Flytteretten til foreldre igjen

[Gjest Gjest]

Det er dette en objektiv 3.part skal komme med sine tanker om, og det vil naturligvis være avhengig av situasjonen.

Men tenk litt fremover når barnet blir 3,4,5 år gammelt og begynner å spørre etter sin samværsforelder. Hva sier du da til barnet ? "Mamma traff en ny kjæreste og derfor måtte du miste kontakten med faren din" ??? Jeg tviler sterkt på at dette uten videre kan forsvares som barnets beste.

Så da sier man istedenfor "mamma traff en ny kjæreste, derfor måtte du miste kontakten med henne, selv om det var henne du bodde fast hos, og henne du var mest knyttet til".

Barnet mister jo en av foreldrene uansett, hvis den ene flytter langt. I tillegg skal det altså miste hovedomsorgspersonen sin. For å sikre fars rettigheter.

[Gjest Gjest]

Det er dette en objektiv 3.part skal komme med sine tanker om, og det vil naturligvis være avhengig av situasjonen.

Men tenk litt fremover når barnet blir 3,4,5 år gammelt og begynner å spørre etter sin samværsforelder. Hva sier du da til barnet ? "Mamma traff en ny kjæreste og derfor måtte du miste kontakten med faren din" ??? Jeg tviler sterkt på at dette uten videre kan forsvares som barnets beste.

De finnes veldig mange varianter av dette.... Har selv en bekjent som har tatt med sønnen og flyttet 20 mil unna far. Men det er fars skyld må vite at det ble sånn, for han har funnet en annen og er ikke glad i henne (altså moren) og sønnen lenger!. Ja, hun har sagt rett ut at de flyttet fra hverande fordi faren ikke var glad i dem langer! Snakk om å feilinformere barn og ødelegge barnet relasjon til far! Hun flyttet egentlig av økonomiske årsaker og mulighet til jobb og billig bolig - ikke for å straffe far. Hun må jo selv kjøre halvparten av strekningen hver gang gutten skal til far og er hele tiden alene om alt som har med sønnen og gjøre fordi det blir for langt for far å kjøre 20 mil hver vei for å delta.

Men... fars "straff" er selvfølgelig at han får se sønnen lite. Mors "straff" er at hun bli sliten av å være alene om alt. Og sønnens "straff" blir at han savner far og blir dratt inn i mors bitterhet. Ingen vinner i en slik situasjon altså.

[Tule]

Det er ingen som i dag begrenser fars/samværsforelder rett og mulighet til å flytte etter! Det kan da ikke være slik at man under begrepet "barns beste" skal å lov til å leve det livet man selv vil, mens den andre skal måtte "stå tjoret" fast.

Nå må det bli slutt på dette tullet og bombardementet med argumenter som uansett aldri kommer til å få noe gjennomslag. Det hjelper ikke å hyle og skrike, og pese på med mengder avargeumentasjon...skulle neste tro man hadde med forvokste små skrikeunger i trassalder å gjøre.

hei

igjen det er ike det det er snak om, jeg ser det slik

la os si at A og B har et barn, A har den daglige omsorgoen og onsker og flyte, B har invendinger om at barnet skal med, det blir da mekling, dersom B ikke har gode grunner for og nekte vil han hun kanskje skjønne det og godta det dersom B har gode grunner for sine invendinger vil kanskje A skjønne det og se eter en anen løsning eler la barnet bli igjen, uanset hindrer man kanskje at a tar en ugjenomtenkt avgjorelse med de følger det kan ha, om di ike blir enige vil reten ta en avgjørelse pa om barnet kan bli med det er ingen som vil nekte a og flyte men B for lov til og vere med og besteme om barnet skal med, jeg tror ike far et flyte forbud mot foreldre men jeg tror vi kan fa mekling jeg tror det kan bli bra jeg tror vi kan hindre mange darlige avgjorelser da

hilsen

[Tule]

Så da sier man istedenfor "mamma traff en ny kjæreste, derfor måtte du miste kontakten med henne, selv om det var henne du bodde fast hos, og henne du var mest knyttet til".

Barnet mister jo en av foreldrene uansett, hvis den ene flytter langt. I tillegg skal det altså miste hovedomsorgspersonen sin. For å sikre fars rettigheter.

hei

det komer jo an pa hovedomsorgspersonens prioritering da, om vedkommende prioriterer en ny kjereste framfor barna blir det desverre slik, men om en far eller mor med samver har invendiger mot at forelder med omsorg vil flyte mange mil eter en ny kjereste pa et sted vor verken den eler barna har noe slekt eler netverk og vor barna mister tilgangen til besteforeldre mener jeg det skal tas pa alvor, va man ma fortele barna ma man fine ut av, men noen ganger tenker foreldre desvere mest pa seg selv

en mor som vil flytte men pa grun av tilknytingen til barnet ike far det med seg ma vurdere va som er riktigst, ikke bare kune ta barnet fra alet som er kjent fordi det paser seg slik

hilsen

[Tule]

De finnes veldig mange varianter av dette.... Har selv en bekjent som har tatt med sønnen og flyttet 20 mil unna far. Men det er fars skyld må vite at det ble sånn, for han har funnet en annen og er ikke glad i henne (altså moren) og sønnen lenger!. Ja, hun har sagt rett ut at de flyttet fra hverande fordi faren ikke var glad i dem langer! Snakk om å feilinformere barn og ødelegge barnet relasjon til far! Hun flyttet egentlig av økonomiske årsaker og mulighet til jobb og billig bolig - ikke for å straffe far. Hun må jo selv kjøre halvparten av strekningen hver gang gutten skal til far og er hele tiden alene om alt som har med sønnen og gjøre fordi det blir for langt for far å kjøre 20 mil hver vei for å delta.

Men... fars "straff" er selvfølgelig at han får se sønnen lite. Mors "straff" er at hun bli sliten av å være alene om alt. Og sønnens "straff" blir at han savner far og blir dratt inn i mors bitterhet. Ingen vinner i en slik situasjon altså.

hei

nettop, men hade far kunet nekte mor og ta barnet med sa hade hun matet vurdere om flytingen hade vert vert det og guten hade ike blit feilinformet, netop derfor vil en slik lov vere riktig, netop derfor fordi biterhet kan gjore det vanskelig og samarbeide i en slik situasjon, det blir pa en måte og beskyte en san en mot seg selv, det blir lit som i saken i vestfold der et barn pa 12 må bo hos far sel om det vile bo hos mor på grun av at hun ikke greide og gi hene et naturlig forhold til far, det er ikke altid en bostedsforelder tenker klart, og noen ganger er det slik at den andre noen ganger har funet en annen, og det vil kune vere bittert for den første, om det er far som har skuffet sa vil mor ha grun til go vere biter og lei og netop derfor har det vert for modre og bare fa omsorgen eter et brud slik det er na

hilsen

Endret 10. april 2008 av Tule

[Gjest Gjest]

Her var det mye selsentrerte inlegg, og forsvar av bostedsforelder, det blir sakt at samversforelder "bare kan flytte etter" om h*n vil ha samvær, men kan h*n altid bare det? Hvis bostedsforelder er bundet på grunn av jobb eller må flytte slik dere sier det på grunn av jobb, kan ikke samversforelder vere like bundet da eller like nødt? Er ikke det bare logisk?

Det er altså da også helt klart bedre at bostedsforelder bestemmer over samversforelder en at samversforelder skal bestemme over bostedsforelder?

I tilegg er det slik at denne loven altså ikke handler om dette, men at avgjørelser om barnet skal tas i felleskap altså ingen skal bestemme over noen, men foreldrene må ta avgjørelse om barnet i felesskap.

Selv hadde jeg også ønske om og flytte til et anet sted etter bruddet, jeg mente også at et bosted var best, heldigvis innså jeg at også far hadde sine følelser og meninger og at barna var like mye hans, ja han hadde kanskje ikke gjort like mye som meg den første tiden men han hadde vel like stor rett som meg til og ta del i hverdagen og opveksten til barna hans ønsker måtte også da tas hensyn til.

Etter litt krangling møtte jeg på halveien, jeg ble boende i nærheten (han hadde ikke muligheten til og flytte dit jeg ville men hadde gjort det om han hadde hat det) til og begynne med hadde vi 60 / 40 men etterhvert har vi hatt 50 - 50, barna var 2 og 4, det har gått helt fint, selv om vi har hatt noen oppstartsvansker.

Jeg vil også nevne at det er for den minste det egentlig har gått greiest, hun har ikke hat noe forhold til noen annen oppvekstform, hun husker ingenting av det, dermed var det bare litt savn i starten men nå har hun det helt fint. Den eldste husker nok av og til litt av det men ser at hun har igjen noe for ordningen og det er det viktigste.

Faren har kommet seg og har en større del i barna nå og det er det verdt.

Dette kan være lurt og tenkte på når man krangler som verst, av og til er det lurt og gi noe for og få en bra løsning for alle det var det jeg tenkte og si.

[Far til 2]

Det er ingen som i dag begrenser fars/samværsforelder rett og mulighet til å flytte etter! Det kan da ikke være slik at man under begrepet "barns beste" skal å lov til å leve det livet man selv vil, mens den andre skal måtte "stå tjoret" fast.

Nå må det bli slutt på dette tullet og bombardementet med argumenter som uansett aldri kommer til å få noe gjennomslag. Det hjelper ikke å hyle og skrike, og pese på med mengder avargeumentasjon...skulle neste tro man hadde med forvokste små skrikeunger i trassalder å gjøre.

Det er ingen som sier at ikke bostedsforelder ikke kan flytte etter samværsforelder heller. Likevel er det få som gjør det selv om dette kan beskrives som "barnets beste".

[Far til 2]

Så da sier man istedenfor "mamma traff en ny kjæreste, derfor måtte du miste kontakten med henne, selv om det var henne du bodde fast hos, og henne du var mest knyttet til".

Barnet mister jo en av foreldrene uansett, hvis den ene flytter langt. I tillegg skal det altså miste hovedomsorgspersonen sin. For å sikre fars rettigheter.

Hvem sier at barnet er mest knyttet til mor ? Er det mor ???

Og hvorfor bodde barnet mest hos mor. Var det fordi far var uegnet som omsorgsforelder ???

barn mister IKKE en av foreldrene uansett slik du påstår. Om bostedsforelder ser verdien i at barnet har samvær med "henne" vil hun kansje la være å flytte. Hvis hun derimot mener at samvær er uviktig (uavhengig av hvilken av foreldrene det gjelder" vil hun kansje velge å flytte. Men da beholder i det minste barnet sitt etablerte og trygge nærmiljø, barnehage, skole, venner, etc, etc i en tid som er vanskelig for barnet.

Men barnets rettigheter til samvær bør utvilsomt stå sterkere enn foreldrenes rettigheter til å ivarete egne ønsker.

[Far til 2]

De finnes veldig mange varianter av dette.... Har selv en bekjent som har tatt med sønnen og flyttet 20 mil unna far. Men det er fars skyld må vite at det ble sånn, for han har funnet en annen og er ikke glad i henne (altså moren) og sønnen lenger!. Ja, hun har sagt rett ut at de flyttet fra hverande fordi faren ikke var glad i dem langer! Snakk om å feilinformere barn og ødelegge barnet relasjon til far! Hun flyttet egentlig av økonomiske årsaker og mulighet til jobb og billig bolig - ikke for å straffe far. Hun må jo selv kjøre halvparten av strekningen hver gang gutten skal til far og er hele tiden alene om alt som har med sønnen og gjøre fordi det blir for langt for far å kjøre 20 mil hver vei for å delta.

Men... fars "straff" er selvfølgelig at han får se sønnen lite. Mors "straff" er at hun bli sliten av å være alene om alt. Og sønnens "straff" blir at han savner far og blir dratt inn i mors bitterhet. Ingen vinner i en slik situasjon altså.

Jeg ser i ettertid (etter å ha lest innlegget til Tule) at jeg sansynligvis har misforstått og burde lest innlegget ditt bedre.

Jeg beklager dette.

Jeg fjernet derfor mitt svar (selv om det fortsatt står i innlegget til Tule )

Håper imidlertid "gjest" bare ser bort ifra feilen jeg gjorde.

Til Tule:

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på "et litt for raskt svar".

Endret 10. april 2008 av Far til 2

[Tule]

Flytting vil ikke bli nektet der dette kan beskrives som barnets beste.

Hvis faren ikke lenger er glad i sønnen sin slik du beskriver, og derfor sansynligvis ikke har samvær, så vil det være langt større sansynlighet for at flytting blir akseptert.

Forøvrig kan jeg ikke se at far straffes hvis han ikke lenger er glad i sønnen. Da vil isteden være glad "for å slippe maset".

hei

det er vel moren som sier at faren ikke er glad i barnet her, slik jeg har lest det, det er vel egentlig økonomiske grunner som har gjort at hun har flytet, men barnet får ødelakt sit forhold til faren

hilsen

[Tule]

Jeg ser i ettertid (etter å ha lest innlegget til Tule) at jeg sansynligvis har misforstått og burde lest innlegget ditt bedre.

Jeg beklager dette.

Jeg fjernet derfor mitt svar (selv om det fortsatt står i innlegget til Tule )

Håper imidlertid "gjest" bare ser bort ifra feilen jeg gjorde.

Til Tule:

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på "et litt for raskt svar".

hei

greit svaret ble borte i inlegget mit også

hilsen

[Tule]

Her var det mye selsentrerte inlegg, og forsvar av bostedsforelder, det blir sakt at samversforelder "bare kan flytte etter" om h*n vil ha samvær, men kan h*n altid bare det? Hvis bostedsforelder er bundet på grunn av jobb eller må flytte slik dere sier det på grunn av jobb, kan ikke samversforelder vere like bundet da eller like nødt? Er ikke det bare logisk?

Det er altså da også helt klart bedre at bostedsforelder bestemmer over samversforelder en at samversforelder skal bestemme over bostedsforelder?

I tilegg er det slik at denne loven altså ikke handler om dette, men at avgjørelser om barnet skal tas i felleskap altså ingen skal bestemme over noen, men foreldrene må ta avgjørelse om barnet i felesskap.

Selv hadde jeg også ønske om og flytte til et anet sted etter bruddet, jeg mente også at et bosted var best, heldigvis innså jeg at også far hadde sine følelser og meninger og at barna var like mye hans, ja han hadde kanskje ikke gjort like mye som meg den første tiden men han hadde vel like stor rett som meg til og ta del i hverdagen og opveksten til barna hans ønsker måtte også da tas hensyn til.

Etter litt krangling møtte jeg på halveien, jeg ble boende i nærheten (han hadde ikke muligheten til og flytte dit jeg ville men hadde gjort det om han hadde hat det) til og begynne med hadde vi 60 / 40 men etterhvert har vi hatt 50 - 50, barna var 2 og 4, det har gått helt fint, selv om vi har hatt noen oppstartsvansker.

Jeg vil også nevne at det er for den minste det egentlig har gått greiest, hun har ikke hat noe forhold til noen annen oppvekstform, hun husker ingenting av det, dermed var det bare litt savn i starten men nå har hun det helt fint. Den eldste husker nok av og til litt av det men ser at hun har igjen noe for ordningen og det er det viktigste.

Faren har kommet seg og har en større del i barna nå og det er det verdt.

Dette kan være lurt og tenkte på når man krangler som verst, av og til er det lurt og gi noe for og få en bra løsning for alle det var det jeg tenkte og si.

hei

et fint inleg dete, ja det kan vere tøft i starten men det går seg som regel til og noen ganger må man gi lit for og få en god løsning, jeg håper også at Honey ser dette ettervert, og sette seg op på sin statik og nekte og samarbeide er ikke en god løsning, og barn trenger beger foreldre

man komer ikke utenom at det er hensyn som må tas og det skjoner nok de fleste foreldre, men loven ma i vareta dem der foreldrene bare er optat av seg sel derfor trenger den og vere streng noen ganger, jeg er derfor for forslaget,

hilsen

[Gjest Gjest]

hei

et fint inleg dete, ja det kan vere tøft i starten men det går seg som regel til og noen ganger må man gi lit for og få en god løsning, jeg håper også at Honey ser dette ettervert, og sette seg op på sin statik og nekte og samarbeide er ikke en god løsning, og barn trenger beger foreldre

man komer ikke utenom at det er hensyn som må tas og det skjoner nok de fleste foreldre, men loven ma i vareta dem der foreldrene bare er optat av seg sel derfor trenger den og vere streng noen ganger, jeg er derfor for forslaget,

hilsen

Ja det er sånn jeg ser det også. Det er folk som ikke klarer å bli enige og dermed lager en vanskelig situasjon loven skal hjelpe, de som samarbeider vil kunne lage de samme avtaler med en ny lov.

Ja det er tøft i starten men man kan lurer på hvem er det tøffest for barna eller forelderen som må venne seg til en annen omsorgsform en det man hadde sett for seg? Det er klart noe man må vennes seg til at man ikke skal ha barna bestandig, at det kommer dager da man ikke har all kontroll altid. Jeg har tenkt at om jeg hadde valgt å utsette det lenger ville det blitt vanskeliger og verre og askeptert og antakelig mye vanskeligere å gi slipp. Jeg er nå glad jeg gjorde som jeg gjorde, jeg tror noe anet ville gjort ting mye vanskeligere.

Hva får man igjen for å krangle i retten i månedsvis og bli uvenner, man må jo samarbeide for barna uansett. Da må man gi og ta likevel man kommer ikke utenom det, det er bare å inse det med en gang.

Jeg er glad jeg gjorde det, jeg håper de fleste i samme situasjon kan inse det

[Gjest Gjest]

Her var det mye selsentrerte inlegg, og forsvar av bostedsforelder, det blir sakt at samversforelder "bare kan flytte etter" om h*n vil ha samvær, men kan h*n altid bare det? Hvis bostedsforelder er bundet på grunn av jobb eller må flytte slik dere sier det på grunn av jobb, kan ikke samversforelder vere like bundet da eller like nødt? Er ikke det bare logisk?

Det er altså da også helt klart bedre at bostedsforelder bestemmer over samversforelder en at samversforelder skal bestemme over bostedsforelder?

Dette handler om hva man juridisk sett ønske å innskrenke andres rettigheter og at en part skal ha myndighet over den andre. Det kan IKKE sammenlignes med at det praktisk sett ikke lar seg gjennomføre - det er noe helt annet. Og her har man faktisk en valgmulighet. Noe man IKKE får ved å frata en av foreldrene mulighet til å ha hovedomsorg om man ikke føyer seg etter den andre. Det er ikke slik at bostedsforeldrer har makt over den andre i det hele tatt, denne kan hverken nekte samvær eller frata den andre omsorgen.

Nå får man pindø begynne å skjerpe seg litt!

[Gjest Gjest]

hei

igjen det er ike det det er snak om, jeg ser det slik

la os si at A og B har et barn, A har den daglige omsorgoen og onsker og flyte, B har invendinger om at barnet skal med, det blir da mekling, dersom B ikke har gode grunner for og nekte vil han hun kanskje skjønne det og godta det dersom B har gode grunner for sine invendinger vil kanskje A skjønne det og se eter en anen løsning eler la barnet bli igjen, uanset hindrer man kanskje at a tar en ugjenomtenkt avgjorelse med de følger det kan ha, om di ike blir enige vil reten ta en avgjørelse pa om barnet kan bli med det er ingen som vil nekte a og flyte men B for lov til og vere med og besteme om barnet skal med, jeg tror ike far et flyte forbud mot foreldre men jeg tror vi kan fa mekling jeg tror det kan bli bra jeg tror vi kan hindre mange darlige avgjorelser da

hilsen

Ja, tenk om alle livets avgjørelser kunne bli vurdert av en 3. part/domstol (gjerne slike helt uten livseraring, fordømmede og som synes alt er skummelt - eller kall de sosinomer)....DA hadde man virkelig forhindret mange gale avgjørelser opp gjennom tidene.

[Tule]

Ja, tenk om alle livets avgjørelser kunne bli vurdert av en 3. part/domstol (gjerne slike helt uten livseraring, fordømmede og som synes alt er skummelt - eller kall de sosinomer)....DA hadde man virkelig forhindret mange gale avgjørelser opp gjennom tidene.

hei

hjelp, det det er snakk om er at om parter går i totta på hverandre slik at de ikke klarer og samarbeide, kan det vere en fordel og møte med en objektiv tredjepart, en mekler bør ha som viktigste instruks og prove og få partene til og se hverandre og prøve og bli enige, en objektiv tredjepart bør bare blande seg in og ta en aktiv avgjørelse i saken eller sende den til reten som siste utvei

i mange tilfeler kan det vere letere og bli enige med en part i melom

[Tule]

Dette handler om hva man juridisk sett ønske å innskrenke andres rettigheter og at en part skal ha myndighet over den andre. Det kan IKKE sammenlignes med at det praktisk sett ikke lar seg gjennomføre - det er noe helt annet. Og her har man faktisk en valgmulighet. Noe man IKKE får ved å frata en av foreldrene mulighet til å ha hovedomsorg om man ikke føyer seg etter den andre. Det er ikke slik at bostedsforeldrer har makt over den andre i det hele tatt, denne kan hverken nekte samvær eller frata den andre omsorgen.

Nå får man pindø begynne å skjerpe seg litt!

hei

nei det er ike slik, det er snakk om og la begge ha myndighet over barnet, i dag så kan bostedsforelder bestemme alene hvor barnet skal bo om det ikke foreliger en bindene samversavtale, og det er som sakt enkelt og unga ved at bostedsforelder nekter og unnertegne avtale og for eksempel flyter uten og si i fra, uanset det skal mye til for retten vil pålege og gjøre om en flyting eler endre omsorgen pa grun av det.

det vil bare vere snak om og knyte betingelser til det og ha omsorgen det er ikke vere en det, det behover ikke vere verre en at man inforer at delt bosted er obligatorisk, foreldrene kan velge sel om di vil ha 50 50 60 40 annehver helg og en dag i uken hos den ene eler bare en helg i måneden hos den ene, men bege bosted bør regnes som bosted slik at omgjoring av samver altid er en forhandlingsak

jeg kan ike se at det er noe galt i det, det avgjorelsene for barnet det er snak om

hilsen

[Gjest Gjest]

hei

nei det er ike slik, det er snakk om og la begge ha myndighet over barnet, i dag så kan bostedsforelder bestemme alene hvor barnet skal bo om det ikke foreliger en bindene samversavtale, og det er som sakt enkelt og unga ved at bostedsforelder nekter og unnertegne avtale og for eksempel flyter uten og si i fra, uanset det skal mye til for retten vil pålege og gjøre om en flyting eler endre omsorgen pa grun av det.

det vil bare vere snak om og knyte betingelser til det og ha omsorgen det er ikke vere en det, det behover ikke vere verre en at man inforer at delt bosted er obligatorisk, foreldrene kan velge sel om di vil ha 50 50 60 40 annehver helg og en dag i uken hos den ene eler bare en helg i måneden hos den ene, men bege bosted bør regnes som bosted slik at omgjoring av samver altid er en forhandlingsak

jeg kan ike se at det er noe galt i det, det avgjorelsene for barnet det er snak om

hilsen

Det handler da ikke om å bestemme hvor barnet skal bo, men om å bestemme hvor den andre av foreldren skal bo! I dag kan begge bo akkurat hvor de ønsker, selv om bostedsforelder bestemmer hvor barnet skal bo.

Nei , jeg sier det igjen - en verre lidelse enn å måtte bo i ei lita bygd uten mulighet til å forsørge seg selv og uten nettverk og med en haug med idioter rundt en for å ikke miste omsorgen finnes ikke!

[Gjest Gjest]

hei

hjelp, det det er snakk om er at om parter går i totta på hverandre slik at de ikke klarer og samarbeide, kan det vere en fordel og møte med en objektiv tredjepart, en mekler bør ha som viktigste instruks og prove og få partene til og se hverandre og prøve og bli enige, en objektiv tredjepart bør bare blande seg in og ta en aktiv avgjørelse i saken eller sende den til reten som siste utvei

i mange tilfeler kan det vere letere og bli enige med en part i melom

...og så levde de lykkelig alle sine dager..

[Tule]

Det handler da ikke om å bestemme hvor barnet skal bo, men om å bestemme hvor den andre av foreldren skal bo! I dag kan begge bo akkurat hvor de ønsker, selv om bostedsforelder bestemmer hvor barnet skal bo.

Nei , jeg sier det igjen - en verre lidelse enn å måtte bo i ei lita bygd uten mulighet til å forsørge seg selv og uten nettverk og med en haug med idioter rundt en for å ikke miste omsorgen finnes ikke!

hei

deg igjen altså, kan du ike se andre situasjoner en din egen, det er faktisk mange andre situasjoner, bege kan vel flytte vor di vil om begge må vere med og ta stiling til vor barnet skal bo ogsa, vorfor skal det bare vere den ene forelderens avgjorelse, det er ikke rimelighet i det, vorfor tror du lovendringsforslaget kommer op vis det ike er behov for det? tror du det er for moro skyl

hilsen