Aleneforeldre og misunnelse

[cilja]

Jeg har bare lest det første inlegget, og er overrasket over at TS opplever at kvinner i parforhold er misunnelige på enslige mødre. Jeg er selv småbarnsmor, og har aldri hørt noe lignende, tvert imot.

Jeg kan ikke forestille meg at mødre skulle ville bytte bort kjæreste/sambo/ektemann for høyere ytelser fra staten om de fikk valget...

[Gjest Gjest]

1.Det er ikke alle steder at de har prioritering av aleneforeldre til barnahgeplass.

2.Når man to foreldre har man mulighet til å jobbe 50% hver eller en annen løsning mens man venter på barnehageplass. Det lønner seg faktisk å være samboer i forhold til å være singel ettersom man ikke trenger kjøpe dobbelt opp av alt og kan dele på kjøkkenutstyr, bad, kjøkken tv-lisnens, vann og avløp osv. Så økonomisk er det lettere om man er samboer og en av dere jobber enn å være alene og ikke jobbe. Det er FAKTA!

3.Er man så uheldig å vokse opp hos bare en av foreldrene sine - så bør man i det minste kunne få snike seg til en ordentlig barenhageplass!

Støtte ordningne er der for BARNA - single uten barn får jo ikke samme støtten!

Det er ikke alltid fakta nei. Mange par kan ikke velge om en eller begge skal jobbe, selv ikke i en overgangsperiode. De må jobbe begge. Som regel har man også noe mer utgifter i en familie enn en enslig mor, selv om man kan dele på mange utgifter. Det vanlige er vel at man skaffer annen barnepass til man får barnehageplass, og det kan vel alenemødre gjøre også.

Dessuten nevnte jeg også alenemødre som får prioritert barnehageplass uten at de skal jobbe. Det er vel dette jeg synes er verst!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er ikke nødvendigvis det å bytte som er så interesant, men det at vi andre faktisk betaler for at denne "jenta" skal benytte dagene til kafebesøk, utenlandsturer, etc.

De fleste har behov for disse pengene selv istedenfor å gi dem bort til noen som ikke trenger dem. Selv skulle jeg f.eks. heller ha sett at pengene ble brukt til mat og medisiner i U-land og kasje redde 20-30 barn fra den sikre død.

Jenta er kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen. Men jenta har to barn - de trenger opphold. Og disse pengene ville du sendt til u-land fordi mora er dum? Hallo - det handler om å ta vare på barna og gi dem en mulighet - ikke mora.

[Gjest Gjest]

Etter å ha lest diverse tråder her på KG ser det ut til at de som er i par og tror/føler at de har det værre enn alenemødre/ viser misunnelse for alenemødre er i dårlige forhold/forhold der mannen ikke er tilstede for dem. Så når denne misunnelsen dukker opp, ville jeg tenkt at vedkommede ikke har det så bra - så vil anbefale deg å ikke svare frekt, men heller si " Ja, jeg er veldig glad for at jeg bor i et land hvor det går ann å være foreldre selv om forholdet ryker uten å endre totalt livskvalitet". For det er jo svært sannsynelig at disse "misunnelige damene" snart ender opp som alenemødre selv.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er ikke alltid fakta nei. Mange par kan ikke velge om en eller begge skal jobbe, selv ikke i en overgangsperiode. De må jobbe begge. Som regel har man også noe mer utgifter i en familie enn en enslig mor, selv om man kan dele på mange utgifter. Det vanlige er vel at man skaffer annen barnepass til man får barnehageplass, og det kan vel alenemødre gjøre også.

Dessuten nevnte jeg også alenemødre som får prioritert barnehageplass uten at de skal jobbe. Det er vel dette jeg synes er verst!

1. Hvordan og hvor dyrt man bor - det velger man selv. At man velger

å bo i en bolig hvor det kreves to inntekter er ett valg.

2. Uansett hvordan man snur og vender på det - så vil du komme bedre ut av det med to inntekter istedetfor en inntekt når du skal forsørge barn. Utgifter ved strøm, husleie osv....er konstant - enten man er en eller to. Inntekten er større enn utgiften. Om man da har to inntekter så sier det seg vel at det blir betydelig mer penger enn en inntekt.

3. Prioritert barnhageplass får man ikke fordi man er aleneforsørger. Man KAN få prioritert barnehageplass, men da er på grunnlag av barnets situasjon.....ikke for å forenkle tilværelsen til aleneforeldren.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alltid fakta nei. Mange par kan ikke velge om en eller begge skal jobbe, selv ikke i en overgangsperiode. De må jobbe begge.

En aleneforsørger har ingen mulighet til å velge to inntekter, men er pent nødt til å klare seg på én. Du får meg ikke til å tro at man fordobler utgiftene sine ved at man er to voksne i familien.

[Gjest Gjest]

En aleneforsørger har ingen mulighet til å velge to inntekter, men er pent nødt til å klare seg på én. Du får meg ikke til å tro at man fordobler utgiftene sine ved at man er to voksne i familien.

Det kan jeg garantere at man ikke gjør. Har vært gift med barnas far, og fikk ikke halvert budsjettet når han flyttet

Har også en kjæreste som er mye hos meg og mine barn, både alene og med sine barn. Matbudsjettet blir ikke engang doblet når vi er alle. Alle andre øker minimalt.

[Gjest Cilla]

For noe tull. Det er ikke alle alenemødre som har avlastning. Jeg har prøvd begge deler, var alenemor i mange år og nå er jeg gift med småbarn. Det er da alldeles ikke det samme! Og jeg har en mann som reiser mye, har periodevis flere dager borte i uke og er til og med et par mnd i slengen i utlandet på jobb. Men jeg har en å dele økonomiske byrder, bekymringer, gleder og sorger med. Jeg kan være med på ting på kveldstid når mannen min er hjemme, i trygg forvisning om at barna er godt tatt hånd om. Og jeg har ikke ansvaret alene. Jeg kan gå på kino, middag med venner osv. Det kunne jeg aldri som alenemor.

Jeg syns det er j... dårlig gjort å generalisere om all avlastningen alenemødre får. For min del var det nada, nothing, zero zipp.

Det var ikke det å være alenemor som var ille husker jeg, men alle fordommene om hvor fett jeg hadde det. Å være alenemor handler om å få panikk hver gang det er foreldremøte på barnehagen/skolen, fordi du er en dårlig mor enten du ikke stiller på møtene, eller du tvinger barnet med på møtet når han/hun egentlig burde være i seng. Man kan aldri vinne. DET er å være alenemor det, folkens!

Hvorfor skal man være nødt til å liste opp sin personlige økonomi, bare for at folk skal få bekreftet/avkreftet fordommene sine? Har alle plutselig full innsynsrett til alle aspekter av ens liv, med en gang man er alenemor. Folk har da for pokker ikke noe med det.

Herregud, jeg får vondt i hodet... Du burde ikke nøre opp under slike fordommer når du åpenbart ikke har peiling!

Man får ikke overgangsstønad i tillegg til egen lønn - det er noe man får i tre, maks fire, år mens man studerer/er jobbsøker. Og hvis du lurte på om en overgangsstønad er fetere enn en lønning - nei det er den ikke!

Da jeg var alenemor, fikk jeg i tillegg til min lønn:

- en ekstra barnetrygd, ca 950 kr i mnd?

- dekket halvparten av sfo, dvs ca 750 kr mnd

- barnepensjon, ca en tusenlapp? La oss si 2000 fordi jeg ikke er sikker

Til sammen maks kr 2700-3700 per måned.

Nå si meg hvem av dere som har en mann som tjener mindre enn 3700 kr per mnd. SÅ kan dere fortelle meg hvor jækla fett det var å være alenemor

[Gjest AnonymBruker]

Oy, her var det mye rart! Da jeg var alenemor for over 20 år siden, så kan jeg love at jeg ikke hadde noe store summer å rutte med pr. mnd. Det var kun slik at man såvidt klarte det, og jeg løp aldri på byen å brukte penger der, hadde ikke råd til slikt!

Avlastning hadde jeg ikke, barnefaren gadd aldri å stille opp, og ellers hadde jeg ikke noe nettverk rundt meg som tilbøy seg noe.

Følte dengang at vi alenemødre ble stigmatisert som noe negativt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil sette lys på noe jeg synes er urettferdig og kan føre til misunnelse.

Eksempeler:

Jeg kjenner ei som har en sønn på 1år, som går i barnehage, mens hun går hjemme hos foreldrene sine og hverken jobber eller studere. Hun er 20år nå. Har ingen ambisjoner om å gjøre noe med livet sitt heller:/ Får massevis av økonomisk støtte(overgangsstønad, dobbel barnetrygt, prio. barnehageplass ++++++++++++) Og foreldre som avlaster slik at hun får sove lenge om morgenen.

På andre siden kjenner jeg en studentmor som har stått på hele tiden uten å få store summer av staten. Hun studerte gjennom hele graviditeten og uka etter fødsel så tok hun eksamen! Fortsatte å studere neste semester og var best i klassen sin. Hun har ikke fått stort mer enn den gjennomsnittelige student +barnetrygd da. Og lånet skal jo tilbakebetales slik som alle andre.

Kjenner jeg synes synd på henne som ikke får så mye, men slik er det.

Men jeg vet samtidig at hun som tar høy utdanning får det mye lettere økonomisk såsnart hun også får seg jobb.

Andre som synes dette er urettferdig, eller er det bare meg?