aleneforeldre får kommer av at det ikke blir stilt noen krav til å motta pengene i 3 år.

Har selv ett familiemedlem som alenemamma, og hun er en av de som styrker det dårlige ryktet alenemødre får.

Hun er nå 21 år, og har aldri i sitt liv vært i jobb - fortsatt ikke fullført videregående.

Da hun ble gravid fikk hun utbetalt engangs-stønaden på rundt 30.000 (som jeg vet alle uten opparbaidet inntekt får), i tillegg så fikk hun full OS, ekstra barnetrygd, småbarnstilllegg og barnetrygd det første året.

Det andre året fikk hun også støtte til barnetilsyn, hun fikk prio barnehageplass.

I alle de 3 årene hun fikk OS gikk hun hjemme, ikke jobb eller studier.

Og det beste av alt? Hun bodde hjemme hos foreldre og betalte ikke ett rødt øre

Så hun hadde 3 år med cafébesøk og utendlandsturer dekket av staten

Og nå når barnet er 3,5 er hun gravid - og alene - igjen.

Forresten så "løy" jeg når hun aldri har jobbet, hun jobbet vel en måned som vikar når hun fant ut hun var gravid, nå er hun sykemeldt og skal gå hjemme de 3 lovlige årene etter fødsel....

Bostøtte får hun også nå siden hun fant en leieleilighet.

Jeg innrømmer gjerne at det er litt bittert at vi måtte sette vårt barn i barnehage som ettåring pga økonomien, barneutstyret kjøpte vi også mesteparten brukt... og vi er to mennesker med utdannelse og i full jobb.

At noen utnytter systemet til de grader synes jeg er trist, de ødelegger for de som står på og gir det de kan.

Til slutt, all ære til "virkelige" aleneforeldre. Jeg kjenner jeg kan bli kokt i hodet alene med 2 barn bare mannen er på forretningsreise i noen dager

Ville du byttet?

Man behøver ikke være alenemor og ansvarsløs for å snylte på staten

[Gjest Gjest]

Puh, jeg synes synd i deg men jeg skjønner ikke hvorfor du velger å leve sånn. Noen ting må jo bli gjort så det ikke skal gå ut over barna, men utenom det hadde jeg ikke løftet en finger for å rydde opp etter/ vaske klærene til/lage mat for en som så på meg som en tjener.

Sånn sett ville jeg nok i lengden foretrukket å være alene med barn fremfor å ha en kjæreste/samboer/mann som ikke gadd å ta sin del av arbeidet i familien A/S.

Når man er alene er det naturlig at man må gjøre alt selv men når man er i et forhold er det like naturlig at man skal dele på det, det hadde blitt for slitsomt å irritere seg over mannen i tilegg til å måtte ta all ryddingen selv

Jeg klager ikke, og ser ikke på noen måte på det som at jeg er en tjener for ham. Han må reise bort på jobb, fordi her finnes ikke jobber til hans utdannelse. Og det er ikke aktuelt for oss å flytte. Har innfunnet meg med å ha det sånn, men tror ikke jeg har det så mye "lettere" enn de som er aleneforeldre heller.

[Gjest Gjest]

Fordommer mot alenemødre fordi noen få later som om de er alenemødre når de ikke er det og dermed snylter ved å motta overgangssønad?

Det er jo som om man skulle hatt fordommer mot de som sitter i rullestol fordi at noen som kan gå brukker rullestol wc og dermed snylter fordi rommet tar større plass og er dyrere å drifte enn en vanlig liten do.

Skjerpings!

[Gjest Gjest]

Jeg klager ikke, og ser ikke på noen måte på det som at jeg er en tjener for ham. Han må reise bort på jobb, fordi her finnes ikke jobber til hans utdannelse. Og det er ikke aktuelt for oss å flytte. Har innfunnet meg med å ha det sånn, men tror ikke jeg har det så mye "lettere" enn de som er aleneforeldre heller.

Men han tjener vel penger på denne jobben? Så økonomisk vil jeg tro dere har det lettere.... ellers vil jeg stille et stort spm tegn ved om en jobb som gjør at han nesten hele tiden er borte fra familene er verdt det om det ikke bidrar til mer enn det lille en alenemor får i økonomisk støtte. Også skal du ikke glemme den tryggheten det er å ha en mann! En å elske og bli elsket av - en å diskutere med å dele sorger og gleder med. Hvis han ikke på noen måte gjør livet ditt enkeler enn om du ikke hadde hatt han - ja da lurer jeg litt?

Og nå ser jeg helt bort fra sykdom - har man en syk mann og eller er syk selv så stiller ting seg helt anderledes!

[Gjest Gjest]

om man som aleneforeldre går foran i køen om barnehage plass slik at man kan jobbe så er det feil, og får man ikke barnehage plass og må gå hjemme å motta overgansstønad så er det feil.... jammen ikke lett dette?

Ja, men nå er det sånn at de går foran i køen selv om de ikke skal jobbe også. Altså de får lettere barnehageplass for å gå hjemme, enn jeg gjør for å gå i jobb...

Uansett; ser ikke vitsen med at de skal ha prioritet. De kan vel stille seg i køen som alle andre. Om noen mottar arbeidsledighetstrygd eller overgangsstønad mens de venter på barnehageplass blir vel det samme.

Jeg for min del hadde ikke råd til å vente på ledig barnehageplass, så jeg måtte skaffe meg dagmamma. Det kan vel alenemødre gjøre også?

Dessuten er det skikkelig kjipt når man rykker fremover i barnehagekøen, og plutselig blir forbigått pga. en alenemor med prioritet, som faktisk bare skal sitte på café om dagene!!

[Lillemams]

Ville du byttet?

Man behøver ikke være alenemor og ansvarsløs for å snylte på staten

Nei, absolutt ikke,og det skrev jeg ikke heller.

Å synes det er litt bittert er langt ifra å være misunnelig, å ha en partner og være to om barna er mye mer enn penger og økonomi:)

Men at slik som henne er grunnen til at mange ser ned på alenemødre (spesielt unge mødre) og ikke enser de som faktisk står på og får seg en utdannelse de 3 årene de får støtte.

Vil tro at flesteparten faktisk bruker støtten til det deter ment for, men at noen - desverre- utnytter dette til fulle.

Hadde de satt noen kriterier for å motta støtten i3 år hadde de fått lukt ut en god del, og kunne heller økt støtten til de som trenger det

[Gjest Gjest]

Men han tjener vel penger på denne jobben? Så økonomisk vil jeg tro dere har det lettere.... ellers vil jeg stille et stort spm tegn ved om en jobb som gjør at han nesten hele tiden er borte fra familene er verdt det om det ikke bidrar til mer enn det lille en alenemor får i økonomisk støtte. Også skal du ikke glemme den tryggheten det er å ha en mann! En å elske og bli elsket av - en å diskutere med å dele sorger og gleder med. Hvis han ikke på noen måte gjør livet ditt enkeler enn om du ikke hadde hatt han - ja da lurer jeg litt?

Og nå ser jeg helt bort fra sykdom - har man en syk mann og eller er syk selv så stiller ting seg helt anderledes!

Han tjener ikke noe særlig mer enn andre. De jobber jo inn friperiodene, som han igjen ikke tjener noe. Så det går opp i opp omtrent. Tjener ganske "vanlig" vil jeg si. Vi har ikke hverken stort hus eller fancy bil, båt eller hytte på fjellet. Vi sliter med regnings-kabalen hver måned, slik de fleste gjør, og har ikke noen luksusvaner.

Han ønsker selv å jobbe med det han er utdannet til, og trives vel forsåvidt med å ha det sånn. Jeg ville nok valgt annerledes, og kunne nok tvunget han til noe annet, men har som sagt innfunnet meg med å ha det sånn. Og sånn sett så er det jo absolutt ikke noe uvanlig, kjenner mange som lever sånn.

Selvsagt setter jeg pris på å være to, og ha en å dele livet med, derfor "beholder" jeg ham, siden du lurte på det. Men det er vel ikke noe annerledes enn å ha en kjæreste. Og de fleste som kaller seg alenemødre har vel også kjærester, eller kommer til å få. Det er vel ingen som regner med at de kommer til å være alene resten av livet.

[Gjest Gjest]

Og

de fleste som kaller seg alenemødre har vel også kjærester, eller kommer til å få. Det er vel ingen som regner med at de kommer til å være alene resten av livet.

Gi meg en mann Beklager å skuffe deg, men hverken jeg eller mine veninner som er alenemødre har kjærester - og flere av oss begynner vel faktisk på å lure på om vi noen gang kommer til å får noen. Helt seriøst - hvor lett er det å finne en mann når man har fult opp dagen lang med barn og jobb? På jobben er det ingen single, og sjekking på foreldremøter er vel noe ufint vil jeg tro

vider sier du at han har friperioder - så da har du jo et par hjelpende hender og en ekstra hjerne i perioder

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nei, absolutt ikke,og det skrev jeg ikke heller.

Å synes det er litt bittert er langt ifra å være misunnelig, å ha en partner og være to om barna er mye mer enn penger og økonomi:)

Men at slik som henne er grunnen til at mange ser ned på alenemødre (spesielt unge mødre) og ikke enser de som faktisk står på og får seg en utdannelse de 3 årene de får støtte.

Vil tro at flesteparten faktisk bruker støtten til det deter ment for, men at noen - desverre- utnytter dette til fulle.

Hadde de satt noen kriterier for å motta støtten i3 år hadde de fått lukt ut en god del, og kunne heller økt støtten til de som trenger det

Trygdesnyltere finnes i alle formasjoner. Hadde ikke hun hatt barn, hadde hun nok funnet ett annet smutthull - så lenge hun ikke tar noe ansvar.

Poenget mitt er at det er mange trygdede i landet - noen snylter - andre er berettiget. Men alenemødre blir fort klassifisert som en snyltergruppe.

Det er faktisk også jenter som er så dumme at de finner det økonomisk forsvarlig å få barn for å få trygd. Og etter en periode få nytt barn for å få nye rettigheter. På lik linje som det er mennesker som utnytter systemet på andre måter. Men menneskeheten blir ikke dømt på grunnlag av dem?

Føler bare at gruppen "alenemødre" blir en samlepost som andre ikke blir og det er jo helt feil.

Derfor så er galt å kategorisere det som en gruppe som kommer lett til det. På samme måte som en skulle sagt f.eks. Jeg kjenner en sjåfør som nå går på trygd. Underforstått at alle sjåfører kommer lett til det og tyner staten for livsopphold.

[Gjest Gjest]

Ja, men nå er det sånn at de går foran i køen selv om de ikke skal jobbe også. Altså de får lettere barnehageplass for å gå hjemme, enn jeg gjør for å gå i jobb...

Uansett; ser ikke vitsen med at de skal ha prioritet. De kan vel stille seg i køen som alle andre. Om noen mottar arbeidsledighetstrygd eller overgangsstønad mens de venter på barnehageplass blir vel det samme.

Jeg for min del hadde ikke råd til å vente på ledig barnehageplass, så jeg måtte skaffe meg dagmamma. Det kan vel alenemødre gjøre også?

1.Det er ikke alle steder at de har prioritering av aleneforeldre til barnahgeplass.

2.Når man to foreldre har man mulighet til å jobbe 50% hver eller en annen løsning mens man venter på barnehageplass. Det lønner seg faktisk å være samboer i forhold til å være singel ettersom man ikke trenger kjøpe dobbelt opp av alt og kan dele på kjøkkenutstyr, bad, kjøkken tv-lisnens, vann og avløp osv. Så økonomisk er det lettere om man er samboer og en av dere jobber enn å være alene og ikke jobbe. Det er FAKTA!

3.Er man så uheldig å vokse opp hos bare en av foreldrene sine - så bør man i det minste kunne få snike seg til en ordentlig barenhageplass!

Støtte ordningne er der for BARNA - single uten barn får jo ikke samme støtten!

[Gjest Gjest]

Selvsagt setter jeg pris på å være to, og ha en å dele livet med, derfor "beholder" jeg ham, siden du lurte på det. Men det er vel ikke noe annerledes enn å ha en kjæreste. Og de fleste som kaller seg alenemødre har vel også kjærester, eller kommer til å få. Det er vel ingen som regner med at de kommer til å være alene resten av livet.

Det er noe helt annet enn å ha en kjæreste. En kjæreste er ikke der hele tiden, er ikke far til barna og har dermed heller ingen forpliktelser. Verken økonomisk eller på annen måte.

Å ha en samboer som bidrar med inntekt, liten eller stor, hjelper så absolutt. Det å kunne gå på trening en kveld uten å skaffe barnevakt, det å kunne dusje uten avbrytelser, mm Det er mye som er bra med å ha samboer, og det får du ikke med en kjæreste.

Og så er vel ikke de fleste aleneforeldre med kjærester heller

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror det kjipeste med å være alene, er når ungene blir febersyke. Da er jeg alltid redd for at de skal bli veldig syke på natten og at jeg skal måtte få tak i noen til å se etter de to av barna som er hjemme, dersom jeg må på sykehus/legevakt.

Og ærlig talt: når man er alene med barn, uten noen form for avlastning enn barnefri annenhver helg, så synes jeg pokker meg det er velfortjent. De fleste voksne har behov for litt tid for seg selv. Når man bor sammen med noen, så har man i alle fall MULIGHETEN til å stikke på trening, venninnebesøk osv, uten å måte ta barna med eller å skaffe barnevakt.

Dessuten er det faktisk fint å ha litt fri tid til å kunne treffe en eventuell kjæreste. Er man gift med barnefaren, så har man jo kjæresten der hele tiden.

Når argumentet "vi som er par, får aldri barnefri!", så kjennes det litt provoserende. Muligheten er der, den blir kanskje bare ikke brukt...

Og aleneforsørgere reiser ofte på tur med venner. Uten partner. Det kan vel gifte/samboende også gjøre?

Reiser man på tur med kjæresten, så er det vel ikke noe annet enn andre par med felles barn, hadde muligheten til før de fikk barn sammen? Eller?

[Far til 2]

Ville du byttet?

Man behøver ikke være alenemor og ansvarsløs for å snylte på staten

Det er ikke nødvendigvis det å bytte som er så interesant, men det at vi andre faktisk betaler for at denne "jenta" skal benytte dagene til kafebesøk, utenlandsturer, etc.

De fleste har behov for disse pengene selv istedenfor å gi dem bort til noen som ikke trenger dem. Selv skulle jeg f.eks. heller ha sett at pengene ble brukt til mat og medisiner i U-land og kasje redde 20-30 barn fra den sikre død.

[Far til 2]

...

På jobben er det ingen single, og sjekking på foreldremøter er vel noe ufint vil jeg tro

...

Neida, det går helt fint. Men flytt det isteden til butikken eller tilsvarende .

[Troilltøva]

jeg lurer på når pengene begynte og handle om mødrene....det er jo for ungene de får "så mye" penger for.

en alenemamma uten far i bildet må kjøpe inn masse de første leveårene til ungen. hvordan skal EN inntekt klare det? om mor har en "vanlig jobb" for eksempel som ikke er all verdens betalt.

TO inntekter (dvs mor og far) derimot kan klare det bedre enn alenemor uten far i bildet, er det ikke supert at vi har en sånn ordning så det ikke blir forskjell på barnas velstand??

jeg er ikke alenemamma selv, men har flere venninner med barn uten far i bildet.

de har en 24 timers jobb 365 dager i året (som selvsagt alle foreldre har også) men det er ikke bare bare og ta seg en dusj eller ta oppvask, gå på do, ta seg en tur på butikken, springe ærender når man vil når du samtidig må passe ungen..for ingen kan se etter ungen de få minuttene som du gjerne skulle gjort alt dette på.

ingen tar h*n om natten heller så du får sovet mere.

så at de atpåtil skal slite økonomisk fordi far ikke gidder bry seg, så skal man være glad for at man ihvertfall kan ha den tryggheten at de får alt de må ha!

ikke det at det er mer synd i de enn andre foreldre, noen har valgt og være alene og andre ikke. men er det ikke supert at de da kan få de pengene de behøver??

når det gjelder fritid så er det vell også lettere og legge opp dagen når man er alene, har man mann/samboer er det gjerne mere OSS og ikke JEG(og ungen da selvsagt), og dagene er mer lagt opp til nemlig OSS.

jeg beundrer alle alenemødre OG alenefedre som har alt ansvar selv og greier seg bra!

det er mine tanker rundt dette tema ihvertfall

[Far til 2]

jeg lurer på når pengene begynte og handle om mødrene....det er jo for ungene de får "så mye" penger for.

en alenemamma uten far i bildet må kjøpe inn masse de første leveårene til ungen. hvordan skal EN inntekt klare det? om mor har en "vanlig jobb" for eksempel som ikke er all verdens betalt.

TO inntekter (dvs mor og far) derimot kan klare det bedre enn alenemor uten far i bildet, er det ikke supert at vi har en sånn ordning så det ikke blir forskjell på barnas velstand??

jeg er ikke alenemamma selv, men har flere venninner med barn uten far i bildet.

de har en 24 timers jobb 365 dager i året (som selvsagt alle foreldre har også) men det er ikke bare bare og ta seg en dusj eller ta oppvask, gå på do, ta seg en tur på butikken, springe ærender når man vil når du samtidig må passe ungen..for ingen kan se etter ungen de få minuttene som du gjerne skulle gjort alt dette på.

ingen tar h*n om natten heller så du får sovet mere.

så at de atpåtil skal slite økonomisk fordi far ikke gidder bry seg, så skal man være glad for at man ihvertfall kan ha den tryggheten at de får alt de må ha!

ikke det at det er mer synd i de enn andre foreldre, noen har valgt og være alene og andre ikke. men er det ikke supert at de da kan få de pengene de behøver??

når det gjelder fritid så er det vell også lettere og legge opp dagen når man er alene, har man mann/samboer er det gjerne mere OSS og ikke JEG(og ungen da selvsagt), og dagene er mer lagt opp til nemlig OSS.

jeg beundrer alle alenemødre OG alenefedre som har alt ansvar selv og greier seg bra!

det er mine tanker rundt dette tema ihvertfall

Jeg kan naturligvis ikke svare for alle andre, men ettersom jeg har opplevd alle 4 omsorgsløsningene (samboer/gift, aleneforelder, samværsforelder og nå felles omsorg) har jeg i det minste litt erfaring, og det er ingen tvil om at jeg som aleneforelder hadde bedre økonomi enn samværsforelder. Jeg synes til tider forskjellen har vært ganske stor også.

Nå praktiserer vi felles omsorg, og selv om det foreløpig har vært i veldig kort tid synes det klart at jeg ikke har fått dårligere råd da vi valgte å gå over til felles omsorg (fra rollen som bostedsforelder).

Å være samværsforelder var imidlertid ingen positiv opplevelse hverken når det gjaldt økonomi eller savnet etter barna.

Men når det gjelder tid hadde jeg det nok mer travelt som aleneforelder (omtrent samme forholdet som ovenfor samværsforelder mht økonomi, men denne gang i bostedsforeders disfavør).