Utro dritt lurte meg

[Gjest singel lesbe]

Det jeg mener er at du kun kan snakke for deg selv.

Klart, og jeg sier hva jeg tenker, som en respons på ts innlegg. Tar det for gitt at folk ikke tror at jeg tror jeg sitter med fasiten for alle. Såpass oppegående er vi da i en debatt her...

Ja, dette er også snakk om barnets liv, en part som er maktesløs i denne situasjonen, noe jeg mener gjør dilemmaet ekstra vanskelig. Barnet er overgitt valget og bestemmelsene som tas. Om det som gjøres er i barnets beste interesse er vanskelig å avgjøre. Uansett om vil liker å tenke på det eller, vil barnet få føle konsekvensene av valget eller valgene som vil bli tatt.

Jeg mener at det er mannen som i dette tilfelle har tatt et valg. På sin families vegne. Det er han som har ødelagt noe her. Ikke jenta som var uvitende om situasjonen og som nå vurderer å fortelle den bedratte hva _mannen_ har valgt.

[Gjest Gjest]

Møtte igjen en tidligere kollega av meg for en måned siden. Da vi jobbet sammen hadde vi ikke så mye kontakt, men jeg vet i all fall at han var singel. Når jeg møtte han nå så så jeg han med nye øyne, han var kjekk og veltrent, vi fikk god kjemi, og møttes flere ganger til middager, kino og turer i skogen de nærmeste ukene. Etter to uker var jeg opp over ørene forelsket. Vi møttes annenhver dag ca. Vi kysset og strøk på hverandre men jeg ville ikke at vi skulle gå for fort fram og inviterte han ikke hjem.

Ikke før i går. Da laget jeg middag og han sov hos meg og vi elsket. Jeg har aldri vært lykkeligere enn akkurat da. Mens han ligger i armene mine og jeg nyter alt så spør jeg han hvordan en så flott mann som han har unngått å bli kapret. Han svarer ikke,og jeg kjenner jeg blir urolig i kroppen. Så sier han sakte at han er lei seg han sier han burde fortalt dette før, og at han har faktisk en samboer... Jeg blir målløs, veldig lei meg og begynner å gråte. Og hun sitter kanskje hjemme og passer barna deres nå? hikster jeg. Da svarer han at de ikke har barn ennå men at hun skal føde hans barn i midten av oktober! Jeg kastet han ut midt på natten. Jeg har aldri vært så lei meg, så sint og opprørt!!!

Nå har jeg veldig lyst til å ringe samboeren hans og fortelle henne alt.

Hvis DU var samboeren, ville du jeg skulle ringt deg eller ikke sagt noe?

er det samboeren min du nsakker om ts? hvor i landet bor dere? herregud. jeg blir så frustrert! Jeg startet en tråd her inne for noen dager siden. Og lurte på akkurat dette at hvorfor menn er utro mot en gravid kona/samboer?? Jeg så nemlig tre tråd om dette de to siste ukene. og nå dette her i tilleg?!! fjerde tråd?! herregud. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler jeg blir nesten lam i kroppen nå, er så frustrert gruer meg veldig om det er samboeren min det er snakk om her da. Og jeg har termin i oktober! tenk! ååååååå drittsekken!!! altså smaboeren. men ts. er dere fra østlandet?? Om dere er det. ikke nøl med å si det! vær så snill!!

[Cuckold]

Personlig har jeg faktisk sansen for åpne forhold, men jeg forstår godt at den som har inngått et forhold der man lover hverandre troskap vil kunne ha problemer med å gå videre dersom den andre har sveket. Det vesentlige er likevel at man er tro mot den andre på de premisser man vet at den andre forventer troskap. Jeg ville personlig forvente at hun la kortene på bordet hvis hun har sveket meg. Ellers ville hun svike meg på et enda mer grunnleggende plan. Utroskap kunne jeg kanskje tilgi (om jeg var i et vanlig monogamt forhold) men jeg kunne aldri tilgi at hun ikke la kortene på bordet, at hun tvang meg til å leve mitt liv på en løgn.

Et åpent forhold er hva det er, et forhold hvor det er avtalt eller lov å ha flere på si. Her tror jeg det er lurt å gjøre det klart at dette er folholdet en er, og naturen av dette. Jeg tror også en bør være ærlig med partene en har på siden, slik at de ikke tror at dette er et reelt monogamt forhold, eller et forhold i det hele tatt.

Det er sant. Det jeg ønsker er jo faktisk et forhold der hun har rett til å se andre mens jeg holder meg trofast mot henne. En litt spesiell form for åpent forhold med andre ord, kan kanskje heller kalle det et halvåpent forhold. Men uansett er dette noe man må være klar på og enige om på forhånd, og for min del er det også helt avgjørende at man har åpne linjer underveis. Utroskap for meg i en slik setting ville vært om hun hadde et forhold på si hun ikke lot meg få vite om. Siden det er del av avtalen at det skal være full åpenhet om det som skjer.

Når det gjelder monogome forhold mener jeg at en skal respektere sin partner og være trofast, eller avslutte forholdet når det er dødt før en går ut (eller inn) til neste partner. Jeg mener ikke å antyde at folk fleste flytter rett fra et forhold til et annet, jeg mener bare at en skal være ærlig overfor seg selv og partner og avslutte forholdet før en går over i et nytt. Videre mener jeg også at selv om jeg godtar eller ønsker et åpent forhold, skal jeg ikke påtvinge dette på en partner som ønsker monogami. I et slikt tilfelle mener jeg at respekt for partner skal være sterk nok til å respektere hans/hennes ønsker. Dersom jeg lever etter verdien monogami med en som ønsker dette, vil sviket være ekstra hardt for meg, selv om jeg er tilhenger av et åpent forhold. I denne situasjonen vil det ikke være uten betydning siden jeg lever etter andres (partners) verdier, og det vil nok gjøre brudd på verdien ekstra hardt å takle. Jeg tror fremdeles ikke at jeg vil vite om sideforholdet også i denne situasjonen. I dette eksemplet har jeg tatt utgangspunkt at vi er tre parter i situasjonen, dersom det er barn med i bildet vil resultatet være annerledes siden det er flere å ta hensyn til.

Helt til slutt, jeg tror ikke det er noen lettvindte løsninger på trådstarters problemstilling, og jeg tror ikke det er meningen at det skal være det heller.

Ingen lettvinn løsning, men heller ikke unødig komplisert. Fasiten finnes og er det dere to i fellesskap har blitt enige om. Er dere enige om at man ikke trenger å fortelle om man skulle svike er det helt greit. Men her er det avtalen og det man vet at den andre virkelig ønsker som må være avgjørende.

[Gjest Gjest]

Hele mennesker er ikke utro.

Ville ikke sagt noe før etter fødsel-også av hensyn til barnet. Ville fortalt det etterpå, ingen som liker å leve i en løgn.

[Gjest Sint og lei meg]

er det samboeren min du nsakker om ts? hvor i landet bor dere? herregud. jeg blir så frustrert! Jeg startet en tråd her inne for noen dager siden. Og lurte på akkurat dette at hvorfor menn er utro mot en gravid kona/samboer?? Jeg så nemlig tre tråd om dette de to siste ukene. og nå dette her i tilleg?!! fjerde tråd?! herregud. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler jeg blir nesten lam i kroppen nå, er så frustrert gruer meg veldig om det er samboeren min det er snakk om her da. Og jeg har termin i oktober! tenk! ååååååå drittsekken!!! altså smaboeren. men ts. er dere fra østlandet?? Om dere er det. ikke nøl med å si det! vær så snill!!

Hei

Jeg har ikke sett din tråd eller andre for den saks skyld. Jeg bråvåknet til virkeligheten denne helga og inntil da var alt rosenrødt for meg og jeg hadde bedre ting å ta meg til enn å lese om samlivsproblemer på kvinneguiden. Ja vi er på østlandet like sør for oslo om det hjelper deg. Jeg kan ikke si hva som gjelder for samboeren din, kan hende han er utro kan hende han er ikke. Hormonene kan gjøre at du føler ting du vanligvis ikke ville føle eller bekymre deg over. Hadde du ikke vært gravid ville jeg ha stolt på intuisjonen. Hva med å vise denne tråden til samboeren din så kanskje han kan berolige deg? Lykke til med svangerskap og kjærlighet

[Gjest bedratt]

Jeg er en av dem som har hatt den lite hyggelige erfaringen å bli bedratt over lengre tid, også under graviditeter. Jeg fant ut ved en tilfeldighet at mannen ikke hadde rent mel i posen da jeg var 5-6 mnd på vei, men han insisterte på å holde info på et minimum og "rosemalte" situasjonen så godt den lot seg gjøre. Fordi jeg alltid har trodd på hans godhet, kjærlighet, ærlighet, integritet osv trodde jeg på han.

Fikk et kjempesjokk som gjorde at jeg ikke gikk opp i vekt på en måned til tross for graviditeten, men det var nok meg det gikk ut over og ikke knøttet, siden magemålet vokste som det skulle. Var ganske knust, særlig fordi jeg var så overbevist om at vårt forhold var så bunnsolid. Vi manglet ingenting. Og nærhet og sex var aldri mangelvare, selv i forbindelse med graviditeter og fødsler. Jeg valgte å fortsette sammen med mannen fordi jeg mente vårt forhold var verdt å kjempe for og historien hans tross alt ikke var såå grov.

Så, en måned etter fødsel, var det noe jeg ikke fikk til å stemme, så jeg begynte å snu på steiner. Fant etterhvert ut at historien var lang og stygg og at mannen hadde gått de siste 5 mnd og løyet meg rett opp i fjeset. Så mange ganger jeg hadde spurt: "Er dette alt?" "Er det noe mer du burde fortelle meg?" og like mange ganger benektet han det.

Igjen et kjempesjokk- midt i verste barselstiden. Klarte ikke å spise og sove og mistet melken omtrent helt en uke slik at babyen også ble mer sulten og utilpass før jeg skjønte at jeg måtte ty til erstatning. Men jeg stablet meg på bena, levde noen måneder kun på autopilot og levde for mine barn. Babyen er i dag en sunn og nydelig (og tykk ) unge på 8 mnd og eldste har ingen idé om hvilket helvete mamma (og forsåvidt også pappa) har vært igjennom.

MEN...jeg tror at i en slik situasjon får man uante krefter. Hadde noen fortalt meg at jeg skulle kommet meg helskinnet gjennom to slike slag i trynet og at verden bare raste oppå meg mens jeg var gravid eller barselskvinne, ville jeg nok ikke trodd det.

Bottom line: Jeg er glad jeg vet. Og glad for at det valget jeg gjør for resten av mitt liv nå, er basert på fakta og ikke at jeg er blitt lurt til å tro på den "perfekte" mannen min. Timingen for å få vite det kunne nok vært bedre, men på den annen side, så har man heller ikke noe valg i en slik situasjon. Man MÅ bare stå på og kan ikke legge seg under dynen og melde seg ut av livet som sikkert kan være fristende i en slik situasjon. Tror jeg sikkert ville vært mer deprimert og "dyrket" sorgen min mer, om jeg ikke hadde hatt mine små å ta meg av og som også har vært nydelige lyspunkt i livet.

TS, kjempevanskelig situasjon du er i. Ikke hør på dem som klandrer deg.

Jeg tør ikke gi deg absolutte råd, men vit at selv om man er skjør som gravid og nyfødt, så er vi mennesker også sterke og tilpasser oss lett. Så om du ikke ønsker å ha denne hemmeligheten på samvittigheten, så tror jeg ikke du trenger å la deg stoppe av graviditeten.

(Andre har også et poeng i forhold til sex og smitte. Kan godt hende de har sex hjemme også, og at samboeren er utro med flere. Ville nok visst for å kunnet beskytte meg og barnet.)

[Gjest Sint og lei meg]

(Andre har også et poeng i forhold til sex og smitte. Kan godt hende de har sex hjemme også, og at samboeren er utro med flere. Ville nok visst for å kunnet beskytte meg og barnet.)

Takk for at du delte din sterke historie! Utrolig hva man orker! Ja det er et poeng i forhold til smitte. Jeg tror vel ikke han har rukket å ha forhold til flere den måneden han har datet meg men man vet jo aldri... Jeg skal sove på dette. Kanskje jeg ringer henne i morgen.

[Gjest Blush]

I utgangspunktet ville jeg også ha visst, men siden jeg oppdaget noe slik selv om mannen min og vet hvor jævlig jeg hadde det etterpå, det nesten klikka for meg for å si det sånn. Derfor er jeg imot å si det før fødselen til en høygravid kvinne. Noen er kanskje tøffe og sterke uansett, mens andre som meg ville ikke ha tålt det i en slik situasjon.

Aldri i verden om jeg hadde taklet å få greie på at mannen var utro en måned før termin. Da hadde alt gått til helvete tror jeg. Jeg kan ikke skjønne at noe godt kan komme ut av å servere en så ødeleggende nyhet tett opp mot fødsel, eller den første tiden etter for den saks skyld.

Enig. Jeg har alltid sagt at jeg ville visst, men da jeg var gravid var jeg så følelsesmessig skjør at noe sånt ville jeg aldri ha taklet da.

[Gjest gul3]

Eg hadde ringt og fortalt samboeren hans det ja, fortjener å vite at kjæresten er ein utro dritt.

[Gjest Gjest]

Jeg ville helt klart visst dette!

Slik du forteller det så er du selv blitt lurt på en måte. Synes det er helt greit at du forteller henne det, uansett hva som er ditt motiv. Fyren bør iallefall få en liten straff for måten han behandler sin gravide samboer på.

[Gjest frustrert 23]

JA, FORTELL DET!! VILLE GARANTERT VILLET HØRE DET, HVIS DET VAR MEG. INGEN FORTJENER Å LEVE MED EN UTRO DRITTSEKK!! PROBLEMET ER HVIS DAMA ER NAIV... MEN DA HAR DU IALLEFALL SAKT IFRA...

[Gjest Gjest]

Min eks var utro. Det var helt jævlig, men heller vite det enn å leve i uvisshet. Nå er jeg gravid, og hvis min nåværende partner hadde vært utro, ja, jeg ville visst det da også.

[Gjest Gjest]

Ikke fortell. Ligg unna...

Hun trenger ikke dette nå.

Forholdet mellom mannen og henne vil gå over senere kanskje.

Nå trenger hun han der.

Du må ikke fortelle for å såre han, eller hevne deg på han.

[Bambimor]

Jeg hadde satt pris på at du hadde fortalt meg det ja.

Kan ikke tenke meg noe værre en utroskap, og enda være når den stakkars dama er gravid

[Gjest Sint og lei meg]

Jeg ringte henne. Hun ble fly forbannet på meg for at jeg hadde "pult mannen hennes" som hun sa... Jeg prøvde å si at jeg jo ikke visste at han var i et forhold, men hun skrek og kjeftet og kalte meg hore og løgner og det som verre er. Vel nå vet hun det i all fall...

[Gjest negasjon]

Nei du skal ikke fortelle samboeren, hun er i 8.mnd. La de ordne opp. Du hadde en ons og han var en dritt og en umoden dritt. Hun finner vel ut etter tiden som går hvordan han er, når barnet blir født.

[Leanne]

Jeg ringte henne. Hun ble fly forbannet på meg for at jeg hadde "pult mannen hennes" som hun sa... Jeg prøvde å si at jeg jo ikke visste at han var i et forhold, men hun skrek og kjeftet og kalte meg hore og løgner og det som verre er. Vel nå vet hun det i all fall...

Jeg synes det var bra du ringte og sa ifra.

Skjønner godt at hun ble fly forbannet, det kom vel som et sjokk.. Når hun får roet seg ned litt og tenkt igjennom ting tror jeg nok hun er glad for at du ringte.

Hvis noen hadde vært utro med min mann ville jeg satt pris på om noen hadde fortalt meg dette, selv om jeg sikkert også hadde blitt fryktelig sint med en gang...

[Gjest Chiffon]

Jeg ringte henne. Hun ble fly forbannet på meg for at jeg hadde "pult mannen hennes" som hun sa... Jeg prøvde å si at jeg jo ikke visste at han var i et forhold, men hun skrek og kjeftet og kalte meg hore og løgner og det som verre er. Vel nå vet hun det i all fall...

Hva hadde du forventet?

Endret 10. september 2009 av vimse

[Gjest singel lesbe]

Jeg ringte henne. Hun ble fly forbannet på meg for at jeg hadde "pult mannen hennes" som hun sa... Jeg prøvde å si at jeg jo ikke visste at han var i et forhold, men hun skrek og kjeftet og kalte meg hore og løgner og det som verre er. Vel nå vet hun det i all fall...

Det var sikkert ikke en behagelig samtale for deg, men når sjokket hennes har lagt seg klarer hun sikkert å ta inn over seg at du fortalte at han aldri hadde sagt at han var i et forhold. Husk at det er han som har gjort noe galt her, det var han som tok et valg om å være utro. Du visste ikke noe. Ingen av oss spør etter sivilstatus hos en vi dater hvis ingenting tyder på at de ikke er single... Klem til deg

[Gjest Hege]

Du hadde en ons og han var en dritt og en umoden dritt.

TS hadde vært sammen med han i en måned, det var ikke akkurat ons...