Gå til innhold

Så får man prøve å finne fotfeste igjen...


Nilla

Anbefalte innlegg

I dag er det et vondt "jubileum". Det er 1 måned siden sistemann døde. :trist:

Hvem kunne tro dette for 5 uker siden? :sukk:

Syns egentlig jeg var ganske måteholden med framtidsvyer i dette svangerskapet, holdt igjen litt bare i tilfelle... Men i et evt nytt svangerskap tror jeg ikke jeg tør å tenke lenger fram enn dag for dag. I hvertfall fram til uke 27-28...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå har vi vært ute i det herlige høstværet, kaldt, klart og sol som varmer. Også knaser det under føttene i frossent gress og frosne dammer. Skikkelig høststemning. Har hatt inn ungdyra nå, så nå er alle dyra satt inn for vinteren. de var så snille, gikk bare ombord i vogna en etter en, uten noe tull. Snille kviger ja. :)

Nå er det middag inn til svigermor. Elgstek. :spise:

-------------

Avla et besøk på do før vi gikk i gang med å ha inn krøtter, og hva oppdaget jeg? Jo, at enten har jeg fått en sen renselsesblødning (blødde bare i to uker etter fødselen), eller så har tanta kommet på besøk! Kan det være mulig at min umulige kropp med bare rare sykluser faktisk er tilbake i syklus? (For å si det på en enkel måte. :lol:) Har ikke merket noen ting, ikke kjent noen av de typiske tegnene på at tanta er rett rundt hjørnet. :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg trekkes mot prøver-forum i dag. Bare fordi tanta sannsynligvis har kommet.

Helt merkelig, på den ene sida er jeg skikkelig vemodig og nedfor siden det er 1 måned siden guttene døde, på den andre sida har jeg lyst til å prøve igjen.

SAMTIDIG er jeg livredd for hva som vil skje dersom jeg blir gravid!

OG, for å bli prøvere så må man jo helst prøve... Og foreløpig har hvert forsøk på litt :sengekos: endt opp med at jeg gråter og må avbryte. Kroppen er med, men ikke hodet. Vet at man bare må gi det tid, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Trur det er mange som prøver å bli gravide igjen fort etter at det forrige barnet døde,ofte kan det også være anbefalt har jeg hørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Neste gang du er gravid så får du sikkert en helt annen oppfølging fra start, bla måling av livmorhals. Kanskje det gjør det lettere å slappe av etterhvert? Jeg kan godt tenke meg at de første 30 ukene blir tøffe nan har opplevd det du har.

Håper at dere lykkes å bli gravide om ikke så lenge. Selv om man ikke glemmer dem man har mistet, så blir det sikkert fint å kjenne nytt liv og nye håp vokse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pasha: Ja, har lest litt om det jeg og, og kjenner jo det kribler... Samtidig får jeg litt dårlig samvittighet ovenfor de to vi akkurat har mistet. :sukk:

Ida Kristing: Både og... Ønsker på en måte å bli gravid igjen rimelig raskt, men samtidig er det fryktelig skummelt! :tristbla:

Også er det den praktiske prøvingen da... Den er ikke akkurat på plass... :trist:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang du er gravid så får du sikkert en helt annen oppfølging fra start, bla måling av livmorhals. Kanskje det gjør det lettere å slappe av etterhvert? Jeg kan godt tenke meg at de første 30 ukene blir tøffe nan har opplevd det du har.

Håper at dere lykkes å bli gravide om ikke så lenge. Selv om man ikke glemmer dem man har mistet, så blir det sikkert fint å kjenne nytt liv og nye håp vokse.

Ja, at det blir mye oppfølging vet jeg at det blir. Det fikk vi lovnad på allerede før vi ble utskrevet fra sykehuset. Og det vil nok hjelpe på, selv om det vil bli maaaange tanker... Men uansett tror jeg ikke jeg slapper noe særlig før uke 27-30 et sted.

Også tror jeg du er inne på noe essensielt på slutten der.. Jeg VET at det blir fantastisk å kjenne nytt liv, og at INGENTING vil gjøre at jeg glemmer de to vi har mistet, men samtidig får jeg litt dårlig samvittighet ovenfor guttene når mamman deres allerede tenker litt framover... :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kveld kjørte vi ned til kirkegården og tente to lys på grava. (Tenner alltid to lys når vi er der.) Følte oss endelig klar for å kaste bårekransene som har ligget på grava siden begravelsen. Så plantet vi en Calluna - rødt lyng - og tente to lys foran. Brant så fint i høstmørket.

I tillegg tente vi lys på to andre graver som ligger rett bortenfor. Guttenes oldeforeldre og ei gammeltante. Så nå ble det veldig fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må bare ta den tiden dere trenger :) Er kun når du og Nilla-mannen vet når dere er klare :) Det er vel bare bra å tenke fremover, jeg syns ikke du skal få dårlig samvittighet, som du skriver- dere kommer aldri til å glemme dem :)

Så koselig at dere har plantet og tent lys! Kan tenke meg det lyser fint i høstmørket :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, så fint dere har laga det på gravstedet!

Du må ikke ha dårlig samvittighet for guttene deres at dere etter hvert prøver igjen!

Jeg syns heller det er en måte å vise hvor ønska de var med å prøve igjen.

Kroppen vil nok føle seg mer klar og innstilt på :sengekos: etter hvert, men følg hjertet og kroppsfølelsen nå, ikke føl deg presset til noe.

Personlig hjalp det veldig på å vite at vi kunne starte prøvinga igjen etter at vi mistet. Det var også veldig god terapi å bli gravid på ny, selv om man går med flere tanker og er litt mer pessimistisk innstilt når man vet ikke alle graviditeter går bra.

Kjempebra at dere får bra oppfølging ved nye graviditeter, det skulle bare mangle.

Høstklem, ps: fin høstskildring fra dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bytur i dag. Ettersamtale på nyfødt intensiv... Ettersamtale med barnelege og sykepleier. Kjenner at jeg er spent på å komme dit igjen. Gruer meg ikke akkurat, men det blir nok veldig sterkt å komme dit hvor alt skjedde. Regner med at noen tårer må til pers. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, at det blir mye oppfølging vet jeg at det blir. Det fikk vi lovnad på allerede før vi ble utskrevet fra sykehuset. Og det vil nok hjelpe på, selv om det vil bli maaaange tanker... Men uansett tror jeg ikke jeg slapper noe særlig før uke 27-30 et sted.

Også tror jeg du er inne på noe essensielt på slutten der.. Jeg VET at det blir fantastisk å kjenne nytt liv, og at INGENTING vil gjøre at jeg glemmer de to vi har mistet, men samtidig får jeg litt dårlig samvittighet ovenfor guttene når mamman deres allerede tenker litt framover... :sukk:

Du må ikke ha dårlig samvittighet. Skjønner godt at du tenker litt sånn, men som sagt det må du ikke ha! Det er bra at du tenker fremover, det må man gjøre for å komme seg igjennom vanskelige situasjoner. Og guttene kommer helt sikkert ikke til å få noen mindre plass i hjertene deres selvom det kommer en ny en gang i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det høyrest ut som de lagar det veldig fint på grava til gutane.

Eg forstår godt tankane dine om framtidig prøving. At du på ein måte lengtar etter å begynna å prøva igjen, samtidig som du gruar deg intenst til du blir gravid igjen. Når ein har vore gravid og har mista, er det nok normalt å kjenna eit slags tomrom som ein gjerne vil fylla. Eg har kjent på det sjølv (utan at eg på nokon måte samanliknar det eg har opplevd med dine erfaringar, altså!). Og dårlig samvittighet overfor gutane og at du ønskjer å sjå framover, det har du ingen grunn til å ha. Eg er sikker på at gutane hadde villa at mor og far blir så lykkelige som mulig. Men eg forstår veldig godt at du sit med dei vonde tankane likevel. :hug:

Håpar dagen i dag har gått greit, og at det har vore eit nytt steg i sorgprosessen.

(Og sorry om eg ikkje har klart å formidla det eg skulle. Eg ser at det blei rotete og at det lett kan misforstås. Men eg meiner alt godt, altså... :sjenert:)

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke ha dårlig samvittighet. Skjønner godt at du tenker litt sånn, men som sagt det må du ikke ha! Det er bra at du tenker fremover, det må man gjøre for å komme seg igjennom vanskelige situasjoner. Og guttene kommer helt sikkert ikke til å få noen mindre plass i hjertene deres selvom det kommer en ny en gang i fremtiden.

Det høyrest ut som de lagar det veldig fint på grava til gutane.

Eg forstår godt tankane dine om framtidig prøving. At du på ein måte lengtar etter å begynna å prøva igjen, samtidig som du gruar deg intenst til du blir gravid igjen. Når ein har vore gravid og har mista, er det nok normalt å kjenna eit slags tomrom som ein gjerne vil fylla. Eg har kjent på det sjølv (utan at eg på nokon måte samanliknar det eg har opplevd med dine erfaringar, altså!). Og dårlig samvittighet overfor gutane og at du ønskjer å sjå framover, det har du ingen grunn til å ha. Eg er sikker på at gutane hadde villa at mor og far blir så lykkelige som mulig. Men eg forstår veldig godt at du sit med dei vonde tankane likevel. :hug:

Håpar dagen i dag har gått greit, og at det har vore eit nytt steg i sorgprosessen.

(Og sorry om eg ikkje har klart å formidla det eg skulle. Eg ser at det blei rotete og at det lett kan misforstås. Men eg meiner alt godt, altså... :sjenert:)

:klemmer:

Miss Moneypenny og Dreia!

Først av alt; :klem:

Det er nok masse fornuft i det dere skriver, og jeg er egentlig enig. Må vel bare jobbe videre med meg sjøl og tankene mine. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det gikk/går bra idag :klem:

Håper det gikk greit i dag :klemmer:

:hug:

Dagen i dag har vært meget innholdsrik og tøff, men sunn tror jeg.

Skriver mer i eget innlegg under her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...