Gå til innhold

To rett og en vrang....


Bettie

Anbefalte innlegg

Ikke dumt å ansette hjelp til hagearbeidet :jepp:

Du får kose deg videre i maidagene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mandag 11.mai

Når man sprer det jeg gjør på ei uke, blir det ikke så mye, egentlig, mjau-mjau.

Takk, Loffen. Tror nok jeg får en bra uke.

Maidager er toppen, caskr. Lysere kvelder og sommeren i vente.

Jeg tror jeg har mandagssovesyke, jeg, for jammen holdt jeg på å forsove meg i dag. Mandager er noe herk, altså.

Jobben som sjef på kontoret ble lyst ut i dag. Og jeg har bestemt meg for å søke. Så får jeg se hvordan det går. Kan hende jeg har vært for brysom tidligere til å komme i betraktning, men - den som intet våger intet vinner. Noen krise blir det uansett ikke om jeg ikke skulle få jobben.

Jeg sluttet av litt tidligere i dag for at ikke voffsen skulle være så mange timer alene. Brukte en god del av tiden på å trene innkalling. Og så fikk han løpe fritt i hagen.

Jeg prøvde meg på med hakking av gress rundt sandkassa, men da fikk jeg jammen mer hjelp enn jeg hadde tenkt meg. Både voffsen og pus surret rundt beina mine. Voffsen gravde så jordspruten sto rundt ham. Pus gravde ikke, men la seg på lokket av sandkassa og studerte det gravende lille vesenet, før hun ga ham et rapp med labben og satt av gårde med voffsen etter.

Ellers er pus snart like lydig som voffsen. Når jeg kaller inn voffsen, og han kommer løpende i hundre, kommer pus også som en strek. Jeg tror jeg må kjøpe litt kattegodt så hun også får belønning. Egentlig tror jeg hun er litt sjalu, så hun passer på å komme først bort til beina mine når vi er ute sammen. Kanskje jeg skal lære henne sitt og dekk også, når jeg først er i farta.

Ellers hjalp jeg Halvdelen med å montere opp ny kjøkkenvifte. Den vi hadde, virket ikke lenger, så matosen har smøget seg godt rundt i huset. For å si det sånn - halvdelen er ikke verdens mest tålmodige, Så når han hadde prøvd og ikke fått det til, var strikken tøyd godt og vel.

Jeg gikk derfor raskt over til vår vanlige arbeidsfordeling i slike saker. Jeg leser monteringsanvisningene og Halvdelen følger det jeg sier. Er ganske god til å forstå arbeidstegninger. Etter en del banning og sverting over håpløse skruer, trangt å komme til mm, var vifta på plass, og Halvdelen i humør igjen.

I kveld kjørte vi ned til stranda, Frøkna og jeg. Det var så vakkert der. Vindstille og stille - bortsett fra sjøfugl, da, og dem var det jo en del av. De gikk i fjæørebeltet og spiste. Voffsen holdt seg på respektfull avstand. Kveldssol over sjøen og så klart at vi kunne se en større båt langt ute. Kanskje ern Danmarksbåt?

Det var litt kjørlig, så neste gang skal jeg kle på meg litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får prøve å dressere katta samtidig med voffsen ja. Ene nevøen min har en pus som både sitter og gir labb på kommando. Det var ingen som trodde ham da han fortalte det. Men etter noen demonstrasjoner måtte vi bare innrømme åtte-åringen hadde klart å lære pus noen triks ja. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag 13.mai

Jeg lurer også på hva mannfolk har imot bruksanvisninger, loffen. De er jo så kjekke å ha.

Pus og voffs er litt av et radarpar, ja, mjau-mjau

Katter lar seg dressere, ja, Sauen. En katt vi hadde satt på kommando, kunne gi labb og rulle rundt. Nå var han et matvrak som gjorde hva som helst for en godbit.

I går fikk jeg voffsen i pensjon på jobben. Han er jo ikke vanskelig å ha med å gjøre, for han sover for det meste. Et par runder i parken, og han er fornøyd. Men i går var han dårlig. Hadde fått i seg noe han ikke tålte. Jeg mistenker en humle. Så han kastet opp flere ganger og var skikkelig lidende på fanget. Han sover på fanget mens jeg jobber på PC-n.

Var ute med ham en drøy time etter at vi kom hjem, og han var kjempeflink til å komme på innkalling. Litt seinere på kvelden glemte han alt han hadde lært, og stakk over til naboen. Han kom rimelig raskt da jeg gikk ut av syne bak hekken.

I dag fikk jeg også voffsen i pensjon på jobben. Halvdelen kunne ikke ha ham med seg i dag heller. Det er litt sånn - Frøkna har skaffet seg hund, og jammen har mor fått hund, gitt. Ikke akkurat hva jeg hadde tenkt meg, men jeg klarer jo ikke si nei, for dyret er vakkert og morsomt.

På jobben hadde jeg en temmelig ineffektiv dag. Startet med hodepine, og den har fortsatt ikke gitt seg. I går kveld kjentes det ut som om jeg skulle bli forkjølet, for jeg var tett og det klødde i halsen, men det var nok allergien som blomstret litt. I tillegg så falt datasystemet ned og var nede i over to timer. Fordelen var jo at jeg fikk ryddet litt i papirer. Det var kjempekipt da systemet falt ut, for jeg var midt inne i en tabell hvor jeg hadde hentet informasjoner fra mange kilder - og det hadde jeg ikke mellomlagret. Så jeg måtte begynne en rekonstruksjon da systemet kom opp igjen. Det er noe dritt når sånt skjer.

Jeg hadde avtale med LilleFrøkna i dag. Da LillePoden fikk trehjulssykkel, gjorde jeg en avtale med henne om at vi to skulle ta en bytur og kjøpe litt klær til henne. Så det gjorde vi i dag.

Hun syntes det var vanskelig å velge, for det var så mye å velge i, men vi endte opp med ei olabukse, en shorts, en kjole, en t-skjorte og en kapribukse. Hun fikk selv velge farger og plagg. Og så fant hun ei lue, nesten som en sangerlue, hvit med svart brem. Den forelsket hun seg helt i, så hun tok den med seg rundt i butikken - i tilfelle jeg skulle finne ut at vi hadde råd til lua, og så var det bare en igjen. Selvfølgelig hadde jeg råd til den også. LilleFrøkna var kjempefornøyd med klærne og måtte prøve alle om igjen da hun kom hjem.

Etter handlingen spiste vi på McDonalds, og så tok jeg med ei kake hjem til Poden. Det var LillePoden fornøyd med.

I kveld var Frøkna og jeg nede ved sjøen igjen, men i dag var voffsen så ukonsentrert at det ikke var mulig å trene med ham. Han fikk jo løpt en del, da. Og det var like nydelig denne gangen som sist, og ikke så kjørlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må si jeg misunner deg muligheten til å dra ned til sjøen om kveldene. Det er så vakkert der. :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkt ny jobb igjen? Så spennende! :jepp:

Misunner deg også sjøen...Mjøsa er ikke helt det samme, men det er vakkert å gå ute om kveldene nå overalt.

Ønsker deg en feiende flott 17.mai-helg :):flagg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagboka di er mye mer spennende enn faglitteratur, Bettie. Og skrivinga di er så levende og fin at jeg får lyst på både flere valper og mange barn. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnas dyr ender opp som mors ansvar... Er noe kjent med den der.

Man skulle tro det ga seg når de runder tjue og vel så det, men...

God helg, Bettie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lørdag 16.mai

Det er vakkert ved sjøen, Sauen, og det gir ro å se ut over sjøen.

Tusen takk for gode ønsker, caskr, Ulva og Marianne.

Valper og barn er morsomt, Bustetroll. Kan anbefales.

Ja, du vet noe om det med dyr som ender som mors ansvar, mysan. Og jeg lærer jo aldri....

Sitter her i stolen min og ser på Grand Prix. Jeg er sliten i dag, men ikke utslitt.

Skal vi se.

Torsdag var jeg hjemme fra jobben. Det var ikke noe spesifikt som feilte meg, men kroppen verket som om jeg brygget på en influensa, halsen kriblet og hodet verket, så jeg ringte jobben og sa jeg ble hjemme, før jeg kreket meg tilbake i til senga - og sov i tre timer. Jeg var mye bedre da jeg våknet, så jeg jobbet hjemmerfra noen timer på ettermiddagen.

Voffsen var hjemme sammen med meg, men siden det var grått og litt vått vær, var han ikke spesielt interessert i å være mye ute. Det var ikke pus heller, så etter at de hadde løpt etter hverandre inne, tok jeg - nesten bokstavlig, begge dyra i nakkeskinnet og hei dem ut så de kunne få ut litt energi.

Og nåe er pus nesten like rask som voffs til å reagere på innkalling. Hun har bare en annen måte å gjøre det på. Når hun kommer, så skrider hun fram, setter seg litt til siden for meg, og vasker seg. Det er en liten demonstrasjon. Hun ser på meg med - "se jeg kommer, men det betyr ikke at jeg gjør som du vil" - blikket.

Fredag var igjen voffs med meg på jobben. Jeg begynte seinere på jobb denne dagen, for jeg var hos legen på morgenen. Jeg må operere det andre håndleddet mitt også. Jeg tok det ene for omtrent tre år siden, og nå dovner fingrene i den andre hånda også. En nerve ligger i klem. Det er en enkel operasjon, men den er ikke akkurat av de som er prioritert i helsevesenet. Må først til en nevrologisk sjekk, så får vi ta det etter hvert.

Jeg kom et lite skritt nærmere en forklaring på at min indre termostat har gått i stykker. To av medisinene har som "sjeldne" bivirkninger nettopp at man svetter. Så jeg har dobbelt dose bivirkninger. Ja - ja.

Frøkna hadde fått fri litt tidligere fredag, så hun hentet meg ov voffs. Det var jo nydelig vær, så jeg tilbrakte noen timer i solveggen da jeg kom hjem.

I dag skulle Frøkna og Halvdelen på fotballkamp, så jeg hadde avtalt med foreldrene mine at jeg skulle ta en tur til dem, og at jeg skulle ta med meg LillePoden. LilleFrøkna skulle bort, så hun kunne ikke være med. Problemet ble igjen voffs. Det endte med at jeg tok med ham også. Så jeg var temmelig nedlastet da jeg kom fram. LillePoden, voffs i bånd, veska mi, sekk med skift til LillePoden og pose med noen leker, "huset" til voffsen, hundemat, vannskål og noen voffseleker. Men jeg fikk med alt og alle i en vending.

LillePoden gjorde som vanlig stor lykke. Oldefar kom oss i møte, og LillePoden ropte Oldefar, og da var jo oldefar solgt. Oldemor hadde ordnet i stand boller og småkaker, og LillePoden er ikke vond å be når det er noe å spise på bordet. Han satt som en prest i sofaen og spiste boller. Boller godt, sa han og smeltet oldemor.

Han og voffsen lekte litt sammen også. Voffsen har en kosebamse med lang snor, og LillePoden og voffsen halte og dro i hver sin ende av snora. De vant hver sin gang. Etter en studn fant LillePoden ut at han ville være hund. Så han krabbet på alle fire, bet godt tak i en bamse og ristet på hodet slik han hadde sett voffsen gjøre, og så knurret han. Litt av et syn. Og han forsto godt at han gjorde noe som var morsomt.

Det som ble anstrengende, var å holde øye med de "to" valpene. Jeg måtte jo passe på at valpen på fire bein ikke spiste plantene, eller rev ned noe, eller satt seg ned for å tisse eller bæsje. Og jeg måtte passe på at LillePoden ikke ble for voldsom med voffsen, og omvendt.

LillePoden er jo også en skravlebøtte. Han lurer og sprø og forklarer - hele tiden. Så mens jeg skulle prate litt med foreldrene mine, svarte jeg LillePoden og satt klart til å lempe ut en voffs som ikke er helt renslig enda. To ganger måtte jeg gripe inn og lempe voffsen ut, men ellers gikk alt greit.

Jeg skulle ha med meg den gamle tv-n til foreldrene mine, for Podens tv holder på å ryke og foreldrene mine har kjøpt ny. Far kan ikke bære, for han har vond rygg, og den var for tung til at jeg klarte å bære den alene. Men vi fant råd, vi. Jeg fikk flyttet tv-n fra bordet til en kontorstol med hjul, og vel over terskler og matter og ut til bilen som jeg hadde rygget ned. Det gikk fint, det. Far mente at tv-n burde stå på noe, så han hadde funnet noen isoporbiter å sette den på. Jeg var litt skeptisk, men fikk nå tv-n fra stolen og inn i bilen.

Drøyt halvveis hjem, hørte jeg et "oj" fra baksetet og noe som raslet. LillePoden hadde fått tak i posen med hundemat - og hadde snudd den på hodet. Det var en ulykkelig gutt i baksetet med hundemat over alt, så jeg måtte kjøre av motorveien for å befri ham for hundetørrforbiter. Samtidig skulle jeg rette på tv-bak, for den slo borti bakvinduet. Og da holdt jeg på å miste den ut av bilen, for patenten til far var heller upatent. Tv-n tippet nemlig ut da jeg åpnet bakdøra, og jeg fikk reddet den med kneet. Så nok ikke akkurat lur ut der jeg holdt på. Holdt på å miste buksa også, for knytinga gikk opp. Skulle tatt seg ut om jeg hadde blitt stående på rasteplassen med buksa på knærne, en tv på vei ut av bilen, med misfornøyd hund og en sutrerte LillePode inne i bilen.

Men jeg fikk nå avlevert en trøtt liten gutt der han hørte hjemme og en trøtt liten voffs til Frøkna.

I morgen blir det full rulle med tog , flagg, is og forhåpentligvis godt nok vær til å grille. Vet enda ikke hva jeg skal ha på meg i morgen, men det finner jeg nok ut etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bettie....jeg tror muligens 17. mai innlegget ditt er havnet i boka mi ;) . (Bare sånn i fall du begynner å lure på hvor det er....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært inne hos Cata og lest om din flotte 17.mai Bettie. :ler:

Høres ut som dagen var perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

17. mai-innlegg på ville veier? Hehe...jeg får lete, da! Se etter et :flagg: Perfekt høres jo bra ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok med en kopi av 17. maien din over fra dagboka til Cata, jeg :Nikke:

Søndag 17.mai

Gratulerer med dagen.

Snakk om å ha et annet vær i år i forhold til å fjor. Det har vært sol og ganske bra temperatur - en flott ramme for dagen.

Jeg startet dagen med å fare over med støvsugeren. Litt greit å få ut kattehår og annet rusk før familien gjorde sitt innrykk.

Men først skulle vi se barnetoget. Egentlig er det to barnetog, det lokale rundt skolen, og hovedtoget i sentrum. Førkna og Svigerdatter møtte oss langs veien der barnetoget skulle gå, og voffsen var også med. Han var en smule forvirret, for det var så mange bein å snuse på. Men hale og ører sto rett til værs så han mistrivdes ikke.

LillePoden skulle være med barnetoget for første gang, sammen med Poden, da, og pent i vogna satt en liten mann med dressbukse, skjorte, vest og hatt. Flagg i hånda hadde han også, og han så riktig så fornøyd ut der han satt. Flagget ble litt trasig å holde etter en stund, men pytt - det kunne jo pappa holde styr på. Bestefar hadde fotoapparatet og fikk knipset LillePoden i all sin 17.mai stas.

Verre ble det da han skulle knipse LilleFrøkna. Hun hadde klippet seg til 17.mai, og kom vandrende sammen med klassen sin i en fjong sort og hvit kjole. Halvdelen kjente henne ikke igjen, så han fikk ikke tatt togbildet av henne i det første toget.

Vi beveget oss så ned til sentrum og fant oss et bord ute mens vi ventet på hovedtoget. LillePoden fikk is, selvfølgelig, og så bestilte vi en pizza på deling. Det ble kjedelig for LillePoden å sitte stille, så han fikk bevege seg litt. Friheten brukte han til å klatre på vogna. Det var utrolig hvor mange måter det er å klatre på en barnevogn.

Voffsen satt deg godt til rette innenfor jakka mi, og sovnet der. Han var også pyntet med 17.maisløyfe. Jeg hadde jo kjøpt sløyfebånd, men hadde glemt å ta med saks el for å klippe båndet i passe lengde, så voffsen fikk en sløyfe som var veeeldig stor i forhold til den lille kroppen.

Halvdelen bommet neste på sentrumstoget også. VI så jo på det, og heller ikke denne gangen kjente han henne igjen selv om vi prøvde å peke og vise. LillePoden satt en stund på skuldrene mine og syntes korpsene var det beste - særlig trommene. Kommer mer trommer, prøvde han å forsikre seg om hvis det gikk litt tid mellom korpsene.

Frøkna, Poden, Svigerdatter, LillePoden og jeg kjørte så tilbake til skolen til LilleFrøkna,for der skulle det være leker og kaker og brus og underholdning. Nå var LillePoden ganske hyper, så det var godt for ham at han fikk løpe litt rundt. Der fikk jeg også tatt et 17.maibilde av LilleFrøkna. Kaffe og kake fikk vi også tak i, og ungene fikk litt penger av oss til mer kaker, brus, pølser is og lodd.

Frøkna og jeg var der en stund før vi satt nesen hjemover. Halvdelen var allerede hjemme, for han skulle ordne til middag.

Frøkna og jeg satt oss ut mens vi ventet på resten av familien, for været var jo fortsatt fint. Det tok ikke så lang tid før resten av familien også kom, så da ble det eggedosis ute i hagen. Var litt godt for ungene å kunne bevege seg uten å bli passet på også, både for de på to og fire.

De voksne var nok litt slitne, for etter en stund så jeg Frøkna og Svigerdatter langflat på trampolina. Det oppdaget jo selvfølgelig ungene, så de fikk ikke lange tiden for seg selv.

Halvdelen vartet opp med griillmat - og igjen - noek til dobbelt så mange som vi var. Godt var det nå. Og Poden hadde bakt sjokoladekake - av den meget mektige sorten. Mørk sjokoladekake som var litt flytende inne. Nam.

LilleFrøkna fikk lov til å sette seg og spille supermario, og LillePoden lekte med voffsen. Men til slutt var LillePoden så sliten at han sa klart fra at han ville hjem. Det har jo vært et aktiv dag med masse inntrykk, så det var ikke rart. Voffsen var også utslitt og sovnet langflat på gulvet han også-

Da alle var reist, fant jeg ut at jeg ikke hadde spist is i dag, og 17.mai uten is, går ikke. Så da for Frøkna og jeg til sentrum for å få en softis. Og da var alle ritualer i boks, så resten av kvelden har jeg sløvet, og nå skal jeg ta kvelden. Det er en ny dag i morgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tirsdag 19.mai

Jeg hadde en koselig 17.mai, enigma

Du har helt rett, Cata. Sånn går det nåe man blir avbrutt og er trøtt. Takk for lånet for plass i dagboka di, Cata. Skal prøve å holde meg til egen bok, jeg.

Hadde akkurat en sånn 17.mai som jeg liker, Sauen og caskr

Takk skal du ha, mysan. Det er jo litt greit at min feiring er i min bok.

Mandag var jeg trøtt da jeg skulle stå opp. Det er kjedelig å stå opp når de andre i huset ligger og sover og koser seg, både mann, barn, hund og katt. Men jeg kom meg nå av gårde til bussen i rett tid.

Arbeidsdagen er det ikke stort å si noe om. Jeg holder på å lage kontaktlister med informasjoner. Det er en kjedelig, men nødvendig jobb. Og så forberedte jeg et møte som jeg hadde i dag.

Men nå er det sommertid, så jeg slutter en time tidligere enn om vinteren. Det smakte godt, det.

Vel hjemme skiftet jeg litt, hentet voffsen og la i vei på tur. Jeg møtte noen småttinger på veien, og de syntes at voffsen var i akkurat passe størrelse til dem. Hadde følge med dem ganske lenge, og de pratet i vei. Det er ganske morsomt med sånne småtteinger på 6-7 år. De har en del betraktninger som er interessante. Den ene, ei jente, la ut om at hun var på vei til en venninne for å hente sykkelen sin, men hun var ikke redd for å gå seg vill, for hun kunne jo bare gå tilbake igjen for å komme hjem.

Voffsen var kjempelykkelig og travet av gårde i god fart, med ører og hale til vers. Men så gikk vi forbi en eiendom der det kom to "store" vofser, i puddelstørrelse, løpende og bjeffende mot gjerdet. Da var det en liten voffs som hoppet opp mot beina mine for å bli løftet opp og reddet fra de farlige artsfrendene. Med litt godbit i hånda fikk jeg ham til å gå på egne bein videre.

Vi gikk en 30 - 40 minutter, og da tenkte jeg at han var sliten. Han hadde ikke gjort fra seg på veien, så jeg tenkte han kunne få leke litt i hagen for å se om det hjalp. Og med en gang båndet var av, for han som en villmann rundt og rundt bjørketreet. Sliten - han? Ikke i det hele tatt.

I dag hadde jeg et møte et godt stykke utenfor selve bykjernen, så jeg fikk Halvdelen til å kjøre meg dit jeg skulle. Det var et hyggelig og positivt møte, som skaffet meg litt mer å gjøre, men akkurat nå har jeg det ikke alt for travelt, så det går bra. Jeg hadde planlagt å ta bussen tilbake til byen, men mistet den akkurat. Heldigvis traff jeg på ei jeg kjenner, så jeg fikk skyss innover. Jeg fant ut at det var ingen vits i å gå til kontoret, for nesten å snu igjen, så jeg fikk en tidligere buss hjem.

Voffsen var litt skeptisk til å skulle gå tur i dag også, men bare vi kom i gang gikk det greit. Han holder bra fart, den lille rakkeren. Og som i går, hadde han masse energi igjen da vi kom tilbake.

Halvdelen hadde med seg en del sommerplanter, så det begynner å bli litt mer farger ute nå. Han er flink til å sette sammen planter i krukker.

Det var ikke temperatur til å sitte stille ute, så etter en stund gikk vi inn. Da hadde hund og katt hatt sine runder. Pus stryker seg forbi voffsen og får ham til å løpe etter henne, og på en-to-tre er hun akkurat så høyt oppe i et tre at voffsen ikke rekker henne. Hun vasker seg og strekker seg og han hopper forgjeves opp.

Vi var jo ikke mer enn kommet inn før voffsen satt seg ned for å drite på teppet. Jeg hoppet til og hylte nei, så voffsen skvatt forskremt under bordet. Jeg fikk nå tak i ham og for ut for at han skulle få gjøre fra seg ute. Men der var jo pus, og da var alt annet glemt.

Jeg hadde bestemt meg for å vente ute til han fikk gjort det han skulle, og satt vel på gresset en time før han fant ut at han hadde forretninge å gjøre. Jeg var ikke veldig fornøyd der jeg satt og ventet.

I morgen er det siste arbeidsdag denne uka. Huff, så leit. Jeg har en del timer jeg kan ta ut, så en del av dem tar jeg fredag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagboka di er mye mer spennende enn faglitteratur, Bettie. Og skrivinga di er så levende og fin at jeg får lyst på både flere valper og mange barn. :klem:

Ja, ikke sant!

Jeg er utrolig facinert av evnen til å skrive så utrolig levende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...