Flytteretten til foreldre igjen

[Far til 2]

Hva gjør man i de tilfeller hvor barna er for små til å ha etablert verken det ene eller andre?

Det er dette en objektiv 3.part skal komme med sine tanker om, og det vil naturligvis være avhengig av situasjonen.

Men tenk litt fremover når barnet blir 3,4,5 år gammelt og begynner å spørre etter sin samværsforelder. Hva sier du da til barnet ? "Mamma traff en ny kjæreste og derfor måtte du miste kontakten med faren din" ??? Jeg tviler sterkt på at dette uten videre kan forsvares som barnets beste.

[Honey Bee]

Det er ikke alle flyttinger som skader barn.Små barn har heller ikke noe nærmiljø de kommer til å savne.Og noen ganger er det faktisk også det beste for barnet å flytte.

[Alice Ayres]

Det er dette en objektiv 3.part skal komme med sine tanker om, og det vil naturligvis være avhengig av situasjonen.

Men tenk litt fremover når barnet blir 3,4,5 år gammelt og begynner å spørre etter sin samværsforelder. Hva sier du da til barnet ? "Mamma traff en ny kjæreste og derfor måtte du miste kontakten med faren din" ??? Jeg tviler sterkt på at dette uten videre kan forsvares som barnets beste.

De færreste ville vel ha svart som du skrev, for i et slikt tilfelle - hvor mor har flyttet fra far før barnet kan huske far, kan jo mor bare late som om den nye kjæresten er den biologiske faren. Og hvis den nye kjæresten viser seg å være en god farsfigur, vil jo ikke barnet i en slik situasjon bli særlig skadelidende? Det vokser opp med to foreldre som elsker det, i stabile omgivelser. I et slikt tilfelle er det vel stort sett bare den biologiske faren som blir taperen?

[Far til 2]

Det er ikke alle flyttinger som skader barn.Små barn har heller ikke noe nærmiljø de kommer til å savne.Og noen ganger er det faktisk også det beste for barnet å flytte.

Og i de tilfellene der det er barnets beste å flytte vil det ikke være mulig å stoppe det. Men det flyttingen IKKE er beste løsningen vil det kunne komme inn alternative løsninger. Værre en det er det ikke.

[Honey Bee]

Og i de tilfellene der det er barnets beste å flytte vil det ikke være mulig å stoppe det. Men det flyttingen IKKE er beste løsningen vil det kunne komme inn alternative løsninger. Værre en det er det ikke.

Hvorfor i alle dager må det være de med de vanskeligste livssituasjonene som må få godkjennelse da????

[Tule]

Nå må dere gi dere altså

Min eks skal få være så delaktig han bare vil,men det beste for min 2 og 3 åring er ikke at jeg forlater dem i fars hus for å flytte selv.Ta å hør litt på U2 igjen:A house doesn't make a home.De er så små og kommer ikke til å huske huset.Vi flytter nærmere min og hans jobb og barnas barnehage.Han skal også selge å flytte nærmere.Vi har nettverket og vennene dit jeg flytter.Delt bosted passer bedre når de har nådd skolealder og forstår situasjonen selv.Det beste for barna mine nå er at de opprettholder den hverdagen de er vant til nå og at far besøker de utover vanlig samvær,og jeg selvfølgelig finner på noe annet.Skal jo ikke overvåke han.Og jo eldre barna blir jo mere delt bosted blir det.

Angående fødselspermisjonen:len deg på svadapratet om at mor ikke slipper far til,det er ikke virkeligheten for de fleste.

hei

og her går du i den fellen mange går i, for det første om dere kommer nermer beges arbeid kan jeg ikke se hvorfor han skulle nekte deg og flytt, da vil det vere dumt når barna er sa sma, jeg har forstat det slik at dere ikke har flytet fra verandre ennå, likevel du ser ting litt feil her, om dere har som plan og ha delt omsorg senere er det feil og anta at det blir bedre for barna og vente med det til senere, og vorfor skule di forstå bedre at de skal endre bosituasjon da? jeg vil si det beste er og introdusere det nå om dere skal flytte begge, da vil og kune gjore det letere for far og ga med på en avtale det er jo like mye hans barn

det er lettere for barn og få en situasjon så tidlig som mulig og ikke ha forhold til noe annet, når de komer i skole alder blir det fritidsatktiviteter og andre ting og di far ike så mye tid til foreldrene, det er bedre og gi far lit tid med dem og, jeg skjøner at han vil vere lit forelder pa ordntlig han også, hvorfor ikke møte med seksti førti, i steden for at han skal vere gjest i dit hus vis dere bor ner nok til det

hvorfor skal du diktere samveret, vilken ret har du til og besteme det mer en han

er det verdt og lage en konflikt for og fa viljen din

om vi snur på det, set at han ville flytte og ta med seg barna fordi han mente det var best, va ville fu føle da? du vil altsa at han bare skal akseptere at du skal besteme vordan barna skal bo

jeg skjoner far godt her ut fra det du sier, forst vil du flytte uten at du har gitt familien han sa for seg mer en tre års sjanse, du har fat to barn med han men har ike mer følelser for han en det, i tileg skal han tråkes mer på ved at du ikke vil tilate at han skal fa ta del i den daglige omsorgen og diktere sel, jeg skjoner at han ike vil samarbeide da, det handler om og gi og ta vert fal om man bor nert verandre, da bør man prøve ut lit forskjelig og se va som går

hva med og foresla seksti førti med krav om at det vurderes igjen eter for eksempel et halt år, mange barn takler slik fint, det gar an og prove

hilsen

[Tule]

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/27/528119.html

Det går rette veien ja...og det var ikke myntet på deg nei

Noen liker å gjemme seg bak "barnas beste",og jeg finner det litt irriterende.Det er ikke lenger slik at mor kan flytte hvor hun vil med barna.Det er jeg et bevis på.Nå ville jeg aldri funnet på flytte vekk heller da...jeg er veldig opptatt av at begge foreldrene ikke skal miste samvær med barna sine,men det nye livet til barna må de få venne seg til på en myk og forsiktig måte.At det kommer lover som bidrar til enda flere konflikter tror ikke jeg er løsningen ihvertfall.

hei

hva mener du med dette, hvis det er slik hvorfor er du red for at loven skal forandres da, om du har den daglige omsorgen og ikke har noen bindene samversavtale kan du flytte vor du vil, men i noen tilfeller har noe slupet una med og bryte en samversavtale og, og om man vil endre samveret er det bare rimelig at bege skal vere med og vurdere

hilsen

[Tule]

Når du leser dette, så husk at loven gjelder ikke bare deg og din situasjon, men mange mennesker og situasjoner.

Loven er kjønnsnøytral, så lenge du og far har bodd sammen med barna har dere delt omsorgen denne tiden i lovens øyne - og da er det vel ikke rettferdig at den ene parten skal kunne overkjøre den andre og bare bestemme at jeg er den barna bør bo hos?

Og det er slik at den som får omsorgen har også den største retten til å ta avgjørelser i forhold til barna, og hvis samværsforelder ikke liker dette må vedkommede gå rettens vei - noe som er en stor belastning for barnet og den øvrige familie - og en stor økonomisk belastning, derfor er det ikke bare å gjøre det, og å stå på kravene som noen mener. Den av dere som får omsorgen kan flytte med barna hvor dere vil innenfor landets grenser, en garanti fra deg betyr ingenting hvis du ombestemmer deg og flytter allikevell.

Du er et bevis på at fedre begynner å bli mere opplyst om at loven er kjønnsnøytral, og opplyst om at i det øyeblikket man overlater omsorgen til mor så står og faller mye på hennes måte å utøve den makten på, som man faktisk har som omsorgsforelder.

I et brudd er det vel heller sjelden at det ikke er konflikter, redselen for eksens agenda med barna, det økonomiske aspektet, kanskje utroskap, venner/familie som tar parti osv - hvorfor forventes det egentlig at man i bruddets begynnelse skal klare å se objektivt på barnas beste da?? Hvorfor skal mannen din ha sånn tillit til deg at han skal gi fra seg retten til å ha delt medbestemmelsesrett over barna, hvorfor skal han ha tillit til at du ikke skal overkjøre han hvis du får omsorgen, hvorfor en DIN subjetive mening om hva som er best for barna deres rett?

Jeg er ikke enig med deg i at disse lovene lager flere konflikter, konfliktene er der, men de kommer sjelden opp i dagen fordi man kan ikke gjøre noe med dem. For eksempel fordi en annen person har makten til å utøve sitt ønske etter sin subjektive mening om at barnet trenger ikke å bo på samme sted som sin far, han har det like godt 100 mil unna

hei

her sier du noe veldig viktig, bra skrevet jeg er enig

hilsen

[Tule]

Merkelig at fars subjektive mening alltid er korrekt da.

hei

er det det, har noen sakt det

hilsen

[Tule]

Det vil alltid være konflikter ved samlivsbrudd.Men å nekte flytting syns jeg er å umyndiggjøre en gruppe mennesker.Det må være en annen måte å lovfeste barns rettigheter på.Hvordan har jeg ikke løsningen på dessverre.

hei

men når det er snak om beges barn, vorfor er det galt og si at begge skal vere med og besteme da? det er ikke snakk om og nekte og flytte, men at den andre forelderen og kan vere med og gi samtyke til om barnet kan flyte, jeg syns uanset at det ma bli tvungen mekling om di ike blir enige

hilsen

[Tule]

Og det mest grusomme barn kan oppleve er selvsagt å flytte fra sitt nærmiljø - egentlig burde det aldri flyttet ut av mors mage i det hele tatt. DET må jo være det tryggeste stedet på jord.

Og barn bør selvsagt bestemme over sine egne liv fra dag 1.

hei

igjen vorfor skal en samversforelder vere sa uviktig at hans hennes følelser og meninger om barnet ike skal i hensyntas, va om den andre forelderen til dine barn tok dem med seg og flytet om du har noen va vile du ha sakt da

hilsen

[Tule]

Selvfølgelig tror jeg ikke at det er mor alene som kan ta alle avgjørelser eller nødvendigvis er den beste bostedsforeldren. De fleste oppegående mennesker tar avgjørelsen sine om omsorgen når de bestemmer seg for å gå fra hverandre,uten store konflikter.For meg er det en overbevisning om at et demokratisk land kan ikke kreve godkjenning fra en person for at en annen kan flytte,uansett om det er barn inne i bildet.Men for all del gjør meg til skrullete mor som kun har sine egne interesser og ikke tenker på barna oppi dette....

hei

men det er ike det det er snak om det er snak om og kreve godkjening for at BARNET skal flyte, det er jo slik i dag og om man vil flyte til utlanet

hilsen

[Tule]

Selvfølgelig tror jeg ikke at det er mor alene som kan ta alle avgjørelser eller nødvendigvis er den beste bostedsforeldren. De fleste oppegående mennesker tar avgjørelsen sine om omsorgen når de bestemmer seg for å gå fra hverandre,uten store konflikter.For meg er det en overbevisning om at et demokratisk land kan ikke kreve godkjenning fra en person for at en annen kan flytte,uansett om det er barn inne i bildet.Men for all del gjør meg til skrullete mor som kun har sine egne interesser og ikke tenker på barna oppi dette....

hei

og det er jo lit drøyt at du tar deg ret til og både besteme over omsorgslosning og mengden samver og mener at faren bare skal fine seg i det

hilsen

[Tule]

Det er forskjell på å passe havresekken og å stå tjoret fast i 18 år!

hei

men om man har valgt og fa barn sa har man tat på seg et ansvar, og det og ta pa seg omsorgen for et barn bor og kome med en plikt, man ma ta hensyn til barnets retigheter, og det er ikke snak om og nekte deg og flyte det er snak om og begrense reten til og ta med seg barnet

hilsen

[Tule]

Hva gjør man i de tilfeller hvor barna er for små til å ha etablert verken det ene eller andre?

hei

da vil man vel mate vurdere samversforelders mulighet til og flyte eter og mulighetene for barnet til samver

hilsen

[Tule]

Det er ikke alle flyttinger som skader barn.Små barn har heller ikke noe nærmiljø de kommer til å savne.Og noen ganger er det faktisk også det beste for barnet å flytte.

hei

nei det er det ikke men det skader ikke at bege blir hørt og at det blir tat en objektiv avgjorelse om barnet skal med og de ike blir enige

hilsen

[Tule]

De færreste ville vel ha svart som du skrev, for i et slikt tilfelle - hvor mor har flyttet fra far før barnet kan huske far, kan jo mor bare late som om den nye kjæresten er den biologiske faren. Og hvis den nye kjæresten viser seg å være en god farsfigur, vil jo ikke barnet i en slik situasjon bli særlig skadelidende? Det vokser opp med to foreldre som elsker det, i stabile omgivelser. I et slikt tilfelle er det vel stort sett bare den biologiske faren som blir taperen?

hei

nettop men vorfor skal han vere det om han ike har jobmesig mulighet til og flyte eter han bor ha en like stor ret til og ta del i sit barns opvekts som mor og et barn har ret til og kjene sine foreldre, vo om far flyttet bort med barnet og begynte og late som en ny samboer var moren til barnet da tenker jeg mange kviner her hade skreket op men en far skal altsa fine seg i det rart det her jeg kan ike skjone det helt

hilsen

[Tule]

Og i de tilfellene der det er barnets beste å flytte vil det ikke være mulig å stoppe det. Men det flyttingen IKKE er beste løsningen vil det kunne komme inn alternative løsninger. Værre en det er det ikke.

hei

nettop der sier du det

hilsen

[Tule]

Hvorfor i alle dager må det være de med de vanskeligste livssituasjonene som må få godkjennelse da????

hei

vem har sakt at det skal vere det, dete ramer vel ike bare dem, ike ale som vil flyte har en vanskelig livsituasjon og di som har det vil vel bli forstat, uanset va er galt med at bege foreldre kan vere med og besteme

hilsen

[Gjest Gjest]

hei

men om man har valgt og fa barn sa har man tat på seg et ansvar, og det og ta pa seg omsorgen for et barn bor og kome med en plikt, man ma ta hensyn til barnets retigheter, og det er ikke snak om og nekte deg og flyte det er snak om og begrense reten til og ta med seg barnet

hilsen

Det er ingen som i dag begrenser fars/samværsforelder rett og mulighet til å flytte etter! Det kan da ikke være slik at man under begrepet "barns beste" skal å lov til å leve det livet man selv vil, mens den andre skal måtte "stå tjoret" fast.

Nå må det bli slutt på dette tullet og bombardementet med argumenter som uansett aldri kommer til å få noe gjennomslag. Det hjelper ikke å hyle og skrike, og pese på med mengder avargeumentasjon...skulle neste tro man hadde med forvokste små skrikeunger i trassalder å gjøre.