Beckys dagbok

[Becky1]

Du blir tilgitt om du sprekker før

Det er ikke så stort poeng for meg å teste noe særlig før - jeg er jo 13 DPO på lørdagen. Tror ikke jeg gidder å teste noe særlig før det så lenge jeg er symptomløs iallfall

(Men kan jo være jeg sprekker jeg og )

Testa i dag, selvsagt negativ. Greier fint å ikke teste for mye, men hvis jeg har satt av en dag klarer jeg ikke å la vær, selv om jeg ikke tror sannsynligheten er stor.

Har ingen symptomer på graviditet, bortsett fra at jeg er sylt sliten om dagen. Det kan og ha sammenheng med at det er veldig slitsomt på jobb, men det er lov å håpe Sliter veldig med motivasjonen om dagen, til alt egentlig. Merker jeg må jobbe hardt for å holde meg oppe. Det er da man ikke kan legge seg ned, men fortsette å jobbe, samtidig som man aksepterer at man ikke har så mye energi.

Til helga har jeg og mannen blitt invitert på skiferie med svigers, så får ikke skrevet på lørdag. Kanskje får jeg låne mobilen til mannen som har tilgang til internett og kanskje tar jeg test på fredag allerede isteden (i tilegg

)

Har foreløpig ingen tegn til TR heller og forrige gang kom den akkurat 14 dager etter EL. ER nå 12 eller 11 DPO (ikke sikker på om det var fredag eller lørdag jeg hadde TR).

Ordentlig spennende her nå!

Kan ikke si for sikkert, men lokalbedøvelsen kommer vel an på hvor den er sånn at ikke spiren også blir bedøvet. Har vært igjennom mange operasjoner men har jo aldri vært gravid samtidig Håper det er full klaff hos deg denne gangen! Lykkeønskninger sendes

Bedøvelsen settes bak øret, så får håpe det går bra. Det finner meg på: må huske å sende inn skjemaet om at jeg kommer til timen. Glemmer det hele tiden

Takk for lykkeønskninger

[Becky1]

Fortsatt ingen symptomer på graviditet eller TR. Tester i morgen + at jeg evt tar med meg tester på tur i helga.

[*Lollipop*]

Spennende

[Becky1]

Spennende

Litt for spennende etter min smak

OMG, er så UTÅLMODIG!!!

På en måte tror jeg at det kan ha gått denne gangen, mens på den andre siden så kan jeg ikke forestille meg at vi kan ha fått det til.

Det er rart, når jeg vet at jeg må vente lenge går det helt fint. Når det er omvendt, som nå, takler jeg det dårlig.. Kanskje jeg bør prøve å lure hjernen til at det er lenge til jeg kan teste. Sier til meg selv noen ganger at jeg heller vil ha et barn som er født tidlig på året enn sent. Skulle jeg ha blitt gravid nå ville jeg fått et barn som blir født sent på året. Det er ikke så bra når de skal begynne på skolen. Er stor forskjell på de som er født tidlig og sent på året, spesielt i begynnelsen. Altså, dette er en regel med mange unntak, men om et barn i utgangspunktet er umodent får det ikke spesielt mye drahjelp ved at han/hun er 5 år når han/hun starter på skolen.

Jaja, mye skriblerier her. Men dette er altså motivasjonen min for ikke å være så utålmodig med denne prøvinga

Edit:skriveleif... som alltid

Endret 21. januar 2010 av Becky1

[Tinio]

Her var det skummelt spennende for tiden! Lykke til med testing i morgen!

[Gjest kenghuru]

Spennende! Lykke til med testing og god tur i helga!

[Becky1]

Her var det skummelt spennende for tiden! Lykke til med testing i morgen!

Spennende! Lykke til med testing og god tur i helga!

Tusen takk

Testa i dag tidlig.. Negativ. Tror og jeg kjenner mensenmurriger, men ikke sikker. Har trodd jeg har kjent det før og, også er det bare fordøyelsen som spiller meg et puss. Er uansett ganske innstilt på at den kommer. Håper bare jeg slipper for mye vondter og blod på tur evt.

Ha en fin helg

[Zia]

Til dels enig med deg i at det er "dumt" å få barn som blir født så sent på året. Ikke for vår skyld, men for barnet med tanke på skolen som du skriver.

Klaffer det ikke denne syklusen ligger neste syklus "farlig" nærme november/desember-barn. Men pytt - vi fikser nok det også!

Bare spiren sitter så er resten bagateller

Kos deg på helgetur, og lykke til med testing!

[*Lollipop*]

Skjønner veldig godt tanken din med barn født sent på året. Har to nevøer hvor den ene er født tidlig og den andre sent, men likevel i samme år så de skal begynne på skolen samtidig, men guri malla for en forskjell det er på dem i utviklingen!! Stimuli spiller jo også litt inn i den situasjonen, men likevel.. heldigvis pleier det å jevne seg ut ganske fort når man begynner på skolen

[Becky1]

Ja, nå nærmer det det seg faretruende noevmber-desember-barn her i gården. Tanta kom i går, som jeg trodde. Ble egentlig mer letta enn skuffa. Ikke ikke smågal, men storgal av å ikke vite. Men det betyr at syklusen min var på fem uker. Kanskje blir den enda kortere neste gang. Denne måneden må jeg huske å ta EL-testene på ettermiddagen Har og lyst til å begynne å tempe. Noen som har noen tips der? Vil vite om jeg i det hele tatt har EL, selv om alle tegnene er der og TR kommer akkurat 14 dager etterpå. Vi kommer og til å så ofte som mulig. Nå vet jeg at jeg ikke har 76-dagerssykluser mer, så da er det mer motiverende, siden man har større sjanse for å treffe. Problemet er at jeg skal ha en liten operasjon rundt forventet EL. Må bare passe på å rett før og så tidlig som mulig etter operasjonene. Har ikke peilig på hvordan formen blir etter.

Fjellturen var fin, men jeg må si at jeg er mer sliten nå enn jeg var før helga begynte og jeg skal love dere at jeg var sliten på fredag. Har en lang og slitsom uke denne uka, så må konsentrere meg om å ta en dag av gangen. Men da flyr vel tida på TR av gårde, så er det tid for prøving igjen. Tr er for øvrig veldig svak etter p-pilleslutt. Det er ikke akkurat å forakte

Alle gode ting er tre, så PP3: Here we come!

[Rosa76]

Hei Becky, synd at det ikke klaffet denne PP men da får vi krysse fingrene for neste PP Men positivt at lengden på syklusen går rette veien.

Jeg tempet mens jeg var prøver, og det ga meg fin oversikt over når EL hadde vært. Måtte ha vekkerklokken på hver morgen til samme tid, men det ble fort en vane. Om du ikke allerede har vært der så anbefaler jeg pernilles side om temping da det meste står forklart der. Selve temperaturene la jeg inn på Feritility Friend som ga meg fin oversikt med grafisk kurve (gratis). Lykke til!

[Zia]

Så kjedelig at det ikke ble noen spire denne PP'en da

Men uansett bra at du begynner å få mer levelige sykluser iallfall!

Jeg anbefaler og Pernille-siden - masse nyttig informasjon der. For temping er FertilityFriend veldig grei. Dette med å ha vekkeklokken på samme tid er ikke noe problem for meg som har en 8-16-jobb - står opp samme tid uansett. I helgene temper jeg når jeg våkner, eller så setter jeg på vekkeklokken hvis det er i en spennende fase av tempingen Da temper jeg og sovner bare igjen etterpå.

Anbefales veldig - greit med bekreftelse som du sier!

[Becky1]

Tusen takk for temptips Rosa76 og Zia

Har ikke fått bestilt eller kjøpt termometer ennå. Har vært i dårlig form i det siste. Den siste uka har vært bånn i bøtta sånn helsemessig, men nå er jeg på vei tilbake igjen

Tanta har nesten dratt nå, bare litt spotting innimellom. Når er det for seint å begynne å tempe? Skal uansett ta EL-testene riktig denne gangen så får jeg håpe de gir utslag. Forrige syklus varte i fem uker. Krysser fingrene for at det fortsetter nedover. Skal ha, som nevnt tidligere, en liten operasjon rundt forventet EL. Jeg skal ta bort noen sting legen glemte å ta vekk etter en tidligere operasjon som nå er grodd inn i huden.. Om jeg er irritert på legen? Neida...

Skal til legen (en annen lege)i morgen og får da høre om det blir mye smerter etterpå eller om det blir som å fjerne en føflekk eller liknende. Vi får uansett dagen før operasjonen.

Merker jeg er litt mer avslappet i forhold til hele graviditetsgreiene nå. Da helsa mi ble forverret ble det plutselig ikke så viktig lengre. Vil prøve å golde på den følelsen for å slippe skuffelsen om det ikke klaffer denne måneden. Ble helt sprø av å ikke vite rundt forrige IKM. Det hadde psyken min virkelig ikke godt av. Har heller ikke så lyst på sent desemberbarn, så blir evt en pause snart. Så har litt lengre perspektiv på ting nå. Dessuten har jeg forhåpentligvis ikke 76-dagerssykluser mer, så da er ting litt mindre frustrerende.

Ha en fin søndag jenter

[Zia]

Tror ikke det gjør noe om du ikke begynner tempingen med en gang.

Så lenge du har 5-6 dager forut for EL så tror jeg det skal være nok til å vise et slags mønster

Håper dere får klemt inn en liten mulighet denne PP'en også da, sånn at du kan trene på å ikke stresse rundt IKM

Forstår at det er mange som stresser så mye at det tar på psyken. Jeg har så langt vært alt for rolig rundt IKM, men det er jo bare fordi jeg er så sikker på at det ikke er noe spennende på gang

[Becky1]

Tror nok ikke det blir temping likevel denne perioden. Kjekt å vite til senere at jeg kun trenger å starte en ukes tid før, Zia Jeg har, som jeg ser andre og gjør, vurdert om jeg skal utsette prøvinga litt. Ble sykemeldt igjen i dag (40%) Skal forhåpentligvis ned i 10% etter få uker. Synes bare det er så fortvilende. Nå må jeg inn i NAV-systemet for fullt for å få rehabliliteringspenger og greier. Synes og det er så nederlag at jeg ikke fikk det til. Når det er sagt, så tror jeg at jeg hadde fått det til om jeg hadde fått bedre oppfølgning av leder, det ikke hadde vært så mye sykdom på jobben og om mannen hadde vært litt mer støttende. Nå blir jeg en av de som belaster andre med å være syk og det plager meg. Dårlig med vikarer der jeg jobber. Mannen har hatt det stressende med jobb og har ikke vært så aksepterende som jeg gjerne skulle ønske om at jeg ikke orker så mye utenom jobben. Er faktisk ikke så lenge siden jeg ikke orket å gå frem og tilbake til butikken, så synes jeg har kommet langt. Jeg vil ikke risikere å bli dårlig i svangerskapet og ikke vite om jeg kommer til å få støtte eller ikke om jeg ikke føler meg bra. Vi får se litt hvordan det går, men akkurat nå er jeg mektig frustrert over livssituasjonen. Vil uansett ikke sette et barn til verden når ting ikke er helt som det skal i forholdet. Jeg tror at barn i gode tider kan føre et par mye tettere, men at det føre par fra hverandre i vanskelige tider. Sånn grovt sett ihvertfall.

Det kan godt hende dette går over fort, men han har sagt noen ting som stikker dypt som jeg ikke bare glemmer med det første. Vi som alltid har vært så god på å kommunisere og. Jaja, det går nok over, men fy så hard jobb forhold kan være til tider

Edit:skriveleif

Endret 1. februar 2010 av Becky1

[Zia]

Så trist å lese at ting ikke er helt optimale for tiden.

Jeg synes du virker veldig reflektert og moden i forhold til noe så viktig som å sette barn til verden. Det er lett å bli egoistisk i en sånn periode og heller tenke at det "sikkert går bra".

Synd at du oppfatter mannen som lite støttende, skjønner at det ikke akkurat er oppløftende for fremtiden. Det er jo viktig å føle at man har den andre der fullt ut i tilfelle "vonde" tider.

Vi er nok litt motsatte av dere - vi er til tider deprimerende elendige på kommunikasjon, men vi er gode på å støtte opp om hverandre i tøffe tider, og trår til på kommunikasjonen når det virkelig trengs. Jeg føler meg derfor helt sikker på at mannen er der for meg uansett, og hadde jeg ikke følt det hadde jeg helt sikkert vurdert å utsette prøving, som du gjør.

Håper det går seg til for dere iallfall - vi har jo alle ups and downs i forholdet. Håper mannen din forstår hva du savner!

[Becky1]

Takk for fine ord Zia Du fikk meg til å forstå en ting da du snakket om at dere virkelig er der for hverandre når ting blir ordentlig vanskelig. Jeg er der alltid for han når han har det vanskelig. Jeg er flink med mennesker og skjønner hva som trengs. Mannen har litt vanskeligheter med å sette seg inn i andres situasjon, hvis han ikke selv har vært der. Er det noe han forstår er han verdens beste, men hvis ikke, så har han litt tyngre for det. Bruker alle mine pedagogiske evner til å forklare det, men det er ikke alltid det går inn. Har kommet frem til nå at vi har noen prinsippielle forskjeller, noe som nok er grunnet i vår oppdragelse. Jeg mener at når man er syk og virkelig ikke orker noe annet enn å komme seg tilbake på fote, så spiller ingen andre ting noen rolle, som f.eks rydding. Jeg mener helse er alt og vet litt for godt hvordan man kan streve for å holde hodet over vannet. Mannen forstår ikke og synes det er uakseptabelt å ikke la dagliglivet gå sin gang. Han mener det krever veldig lite å gjøre de mest nødvendige tingene og at det er veldig liten aksept for å "sluntre unna". Vi kommer begge fra "vanlige" kjernefamilier som på mange måter er like. Jeg ser dog mer og mer at min familie er mer opptatt av relasjoner og det menneskelige, mens hans er mer opptatt av fasade og det materielle. I hans familie har foreldrene på en måte veldig sterotypiske kjønnsroller og. Vi lærer mye av hverandre og på en måte er det veldig spennende, mens på en annen måte er det fryktelig slitsomt. Puh, men etter snart et tiår sammen ville det vært rart om vi var blitt helt like

Vi har uansett kommet frem til et slags kompromiss, så får vi se hvordan det går. Egentlig kan det virke som bagateller (forteller ikke absolutt alt da), men det er det prinsippielle som ligger i bånn. Jeg har veldig vanskelig å godta at det ikke er greit at jeg i perioder er syk og at andre ting da må vike. Helsa er sååå mye viktigere enn andre uvesentlig ting. Tror mannen bare er veldig sliten og redd for at hvis han gir meg "klarsignal" så kommer jeg ikke til å klare å komme tilbake til rutinene og at alt faller på ham. Men kan ikke forstå at det skal være så fordømt vanskelig å tåle litt rot, men der er vi vel forskjellige.

[*Lollipop*]

Det var nesten litt skummelt å lese.. veldig lik min situasjon med mannen, men min sykdom er en sykdom som ikke vises og så lenge han ikke kan se at jeg er syk, så burde jeg få til alle vanlige ting mener han. Han klarer ikke å forstå seg på sykdommen og det er slitsomt, veldig slitsomt. Jeg forstår deg så utrolig godt, men har dessverre ingen råd å komme med for jeg har ikke klart å knekke koden selv. Men du tenker helt riktig, helsen kommer først! Hvis du ikke lar den komme først så vil du bare bli enda verre og mye større sjanse for at du ikke kommer deg tilbake enn hvis du faktisk lar helsen bli bedre før du gjør mye annet. Litt rot må han tåle, så la det være litt rot innimellom så blir han gradvis mer og mer vant til det.

Stoor

[Becky1]

Takk for hyggelig svar, Buffy

Ja, det er ikke så lett med skjulte sykdommer. Både for de som er rundt og for de som har det. Er nå mye lettere å brekke et bein eller noe annet som folk forstår.

Men har en gladnyhet Nå har ting ordnet seg Mannen gikk fort tilbake til "normal" oppførsel igjen og var ekstra hyggelige de påfølgende dagene. Jeg anstrengte meg og for å være hyggelig, men klarte ikke å glemme oppførselen hans, samt at jeg vurderte for og imot å utsette prøvinga. Hodet mitt sa utsetting, mens hjertet ville fortsette å prøve. Jeg sa til han at jeg ikke klarte å komme meg ordentlig videre etter krangelen vår. Han sa at det trodde han vi var ferdige med og lagt det bak oss. Jeg sa så at det var noen ting han sa som jeg ikke bare kunne glemme. Han sa så at det bare var noe han hadde sagt fordi han var sint og han kunne jo ikke trekke det tilbake når det først var sagt Er det virkelig mulig?! Tydeligvis...

Kan heldigvis bare telle på en hånd de gangene han bare er helt vrang og ikke til å kjenne igjen. Men han har glimta til noen ganger, der han er helt bak mål. Alle de gangene har han bare trengt litt tid for å få litt avstand, så har han vært veldig flau over oppførselen sin i ettertid.

Så, veldig letta nå. Ting er tilbake til normalen og vi har det veldig fint igjen Så nå blir det prøving igjen. Og han har lovt å hjelpe til så godt han kan om jeg får svangerskapsrelaterte plager.

Fikk for øvrig høre om ei på jobben som sliter med å få barn. Hun er et helt fantastisk menneske, og så må hun slite sånn. Sikker på at hun hadde blitt en fantastisk mamma. Kjenner på den den andre siden ei som har fått et par "uhell" der hun drakk seg full igjennom hele svangerskapet... Snakk om at ting er urettferdig.

Nei, nå venter senga på meg

[*Lollipop*]

Åh så godt å høre! :rødme:

Menn er rare (men så utrolig skjønne), ingenting annet å si