Utro dritt lurte meg

[Gjest Gjest_Janne_*]

Har opplevd å se en som står meg nær finne ut av utroskap gjennom mange år.. det kommer alltid frem før eller siden! Dette gjør at den mannen hun har vært med de siste 15 årene ikke er den hun trodde.. og da skulle hun virkelig ønske hun fikk vite det tidligere, så hun slapp å sitte med følelsen av at hun har sløst bort en masse tid på noe som ikke var ekte!

Mitt råd er å fortelle det - så fort som mulig!!

Lykke til

Helt enig.. Det er bare tull å vente spør du meg

Lykke til

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Jeg ville visst..

[Gjest Gjest]

Det er litt viktig at man ikke tar for gitt at andre har samme sett av verdier og vurderinger som en selv. Selv om du ikke ser på utroskap som så ille er det nok mange som ser det annerledes. Og det er en ting jeg ikke får til å gå opp her: Hvis man ikke synes det er så ille å bli bedratt, hvorfor er det da slik at man ikke vil vite?

Ja, nettopp det er viktig å ikke ta for gitt at andre har samme sett av verdier og vurderinger. Jeg har ikke sagt at det ikke er ille å bli bedratt, men at det ikke er det verste man kan oppleve. Dessverre er det gjerne lett å tenke seg det verste når man vet, dikte opp og lage masse tanker om noe som kanskje ikke var så ille som man skulle tro. Som kvinne kan jeg faktisk også skille mellom kjærlighet og sex!

Hvis legen har funnet ut at jeg har uhelbredelig kreft, er det kanskje en viss logikk i at jeg ville ha "nytte" av å bli holdt i uvitenhet, for da vil sannheten være tung å bære. (Selv om de fleste vel vil være enige om at det likevel er mer verdighet i å få vite om slike ting) Men om jeg bare hadde en ubetydelig influensa, en sykdom som går over av seg selv, hvorfor skulle jeg da holdes i uvitenhet? Hvis det ikke betyr noe for meg, gjør det jo ingenting om jeg får vite. Hvis det skal ha noe for seg å spare meg for lidelse, må det jo i tilfelle være fordi det virkelig betyr noe for meg. Eller?

Se svaret ovenfor.

Personlig har jeg faktisk sansen for åpne forhold, men jeg forstår godt at den som har inngått et forhold der man lover hverandre troskap vil kunne ha problemer med å gå videre dersom den andre har sveket. Det vesentlige er likevel at man er tro mot den andre på de premisser man vet at den andre forventer troskap. Jeg ville personlig forvente at hun la kortene på bordet hvis hun har sveket meg. Ellers ville hun svike meg på et enda mer grunnleggende plan. Utroskap kunne jeg kanskje tilgi (om jeg var i et vanlig monogamt forhold) men jeg kunne aldri tilgi at hun ikke la kortene på bordet, at hun tvang meg til å leve mitt liv på en løgn.

Joda, kan tildels være enig her. Det kommer selvsagt helt an på hva slags forhold man har. Klart det er verre å bli sviktet av den man hadde den fulle tillit til, men det kan vel heller ikke være slik at man kan tro at man bare kan kreve og kreve uten å yte noe tilbake. Av og til bør man kanskje også innrømme egne feil og faktisk se at ting kan få konsekvenser...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Har opplevd å se en som står meg nær finne ut av utroskap gjennom mange år.. det kommer alltid frem før eller siden! Dette gjør at den mannen hun har vært med de siste 15 årene ikke er den hun trodde.. og da skulle hun virkelig ønske hun fikk vite det tidligere, så hun slapp å sitte med følelsen av at hun har sløst bort en masse tid på noe som ikke var ekte!

Mitt råd er å fortelle det - så fort som mulig!!

Lykke til

Vel jeg hater virkelig utroskap og har vært utsatt for noe lignende som dette, og som jeg kunne ha ønsket at noen hadde fortalt meg det tidligere. For det å få vite det etter mange år er virkelig knusende.

MEN jeg ville aldri tålt å fått en slik beskjed som høygravid, og hvem vet hvordan det kan påvirke moren, den kommende fødselen og det ufødte barnet.

Så ikke fortell henne det nå, værsåsnill.

Fortell heller den utro dritten hva du virkelig synes om han, enten pr brev eller ansikt til ansikt. Krev at han forteller det selv til henne en stund etterpå, hvis ikke vil du gjøre det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Helt enig.. Det er bare tull å vente spør du meg

Lykke til

Har du selv født barn ??

[Gjest Gjest_janne_*]

Har du selv født barn ??

har selv født ett barn.. Såklart ville jeg visst.. Ikke noe vits å sløse bort tid på en uekte mann

[Gjest singel lesbe]

Hvordan kan du si at det å leve i smertefull sannhet er bedre enn å leve i uvitenhet?

Det kan jeg fortelle. Det er bedre å få vite at partneren er utro enn å leve i uvitenhet, fordi de som er utro har vist at de er i stand til det. Blant de som er i stand til det, er det mange av dem som gjør det gjentatte ganger.

Hvem tror at denne fyren som er utgangspunktet for trådstarters problem, er utro for første og siste gang?

Ikke jeg.

Man bør si ifra fordi dama skal få et valg - i dag - om hun vil bli eller gå? Det er HENNES (og barnets) liv det er snakk om her. Hadde alle de som blir bedratt fått beskjed (første gang det skjer), så hadde de unngått å fått kasta bort flere år av livet sitt, inntil sannheten kommer for en dag.

[waco]

Fordi vi er godtroende. Fordi vi tror at mannen som er sammen med oss er ubundet, eller ikke har alvorlige forpliktelser. Kanskje vi tror han nettopp har blitt ledig på markedet, og at ingen har kapret han før oss. Hvem vet...

Jeg tror det heller er at dere er småkåt på fyren og mistanken kan man uansett spøre om etterpå. Da blir det jo han som er drittsekken og jenta som er uskyldige offeret.

Om dama derimot hadde spurt før hun lot penis være i vagianen hennes så ville hun jo straks bli ansett som medvirkende, - og sånt kan ikke den jevne eventyrlystne kvinne ha på sin samvittighet!

[Gjest Gjest_gjest_*]

har selv født ett barn.. Såklart ville jeg visst.. Ikke noe vits å sløse bort tid på en uekte mann

I utgangspunktet ville jeg også ha visst, men siden jeg oppdaget noe slik selv om mannen min og vet hvor jævlig jeg hadde det etterpå, det nesten klikka for meg for å si det sånn. Derfor er jeg imot å si det før fødselen til en høygravid kvinne. Noen er kanskje tøffe og sterke uansett, mens andre som meg ville ikke ha tålt det i en slik situasjon.

[Bobeline]

Det er litt viktig at man ikke tar for gitt at andre har samme sett av verdier og vurderinger som en selv. Selv om du ikke ser på utroskap som så ille er det nok mange som ser det annerledes. Og det er en ting jeg ikke får til å gå opp her: Hvis man ikke synes det er så ille å bli bedratt, hvorfor er det da slik at man ikke vil vite?

Jeg kan bare snakke for meg selv. Men etter å ha vært part i åpne forhold, har jeg kommet frem til for meg selv at dette er noe jeg ikke vil vite noe om. At min partner har andre er greit for meg, men i likhet med partners fortid, er dette noe jeg anser for privat og som jeg ikke trenger å vite. Derfor vil ikke jeg snakke om det. Jeg vil kun snakke om det dersom det er i ferd med å bli et problem, eller når han/hun forelsker seg i en annen.

Hvis legen har funnet ut at jeg har uhelbredelig kreft, er det kanskje en viss logikk i at jeg ville ha "nytte" av å bli holdt i uvitenhet, for da vil sannheten være tung å bære. (Selv om de fleste vel vil være enige om at det likevel er mer verdighet i å få vite om slike ting) Men om jeg bare hadde en ubetydelig influensa, en sykdom som går over av seg selv, hvorfor skulle jeg da holdes i uvitenhet? Hvis det ikke betyr noe for meg, gjør det jo ingenting om jeg får vite. Hvis det skal ha noe for seg å spare meg for lidelse, må det jo i tilfelle være fordi det virkelig betyr noe for meg. Eller?

Jeg tror jeg forstår sammenligningen, selv om autonomi i dette eksemplet er lovregulert. Det er ikke temaet utroskap. Men, det hender at leger foretar nødvendige undersøkelser før en informerer om diagnose. Dette særlig til mennesker som en tror kan ta skade av å få informasjon om mistanke om diagnose. Det skjer ikke ofte.

Når det gjelder å bli holdt i uvitenhet, kan jeg bare snakke for meg selv. Jeg vil ikke ta skade av å få vite noe jeg ikke bryr meg om, men likevel ønsker jeg ikke å prate om det. Jeg ønsker at andre skal vise meg den respekt å ikke prate med meg om dette, med mindre situasjonen forandrer seg slik at jeg kommer i en situasjon der jeg vil vite. Men, når andre forteller meg hva de ville ønsket å vite, og prøver å gjøre noe de mener er godt, prøver jeg å vise dem respekt og forstå at de ønsker å gjøre noe som de tror vil hjelpe meg. Men, dette betyr ikke at jeg mener det er rett valg for meg.

Personlig har jeg faktisk sansen for åpne forhold, men jeg forstår godt at den som har inngått et forhold der man lover hverandre troskap vil kunne ha problemer med å gå videre dersom den andre har sveket. Det vesentlige er likevel at man er tro mot den andre på de premisser man vet at den andre forventer troskap. Jeg ville personlig forvente at hun la kortene på bordet hvis hun har sveket meg. Ellers ville hun svike meg på et enda mer grunnleggende plan. Utroskap kunne jeg kanskje tilgi (om jeg var i et vanlig monogamt forhold) men jeg kunne aldri tilgi at hun ikke la kortene på bordet, at hun tvang meg til å leve mitt liv på en løgn.

Et åpent forhold er hva det er, et forhold hvor det er avtalt eller lov å ha flere på si. Her tror jeg det er lurt å gjøre det klart at dette er folholdet en er, og naturen av dette. Jeg tror også en bør være ærlig med partene en har på siden, slik at de ikke tror at dette er et reelt monogamt forhold, eller et forhold i det hele tatt.

Når det gjelder monogome forhold mener jeg at en skal respektere sin partner og være trofast, eller avslutte forholdet når det er dødt før en går ut (eller inn) til neste partner. Jeg mener ikke å antyde at folk fleste flytter rett fra et forhold til et annet, jeg mener bare at en skal være ærlig overfor seg selv og partner og avslutte forholdet før en går over i et nytt. Videre mener jeg også at selv om jeg godtar eller ønsker et åpent forhold, skal jeg ikke påtvinge dette på en partner som ønsker monogami. I et slikt tilfelle mener jeg at respekt for partner skal være sterk nok til å respektere hans/hennes ønsker. Dersom jeg lever etter verdien monogami med en som ønsker dette, vil sviket være ekstra hardt for meg, selv om jeg er tilhenger av et åpent forhold. I denne situasjonen vil det ikke være uten betydning siden jeg lever etter andres (partners) verdier, og det vil nok gjøre brudd på verdien ekstra hardt å takle. Jeg tror fremdeles ikke at jeg vil vite om sideforholdet også i denne situasjonen. I dette eksemplet har jeg tatt utgangspunkt at vi er tre parter i situasjonen, dersom det er barn med i bildet vil resultatet være annerledes siden det er flere å ta hensyn til.

Helt til slutt, jeg tror ikke det er noen lettvindte løsninger på trådstarters problemstilling, og jeg tror ikke det er meningen at det skal være det heller.

Endret 6. september 2009 av Bobeline

[Gjest Gjest]

Man bør si ifra fordi dama skal få et valg - i dag - om hun vil bli eller gå? Det er HENNES (og barnets) liv det er snakk om her. Hadde alle de som blir bedratt fått beskjed (første gang det skjer), så hadde de unngått å fått kasta bort flere år av livet sitt, inntil sannheten kommer for en dag.

Hvordan kan du vite at andre synes det er å kaste bort mange år av sitt liv dersom de ikke vet om utroskapen? Et forhold består vel av mer enn sex? Dersom den som bedrar er en drittsekk også på alle andre områder så er det jo klart man kanskje burde dratt for lengst, men å påstå at det er bortkastet å leve med en som har bedratt en synes jeg er noe vel drastisk. Jeg er overbevist om at enklete som bedrar også kan være de mest kjærlige personer. Tror mange lever slik omverden forlanger og forventer, og det er like ille etter min mening.

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Aldri i verden om jeg hadde taklet å få greie på at mannen var utro en måned før termin. Da hadde alt gått til helvete tror jeg. Jeg kan ikke skjønne at noe godt kan komme ut av å servere en så ødeleggende nyhet tett opp mot fødsel, eller den første tiden etter for den saks skyld.

[Gjest Gjest]

Har opplevd å se en som står meg nær finne ut av utroskap gjennom mange år.. det kommer alltid frem før eller siden! Dette gjør at den mannen hun har vært med de siste 15 årene ikke er den hun trodde.. og da skulle hun virkelig ønske hun fikk vite det tidligere, så hun slapp å sitte med følelsen av at hun har sløst bort en masse tid på noe som ikke var ekte!

Mitt råd er å fortelle det - så fort som mulig!!

Lykke til

Eg støttar dette! Veit sjølv om vener som har oppleve samma greia, og ho dama som var blitt svikta hadde ynskja at ho visste det langt tidlegare.

[Bobeline]

Det kan jeg fortelle. Det er bedre å få vite at partneren er utro enn å leve i uvitenhet, fordi de som er utro har vist at de er i stand til det. Blant de som er i stand til det, er det mange av dem som gjør det gjentatte ganger.

Hvem tror at denne fyren som er utgangspunktet for trådstarters problem, er utro for første og siste gang?

Ikke jeg.

Man bør si ifra fordi dama skal få et valg - i dag - om hun vil bli eller gå? Det er HENNES (og barnets) liv det er snakk om her. Hadde alle de som blir bedratt fått beskjed (første gang det skjer), så hadde de unngått å fått kasta bort flere år av livet sitt, inntil sannheten kommer for en dag.

Det jeg mener er at du kun kan snakke for deg selv.

Din løsning, eller svar, vil ikke være det riktige for meg. Derfor mener jeg at vi må tenke oss godt om når vi skal ta avgjørelser om hva vi mener er riktig for andre. Her er det risiko for at vi tar feil. Det må vi overveie og ta hensyn til når vi tar et valg.

Ja, dette er også snakk om barnets liv, en part som er maktesløs i denne situasjonen, noe jeg mener gjør dilemmaet ekstra vanskelig. Barnet er overgitt valget og bestemmelsene som tas. Om det som gjøres er i barnets beste interesse er vanskelig å avgjøre. Uansett om vil liker å tenke på det eller, vil barnet få føle konsekvensene av valget eller valgene som vil bli tatt.

[Gjest Gjest]

Fortell heller den utro dritten hva du virkelig synes om han, enten pr brev eller ansikt til ansikt. Krev at han forteller det selv til henne en stund etterpå, hvis ikke vil du gjøre det.

Dette var en veldig god ide!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det heller er at dere er småkåt på fyren og mistanken kan man uansett spøre om etterpå. Da blir det jo han som er drittsekken og jenta som er uskyldige offeret.

Om dama derimot hadde spurt før hun lot penis være i vagianen hennes så ville hun jo straks bli ansett som medvirkende, - og sånt kan ikke den jevne eventyrlystne kvinne ha på sin samvittighet!

Eg håpar ein moderator kan fjerna innlegga dine, for dette var lågmål! Kvifor trur du ho hadde ein mistanke om at noko var gale? Det er ingenting i innlegget hennar som tydar på noko slikt. Kvifor dreg du ting lengre enn det fins dekning for? Skam deg, håpar moderator fjernar oppgulpet ditt!

[Bobeline]

Jeg tror det heller er at dere er småkåt på fyren og mistanken kan man uansett spøre om etterpå. Da blir det jo han som er drittsekken og jenta som er uskyldige offeret.

Om dama derimot hadde spurt før hun lot penis være i vagianen hennes så ville hun jo straks bli ansett som medvirkende, - og sånt kan ikke den jevne eventyrlystne kvinne ha på sin samvittighet!

Jeg er en slik godtroende fjott som ikke ville hatt mistanker. Og jeg ville kommet med spørsmålet med latter i en spøkefull tone, uten å forvente noe svar. I hvertfall ikke et svar som handler om samboer og ufødt barn. Det er rett og slett ting jeg ikke ville spurt om.

Men nå er vel påstanden din av mer generell art, og ikke ment noen spesielt eller personlig.

[Gjest Emmanuelle]

Etter å ha lest igjennom hele tråden nå er jeg overbevist om at om jeg var den gravide (og forsmådde) dama, hadde jeg heller ville visst det 1 mnd før fødselen enn å fått vite det 6 mnd etterpå.

Tror jeg hadde blitt alvorlig deprimert om jeg hadde funnet ut at min elskede hadde lekt perfekt familie og løyet meg,barnet mitt, begges familier og venner, opp i trynet, ved å late som ingenting. Hadde jeg fått vite det 1 mnd før fødselen hadde jeg iallefall kunne ha forberedt meg på å bli alenemor før det skjedde, og tatt kontakt med evt instanser, familie og venner før jeg hadde en ekstra å ta vare på.

Endret 6. september 2009 av Emmanuelle

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det ulovlig?

Det er selvfølgelig ikke lovlig å stille private spørsmål under dekke av å være en nøytral, galluplignende aktør med taushetsplikt for enkeltpersoners opplysninger.

Det vil også med stor sannsynlighet få henne til å lukte ugler i mosen.

At han er utro, er en helserisiko for mor og barn. Mors immunforsvar er svakere under graviditet, og infeksjon kan føre til bl.a. for tidlig fødsel og overføring av bakterier og virus til barnet. F.eks kan klamydia og gonorre gi farlige øyebetennelser, herpesvirus kan gi hjernebetennelse og øyeinfeksjon osv hos den nyfødte.

Hun vet ikke om sexen, og har derfor ikke mulighet til å vite at hun burde sjekke seg. Hvem vet om han har vært utro med flere også i perioden.

[Cuckold]

Personlig har jeg faktisk sansen for åpne forhold, men jeg forstår godt at den som har inngått et forhold der man lover hverandre troskap vil kunne ha problemer med å gå videre dersom den andre har sveket. Det vesentlige er likevel at man er tro mot den andre på de premisser man vet at den andre forventer troskap. Jeg ville personlig forvente at hun la kortene på bordet hvis hun har sveket meg. Ellers ville hun svike meg på et enda mer grunnleggende plan. Utroskap kunne jeg kanskje tilgi (om jeg var i et vanlig monogamt forhold) men jeg kunne aldri tilgi at hun ikke la kortene på bordet, at hun tvang meg til å leve mitt liv på en løgn.

Joda, kan tildels være enig her. Det kommer selvsagt helt an på hva slags forhold man har. Klart det er verre å bli sviktet av den man hadde den fulle tillit til, men det kan vel heller ikke være slik at man kan tro at man bare kan kreve og kreve uten å yte noe tilbake. Av og til bør man kanskje også innrømme egne feil og faktisk se at ting kan få konsekvenser...

Jeg respekterer at du ikke vil vite. Så jeg godtar glatt den forklaringen. Når jeg trakk inn sammenlikningen med om man ønsker å bli spart for en ubehagelig diagnose var det bare fordi din måte å se det på er så fremmed for meg at jeg ikke helt forstod hva som ligger til grunn. Personlig er jeg nemlig også interessert i et slags åpent forhold, men da er dette noe vi er sammen om, noe som på sett og vis kan oppfattes som del av vårt felles seksualliv. Og jeg ville hatt mye større problemer med å gå inn i et åpent forhold hvis jeg faktisk hadde problemer mer å høre om hennes affærer.

Men uansett respekterer jeg altså ditt syn. Slik jeg ser det er det helt avgjørende at man respekterer den andre og forholder seg til det man vet den andre ønsker. Hvis man er i tvil, hvis man skulle ha sveket den andre og ikke er helt sikker på om han/hun kanskje tilhører den gruppen som ikke vil vite i et slikt tilfelle, kan man jo bare leie en film der noen er utro og tilfeldigvis komme inn på spørsmålet. Det kan gjøres på en ganske tilforlatelig måte, utroskap er tema i så mange filmer at man godt kan vente til det kommer en passende film på TV. Og hvis partneren gir uttrykk for at han/hun ikke vil vite i et slikt tilfelle er det selvsagt helt greit. Det er avtalen mellom dere to som er avgjørende. Når du vet hva den andre ønsker vet du hva som er rett - i ditt tilfelle.