Livet,Døden og Andre Bagateller

[MidnightChildDreamer]

Ja, stikker du innom??? Hadde vært hyggelig å hilse på deg

:dåne:

Nå holder du smella di!!

[Lissi]

:dåne:

Nå holder du smella di!!

Var jo litt morsomt da:) Han var god å på

Ja skal holde smella en time eller to, må sove litt.

Er helt zombie. Vært en tøff natt som du skjønner

[MidnightChildDreamer]

Var jo litt morsomt da:) Han var god å på

Ja skal holde smella en time eller to, må sove litt.

Er helt zombie. Vært en tøff natt som du skjønner

[MidnightChildDreamer]

Så var det kveld igjen, og tankene dunker frem. Enten man vil ha dem der eller ikke.

Ikveld har jeg blitt minnet på at jeg alltid er sur/sint/oppfarende. At jeg gjør noens liv utålelig. Når vet man at man ikke har mer å tilby? Når vet man at man har utspilt sin rolle? Når vet man hva som er rett? ... når må man innse at noen andre kan gjøre en bedre "jobb"? Og hva skal man gjøre for å forbedre seg selv? Hvor langt skal man gå, FOR å gjøre seg selv slik andre vil man skal være?

Jeg blei også gjort obs på at jeg klager for mye, og at "det alltid var så synd på meg" ..

Men hvorfor er jeg sur? Hvorfor klager jeg? Hvorfor roper jeg til slutt i ren frustrasjon? Kan det være noe med at ingen ser..? ingen hører? før det renner over for meg?.. er det jeg som aldri sier ifra før det er for seint? Sier jeg ifra så mye, at det blir vanskelig å sortere ut hva som er viktig å høre? Jeg er overfølsom på mine grenser og kontrollbehov, i den forstand at jeg føler med meg selv at JEG styrer mitt liv. Ingen andre. Er det det som gjør meg blind for alt som egentlig skal være? Kanskje det også denne gangen faktisk ER min feil at ting er blitt så vrangt..

Jeg liker å være mamma. Elsker å ta vare på min Lille, som gir så grenseløst tilbake av seg selv og sin kjærlighet. Måten hun ler på, når hun venter på at jeg skal kile henne. Måten hun roper på meg fra grinda si, når jeg har vært ute av rommet for lenge. Måten hun tar de lubne små hendene oppi ansiktet mitt, og lager lik lyden jeg lager når jeg sier : mmmm så god jente! Måten hun er avhengig av meg, og av min evne til å skape trygghet og gi henne omsorg.. Alt dette gjør meg helt overveldet av kjærlighet. En følelse jeg aldri før har kjent så sterkt.

Jeg spurte her en dag jeg fant et helt nydelig bilde på internett, om hvorfor kan ikke jeg traske rundt og ta bilder på den måten. Vise Verden min måte å se på.. Fikk som svar: fordi du har Lille.

Alt strittet imot. Jeg syns det er helt feil. Er det noen jeg vil vise verden til, slik jeg ser den, så er det jo henne?! Både det vakre, og det grusomme. Og hun skal være trygg hos meg, uansett hva jeg viser henne. Jeg vil vise henne verden og opplevelser, på en måte jeg aldri ble.

Min verden var full av utrygghet, for lite omsorg, og blinde mennesker. Slik skal ikke hennes verden være. Jeg vil hun skal se under maling og bak menneskene i et bilde..Og jeg håper hun ønsker å dele alt dette med meg. For jeg har aldri kunnet dele slike ting, altfor store følelser rundt kanskje små ting, med mine.

Jeg håper!

-We hurt ourselves not by what we ask for, but by what we settle for. -

Jeg håper jeg klarer å leve på den måten engang. Føle meg så fri at jeg tør.

Endret 7. august 2008 av MidnightChildDreamer

[MidnightChildDreamer]

Ja, så var det helg igjen. Man får ikke helt den samme helgefølelsen, når man ikke jobber som vanlige folk, men.. når sant skal sies har jeg ikke hatt den på mange år. Hehe, det er haken ved å jobbe i helsevesenet; natt og hvilken dag har ikke noe og si. Rumpene skal vaskes, og hendene skal holdes uansett

Idag kommer Enois til meg.

Hun har jo akkurat klemt ut sitt lille Troll, og trenger å komme seg ut blant folk igjen, selvom første gang etter nesten et år med avhold kan skremme vannet av selv den beste hobbyalkoholikeren.

Så vi skal ta det med babysteps

Vi skal drikke vin, sperret inne i stua mi, mens mitt Monster blir passet av pappan. Og hennes Troll blir passet av sin pappa!

Så er det mammahjertet hennes som bestemmer alt.. Mulig det blir en liten tur på ViseVertshuset for å høre på Norwegian Wood, men vi tar det som det kommer.

Gleder meg veldig til å vinskravle med henne igjen hvertfall

Fikk mld av henne nå... hun lurte på om vi ikke skulle meske oss med ost og kjeks i tillegg.. Guud. Meske. For et forferdelig, grusomt ord. Jeg kastet opp litt i munnen merket jeg.

Men ideen var god, og er herved i planene.

God lørdagskveld til alle

[Lissi]

Høres ut som en koselig kveld er på banene. Det høres bra ut!

Her blir det rolig. Men det er ok. Foretrekker det om dagen. Er så mye styr.. hehe.

Kos deg med venninna di og vin. Kanskje jeg tar et glass jeg også

[MidnightChildDreamer]

Høres ut som en koselig kveld er på banene. Det høres bra ut!

Her blir det rolig. Men det er ok. Foretrekker det om dagen. Er så mye styr.. hehe.

Kos deg med venninna di og vin. Kanskje jeg tar et glass jeg også

Syns virkelig du skal ta deg et glass vin! Det fortjener du. Og ingenting demper dumme tanker som LITT vin. Det er MYE vin som stikker kjepper i hjulene..

Håper du også klarer å ha en koselig kveld.

Du kan jo invitere Sivert.. (og meg) :dåne:

[Lissi]

Syns virkelig du skal ta deg et glass vin! Det fortjener du. Og ingenting demper dumme tanker som LITT vin. Det er MYE vin som stikker kjepper i hjulene..

Håper du også klarer å ha en koselig kveld.

Du kan jo invitere Sivert.. (og meg) :dåne:

Jeg og Sivert har snakket om dette. Jeg ønsket jo ikke å skuffe deg i utgangspunktet men jeg var ikke klar over din yrhet ovenfor han. Da vi våknet den morgenen på hotellet, selvfølgelig totalt utslitt etter nattens gjøremål, noe som selvsagt skjedde om igjen og om igjen, fortalte jeg ståa. At jeg hadde en venninne som likte han så godt at hun var blitt litt snurt på meg for at jeg gjorde hva jeg gjorde uten å inkludere henne.

Så han tok seg en kopp kaffe, gikk ut av rommet for å tenke. Jeg var skikkelig nervøs, men da han kom tilbake hadde han et lurt smil. Han sa jo mer han tenkte på det jo mer likte han tanken. Han hadde ingen problemer med å fantasere om oss tre sammen

Han kan være villig til å møtes i kveld. Han har hotellrommet til i morgen og var veldig sliten i natt etter konserten. Jeg fikk mitt uansett jeg, flere ganger. Skjønner egentlig ikke hvordan han blir når han er VIRKELIG sliten?? :gjeiper:

Men det fant jeg ut etter å ha brukt han hele natta.

Så nå er det opp til deg;) Du får å gjøre deg klar:)

[MidnightChildDreamer]

Jeg og Sivert har snakket om dette. Jeg ønsket jo ikke å skuffe deg i utgangspunktet men jeg var ikke klar over din yrhet ovenfor han. Da vi våknet den morgenen på hotellet, selvfølgelig totalt utslitt etter nattens gjøremål, noe som selvsagt skjedde om igjen og om igjen, fortalte jeg ståa. At jeg hadde en venninne som likte han så godt at hun var blitt litt snurt på meg for at jeg gjorde hva jeg gjorde uten å inkludere henne.

Så han tok seg en kopp kaffe, gikk ut av rommet for å tenke. Jeg var skikkelig nervøs, men da han kom tilbake hadde han et lurt smil. Han sa jo mer han tenkte på det jo mer likte han tanken. Han hadde ingen problemer med å fantasere om oss tre sammen

Han kan være villig til å møtes i kveld. Han har hotellrommet til i morgen og var veldig sliten i natt etter konserten. Jeg fikk mitt uansett jeg, flere ganger. Skjønner egentlig ikke hvordan han blir når han er VIRKELIG sliten?? :gjeiper:

Men det fant jeg ut etter å ha brukt han hele natta.

Så nå er det opp til deg;) Du får å gjøre deg klar:)

:dåne:

Jeg skal skitne til dagboka mi ETTER vininntak jeg tenker jeg. Som den unge, uskyldige piken jeg er.. Edru.

[Lissi]

:dåne:

Jeg skal skitne til dagboka mi ETTER vininntak jeg tenker jeg. Som den unge, uskyldige piken jeg er.. Edru.

Du MÅ forevige opplevelsen her inne syns jeg. Dele den med folk. Samt skrive ned opplevelsen slik at du stadig kan lese og minnes den herlige natten;)

Ta deg et glass vin eller to så får du mer mot da.. hihi

Endret 9. august 2008 av Lissi33

[MellonCollie]

Som den unge, uskyldige piken jeg er..

No further comment.

[MidnightChildDreamer]

No further comment.

Skjønner ikke hva du snakker om..

[spinnvil]

Jeg vil heller bo langt ifra familie, for å slippe dem når jeg ikke orker dem mer. Ingen "normale" mennesker tenker sånn! Jeg stiller gjerne opp for familie, og kan gjerne ha det fint sammen med dem i perioder, men så er det nok. Og jeg trenger å ha muligheten til å dra tilbake til MITT liv. Hvor jeg slipper avgjørelsene om hvem jeg skal ta hensyn til.. For jeg klarer ikke de avgjørelsene.

Trodde alle hadde det sånn? Trives godt et stykke unna familie, de kan bli litt for intense for meg... Liker å være litt alene, bestemme selv når jeg vil se folk. Uten at det betyr at jeg ikke er glade i dem, for det er jeg jo...

[Lissi]

Du er ikke alene om å ønske deg samvær med familie NÅR det passer deg. Jeg hadde 11 stk her på julaften. Alle hadde sine behov og ønsker for julen. De satt i sofaen og ropte etter kaffemelk, drikke, mat osv. Da besøket dro (noen var fra 22.12 og alle dro 1 juledag) da lå jeg i to dager. Jeg var så sliten at det nesten ikke var verdt det. Blir nok lenge til det blir storjul hos oss igjen.

Huff.

Hvor ble du av i natt? Sviktet motet??

[MidnightChildDreamer]

Nei.

Tar meg en tur inn i meg selv.

[Gjest RuskeSara]

Nei.

Tar meg en tur inn i meg selv.

Jeg kommer en liten tur for å lyse opp litt inne hos deg jeg

[Lissi]

Har en gave til deg. Sivert oppi. Jeg ofrer han til deg!!

[MidnightChildDreamer]

Snille mennesker.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg akkurat nå. Heldigvis sover Min. For jeg sitter og gråter i stua. Jeg klarer ikke ta kontroll over noe i livet mitt. Jeg klarer ikke leve det sånn jeg vil. Jeg ser at jeg blir mer og mer deprimert, og for hver dag blir jeg mer og mer redd for at jeg skal bli ordentlig dårlig igjen. Jeg plasker og plasker, og klarer ikke få hodet over vannet!

Alt jobber mot meg, på hvert eneste plan. Jeg får ikke fri noe sted. Jeg hater meg selv for at jeg er sånn, selvom jeg vet at jeg alltid kommer meg gjennom det. Det er bare så utrolig tungt når jeg skjønner at jeg må.. enda en gang. For det er ikke til å komme ifra at når jeg har karet meg gjennom, så øyner jeg alltid et lite håp om at dette.. DETTE var siste gangen. Og hver gang jeg må innse at det ikke var det..

Det som plager meg mest i skrivende stund er at jeg føler meg ubrukelig. Jeg klarer ikke stille opp, eller være der.. Alle trenger noen til å holde i livlina når man er ute på dypt vann, og plasker. Jeg har aldri klart det. Jeg blir heller den som henger under, i beina på vedkommende i stedet. Og drar enda mer ned.. Hvorfor klarer jeg aldri være den sterke?

I det siste har mennesker rundt meg kommet med kommentarer, som jeg helt sikkert tar til meg på en annen måte enn vanlig, fordi jeg er der jeg er. Men de kommentarene er like fullt utrolig vonde og sårende, og virkelige for meg. I tillegg er det mennesker som alltid har forstått, som jeg trodde kjente MEG, som ikke er der lenger. Og det er helt sikkert bare min skyld. De vil i hvertfall ikke godta meg lenger.. eller.. kanskje de ikke orker å følge med i Min Opplevelse av livet lenger. Jeg skjønner det. Det har vel kanskje vært for mye. Og jeg har ikke klart å håndtere det på rett måte. Dvs: forandre meg og livet mitt, og Opplevelsen av det.

Jeg vet at deprimerte mennesker ofte er en byrde, og suger det meste av energi ut av de rundt seg. Det er vanskelig å være en "pårørende".. Og jeg er evig lei for det.

Men.

Uansett.

Det er en ting jeg alltid vil klare, og det er å ta vare på min Mening med livet, nemlig Lille. Hun er det mennesket som får dagene mine til å gå rundt, og som holder meg her. Hun er vel på en måte min livline.

Hun er en liten solstråle.

Takk igjen, til Dagbok.

Jeg vil påpeke at jeg har den store boksen fremme, og det er få som vet hvordan frøken Midnight har det om dagen. Best sånn. For jeg ser jo hva det gjør med dem som vet. Og hva det gjør med meg, som ikke klarer å spare dem.

Jo. Best med Boks.

Endret 12. august 2008 av MidnightChildDreamer

[Lissi]

Får bare lyst å gi deg en god og ikke 100 elefanter kan hindre meg i det nå.

Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre som får deg til å føle deg bedre. Jeg syns du har urimelige forventninger og krav til deg selv. Vi er bare mennesker Midnight. Vi alle har våre ting vi sliter med, det er ikke bare du. Vi alle føler oss som er byrde, men man er ikke det. Man må få lov å ha en dårlig periode i livet sitt. Ingen er på topp hele tiden.

Hva strever du så fælt med? Kan du ikke bare slappe av å prøve å få ting til å gå rundt istedet for å streve og gruble så mye. Når man er deprimert og føler seg ubrukelig blir man fryktelig nærtagende og sårbar, noe som gjør at man er mer i forsvar og tar ting på en annen måte enn det er ment. Jeg er sikker på at folk liker deg!!!

Jeg skulle ønske du kunne like deg selv! Det er der du må begynne!

[MidnightChildDreamer]

Jeg kommer en liten tur for å lyse opp litt inne hos deg jeg

Jeg syns jeg merket at du satt der ja. takk

Har en gave til deg. Sivert oppi. Jeg ofrer han til deg!!

jeg har snart bursdag, så jeg er glad for å få tilbake fantasien min