Livet,Døden og Andre Bagateller

[enois]

Jeg kommer til å savne deg forferdelig. Det føles som å miste en liten del av meg selv.

Redd meg før klisjeene tar overhånd!!!!

[MidnightChildDreamer]

Jeg kommer til å savne deg forferdelig. Det føles som å miste en liten del av meg selv.

Redd meg før klisjeene tar overhånd!!!!

Endret 21. august 2008 av MidnightChildDreamer

[MidnightChildDreamer]

Enda en dag slutt.

Jeg er vintung i hodet, og Nick Cave har ikke gjort saken bedre. jeg er full av tanker, og trenger å skrive.

Livet er rart om dagen.

Jeg leser "Gal, jeg?.. nei bare litt spiseforstyrret" om dagen. Og hun skriver veldig godt, og billedlig om angst og depresjoner. Jeg føler at hun setter ord på det jeg tenker. Nå er jeg vant til å klare det veldig godt selv, men i disse dager setter jeg pris på at noen andre gjør det. Det er godt å føle at noen opplever verden nøyaktig som en selv. Og at andre enn meg også har vært slik siden barndommen. Uten å klare å sette ord på det før i voksen alder. Og kanskje ikke helt da heller.

Jeg liker å skrive.

Men noenganger er jeg tom. Det svarte inni meg tar for mye plass, og sluker ordene mine. Den kalde, hvite hånda, som griper tak rundt hjertet, holder for hardt. Og det gjør vondt når det skal slå sine sedvanlige slag for å holde meg i live..

Men man kjemper.

Før hadde jeg ikke noe å kjempe for, og det var veldig nært at det gikk galt flere ganger. At jeg faktisk, for godt. kom meg ut av det jeg så høyt ønsket å kvitte meg med: livet.

Nå har jeg noe i livet som betyr mer enn meg.

Jeg elsker deg, mitt lille Monster.

Jeg ga kanskje deg livet, men du ga meg mitt liv også. Og for din skyld, har jeg tenkt å beholde det.

Takk.

[MidnightChildDreamer]

Åh.

Kan ikke si så mye, men..

Jeg venter, og venter og venter på vegne av min MellonCollie

Jeg er så glad i deg.

Lille Daniel

Endelig kom du..

23 august 2008 kl 12.12

Gratulerer til MellonCollie og MellonCollieMannen.

Endret 27. august 2008 av MidnightChildDreamer

[spinnvil]

hvordan går det?

[Gjest RuskeSara]

God morgen Midnight!

Tenkte jegvskulle tusle en tur innom deg på veg til lunsj for å se hvordan du har det?

Jeg har tenkt på å skrive noe til deg flere ganger, men så synes jeg at du er så veldig flink til å sette ord på tingene selv, og så vil jeg ikke at mine ord skal komme i veien for dine ord.. du skjønner?

Det jeg prøver å si er at jeg synes du er utrolig flink til å uttrykke deg! Jeg tror at når man har det tøft og vanskelig, så er det viktig å være bevisst på situasjonen, tørre å få det ned på "papir" og smake på de ordene som er litt vanskelige.

Håper du får noe ut av bøkene dine! Ut i fra lista di å dømme så burde du ha nok lesestoff utover hele høsten og mørketida i allefall!

Håper alt står bra til med deg og lille!

Sender deg et lysglimt i høstmørket

[MidnightChildDreamer]

hvordan går det?

Har en tung tid, men jeg må gjennom det denne gangen også. Tusen takk for at du spør

God morgen Midnight!

Tenkte jegvskulle tusle en tur innom deg på veg til lunsj for å se hvordan du har det?

Jeg har tenkt på å skrive noe til deg flere ganger, men så synes jeg at du er så veldig flink til å sette ord på tingene selv, og så vil jeg ikke at mine ord skal komme i veien for dine ord.. du skjønner?

Det jeg prøver å si er at jeg synes du er utrolig flink til å uttrykke deg! Jeg tror at når man har det tøft og vanskelig, så er det viktig å være bevisst på situasjonen, tørre å få det ned på "papir" og smake på de ordene som er litt vanskelige.

Håper du får noe ut av bøkene dine! Ut i fra lista di å dømme så burde du ha nok lesestoff utover hele høsten og mørketida i allefall!

Håper alt står bra til med deg og lille!

Sender deg et lysglimt i høstmørket

Du, Rusk, er vanvittig savnet når du tar deg pauser ifra KG.

Tusen takk for lysglimtet du la igjen i boka mi, i form av noen ord ifra deg

[MidnightChildDreamer]

Dagene er tunge om dagen, og jeg beklager til dere som gidder å lese her, all klaging, og deprimerende innlegg. Noen vil sikkert spørre seg hvorfor jeg skriver her, og hva godt det gjør. Og hele tiden velte seg i egen sorg, angst og bekymringer.

Jeg vet ikke.

Men, jeg vet at det ikke gjør det verre, og at jeg får noen minutter, etter at jeg har skrevet, med ro, og en følelse som kan sammenlignes med trygghet. Og det gjør det verdt det.

Jeg tenker med meg selv at jeg burde bruke energien jeg legger ned i å skrive av meg ting, til virkelig å ta tak i problemene istedet. Men, for meg er dette en form for bearbeiding.. om ikke på optimalt og effektivt nivå, så i det minste i det små.

Jeg leste en gang boken: Seksuelle overgrep, vet du hva det koster?( av Unni Wenche Lindberg) Der fant jeg spesielt to dikt jeg festet meg ved, og som jeg har lyst til å dele her. De sier mye, de sier alt... Jeg gråter når jeg leser dem, og lengter etter at noen skal forstå.

Dette er det første. Det andre kommer når det passer seg sånn..

Skilpadden

Skallet - det tykke som skulle beskytte

må jeg nå bære og dytte

Det vokser og vokser, tynger meg ned

Smertene river; jeg får aldri fred

Under skallet skjuler det seg ei hudløs jente.

Det er meg. Fanget, trøtt og sliten.

Smertefylt og trist .Hvorfor har jeg havnet her?

Det skulle jeg ha visst.

Noe vet jeg kanskje. Men kan jeg tro på det?

Eller er det bare tankespinn og en fiks ide?

Dette diktet trenger inn i meg på en måte som både opprører meg, og trøster meg. Igjen er det det faktum at noen andre har satt ord på min virkelighet. Det er trøsten..

Jeg blir opprørt fordi jeg blir delt i to. Jeg kan mye som seksuelle overgrep, og om skader og senskader av slikt. Jeg kan rasjonalisere andres reaksjoner og angst, og problemområder, og jeg kan advare mennesker jeg snakker med om hva som skjer om de holder alt inni seg. At de ikke snakker om det. De tier. De gjør trollet sterkere, fordi de ikke tør slå på lyset. De flykter. Og jeg kan forstå hvorfor.. både fordi jeg har lest meg sønder og sammen på emnet, og pga mine egne erfaringer.

Men.. det er et stort Men. Jeg gjør det samme på mange måter. Dvs: jeg tier ikke. Men jeg overser og ignorerer, bortimot fortrenger, all skade mine opplevelser har ført til. Jeg kan snakke i det vide og det brede om selve saken, men det handler ikke om meg. Kanskje jeg innerst inne drømmer om at alt jeg snakker om skal synke inn hos mine nærmeste, og at de igjen skal bruke all denne informasjonen på å forstå meg? tro meg? og hjelpe meg...

Men jeg vet jo at det er ikke de som kan hjelpe meg. For psykologien og fagstoffet rundt dette sier klart ifra at bare jeg kan hjelpe meg.. De andre kan bare støtte. Hva skjer når jeg ser problemene mine, jeg kan forklare dem utifra bøker og psykologi, men likevel ikke klarer å gjøre noe? Klarer ikke å virkeliggjøre for meg selv at det er MEG, og MINE reaksjoner det nå er snakk om. Hvorfor bruker jeg ikke det jeg kan, på meg selv?!

Støtte.. hvor lenge har man krav på den? hvor lenge har man krav på uforbeholden forståelse på oppførsel, reaksjoner og tanker?

Jeg har blitt sett på som den sterke, som har kommet seg gjennom alt på en ypperlig måte. Hva tenker de nå når masken faller, og et helvete viser seg?

Jeg har en ide..: De skjønner ikke hvorfor jeg ikke har vist noe av dette tidligere. De skjønner ikke at ting plutselig blir verre. De tror jeg gjemmer meg bak det, og bygger opp noe som ikke er. De tror jeg bruker det som en unnskyldning..

Jeg kunne ønske at det å få hjelp bare var en tlfsamtale unna.

Jeg skulle klart å ringe.. Men når man må overbevise, trygle, og be om det. Og gå gjennom hundretusen instanser. Det er da man føler seg enda mer maktløs, enn man gjør av kloen rundt hjertet og klumpen i magen.

Hurra for meg.

Klokken er over tolv, og nøyaktig rundt dette klokkeslettet for 27 år siden kom jeg til verden...

Enda et år. Har han fått...

Og jeg hater det.

Endret 26. august 2008 av MidnightChildDreamer

[MidnightChildDreamer]

Dårlig samvittighet.

Igjen.

[enois]

Der fikk du meg nesten til å gråte.

Jeg skal ikke si så mye, for jeg håper og tror at du vet at jeg bare er en telefon unna. Alltid. hele døgnet. Bare for å si hei hvis det er det som trengs..

Men så vet jeg også at du er som meg. Vi gjør ikke sånt. Dumme oss...

[PoisonIvy]

Gratulerer med dagen, MidnightChildDreamer!!!

Håper du får en fin dag

[PoisonIvy]

Det var da svært...

Brann ligger under Molde ... med TO MÅÅÅL etter fjorten minutter..

:sur:

Dumme, dumme, dumme dagen

edit: TREEEEEEEEEEEE faens NULL!

neeeeida: FIRE null...

Jeg kan visst sitte her idag: FEM null og FULLSTENDIG KRISE!!!

Dette må seriøst være en spøk?!?!?

SEKS- null.....

syv-null

.. åtte...... svelg.... null.

Denne dagen husker jeg med glede

[Gjest RuskeSara]

Du kan ignorere telefonen, men du kan ikke ignorere meg Eller, jo du kan vel forsåvidt det også..

Gratulerer med dagen Midnight!

Håper du unner deg selv en fin dag, det har du ærlig talt fortjent!

Det er lov å gi seg selv en klapp på skulderen for hvert år man kommer seg igjennom, det er ikke så enkelt som alle tror!

jeg gjør et unntak i dag og klemmer til på dagen DIN

[MidnightChildDreamer]

Gratulerer med dagen, MidnightChildDreamer!!!

Håper du får en fin dag

Tusen takk for det.. Jeg skal gjøre så godt jeg kan

Denne dagen husker jeg med glede

Du kan ignorere telefonen, men du kan ikke ignorere meg Eller, jo du kan vel forsåvidt det også..

Gratulerer med dagen Midnight!

Håper du unner deg selv en fin dag, det har du ærlig talt fortjent!

Det er lov å gi seg selv en klapp på skulderen for hvert år man kommer seg igjennom, det er ikke så enkelt som alle tror!

jeg gjør et unntak i dag og klemmer til på dagen DIN

[MidnightChildDreamer]

Der fikk du meg nesten til å gråte.

Jeg skal ikke si så mye, for jeg håper og tror at du vet at jeg bare er en telefon unna. Alltid. hele døgnet. Bare for å si hei hvis det er det som trengs..

Men så vet jeg også at du er som meg. Vi gjør ikke sånt. Dumme oss...

Nei, sånt gjør ikke jeg..

Men det betyr evig mye at du sier det alikevel..

Mange ganger har jeg lurt på hva jeg skulle gjort uten de milelange msn-samtalene våre, som gjerne tar plass når andre har lagt seg. De har jeg satt enormt stor pris på. Du er noe for deg selv, Enois, og du må aldri, aldri forandre deg.

[MellonCollie]

Bursdag!

Vi skal feire deg her med en bursdagssang, ettersom synging er en slager for tiden. Og jeg har telefonsperre - men jeg vet du både forstår og kanskje synes det er mer enn ok Takk for at du tenker sånn på oss.

[spinnvil]

Gratulerer med dagen! *synger bursdagssang til deg*

[MidnightChildDreamer]

Bursdag!

Vi skal feire deg her med en bursdagssang, ettersom synging er en slager for tiden. Og jeg har telefonsperre - men jeg vet du både forstår og kanskje synes det er mer enn ok Takk for at du tenker sånn på oss.

En bursdagssang holder i laange baner. Telefonen kan vi bare la være sånn for en stund Vi er jo hos hverandre, selvom vi ikke er det vi...

Det går ikke en time, kanskje ikke et minutt en gang, uten at jeg tenker på dere. Fælt å ikke være tilstede når noe så stort skjer i livet ditt. Du er jo så viktig for meg..

Gratulerer med dagen! *synger bursdagssang til deg*

[Gjest Pysepus]

Ville bare gi deg en kjempestor Noen ganger blir ord fattige

[MidnightChildDreamer]

A mothers Journey

Denne bildeserien gjorde uslettelig inntrykk.

Trykk på caption under bildet for å få vite historien.. Anbefaler en runde uten forklaring først. Da vil du antageligvis oppdage det samme som meg; bildet trenger ingen ord.

Endret 28. august 2008 av MidnightChildDreamer