Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

[Gjest ho ho]

Ja, det spørs jo hvordan man definerer de forskjellige begrepene og da.

Definisjoner

Finnes det noen definisjoner på depresjon?

Vi opplever selvfølgelig alle perioder der vi er triste, ensomme eller ulykkelige.

Av og til virker hverdagslige hendelser og våre reaksjoner på disse forstyrrende inn på sinnsroen. Slikt hører livet til.

Det finnes definisjoner på disse forskjellige sinnsstemningene.

Men varer disse følelsene i ukes- eller månedsvis, slik at det blir umulig å komme tilbake til et lysere syn på tilværelsen, kan det være tegn på depresjon.

Med depresjon menes her alvorlig depresjon, som er en utbredt medisinsk tilstand med meget konkrete symptomer. Symptomene har en betydelig styrke og varighet og kan påvirke et menneskes funksjonsevne og følelse av velvære på en rekke forskjellige måter. Denne typen depresjon kan alvorlig svekke vår evne til å fortsette med daglige aktiviteter, arbeid og forhold, og kan derfor kreve behandling. behandling hos psykolog/ psykiater eller med medisiner.

Begrepet depresjon brukes spesifikt til å beskrive enhver vedvarende trist stemning eller mangel på interesse for eller glede i de fleste aktiviteter, og som har en varighet på minst to uker.

Ytterligere symptomer omfatter bl.a.:

tristhet

manglende interesse for aktiviteter som man tidligere satte pris på (hobbyer, osv.)

endringer i appetitt eller vekt

endret i søvnmønster

rastløshet eller redusert aktivitetsnivå som er merkbart for andre

problemer med å konsentrere seg eller ta beslutninger

følelser av verdiløshet eller ubegrunnet skyldfølelse

tilbakevendende tanker om død eller selvmord

Depresjon er ikke en sykdom, men derimot en tilstand. Depresjon er heller ikke en ting du er rammet av, men resultatet av å deprimere, med andre ord en prosess og noe du selv gjør.

Så her skulle jo LP være et godt verktøy til å få snudd tankemønstre.

Tenk deg om noen skulle få diagnosen kreft, diabetes eller MS uten en laboratorie test som viser patologi. Tenk om leger hadde begynt å gi folk slike diagnoser, for deretter begynne å operere etter å ha snakket med deg en liten stund.

Psykiatri er den eneste bransjen innen medisin som diagnotiserer sykdom uten å ha noe som helst bevis for at det er noe galt med deg.

Er ikke symptomene et bevis på at noe er galt? Nei , ikke i det hele tatt, det behøver ikke å være slik.

En mann gikk inn på et legekontor og var veldig deprimert. Legen åpnet samtalen med å si ; jeg er veldig glad for at du er deprimert, fordi depresjonen forsøker å formidle noe... at det er på tide med en endring. Hvis ikke du hadde hatt evnene til å føle disse symptomene så ville du bare fortsatt i samme retning.

Nedadgående spiral.

Det er også en måte å se det på.

Han fant fort ut at depresjonen var en veldig frisk og oppegående aspekt av seg selv. En del av han som hadde nok visdom og nok integritet til å si DET HOLDER, NOK ER NOK, JEG NEKTER Å LEVE DETTE HÅPLØSE LIVET MER!

For meg er depresjon en tilstand man kommer i etter lang tid med nedstemthet. Ordet depresjon bruker jeg da man ikke lenger klarer å kontrolere det. Gjøre noe med det selv.

Og man bør søke profesjonell hjelp hos psykolog eller psykiater, eller annen type hjelp.

Og hvor disse grensene går er svært individuelle. Noen har en sterkere psyke enn andra. Noen har en høyere smerteterskel enn adre.

Noen har mye psykologisk innsikt og klarer å kontrolere dette hele veien.

Livserfaringer og livsverdier påvirker grensene, tror jeg.

Glede og sorg. Latter og smerte.

Jeg er faktisk svært takknemlig for at jeg klarer å ta innover meg de forskjellige sinnstemningene livet byr på, uten å få panikk.

Jeg hadde tenkt å si til slutt, ( i håp om at jeg ikke blir oppfattet som belærende og arrogant), at insikt og kunnskap hjelper en i å takle alle disse livets mysterier på en konstrultiv måte.

Takknemlighet og nysgjerrighet.

Fred og ro.

[Pjukset]

For meg er depresjon en tilstand man kommer i etter lang tid med nedstemthet.

Mm, men depresjon kan også slå ned som lyn fra klar himmel, undertrykte traumer osv. Men jeg syns det er veldig interessant det der med forhold psykisk/fysisk helse.

Det er stadfestet at det ikke fysiske ting ved kroppen som fører til ME, ikke psykisk. Men hva er årsaken til at immunforsvaret til den enkelte "tillatter" kroppen å bli så syk i utgangspunktet? Hvis man får influensa 4 ganger i året, infeksjoner i hytt og pine (som kanskje til og med fører til ME), kan det virkelig ikke være at det finnes undertrykte psykosomatiske traumer som er med på å bryte ned kroppen fysisk?

JEG mener ihvertfall det.

[Gjest ho ho]

Det er stadfestet at det ikke fysiske ting ved kroppen som fører til ME, ikke psykisk.

Hva mener du her egentlig?

:-)

[Pjukset]

Hva mener du her egentlig?

:-)

pokker, skrivefeil Du forstår hva jeg mener, det er stadfestet at det er fysiske og ikke psykiske.....blablabla

[Gjest har ME selv]

Pjusket -

det tok sin tid før mannen min skjønte "tegningen" ang sykdommen min. At selv om jeg så bra ut, så var jeg dårlig.

Det samme med venner. Men nå var jeg ikke åpen om sykdommen, for jeg ville bli frisk (tok to år før jeg fikk diagnosen, og den tiden sa jeg minst mulig)

De som kjenner meg godt ser på fjeset mitt at jeg er sliten.

Det er stadfestet at det ikke fysiske ting ved kroppen som fører til ME, ikke psykisk. Men hva er årsaken til at immunforsvaret til den enkelte "tillatter" kroppen å bli så syk i utgangspunktet?

Min mening på dette er:

Om du over en periode driver kroppen din hardt både fysisk og psykisk så blir den sliten. Ofte får man "lette sykdommer" som influensa , ørebetennelse ol. Men hører man ikke på dette og holder tempoet oppe, så må kroppen på en eller annen måte si stopp.

Hvorfor ikke "bare" bli utbrent? Vel - det vet jeg ikke..

Jeg fikk forklart at når man blir syk så går en "bryter" i kroppen til "syk" og da får kroppen signaler om at den er syk, dermed feber, svimmel, ol. Når da kroppen blir friskere, og så frisk, så går bryteren tilbake til "frisk".

Jeg fikk forklart at en ME kropp er en kropp hvor bryteren har hengt seg opp på "syk". Dermed tror kroppen den er syk, og sender ut de signalene, mens den egentlig ikke er det - ergo dem finner ingen tydelige fysiske funn.

Man kan fundere på - hvorfor meg? - i evig tid, men jeg tror at det vil vi aldri finne ut av. Men gjenganger blandt de jeg kjenner med ME er at de har kjørt seg hardt før sykdommen, psykisk og fysisk, evt noen av dem har mye balast med seg fra barneår som ikke er bearbeidet (psykisk)

[Pjukset]

Pjusket -

det tok sin tid før mannen min skjønte "tegningen" ang sykdommen min. At selv om jeg så bra ut, så var jeg dårlig.

Det samme med venner. Men nå var jeg ikke åpen om sykdommen, for jeg ville bli frisk (tok to år før jeg fikk diagnosen, og den tiden sa jeg minst mulig)

gjenganger blandt de jeg kjenner med ME er at de har kjørt seg hardt før sykdommen, psykisk og fysisk, evt noen av dem har mye balast med seg fra barneår som ikke er bearbeidet (psykisk)

Jeg var åpen om sykdommen fra dag 1, mest for å unngå snakk og misforståelser, men også for å bli forstått - noe jeg aldri ble (til og med sjefen min trodde ikke på meg, gudene vet hva han tror i dag).

Jeg er veldig enig i siste avsnitt du skriver!

[Gjest har ME selv]

Jeg var åpen om sykdommen fra dag 1, mest for å unngå snakk og misforståelser, men også for å bli forstått - noe jeg aldri ble (til og med sjefen min trodde ikke på meg, gudene vet hva han tror i dag).

Folk har veldig vanskelig for å forstå sykdommen ME. Jeg hadde jo vanskelig for å forklare folk hvordan sykdom det var - slik at de skulle skjønner. Så jeg forstår faktisk at folk stusset. Og så ser de meg KUN når jeg hadde gode dager, så de ser aldri de dårlige dagene.

Men - da jeg ble så dårlig at hjelpemidler kom inn ogjeg ble lggende så ble det selvfølgelig veldig tydelig hvor voldsomt dette var og hvilken omfang denne sykdommen har. Men - jeg skjøner egentlig at den kan være vanskelig å forstå..

[Pjukset]

Folk har veldig vanskelig for å forstå sykdommen ME. Jeg hadde jo vanskelig for å forklare folk hvordan sykdom det var - slik at de skulle skjønner. Så jeg forstår faktisk at folk stusset. Og så ser de meg KUN når jeg hadde gode dager, så de ser aldri de dårlige dagene.

Men - da jeg ble så dårlig at hjelpemidler kom inn ogjeg ble lggende så ble det selvfølgelig veldig tydelig hvor voldsomt dette var og hvilken omfang denne sykdommen har. Men - jeg skjøner egentlig at den kan være vanskelig å forstå..

Jeg visste ikke at jeg hadde ME, jeg visste bare at jeg var syk som følge av muggsoppen. Jeg gikk ned over 15 kilo, men så ellers "frisk" ut. Jeg kan telle på en hånd hvor ofte jeg har sett vennene mine siden jeg ble syk, bortsett fra ei som har stillt opp (vi er nesten naboer).

Jeg forstår ikke at det er vanskelig å forstå når man er så klar i sin tale, men på den annen side så er det kun de vennene mine som virkelig har vært syke selv som har vist forståelse og respekt.

Rart syns jeg, jeg trodde man skulle bli trodd når man forteller hvordan man har det.

[Gjest ho ho]

Dette høres ut som noe du har fra LP.

Jeg fikk forklart at når man blir syk så går en "bryter" i kroppen til "syk" og da får kroppen signaler om at den er syk, dermed feber, svimmel, ol. Når da kroppen blir friskere, og så frisk, så går bryteren tilbake til "frisk".

Jeg fikk forklart at en ME kropp er en kropp hvor bryteren har hengt seg opp på "syk". Dermed tror kroppen den er syk, og sender ut de signalene, mens den egentlig ikke er det - ergo dem finner ingen tydelige fysiske funn.

Man kan fundere på - hvorfor meg? - i evig tid, men jeg tror at det vil vi aldri finne ut av. Men gjenganger blandt de jeg kjenner med ME er at de har kjørt seg hardt før sykdommen, psykisk og fysisk, evt noen av dem har mye balast med seg fra barneår som ikke er bearbeidet (psykisk)

Her kan dere lese hva Sidsel kreyberg mener om dette:

Terapiformer som GET – graded exercise therapy og CBT – cognitive behavioural therapy, bygger på slike forestillinger om sykdomsmekanismene og røper dårlig innsikt i sykdommens natur. Det er ren ønsketenkning å tro at det skal gi bedring å presse tålegrensene bare det skjer etter en autoritær plan (forordnet av en lege) mens tilsvarende belastninger forverrer når initiativet kommer fra den syke selv, også ved lystbetont aktivitet eller når den syke er sterkt engasjert.

Det vil før eller senere komme en reaksjon med potensielt alvorlige og langvarige tilbakeslag. Pasienter med ”kronisk fatigue” som har glede av disse behandlingsformene, har ikke ME.

Les mere her:

http://www.med.uio.no/iasam/forepi/epidemiologi/me/Basis_for_Registeret.pdf

Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler. Skya (mod)

Endret 10. desember 2008 av Skya

[Gjest har ME selv]

Jeg visste ikke at jeg hadde ME, jeg visste bare at jeg var syk som følge av muggsoppen. Jeg gikk ned over 15 kilo, men så ellers "frisk" ut. Jeg kan telle på en hånd hvor ofte jeg har sett vennene mine siden jeg ble syk, bortsett fra ei som har stillt opp (vi er nesten naboer).

Jeg forstår ikke at det er vanskelig å forstå når man er så klar i sin tale, men på den annen side så er det kun de vennene mine som virkelig har vært syke selv som har vist forståelse og respekt.

Rart syns jeg, jeg trodde man skulle bli trodd når man forteller hvordan man har det.

ok.

DA synes jeg faktisk det er merkelig. Fordi - når man har venner som er syke så ER man jo der for dem. Og når de ikke vet hva som feiler dem...jøjemeg...

Men jeg kan si deg det, at det er mange, mange som opplever det samme som deg.

Jeg trodde du mente at de ike forstod sykdommen ME. sorry

[Gjest ho ho]

Hentet fra side 10:-)

[Gjest har ME selv]

Dette høres ut som noe du har fra LP.

Nei.

Jeg har det fra en professor, fra et av sykehusene i Norge.

Det var slik han forklarte sykdomme min for meg, og slik har jeg lettest forklart andre den.

Han håpet at man ville finne en måte å få bryteren tilbake på "frisk".

LP er ikke ute etter det. LP vil overstyre signalene fra "syk".

[Gjest ho ho]

Jeg fikk forklart at når man blir syk så går en "bryter" i kroppen til "syk" og da får kroppen signaler om at den er syk, dermed feber, svimmel, ol. Når da kroppen blir friskere, og så frisk, så går bryteren tilbake til "frisk".

Jeg fikk forklart at en ME kropp er en kropp hvor bryteren har hengt seg opp på "syk". Dermed tror kroppen den er syk, og sender ut de signalene, mens den egentlig ikke er det - ergo dem finner ingen tydelige fysiske funn.

Var det denne forklaringen du fikk fra en prof.?

Jøss nå ble jeg jammen nysgjerrig på hva denne prof. heter:-)

Han håpet at man ville finne en måte å få bryteren tilbake på "frisk".

LP er ikke ute etter det. LP vil overstyre signalene fra "syk"

Åja, vil LP overstyre signalene?

[Gjest Lykkelig LP'er]

Jeg er ikke enig i at LP overstyrer signalene. LP gjør at man slutter å produsere altfor mye adrenalin, når man får adrenalinet ned på et normalt nivå vil symptomene forsvinne.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke enig i at LP overstyrer signalene. LP gjør at man slutter å produsere altfor mye adrenalin, når man får adrenalinet ned på et normalt nivå vil symptomene forsvinne.

Det der forutsetter jo at man faktisk produserer for mye adrenalin. Det er det slett ikke alle som gjør.

[Gjest Lykkelig LP'er]

Det der forutsetter jo at man faktisk produserer for mye adrenalin. Det er det slett ikke alle som gjør.

Vegard Brun Wyller som er den eneste i Norge som har tatt doktorgrad på ME har i sin forskning funnet følgende, sitat:

Ungdommene hadde blant annet høyere hvilepuls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivå enn de friske.

Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/27/510165.html

[Gjest ho ho]

Hmm...

Adrenalin oppstår naturlig i sammenheng med frykt, opphisselse eller sinne.

Pleier LP-coachene å skaffe noe håndfaste dokumentasjon på adrenalin hos hver enkelt passient?

Mener de at dette er noe spesifikt for ME i forhold til de andre lidelsene LP hevdes å hjelpe mot?

På hjemmesiden deres framstilles adrenalin-loopen i ME under overskriften: ”Den psykologiske Catch-22”, og omtales som at ME gjør deg dårligere, hvoretter du blir dårligere av det (psykologiske) stresset det er å ikke få hjelp, som igjen gjør deg dårligere, osv, osv.

Parker sier på siden sin:

”Hva er Adrenalin-loopen”?

”Adrenalin-loopen er bare en del av min forskning på hva som vedlikeholder både angst, depresjon og ME, kronisk utmattelse, postviralt syndrom osv. Den er ikke tilstede i ethvert eneste menneske med ME, angst eller depresjon og tilsvarende lidelser, men det er en faktor som vi har funnet hos veldig mange mennesker”

LP selv framstiller adrenalin-loopen som en psykologisk effekt av det å være syk.

Altså ikke at det er ME, slik jeg forstår det.

[Gjest Gjest]

Vegard Brun Wyller som er den eneste i Norge som har tatt doktorgrad på ME har i sin forskning funnet følgende, sitat:

Ungdommene hadde blant annet høyere hvilepuls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivå enn de friske.

Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/27/510165.html

Hvorfor kommer du trekkende med Wyller hele tiden? Wyller har hele tiden sverget til wessley school sin mening om ME, helt siden kunnskapssenteret kom med sin rapport om ME, der de konkluderte med at CBT og GET var å anbefale i behandlingen av ME-Pasientene. I den senere tid har han også invitert folk fra Wessley school til å holde foredrag for helsepersonell ved rikshospitalet faktisk nå i desember, til å holde foredrag om hvor effektivt CBT er, etter deres oppfatning, i behandling av ME-Pasienter. At Bruun-Wyller har doktorgrad på ME er en stor vits, og vi er ikke noen nærmere en løsning om han har foretatt noen relativt overfladiske undersøkelser. Det er ganske betenkelig at Bruun-Wyller ikke tar og undersøker det seriøse forskere finner ut? Men det er vel en gang slik, at det er vanskelig for en mann i hans posisjon å gå tilbake på tidligre uttalelser, som Wessley ikke kan. På tide Wyller legger fra seg dette stress og CBT tullet, og finner på noe annet å gjøre.

Når det gjelder adrenalinloop finnes den hos pasienter med angst, depresjon og i andre tilfeller i følge Parker. Da sier det seg selv, at om det finnes en slik loop hos ME-Pasienter, kan den i bestefall være sekundert til sykdommen. Det er nærliggende og tro at en slik loop kan finnes hos pasienter med angst og depresjon, men heller tvilende ved ME. Da sitter vi jo igjen med negativt tankemønster, og blir du frisk med lp, så var vel det også problemet?

[Gjest Gjest]

Vegard Brun Wyller som er den eneste i Norge som har tatt doktorgrad på ME har i sin forskning funnet følgende, sitat:

Ungdommene hadde blant annet høyere hvilepuls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivå enn de friske.

Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/27/510165.html

Ja, og de andre spesialistene som jobber tett med ME-pasienter ser det motsatte: At det vanligste for ME-pasienter er å ha lav hvilepuls, lavt blodtrykk, unormalt lav kroppstemperatur og lavt adrenalin og kortisol ved måling.

[Gjest Gjest]

Dette Wyller sier i artikkelen er ikke noe nytt, dette har forskere i andre land vist i mange år, alt på slutten av 90’tallet kunne man lese om sånne observasjoner, mens andre finner det motdsatte. Disse tingene sier ikke noe annet enn at det er en underliggende årsak, som da mest sannsynelig er en infeksjon.

Lp folk greier rett og slett ikke og ta til seg det seriøse forsker har funnet ut, for det strider mot Parkers teori og lp metoden i og med at vi gjør ME fremfor å ha en fysisk sykdom, og sånn kan man ikke tenke. Dere har tross alt betal 15,000kr for å ikke gjøre det.

Som i denne tråden er det lagt frem gode bevis for at teorien til Parker ikke dekker opp for hva som er feil i en ME kropp, likevel fortsetter lp tilhengene med sin mangelfulle argumentasjon. Det finnes ikke fnugg av bevis for at sånne forhold som Parker hevder eksisterer ved ME finnes. Det finnes ikke noen bevis for at metoden kan hjelpe mot noe, og det passer Parker utmerket sånn inntektmessig, så har han jo dere, som bruker all den fritiden dere har til å løpe hans ærende, man kan jo bare lure på hvorfor? Men en ting er sikkert, dere kommer nok ikke til å slutte med den forenklingen av ME, eller å løpe Parkers ærende med det første. Jeg ser at de som tar lp ender opp med enten å selv bli lp trener, eller med å bedrive reklame for lp over alt hvor de kommer til.

Og kom ikke å si at det er nok bevis med de som blir frisk. Ingen vet hva de er som feiler disse, eller hvilken gruppe de måtte høre til. Vi vet også at det ligger i metoden at man skal si til seg selv at man er frisk, så det er umulig og vite om det noe sier er sant.

Mange sier at det får aha opplevelse da de leser om lp, jeg får det da forskere sier at det er nøkkelkomponenter i immunforsvaret ikke fungerer som det skal og at det er kronisk oppregulert, eller når de finner bevis for kroniske infeksjoner og masse andre feil som er lang unna en adrenalin-loop. Jeg ser aldri ar lp folk sier aha til sånt. Der er skillet mellom oss og vår sykdom.