Utro dritt lurte meg

[Avalon]

Selv ville jeg ikke informert samboeren hans. Kanskje hadde de problemer i forholdet i en periode, hvor samboeren var avvisende mot han. I denne perioden møtte han ts, som han tidligere hadde et godt øye til og likte svært godt. Han gir etter for fristelsen og treffer ts. Ettersom forholdet hjemme går dårlig, er det en befrielse å tilbringe fritid med ts, som verdsetter han. Det er mulig han utvikler sterke følelser for ts. Men til slutt tar fornuften han, og han skjønner at han ikke kan drive dobbeltspillet lenger. Selv om han har følelser for ts, innser han at kona og det kommende barnet fortjener en sjanse. Dersom det er slik det henger sammen, synes jeg den lille familien hadde fortjent en sjanse.

At forholde til den gravide samboeren eventuellt hadde vært surt en periode rettferdig gjør ikke at han er utro mot samboeren og lyver om at han faktisk har en gravid samboer. Han er like lite å samle på om dette hadde vært sant. Og fortjener faktisk ingen ny sjanse. Er han utro en gang, er det lettere å være det igjen, og igjen.

Og skal man spekulere i hva som har skjedd, hvem vet kanskje han har flere han har hatt et forhold til bak samboerens rygg.. fortjener han da allikevel en ny sjanse hos samboeren? Ikke slik jeg ser det.

[Miss moneypenny]

Dette er så utrolig vanskelig! Jeg ville også ha visst, tror jeg. Men om ei crazy lady hadde ringt meg ut av det blå mens jeg var høygravid, og sagt at samboeren min er utro med henne, ville jeg aldri trodd henne om samboeren min hadde nektet.

Erfaringsmessig blir det ofte til at drittsekk-mannen klarer å overbevise samboeren sin om at det ikke er sant, og at dette bare er en merkelig dame som vil sverte ham av en eller en annen årsak. Og den stakkars samboeren, som med ett ser at framtidsdrømmen hennes muligens er knust, gjør det hun kan for å lappe sammen psyken sin, og velger å tro på mannen for å bevare drømmen.

DESSVERRE.

Så jeg aner ikke hva du kan gjøre; kanskje er det verdt å si fra til samboeren hans likevel, og håpe på at hun innser det selv/får bekreftet en mistanke hun har hatt lenge, slik at hun får tatt et velbegrunnet valg.

Jeg er enig i dette, det er veldig vanskelig. Men jeg hadde ønsket å vite. Selvom du sier det, og hun ikke tror deg, så har du prøvd. Du har prøvd å hjelpe henne, og noe mer enn det kan du egentlig ikke gjøre uansett. Men jeg tror du må finne svaret i deg selv. Hadde DU ønsket å vite det? Hvis svaret er ja, forteller du... evt spare på meldinger o.l. som bevis. Forferdelig, og dårlig timing, men jeg hadde blitt takknemlig. Men vi er jo alle forskjellige.

[Gjest Kvinne_29]

At forholde til den gravide samboeren eventuellt hadde vært surt en periode rettferdig gjør ikke at han er utro mot samboeren og lyver om at han faktisk har en gravid samboer. Han er like lite å samle på om dette hadde vært sant. Og fortjener faktisk ingen ny sjanse. Er han utro en gang, er det lettere å være det igjen, og igjen.

Og skal man spekulere i hva som har skjedd, hvem vet kanskje han har flere han har hatt et forhold til bak samboerens rygg.. fortjener han da allikevel en ny sjanse hos samboeren? Ikke slik jeg ser det.

Er bare så 100 % enig.

[Gjest Sjokkertmann]

Forbanna dumme

Naive

Hevnlystne

Utspekulerte

Dobbeltmoralske

Null innsikt

Oppskrytt empati

Er en normal gutt med verdens beste jente, har en normal jobb og føler meg...eh...normal.

Men seriøst enkelte av trådene her inne, å lese dem, får meg til å føle meg som tatt ut av en Stieg Larsson bok, og da ikke som en good guy.

Leser man seg blind på dette forumet så er det lett å bli en mann som hater kvinner...

[Gjest Sjokkertmann]

Var nok en vel brutal melding å komme med, mitt siste innlegg. Men om man ser på denne tråden og andre lignende på en "skråblikk og generaliseringer" aktig måte, så synes jeg egentlig det er helt fair med min kontante utblåsning.

Forsåvidt fair å reagere på den også, men mye mulig du overreagerte, gjest? Eneste måten du ikke overreagerte på måtte være om du trodde jeg seriøst insisterte på at å virkelig være en mann som hater kvinner er veien å gå. Isåfall passer du inn under kategori 1: Forbanna dum, og da gir du meg faktisk også rett i iallefall ett av punktene jeg nevnte;)

Tror nok Raven Emerald er inne på noe mtp hva jeg mente med posten min.

[Gjest Sint og lei meg]

Forbanna dumme

Naive

Hevnlystne

Utspekulerte

Dobbeltmoralske

Null innsikt

Oppskrytt empati

Jeg er trådstarter, er dette dine tanker om meg, eller misforstår jeg deg? Om dette er beskrivelser av meg, så synes jeg de var svært upassende.

[Gjest Gjest_minnie_*]

Jeg skjønner ikke folk her jeg :klø:

Dere som mener at hun ikke burde sagt noe til samboeren; mener dere virkelig at om det var dere selv så ville dere ikke visst om utroskapen til deres samboer ???

Det er jo nettopp pga slike personer som ikke gir beskjed- at enkelte mennesker kan forsette med å være utro gang på gang...

Jeg fant ut at samboeren hadde vært utro når barnet vårt var 5 mnd.. Utroskapen skjedde når barnet lå i magen.. Jeg ville så absolutt ha visst hva han holdt på med !!!

Synes det var bra gjort av deg TS at du gav beskjed ! Nå kan hun ta valget selv, om hun vil leve med en utro mann eller ikke ..

[vimse]

Tråden er ryddet.

vimse-mod.

Spørsmål vedrørende moderering kan taes på ris og ros.

Endret 13. september 2009 av vimse

[Gjest Camilla30år]

Dumt av meg? Jeg har på ingen måte gjort noe bevisst dumt, i det øyeblikket jeg oppdaget at han var i et forhold ble han kastet ut fra min leilighet. Er man dum for at man blir forelsket i noen og går ut fra at de er single? Ja da er det veldig mange dumme mennesker der ute...

Helt enig, TS, det skulle da ikkke være nødvendig å SPØØRE en person som ber deg på date om han/hun er singel?! Digget at du ringte og ga beskjed....

[Gjest Chiffon]

Jeg skjønner ikke folk her jeg :klø:

Dere som mener at hun ikke burde sagt noe til samboeren; mener dere virkelig at om det var dere selv så ville dere ikke visst om utroskapen til deres samboer ???

Det er jo nettopp pga slike personer som ikke gir beskjed- at enkelte mennesker kan forsette med å være utro gang på gang...

Jeg fant ut at samboeren hadde vært utro når barnet vårt var 5 mnd.. Utroskapen skjedde når barnet lå i magen.. Jeg ville så absolutt ha visst hva han holdt på med !!!

Synes det var bra gjort av deg TS at du gav beskjed ! Nå kan hun ta valget selv, om hun vil leve med en utro mann eller ikke ..

Nei, jeg ville ikke ha vist det. Hvertfall ikke på den måten.

[Gjest Fugl Fønix]

Jeg skjønner ikke folk her jeg :klø:

Dere som mener at hun ikke burde sagt noe til samboeren; mener dere virkelig at om det var dere selv så ville dere ikke visst om utroskapen til deres samboer ???

Det er jo nettopp pga slike personer som ikke gir beskjed- at enkelte mennesker kan forsette med å være utro gang på gang...

Jeg fant ut at samboeren hadde vært utro når barnet vårt var 5 mnd.. Utroskapen skjedde når barnet lå i magen.. Jeg ville så absolutt ha visst hva han holdt på med !!!

Synes det var bra gjort av deg TS at du gav beskjed ! Nå kan hun ta valget selv, om hun vil leve med en utro mann eller ikke ..

Jeg har også skrevet at jeg ikke vil ha beskjed. Jeg er snart åtte måneder på, og har ikke hatt ett greit svangerskap. Dersom jeg skulle fått beskjed om at mannen hadde sviktet mens jeg går gjennom dette, så hadde verdenen min falt i grus. Da ønsker jeg heller å leve i troen på at alt er bra. Og det er ingen andre som har rett til å ta den valget for meg.

[Gjest Gro T]

Og det er ingen andre som har rett til å ta den valget for meg.

Ikke sant. Men hvordan skal man vite hva gravide samboere vil? Flertallet her inne ville ha visst, og derfor sjanset også ts på at samboeren til den utro typen ville vite. Og hun fikk rett, samboeren ville jo vite. Jeg skjønner ærlig talt ikek at du heller vil elve på en livsløgn, du skal liksom gjøre det som er til det beste for barnet ditt, og det er neppe å nekte å innse realitetene...

[Gjest Chiffon]

Ikke sant. Men hvordan skal man vite hva gravide samboere vil? Flertallet her inne ville ha visst, og derfor sjanset også ts på at samboeren til den utro typen ville vite. Og hun fikk rett, samboeren ville jo vite. Jeg skjønner ærlig talt ikek at du heller vil elve på en livsløgn, du skal liksom gjøre det som er til det beste for barnet ditt, og det er neppe å nekte å innse realitetene...

På hvilken måte skader det barnet at far er utro så lenge alle er lykkelige?

[Gjest Gjest]

På hvilken måte skader det barnet at far er utro så lenge alle er lykkelige?

Vel, det er langt verre at sannheten kommer fram på et senere tidspunkt, og ungen heller må oppleve en skilsmisse?

[Gjest Per-Kristian]

Hvorfor gidde å bry seg? Akkurat som om du er forpliktet til å tyste på alle menn som er utro. Om du sympatiserer så sterkt med den bedratte kvinnen, og føler at du på en måte er skyld i dette og kan gjøre det godt igjen ved å si ifra, eller du føler at du trenger mer hevn, selv om du kastet ham på hue og ræva ut, så sett igang. Hvis ikke ville jeg ikke brydd meg.

Jeg er selv mann, og har vært utro mange, mange ganger, men enhver person med normalt oppegående IQ ville ha funnet ut av det selv, så grunnen til at det gikk såpass langt i enkelte forhold for min del, var enkelt og greit at noen av damene ønsket å tro at de kunne forandre meg/ samt hadde en syk greie for å bli behandlet som dritt. Slik er det noen damer som er, og sånn er det bare, nyt det.

[LilleBille]

På hvilken måte skader det barnet at far er utro så lenge alle er lykkelige?

Så med andre ord - alt man ikke vet - har man ikke vondt av. Uansett hva det er.

Og er du sikker på at samboer også var lykkelig? Synes du ikke hun burde få mulighet til å ta egne valg for eget liv?

[Gjest Fugl Fønix]

Ikke sant. Men hvordan skal man vite hva gravide samboere vil? Flertallet her inne ville ha visst, og derfor sjanset også ts på at samboeren til den utro typen ville vite. Og hun fikk rett, samboeren ville jo vite. Jeg skjønner ærlig talt ikek at du heller vil elve på en livsløgn, du skal liksom gjøre det som er til det beste for barnet ditt, og det er neppe å nekte å innse realitetene...

Jeg snakker for meg selv, men jeg kan neppe tro at det beste for mitt ufødte barn er at jeg går fra faren, risikerer å havne i en dyp depresjon etc. Du trenger ikke å forstå hvorfor jeg tenker som jeg gjør, men realiteten for meg er at jeg heller ville ha fått vite om dette senere, etter at barnet er født, og jeg har hatt muligheten til å komme meg etter ett som tidligere sagt komplisert svangerskap. Da hadde jeg vært langt sterkere rustet til å få vite noe slikt.

Endret 12. september 2009 av Fugl Fønix

[Gjest Chiffon]

Så med andre ord - alt man ikke vet - har man ikke vondt av. Uansett hva det er.

Og er du sikker på at samboer også var lykkelig? Synes du ikke hun burde få mulighet til å ta egne valg for eget liv?

Nå var dette et svar på hva vi som mente at hun ikke skulle si noe ønsket for oss selv. Og for meg selv ønsker jeg ikke å vite. Samboeren i dette tilfelle ønsket tydeligvis å vite, men det betyr da ikke at jeg må være enig med henne? Hun må da velge hva hun vil for min del, men jeg mener at for MIN del så vil jeg ikke vite.

[Gjest Chiffon]

Vel, det er langt verre at sannheten kommer fram på et senere tidspunkt, og ungen heller må oppleve en skilsmisse?

Jeg ser ikke forskjell på disse to samlivsbruddene, det vil gå ille ut over ungen uansett. Og det er ikke nødvendigvis slik at sannheten kommer for en dag, tenk så mange som har vært utro der samboeren aldri får vite dette.

[Gjest Sandbekken]

Nå her jeg lest igjennom hele tråden ts.. og jeg må si meg enig med de fleste her, du gjore det rette!!

Ikke ta til deg de kommentarene om hvor hevlysten og egoistisk du er! Det krever modenhet og styrke å si ifra om noe slikt!

Selvfølgelig kan man ha andre intensjoner for å ringe tredjepart å fortelle om utroskap, men det ser man jo i hva du skriver, at du ikke hadde