Utro dritt lurte meg

[lost.in.space]

Skal du si noe, er jeg enig i at du bør gjøre det nå, og ikke vente til etter fødselen. Hun vil være enda mer sårbar når barnet først er født, med lite søvn, fremdeles masse hormoner osv. Hvis hun vil hive ham ut, bør hun få tid til å forberede seg på livet som alenemor. Hvis hun finner ut at hun vil fortsette sammen med ham likevel er det bedre å vite det nå enn å i mellomtiden kanskje ha hatt hyggelige kvelder med kjæresten, sex osv osv, med vissheten om at han holdt på en maske og bar på en så ekkel hemmelighet hele tiden.

[Gjest Gjest]

Blir overrasket over alle rådene om å VENTE til etter fødsel med å si noe! En er i en LANGT mer sårbar situasjon etter fødselen. Nei, la henne få vite så hun har tid til å vurdere og ta et valg innen hun skal sette barnet til verden.

Jeg har selv blitt bedratt som høygravid, og kan love jeg mye heller ville visst det med en gang, enn å gå rundt som en uviten frem til hele min verden brast etter den lille var kommet.

Kjenner jeg føler avsky når jeg tenker på alle de mennene som sniker rundt med nye flammer imens deres gravide koner/samboere venter hjemme og drømmer om fremtiden. Ååå jeg blir så sint!

[Gjest Simbelmynë]

Ts gjorde helt klart rett i mine øyne. Jeg hadde ikke ønsket å leve på en slik løgn, og hadde ønsket å vite. Samme hvor hormonell jeg evetuelt måtte være.

Jeg er ærlig talt sjokkert over at det finnes så mange folk som heller ville basert en familie på løgner og bedrag enn å vite sannheten selv om den smerter. Men så var det dette med gjennomsnittsmennesker og livsløgner da.

[Gjest Gjest]

Ts gjorde helt klart rett i mine øyne. Jeg hadde ikke ønsket å leve på en slik løgn, og hadde ønsket å vite. Samme hvor hormonell jeg evetuelt måtte være.

Jeg er ærlig talt sjokkert over at det finnes så mange folk som heller ville basert en familie på løgner og bedrag enn å vite sannheten selv om den smerter. Men så var det dette med gjennomsnittsmennesker og livsløgner da.

Ja, ikke sant. Vær dønn ærlig i alt, si alltid hva en mener, fordøm og forkast så kan en gå med rak rygg gjennom livet..

[Gjest Ella Mae]

Jeg synes du gjorde det riktige, høygravid eller ikke. Jeg ble selv bedratt av ekssamboeren min og det som såret mest i etterkant var faktisk ikke utroskapen hans, men å finne ut at MANGE i bekjentskapskretsen vår visste det og ikke sa en dritt til meg før jeg hadde avsluttet forholdet. Jeg synes du kan gå fra dette med hode hevet.

[Gjest Gjest_ggg_*]

Om dette var min samboer som hadde gjort noe sånt ville jeg helt klart vite om det. Det ville gjøre dødens vondt, men etterhvert kommer dama til å se at det var bra at hun fant det ut.

Det at hun er gravid gjør jo ting mye verre forsåvidt, men uansett mener jeg hun bør få vite det.

Men du bør kanskje forbrede deg på at hun muligens ikke kommer til å tro på deg - eventuellt at du får skylda, i hvertfall som første reaksjon..

[Gjest Gjest]

Han er altså ikke gift men samboer. Men uansett så er han i et forhold hvor han har seriøse forpliktelser!

Om han har en gravid samboer - så er det faktisk en mye sterkere forpliktelse enn å ha en giftering på fingeren.. Skjønner ikke helt denne kommentaren din her. Barn er MYE mer forpliktende enn en ring...

Jeg ville ikke ha sagt noe om jeg var deg. Han er kanskje lei siden hans samboer er stor og tung - og sikkert ikke veldig klar for elskov om dagen.. Det kan hende deres forhold blir bedre når de får et barn å ta seg av. La det gå.. (men enig i at han er en drittsekk altså..)

[Gjest Gjest]

SI DET!! hello!! hvis jeg var dama hans og venta hans barn ville jeg vite noe sånnt lissom!! for en stor drittsekk han er!! hadda dumpa han på flekken, tatt med meg ungen å starta på nytt i en annen by lissom! eier han ikke skam????

[Gjest Gjest]

stepp opp på døra dems å prat med henne en dag du ser at bilen hans ikke er der. førtell henne alt, vis henne meldinger han har sendt, anropslogg og alt!! så tror hun deg! ingen ville steppi opp på døra å si noe sånnt om det ikke var sannt! og uansett, så vill hu sikkert sette pris på å vite at han er en drittsekk NÅ, enn om 2 år lissom. si at du følte deg lurt, og at du ikke viste og at du kasta han ut da han sa det. si at du er skuffa o.s.v. gjør det!

klem fra j24

[Gjest megda]

Takk for at du delte din sterke historie! Utrolig hva man orker! Ja det er et poeng i forhold til smitte. Jeg tror vel ikke han har rukket å ha forhold til flere den måneden han har datet meg men man vet jo aldri... Jeg skal sove på dette. Kanskje jeg ringer henne i morgen.

Jeg har lest nesten hele tråden og du virker på meg som en fornuftig person. Du sa i fra til slutt, og jeg vil bare si at jeg støtter deg i din beslutning. Det var mitt ståsted nesten gjennom hele diskusjonen, men med noen store kvaler for dette er ikke så enkelt.

Det var mannen som dro deg inn i dette og det er du som må leve med hvordan du taklet dette i etterkant. Jeg kunne ikke levd med å vite at jeg ikke sa i fra til denne uheldige gravide damen. Det hadde gjort meg søvløs.. En god ting er å følge sine følelser...hva vil du leve med at du har gjort i livet? Man kan ikke gjøre mer enn man kan, men man skal tenke på at man skal leve med seg selv resten av sitt liv.

[Gjest Gjest_Anniken_*]

Møtte igjen en tidligere kollega av meg for en måned siden. Da vi jobbet sammen hadde vi ikke så mye kontakt, men jeg vet i all fall at han var singel. Når jeg møtte han nå så så jeg han med nye øyne, han var kjekk og veltrent, vi fikk god kjemi, og møttes flere ganger til middager, kino og turer i skogen de nærmeste ukene. Etter to uker var jeg opp over ørene forelsket. Vi møttes annenhver dag ca. Vi kysset og strøk på hverandre men jeg ville ikke at vi skulle gå for fort fram og inviterte han ikke hjem.

Ikke før i går. Da laget jeg middag og han sov hos meg og vi elsket. Jeg har aldri vært lykkeligere enn akkurat da. Mens han ligger i armene mine og jeg nyter alt så spør jeg han hvordan en så flott mann som han har unngått å bli kapret. Han svarer ikke,og jeg kjenner jeg blir urolig i kroppen. Så sier han sakte at han er lei seg han sier han burde fortalt dette før, og at han har faktisk en samboer... Jeg blir målløs, veldig lei meg og begynner å gråte. Og hun sitter kanskje hjemme og passer barna deres nå? hikster jeg. Da svarer han at de ikke har barn ennå men at hun skal føde hans barn i midten av oktober! Jeg kastet han ut midt på natten. Jeg har aldri vært så lei meg, så sint og opprørt!!!

Nå har jeg veldig lyst til å ringe samboeren hans og fortelle henne alt.

Hvis DU var samboeren, ville du jeg skulle ringt deg eller ikke sagt noe?

Ja, det er sikkert og visst.

For en drittsekk, han fortjener ingen. også venter de barn sammen.

stakkar jente. skal føde barnet til ei bedrager.

Ring og si det til Samboeren.

Jeg syns det er synd på deg, at du skal oppleve det.

Ingen fortjener dette her.

Jeg ble singel for en måned tid, og han var også utro.

Jenta trodde han var singel. Nei, stakkar.

[Gjest Mii]

Jeg har vært der.. og det gjør vondt å vite, men enda verre å ikke vite. Det var kun etter at det ble slutt mellom meg og barnefaren da gutten vår var to år at noen fortalte meg om hans sidesprang som hadde vart siden graviditeten. Kan love deg at jeg følte meg som en stor tosk.. jeg godtok at han var borte mye mens jeg passet babyen hjemme, han påstod at han jobber overtid, var med kamerater etc. Husker at jeg reagerte på en sen telefon han fikk om natten og laget istand en krangel om det før jeg backet av.. min ex påstod da at det var nok bare hormoner fra graviditeten som gjorde meg irrasjonell.. tenk om jeg den gangen hadde noen som fortalte meg om utroskapet hans, så hadde jeg sluppet å bli ført bak lyset og levd i en falsk illusjon med min lille sønn. Synes absolutt at ts gjorde det rette i denne saken.

[waco]

Å si at det gjør mer vondt å ikke vite er bare tull. Det er noe dere sier fordi dere etterpå vet hva som har skjedd.

Vet man ikke, så er det jo ikke noe å være lei seg for.

[Gjest Simbelmynë]

Selv det ikke gjør vondt, så har man kanskje et ønske om at det man skal bygge livet og familien på skal være ekte og sant, ikke løgner og bedrag. Og sannheten kommer ofte for dagen uansett. Da er det ekstra vondt og ekkelt å vite at man har blitt bedratt i årevis, i forhold til at det skjedde en gang og du fikk vite det med det samme.