Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

[Gjest ho ho]

Man blir ikke påført en depresjon av en eller annen ekstern faktor, man påfører seg selv depresjonen.

Hvor har du dette ifra?

[Gjest Lilleulv]

det har jeg fra LP og fra mitt eget hode. Jeg lærte i England at man ikke er et offer for noen ting, men å ta kontroll over det som skjer med en. Det er veldig verdifullt for en med depresjon å ta et LP-kurs.

[Gjest Gjest]

Dette skriver en person som utdanner seg til lp trener.

Selve Lightning Process er en prosess som baserer seg på, og er en kombinasjon av teknikker og “redskap” fra både NLP, Coaching og Hypnose. Gjennom dette kurset, får vi en grundig forståelse av hver av disse “grenene”, om jeg kan kalle det det.

Vi lærer hva transe og hypnose er, og hva som er definisjonen på hypnose. Det er noe jeg synes er veldig interessant. Selv har jeg lenge assosiert hypnose med svart-hvite “spiraler” som snurrer rundt og rundt, eller en gammel mann som holder opp et klokkeur han svinger frem og tilbake foran øynene på en klient.

Hypnose er selve "gnisten" for å komme i gang, så over tid skal man lære seg selv og omgjøre ME symptomer som vi påstålig lager selv.

Her vil ME-Pasientene falle utenom, men kan greie og overstyre seg selv i lenger tid før det smeller, noe vi vet at mange opplever. Sånne historier hører vi om fra ME forum og andre steder, selv om de fleste som ikke får hjelp velger og holde kjeft siden de får skylden selv.

[Gjest Lilleulv]

Ikke enig med siste innlegg

[Pjukset]

Vi lærer hva transe og hypnose er, og hva som er definisjonen på hypnose. Det er noe jeg synes er veldig interessant. Selv har jeg lenge assosiert hypnose med svart-hvite “spiraler” som snurrer rundt og rundt, eller en gammel mann som holder opp et klokkeur han svinger frem og tilbake foran øynene på en klient.

Hypnose er selve "gnisten" for å komme i gang, så over tid skal man lære seg selv og omgjøre ME symptomer som vi påstålig lager selv.

Hm, jeg vet ikke hva som menes med hypnose i denne sammen heng, men jeg har selv blitt hypnotisert, og da er man virkelig "vekke". Jeg aner ikke hva som foregår på et LP kurs, men jeg trodde ikke hypnose var med i prosessen.

Da jeg ble hypnotisert satt en mann og banka setninger inn i underbevistheten min ¨mens jeg var i transe. Er det sånn LP funker?

[Haris Pilton]

Hm, jeg vet ikke hva som menes med hypnose i denne sammen heng, men jeg har selv blitt hypnotisert, og da er man virkelig "vekke". Jeg aner ikke hva som foregår på et LP kurs, men jeg trodde ikke hypnose var med i prosessen.

Da jeg ble hypnotisert satt en mann og banka setninger inn i underbevistheten min ¨mens jeg var i transe. Er det sånn LP funker?

åå, hva ble du hypnotisert for og funka det?

har aldri snakket med noen som har blitt hypnotisert men synes det er interessant. pm meg gjerne hvis dette ble veldig avsporing (enda mer enn det allerede er i denne tråden)

[Pjukset]

åå, hva ble du hypnotisert for og funka det?

har aldri snakket med noen som har blitt hypnotisert men synes det er interessant. pm meg gjerne hvis dette ble veldig avsporing (enda mer enn det allerede er i denne tråden)

Ble hypnotisert for søvnproblemer, sover veldig urolig. Det var veldig interessant, og fungerte. Burde egentlig hatt en time til, men har ikke fått somla meg til det. Ikke alle som er mottakelig for hypnose har jeg skjønt, men jeg falt visstnok i transe med en gang. Det er som å sove og være våken på en gang, helt merkelig.

[Gjest ho ho]

det har jeg fra LP og fra mitt eget hode. Jeg lærte i England at man ikke er et offer for noen ting, men å ta kontroll over det som skjer med en. Det er veldig verdifullt for en med depresjon å ta et LP-kurs.

Jeg tenkte meg at det var fra LP.

Det er jammen litt av et ansvar dere er blitt pålagt. :-)

[Gjest Gjest]

Det lærer du på LP-kurs. Du lærer der å ikke være et offer som ikke har kontroll over din egen kropp, og hvis du har ME, så er det fordi det er du som gjør ME. Tro det eller ei

Med andre ord får man høre at man er ansvarlig for sykdommen selv?

Jeg har fremdeles ikke fått svar på spørsmålet mitt. Er det at man gjør ME selv ensbetydende med at man selv står ansvarlig for sine plager????

[Gjest Lilleulv]

Jeg har fremdeles ikke fått svar på spørsmålet mitt. Er det at man gjør ME selv ensbetydende med at man selv står ansvarlig for sine plager????

Jepp. Det får man bare tåle. Jeg bryr meg ikke noe om hva de sier der borte jeg, så lenge det fører til at jeg blir frisk.

De mener ikke at det er din skyld at du er syk, men de prøver å lære deg å overstyre din egen kropp og ta kontrollen. Derfor må du rett og slett manipulere hjernen din og ta ansvaret. Skjønner dere hva jeg mener? Det er ikke din egen skyld at du er dårlig, men skal du klare å bli frisk så må du gå vekk fra offer-rollen og inn i å ta kontroll. Det er vanskelig ja, og ganske sykt at det går an. Folk klarer å bruke dette på migrene f.eks. også. Jeg fikk bort muskelsmertene i kroppen min vha LP, og det er jo helt utrolig at det går an

[Gjest Lilleulv]

Jeg tenkte meg at det var fra LP.

Det er jammen litt av et ansvar dere er blitt pålagt. :-)

Nå har jeg aldri vært dypt deprimert, og jeg vet ikke så kjempemye om dette her. Jeg har kun min egen erfaring, og jeg sier ikke at alle kunne fått det til osv. Prøver heller ikke å fremstå som en helt på noen om helst måte. Men da jeg var syk på 2. året begynte dette å tære på meg. Jeg mistet venner, jeg følte jeg ikke hadde noe liv og jeg strevde og strevde, men kom meg ikke ut av faenskapet. Til slutt var jeg rett og slett deppa, lei, negativ og motløs. Jeg ble deprimert. Jeg mislikte meg selv sterkt fordi jeg følte jeg var sykdommen, følte jeg hadde mistet meg selv fullstendig. Så plutselig fikk jeg et panikkangstanfall. Det jævligste jeg noen sinne har opplevd. Mens det sto på så føltes det som om jeg var på vei til å bikke over til noe helt jævlig som jeg aldri ville komme meg ut av, så jeg strevde skikkelig med å bevare roen. Jeg hyperventilerte og hadde smerter i brystet, men det verste var jo den sterke angsten. aldri opplevd noe lignende. Skrudde på alt lys, åpnet vinduene og hentet et album som jeg bladde i og pratet om bildene. Stengte alle tanker ute og sovna til slutt. Våkna neste morgen etter 8 timers søvn med sykt sterke smerter i brystet og veldig høy puls. Ned på legevakta og fikk sobril.

Så satt jeg meg på nettet og leste om dette. Skjønte hva det var, og leste at det kunne komme av lang tid med depresjon. Så sa jeg til samboeren min: herregud hva er det jeg har gjort? Jeg har påført meg selv dette her, og nå er jeg på vei til å få ødelagt psyken min pga jeg ikke takler sykdommen. Faen heller, nå må jeg ta meg sammen. Og fra den dagen var jeg ikke lenger deprimert. Jeg ble en helt annen person. Foreldrene mine ringte til samboeren min og lurte på hva som hadde skjedd, for jeg var jo plutselig meg selv igjen. Blid og skavla og virka bare glad. Husker legen min også ble rimelig imponert over at jeg bare kunne hoppe ut av depresjonen på den måten. Klart det var tungt. Ofte om morgenen når jeg våkna og følte meg like dårlig som dagen før, så var det jævlig vanskelig å hente frem humøret. Men det ble bare lettere og lettere med tiden. Jeg fikk 2 angstanfall til, men den sobrilen rørte jeg ikke. Synes det virka som skumle greier. Så sånn kom jeg ut av min depresjon. Jeg bestemte meg også samtidig for at jeg virkelig skulle bli frisk, og selv om jeg var veldig syk fortsatt så kjøpte jeg meg en hund på det tidspunktet. Jeg måtte ha noe som hjalp meg så jeg ikke ble deprimert igjen + at jeg trengte noen til å dra meg opp av senga hver dag. For opp skulle jeg! La samtidig om kostholdet mitt, og fulgte en candida-diett, og tenkte aldri mer på ME.

Etter det gikk det bare fremover.

Prøver som sagt ikke å skryte av hvor fantastisk jeg har taklet det, for jeg var innom en depresjon og noe angst jeg også. Men JEG klarte å ta kontrollen og komme meg ut av det selv om alt så helt mørkt ut. Og jeg har troa på at andre klarer det også. En depresjon kommer man i hvert fall ikke ut av uten å ta ansvaret for det selv og jobbe med seg selv.

[Gjest ho ho]

Hei Lilleulv.

Jeg ser du har vært dårlig, ja. Så fint at du har klart å komme deg opp igjen til et nivå du er fornøyd med. Jeg håper og ønsker virkelig at det går bra med deg. Kos deg med barnet ditt. Tiden flyr så altfor fort. :-)

Så videre til ME.

Jeg tror det er mange som har slike panikkangst lignende opplevelser på et tidspunkt i sykdomsforløpet.

Men jeg tror også det er viktig å vektlegge at enkelte påpeker at disse "anfallene"kan være et av ME-symptomene. Og de som har litt kjennskap til egen psyke og kropp presiserer at disse "anfallene" hadde ingen ting med angst eller depresjon å gjøre.

Men det er klart man blir skremt. Hadde man imidlertid møtt helsepersonell med kunnskap om sykdommen ME, hadde de kanskje kunnet vurdert om dette var ME relatert eller reell angst eller depresjon.

Det er jo det som er så synd i dag med denne diagnosen at det er så mange som har fått diagnosen i det siste uten å kanskje ha ME.

For jeg klarer ikke å svelge at ME er angst eller depresjon.

Hvis noen har fått ME diagnose på dette grunnlaget så forstår jeg også at de blir bedre og i enkelte tilfeller frisk med et 3 dagers LP kurs.

De som virkelig har ME trenger for det første mye lengre tid enn 3 dager og det er mange fysiologiske slitasjer i kroppen som må ordnes opp i, før man kan kalle seg frisk.

Jeg har mange ganger lurt på om dette med at man kan søke på sykdom på nettet har ført til at mange "liksom setter diagnose" på seg selv. Man kan lese seg opp på en diagnose. Jeg er forundret over hvorfor antall ME diagnoser har eksplodert de siste årene. Er det opplysninger om sykdommen i media som kan være en av grunnene?

Jeg er ihvertfall 100% sikker på at mange det er mange der ute som har en mild variant, mens andre har ME i alvorlig grad. Det er individuelle store forskjeller.

For meg virker et 3 dagers kurs med mentale treningsteknikker useriøst i en slik sammenheng. Jeg skulle ønske det var så enkelt å få alle ME syke friske så rask, og det skjer mye mellom jord og himmel vi ikke kan forklare, mirakler, men her går det en grense for meg. Jeg kan ikke bare sluke dette i et javs.

Så jeg ser frem til at det blir lagt litt vitenskapelig forskning på bordet.

I mens får man bare leve etter beste evne. Kose seg i hverdagen. Være fornøyd. Være takksam.

Og ikke minst være glad i seg selv som den man er.

:-) :-)

[Pjukset]

Husker legen min også ble rimelig imponert over at jeg bare kunne hoppe ut av depresjonen på den måten.

En depresjon kommer man i hvert fall ikke ut av uten å ta ansvaret for det selv og jobbe med seg selv.

Jeg hoppet også ut av en depresjon for noen år tilbake, opplevde også at "nei faan heller, sånn gidder jeg ikke ha det". Helomvending, knipse fingre, og "hei nå er jeg frisk igjen". Det slo meg i grunn bare i trynet igjen 2 år senere.

Det er som Lilleulv sier helt avgjørende å ta ansvar for sin egen helse og jobbe med seg selv, men når det dreier seg om en depresjon så syns jeg ikke man kan knipse med fingrene og trylle det vekk. Det virket ihvertfall mot sin hensikt for min del, for selve årsaken til depresjonen var jo fortsatt der selv om jeg "tryllet den bort".

[Gjest ho ho]

Det er som Lilleulv sier helt avgjørende å ta ansvar for sin egen helse og jobbe med seg selv, men når det dreier seg om en depresjon så syns jeg ikke man kan knipse med fingrene og trylle det vekk. Det virket ihvertfall mot sin hensikt for min del, for selve årsaken til depresjonen var jo fortsatt der selv om jeg "tryllet den bort".

Hei hei, nå må dere snart bli enige med dere selv.

Kan man bare knipse i fingeren, vips så er depresjonen vekke?

Eller bør man gå i seg selv og finne ut hvorfor man er deprimert?

Jeg tror så absolutt LP er et godt hjelpemiddel til både å kartlegge i hvilke situasjoner man blir deppa, hvorfor, og dette igjen gir en en bevisstgjøring slik at man kan si stopp på de rette stedene og da er det viktig å hente frem bilder som gir inspirasjon og motivasjon til å arbeide seg mot "lyset"

Og hva med ME?

-det er det denne tråden handler om.

Det kan se ut som at samtalen ramler tilbake til depresjon til stadighet.

Ha det klart for dere, ME ER IKKE EN DEPRSESJON!

:-) :-)

[Pjukset]

Hei hei, nå må dere snart bli enige med dere selv.

Kan man bare knipse i fingeren, vips så er depresjonen vekke?

Eller bør man gå i seg selv og finne ut hvorfor man er deprimert?

Jeg tror så absolutt LP er et godt hjelpemiddel til både å kartlegge i hvilke situasjoner man blir deppa, hvorfor, og dette igjen gir en en bevisstgjøring slik at man kan si stopp på de rette stedene og da er det viktig å hente frem bilder som gir inspirasjon og motivasjon til å arbeide seg mot "lyset"

Og hva med ME?

-det er det denne tråden handler om.

Det kan se ut som at samtalen ramler tilbake til depresjon til stadighet.

Ha det klart for dere, ME ER IKKE EN DEPRSESJON!

:-) :-)

Forstår du ikke hva som menes med å ta ansvar for egen helse? Det er jo nettopp det jeg sier, vet man at man lider av en depresjon så skal man ikke gå og få det "knipset vekk", men jobbe med årsaken til depresjonen. Ergo, som Lilleulv sier: man må ta ansvar for egen helse!

Og ha det klart for deg, ME kan forårsakes av psykisk stress (også deriblant depresjon), og man også få depresjon av ME. Så selv om ME iseg selv ikke er en depresjon, så kan det likevel ha en sammenheng.

[Pjukset]

:rødme:

Det er jo nettopp det jeg sier, vet man at man lider av en depresjon så skal man ikke gå og få det "knipset vekk", men jobbe med årsaken til depresjonen. Ergo, som Lilleulv sier: man må ta ansvar for egen helse!

Hm, akkurat der snakka jeg i grunn litt i munnen på meg selv Altså, man må ta ansvar for sin egen helse uansett hva det måtte dreie seg om. Lilleulv snakker om å "knipse" seg ut av å være deprimert, jeg mener at det kan være skummelt i det lange løp, avhengig av hva som gjør en deprimert. Er det sykdommen i seg selv som har skapt depresjonen så er jeg helt enig i hennes oppfattning av dette. Er det dog 20 år med traumer som skaper depresjonen, for guds skyld få hjelp til å bearbeid det.

Riktig innstilling er kjempeviktig uansett!

Men uansett: ME og depresjon kan fint ha en sammenheng, selv om at ME ikke ER en depresjon. Håper jeg fikk til å ordlegge meg rett nå

[Gjest ho ho]

Hei :-)

Ja, det er mulig dere kommer dere fort med en slik tankegang. Ta ansvar! man er ansvarlig for sin egen sykdom, depresjon, selvmord eller hva det måtte være.

Alle er ansvarlig for sitt eget liv. Joda, jeg er med å tankegangen, men jeg synes dette er gammelt nytt.

Det har vært utrolig mange slike teorier som har blitt lansert i mange år.

Det viktgste er allikevel at hver og en finner den veien de vil gå selv. Og det er mange veier som fører til Rome.

Da er det kanskje på sin plass at noen gir beskjed om hva diagnosen ME og hva bokstavene M og E står for. Knøs gjorde godt lenger opp i tråden.

Man kan ikke bare la alt flyte i hverandre og sunse og føle seg frem til sannheter.

[Pjukset]

Hei :-)

Ja, det er mulig dere kommer dere fort med en slik tankegang. Ta ansvar! man er ansvarlig for sin egen sykdom, depresjon, selvmord eller hva det måtte være.

Alle er ansvarlig for sitt eget liv. Joda, jeg er med å tankegangen, men jeg synes dette er gammelt nytt.

Det har vært utrolig mange slike teorier som har blitt lansert i mange år.

Det viktgste er allikevel at hver og en finner den veien de vil gå selv. Og det er mange veier som fører til Rome.

Da er det kanskje på sin plass at noen gir beskjed om hva diagnosen ME og hva bokstavene M og E står for. Knøs gjorde godt lenger opp i tråden.

Man kan ikke bare la alt flyte i hverandre og sunse og føle seg frem til sannheter.

Jeg har heller aldri påstått noe annet, hvert tilfelle er individuellt, og ja, det er mange veier til Rome. Jeg har ikke tatt LP, og jeg vet ikke om jeg skal det heller.

Jeg tror kanskje folk legger forskjellige ting i "å ta ansvar for egen helse".

Det er flere årsaker til hva som kan FØRE til ME, og psykosomatiske lidelser KAN være en av dem, det er kun det jeg vil frem til.

[Gjest ho ho]

Huff, det ble mange skrive feil.

mente synse og ja , nei nå husker jeg ikke hva...

Jeg håper inderlig dere finner ut av det. Hele tråden virker litt rotete på meg akkurat nå. Jeg forstår ikke om dere er deprimert eller ikke, om dere har ME eller ikke. Om dere aldri har hatt ME.

Og til Lilleulv Jeg forstår simpelthen ikke hvorfor du ikke klarer å trene LP, ta deg selv i nakkeskinnet å få dette til, selv om du er alene uten coachen din, da dere snakker så mye om å ta ansvar selv. Dette har jo med selvdisiplin å gjøre.

Og da foreslår jeg at dere kanskje begynner med dere selv, før dere formaner andre.

Dette klarer dere jenter. Stå på!

Lykke til!

[Gjest ho ho]

Jeg har heller aldri påstått noe annet, hvert tilfelle er individuellt, og ja, det er mange veier til Rome. Jeg har ikke tatt LP, og jeg vet ikke om jeg skal det heller.

Jeg tror kanskje folk legger forskjellige ting i "å ta ansvar for egen helse".

Det er flere årsaker til hva som kan FØRE til ME, og psykosomatiske lidelser KAN være en av dem, det er kun det jeg vil frem til.

OK, var det det DU ville frem til.

Forstår.