Det beste/verste du har sett i et bryllup?

[Djungelvrål]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplevd noe av det samme i et bryllup tilsvarende langt unna. Arrangert i dyreste ferietid, ikke bare måtte vi betale for drikken men maten også 😂

Anonymkode: eec12...e0e

Tenker at om man inviterer folk og de tar turen så langt skal i det minste tilby en gratis dag med skyss, mat og drikke.  Herregud. Forlangte brudeparet gave på toppen av alt også?

[Gjest O.G.]

På 6.1.2020 den 23.19, AnonymBruker skrev:

For akkurat ett år siden ble jeg invitert til et bryllup som skulle være på et relativt avsidesliggende sted på andre siden av landet (i juni 2019). Fikk en litt uformell invitasjon på messenger, men senere hadde de opprettet ett facebook-arrangement med mer informasjon. Det var over 100 inviterte, og nesten alle hadde takket ja. På facebook var det detaljert informasjon om reise, overnatting, middagen osv + lang gaveliste.

Det var en plass der det var svært få overnattingsmuligheter, så endte med å overnatte i nabobygda 40 min unna i bil. På grunn av tidspunktet til bryllupet, måtte det bli to netter til 2400 kr. Tenkte ikke så veldig mye over det, da det var et nært vennepar.

MEN!! Etter vielsen skulle det være fotografier, og da samlet toastmasteren oss andre for å fortelle at av de 90 som var her, var det kun plass til 60 middagsgjester og det var kun nærmeste familie og venner (ergo ikke meg). Brudeparet ønsket å vente med å fortelle dette, fordi det var "mer personlig" enn å skrive det i invitasjonen??? Vi andre ble ganske lange i maska, men ønsket ikke å ødelegge dagen. Endte med at endel av oss dro tilbake til den bygda jeg hadde overnatting i (altså 40 min unna), for å spise på bygdas eneste restaurant som var en kebab- og pizzasjappe. Heller det enn å kun spise kake 5 timer senere. Tenkte mitt om de 2400 jeg hadde betalt for overnatting + gave🙄
 

Da vi kom tilbake til festen og folk hadde fått i seg alkohol, ble dette kveldens store diskusjonsemne. Bruden overhørte noe av samtalen, men forsto ikke problemet. Jeg kjente ingen i bryllupet, men overhørte to andre som ble så forbannet at de ikke leverte gavene som planlagt og heller kjøpte noe ræl på bensinstasjonen😅

Anonymkode: 9988f...2e3

Hmm, dette høres kjent ut.

[Rosa Sitron]

On 1/14/2020 at 9:46 PM, Kattugla said:

Herregud... 😳 Håper hun leser denne tråden og SKAMMER seg! 

Det tenkte jeg og...

[seriousgirl]

På 25.2.2016 den 21.53, lykte skrev:

Så hvis man har et billig bryllup er det lov å ønske seg penger ja.. Det var jo logisk. Men hva hvis man har spart lenge? 

For å ta meg selv som eksempel så skal jeg gifte meg til sommeren, og vi skal ha et dyrt bryllup og kjolen min kostet 20.00. Men vi har spart i over 2 år og jeg har jobbet utallige 12 timers shift for å få drømmebryllupet mitt. Jeg har takket nei til mange venninnerurer, byturer osv. Vi har bare brukt penger på regninger og mat- resten inn på bryllupskonto. Og vi ønsker oss en pengegave til bryllupsreise som vi skal reise på neste sommer for vi har bodd sammen lenge og har alt vi trenger av ting. Så selvom man har et dyrt bryllup så betyr ikke det at man er millionær akkurat. 

Kunne ikke sagt det bedre selv! Akkurat det samme gjelder oss! Må da få være lov å ønske seg pengegave når man har spinket og spart lenge for å oppleve drømmebryllupet. Vi er et ungt par og langt fra rike! Lykke til lykte:) 

[AnonymBruker]

9 timer siden, seriousgirl skrev:

Kunne ikke sagt det bedre selv! Akkurat det samme gjelder oss! Må da få være lov å ønske seg pengegave når man har spinket og spart lenge for å oppleve drømmebryllupet. Vi er et ungt par og langt fra rike! Lykke til lykte:) 

Innlegget til lykte er 4 år gammelt...

Anonymkode: 1b254...1e2

[AnonymBruker]

På 26.1.2020 den 11.00, AnonymBruker skrev:

Innlegget til lykte er 4 år gammelt...

Anonymkode: 1b254...1e2

Mon tro om det ble bryllup, og om de fortsatt er gift?

Anonymkode: d1c88...c7b

[AnonymBruker]

Jeg bor i Tsjekkia, og for noen år siden var jeg invitert til min kusines bryllup i Tromsø. Som små var vi naboer og vi praktisk talt vokste opp sammen. Jeg fikk invitasjon til bryllupet, men ved ankomst, etter en lang reisevei, viste det seg at jeg var en såkalt kaffegjest. Fant meg ikke i det, så jeg spiste burger hos Blårock, og dro hjem til Tsjekkia neste dag. Sikkert smålig, tenker noen, men synes det var temmelig hjernedødt. 

Anonymkode: 4c3e1...1ef

[Cleopatra.]

På 30.1.2020 den 23.41, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i Tsjekkia, og for noen år siden var jeg invitert til min kusines bryllup i Tromsø. Som små var vi naboer og vi praktisk talt vokste opp sammen. Jeg fikk invitasjon til bryllupet, men ved ankomst, etter en lang reisevei, viste det seg at jeg var en såkalt kaffegjest. Fant meg ikke i det, så jeg spiste burger hos Blårock, og dro hjem til Tsjekkia neste dag. Sikkert smålig, tenker noen, men synes det var temmelig hjernedødt. 

Anonymkode: 4c3e1...1ef

Har ikke ord for hvor frekt dette er 😬 Kaffegjester er generelt en stor uting, men å ikke informere om det på forhånd tar kaka. Altså..🙄

[AnonymBruker]

På 25.11.2019 den 13.50, AnonymBruker skrev:

Dette bryllupet har ikke vært enda, og invitasjoner er ikke sendt ut. Men et vennepar skal gifte seg i Thailand!!, og gjestene som evt tar seg råd til å komme til Thailand i fellesferien for å feire disse, må betale selv for alkoholen etter middagen 🙃 

Anonymkode: 56b00...006

Sånn her er så irriterende... har hatt 2 vennepar de siste årene som har hatt destinasjonsbrullyp. Dro i ett siden de betalte alt unntatt flyreisen og de er nære venner. Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv skal gifte seg i andre land når de er norske... særlig ikke Thailand eller andre steder som er langt unna.

Anonymkode: e437b...3c8

[AnonymBruker]

Jeg var i mange år samboer med brudens bror. Selve bryllupet var i en annen landsdel hvor vi måtte hatt samlet 40k for reisen. Så min samboer droppet det. Da de kom hjem så hadde de bryllupsfest med venner, så billig og rølpete som mulig. På mange måter fint at de tenkte på alle. De viste mange videosnutter i stedet for tale, film av frieriet, bryllupet og av begges utdrikningslag. Enkel mat, men alle måtte ha med sin egen alkohol. Tror selve bryllupet deres med klær og alt kostet rundt 150k. 

Det jeg reagerte veldig på var at jeg var betegnet som barnas tante, jeg var ofte barnevakt og brukte mye tid med familien. Jeg ble plassert på enden, med totalt ukjente, nesten alene. Samboeren min satt et stykke unna med flere han kjente. Og uansett hvor mye jeg prøvde å føre normal samtale med de andre på både Norsk og engelsk, så ble jeg totalt oversett. Merkelig opplegg. 

Anonymkode: 6dd2f...35f

[AnonymBruker]

Jeg var i et kjempefint bryllup i fjor som måtte være alkoholfritt av diverse årsaker. Det var god mat, masse underholdning og koselig stemning. Likevel dro hele familien til brudgommen fra bryllupsfesten for å drikke et annet sted, for de mente at det ikke var en ordentlig feiring uten alkohol. Brudgommen selv ble igjen med oss andre.

Anonymkode: 92a6f...475

[AnonymBruker]

Folk som inviterer til bursdager og bryllup der det koster mer enn nødvendig for gjester å komme og bi, med mindre den ene er fra stedet, er tydeligvis noen mennesker som setter seg selv veldig høyt. Og mener alle andre må gjøre det samme. Helt, helt utrolig. Og det verste, det er alle sauene som sier ja til å bli med og dyrke deres ego.

Anonymkode: c5480...5c2

[AnonymBruker]

Vi var i et bryllup i fjor. Det var i en annen landsdel, vi måtte reise med fly + tog, og ha overnatting på hotell.

Dette var meget religiøse folk. Selvfølgelig ingen alkohol, og festen var ferdig når kaffe/kaker var ferdig kl 21.00.
Både brudeparet og den nærmeste familien var strålende fornøyde med dagen. Mange av gjestene var en smule snurt, da det i invitasjonen stod at det var "fest"..

Anonymkode: a2f3c...724

[AnonymBruker]

For rundt ti år siden skulle en av mine venninner gifte seg. Jeg anså henne som en av mine beste venninner og gledet meg til å feire med dem. Men, jeg var ikke invitert en gang.. Det ble for dyrt med mange gjester. Spurte høflig og koselig om ikke jeg kunne få komme i kirka for jeg skulle så gjerne sett henne den dagen og være der i kirken i det minste. Og det kunne jeg. Fikk dato og alt. Jeg var der under vielsen og gratulerte brudeparet. Hadde også med en konvolutt til gave, siden jeg anså henne som en av mine beste venninner. Dro hjem igjen etter dette. 

I tiden som er gått siden den gang har jeg plukket med meg hvem som faktisk ble bedt for å være med i feiringen og det var kjente, kjære og perifere venner i tillegg til familie.. Jeg ble ikke bedt siden jeg hadde (under en dårlig periode i livet) et sengebekjentskap med en i familien hennes. Og de var redde for at (siden ting hadde endt ille mellom meg og han) det skulle gå ut over feiringen.. Forstår at det kanskje ikke hadde vært bekvemt, men hadde da vært der for feiringen av dem og ikke for å lage en scene ut av det hele.. Jeg er voksen nok den dag i dag og forstår hvorfor. Likevel er det sårt å ikke en gang bli bedt. Han er fortsatt sur på meg, jeg husker knapt navnet hans og alt som skjedde. 

Anonymkode: e4d07...6b8

[AnonymBruker]

On 4/23/2020 at 3:19 PM, AnonymBruker said:

Vi var i et bryllup i fjor. Det var i en annen landsdel, vi måtte reise med fly + tog, og ha overnatting på hotell.

Dette var meget religiøse folk. Selvfølgelig ingen alkohol, og festen var ferdig når kaffe/kaker var ferdig kl 21.00.
Både brudeparet og den nærmeste familien var strålende fornøyde med dagen. Mange av gjestene var en smule snurt, da det i invitasjonen stod at det var "fest"..

Anonymkode: a2f3c...724

Om brudeparet var veldig religiøse ville vel ikke alkoholmangelen være en overraskelse?

Anonymkode: 74492...9a7

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

For rundt ti år siden skulle en av mine venninner gifte seg. Jeg anså henne som en av mine beste venninner og gledet meg til å feire med dem. Men, jeg var ikke invitert en gang.. Det ble for dyrt med mange gjester. Spurte høflig og koselig om ikke jeg kunne få komme i kirka for jeg skulle så gjerne sett henne den dagen og være der i kirken i det minste. Og det kunne jeg. Fikk dato og alt. Jeg var der under vielsen og gratulerte brudeparet. Hadde også med en konvolutt til gave, siden jeg anså henne som en av mine beste venninner. Dro hjem igjen etter dette. 

I tiden som er gått siden den gang har jeg plukket med meg hvem som faktisk ble bedt for å være med i feiringen og det var kjente, kjære og perifere venner i tillegg til familie.. Jeg ble ikke bedt siden jeg hadde (under en dårlig periode i livet) et sengebekjentskap med en i familien hennes. Og de var redde for at (siden ting hadde endt ille mellom meg og han) det skulle gå ut over feiringen.. Forstår at det kanskje ikke hadde vært bekvemt, men hadde da vært der for feiringen av dem og ikke for å lage en scene ut av det hele.. Jeg er voksen nok den dag i dag og forstår hvorfor. Likevel er det sårt å ikke en gang bli bedt. Han er fortsatt sur på meg, jeg husker knapt navnet hans og alt som skjedde. 

Anonymkode: e4d07...6b8

Men da burde de vel vært reale nok til å si det der og da. Det hadde faktisk vært ødeleggende for vennskapet for min del om grunnen ble skjult på den måten.

Anonymkode: 74492...9a7

[Djungelvrål]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For rundt ti år siden skulle en av mine venninner gifte seg. Jeg anså henne som en av mine beste venninner og gledet meg til å feire med dem. Men, jeg var ikke invitert en gang.. Det ble for dyrt med mange gjester. Spurte høflig og koselig om ikke jeg kunne få komme i kirka for jeg skulle så gjerne sett henne den dagen og være der i kirken i det minste. Og det kunne jeg. Fikk dato og alt. Jeg var der under vielsen og gratulerte brudeparet. Hadde også med en konvolutt til gave, siden jeg anså henne som en av mine beste venninner. Dro hjem igjen etter dette. 

I tiden som er gått siden den gang har jeg plukket med meg hvem som faktisk ble bedt for å være med i feiringen og det var kjente, kjære og perifere venner i tillegg til familie.. Jeg ble ikke bedt siden jeg hadde (under en dårlig periode i livet) et sengebekjentskap med en i familien hennes. Og de var redde for at (siden ting hadde endt ille mellom meg og han) det skulle gå ut over feiringen.. Forstår at det kanskje ikke hadde vært bekvemt, men hadde da vært der for feiringen av dem og ikke for å lage en scene ut av det hele.. Jeg er voksen nok den dag i dag og forstår hvorfor. Likevel er det sårt å ikke en gang bli bedt. Han er fortsatt sur på meg, jeg husker knapt navnet hans og alt som skjedde. 

Anonymkode: e4d07...6b8

Hvorfor spurte du om å komme i kirken, kirkebryllup er ikke lukkede?   Hvem som helst kan komme å se et bryllup i kirken. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Apocalypte skrev:

Hvorfor spurte du om å komme i kirken, kirkebryllup er ikke lukkede?   Hvem som helst kan komme å se et bryllup i kirken. 

Jo, for det første så visste ikke jeg at de var åpne for alle under vielse. Også litt merkelig å bare dukke opp i en vielse når en ikke er invitert. For det andre ville jeg være høflig og vise forståelse for at det ikke er mulig med mange middagsgjester, men jeg ville likevel få med meg en liten del av deres store dag. 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da burde de vel vært reale nok til å si det der og da. Det hadde faktisk vært ødeleggende for vennskapet for min del om grunnen ble skjult på den måten.

Anonymkode: 74492...9a7

Jo, men den kamelen svelget jeg. Vennskapet vårt er sterkere nå enn før for vi er gjennom det. Pluss at min venninne følte kanskje hun stod litt mellom barken og veden. Kan innrømme at det er litt sårt fortsatt, men likevel så er hun et nydelig menneske jeg setter pris på den dag i dag. Noen "kriser" i vennskapet får man tåle. 

Anonymkode: e4d07...6b8

[Gjest Kritt]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, for det første så visste ikke jeg at de var åpne for alle under vielse. Også litt merkelig å bare dukke opp i en vielse når en ikke er invitert. For det andre ville jeg være høflig og vise forståelse for at det ikke er mulig med mange middagsgjester, men jeg ville likevel få med meg en liten del av deres store dag. 

. 

Anonymkode: e4d07...6b8

Da jeg/vi giftet oss hadde bi begrensninger på hvor mange vi kunne invitere. Men jeg synes det var utrolig hyggelig at flere venninner og kolleger dukket opp til vielsen i kirken. Det er vel ganske vanlig at det kommer flere der.

[Alice123]

På 23.4.2020 den 15.19, AnonymBruker skrev:

Vi var i et bryllup i fjor. Det var i en annen landsdel, vi måtte reise med fly + tog, og ha overnatting på hotell.

Dette var meget religiøse folk. Selvfølgelig ingen alkohol, og festen var ferdig når kaffe/kaker var ferdig kl 21.00.
Både brudeparet og den nærmeste familien var strålende fornøyde med dagen. Mange av gjestene var en smule snurt, da det i invitasjonen stod at det var "fest"..

Anonymkode: a2f3c...724

En venninne var gjest i et veldig religiøst bryllup på vestlandet et sted. Det var ikke alkohol (selvfølgelig), musikk eller dans!