Flytteretten til foreldre igjen

[Far til 2]

Jeg synes det er tragisk at en i 2008 skal ha et lovverk som setter spørsmålstegn ved om far har noen verdi for barnet. For med en lov som tar utgangspunkt i at barnet har rett til samvær, har det frem til nå ikke vært sett på som viktig at dette samværet reellt sett skal kunne praktiseres.

Utifra lovverket kan en si at "far har ingen verdi for barnet". Dette er realiteten ved det lovverket vi har idag.

Det er nesten umulig for far å få omsorgen etter et samlivsbrudd.

Det ÈR umulig for barn å oppleve felles omsorg selv om både barn og far ønsker dette, hvis mor ikke ønsker det.

Det er praktisk umulig å gjennomføre samvær om mor/bostedsforelder ønsker å trenere samværet (f.eks vha flytting).

Disse 3 punktene bekrefter det myndighetene har fremelsket frem til nå:

FAR HAR INGEN VERDI FOR BARNET ETTER SAMLIVSBRUDD, DVS AT HAN PGA SITT KJØNN IKKE KAN TILFØRE BARNET NOE NYTTIG ELLER FØLELSESMESSIG OG DERFOR UØNSKET I OMSORGSAMMENHENG.

Dette har vært myndighetene sin praktiske politikk frem til idag. Hvorfor sier ikke politikerene at det er dette de mener fremfor å komme med halvhjertet påstand om at far kan gjøre en god omsorgsjobb, etc, etc. De (politikerene) viser jo med lovverket at de ikke mener det.

Jeg setter spørsmålstegn ved om politikerene har rett når de velger en slik familiepolitikk. Er det f.eks. slik at de mødre som idag ikke vil at barnet har en likeverdig far, mener at de selv (når de var barn) har hatt en far som har vært uten verdi for dem under oppveksten ?

Har virkelig 90% av dagens mødre hatt en far som har vært uten betydning, en mann som har vært uønsket i mange tusen hjem ?

Den eksplosjonsartede veksten som skjer mht antall foreldre som nå går over til felles omsorg tyder på at situasjonen ikke er så ille som beskrevet ovenfor. Hvorfor vil myndighetene da fortsatt frata barn samvær/omsorg med sin far ?

Å sikre barn samvær slik det nye lovverket signalerer er bare et minimum. Så lenge tusenvis av barn blir fratatt samvær/omsorg vil det være konfliker som ikke ivaretar barnets behov. Eneste måten å få slutt på dette er å bekrefte at foreldrene er likeverdige og at barn som utgangspunkt bør ha rett til like mye samvær/omsorg fra begge.

Endret 21. april 2008 av Far til 2

[Tule]

hei

jeg har gjennom tiden som har gått reflektert litt over det vi har tat op i denne tråden. Jeg tror vi har vert innom mye, jeg har enda ike fåt tak i når forslaget skal legges fram men det blir spennende. Jeg ser at mange er enige i forslaget den jeg ser er i mot er aleneforeldreforeningen, og da tenker jeg lit, da bidraget ble endret for noen år siden var det aleneforeldrene som var di som var i mot og media var veldig for dem, det ble lagt veldig vekt på konsekvensene for alenforeldrene det man ike så på var hvordan noe samversforeldre hadde det med di hoye bidragene som var, mange hade problemer og det var lit av grunen til at det ble endret med det var ike media sa optat av, likevel kom det fram noe7

her fra siden til et program som gik pa nrk for noen år siden

http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/hjem...ten/251995.html

det som er det interesante er at eterpa så gik det fint, foreldrene har infunnet seg med det og ser at ordningen var bra, det er og et tankekors at det var og antakelig fortsat er slik at man taper pa og ha femti femti, man burde egentlig kome ut økonomiske likt uanset vilken form for samver man velger

at det trengs ordninger er klart, samveret er ogsa uner pres, man kan lese noen betraktninger her

http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/s...under_press.htm

det snakes om mulighet for og hindre uheldig samver men ingen snaker om muligheter for og hindre sabotasje

for di som er interessert kan man lese mer om temaet og journalistens betraktninger om det her

http://www.krisesenter.org/oletexmo/

en burde vurdere om man faktisk skal lage delt omsorg som utganspunkt ogsa barneombudet mener at reten må ha mulighet for og dome delt omsorg men vil ike ha det som utgangspunkt forsta det den som kan

man har i dag en ordning med aleneforeldre, men vor riktig er det, jeg vil si at ike ale som kaler seg det er det siden man kan kale seg det bare man har barnet seksti prosent, altsa uanset vor mye den andre gjør er det riktig? det er ike vanskelig og forsta at den andre kan føle seg uriktig behandlet da nar bostedsforelderen kaler seg aleneforelder og far flere retigheter, misforsta ikke det fins virkelige aleneforeldre ogsa, det er di der den andre ike stiler op eler der den andre faler fra, men di deler ansvaret med den andre uanset brøk er ike alene, vorfor ike kalle det delt bosted da? man kan ha det uanset vordan barnet bor, da fik bege like retigheter men det vil vel ike den som har barnet mest og vil gjore som den vil

dete vise vor problemet liger

og vordan ma det ike føles for et barn som vet at det har to foreldre og vor den ene eter et brud pluteselig kaler seg aleneforelder og sier den er alene, den andre skal plutselig ike vere forelder lenger, er det riktig?

man kan snake om at fedre ike altid stiler op, men man må huske på at dete har med normer og gjøre, det var normen at men skule holde seg una om forholdet ike fungerte og for enda lengre siden skule en man ike en gang ta i et nyfødt barn fordi man mente at hans store hender kune vere farligere, det er helt sant det var 6 maneders henstand, altsa barnet mate vere seks maneder før han kune ta i det, med den behandlingen ma man vente at det tar tid og endre normen, det var heler ike vanlig at kviner var i yrkeslivet og vi har matet brukt kvotering og andre virkemidler for at det skule bli en norm, slik er det med far ogsa, det ma bli vanlig og forventet at han stiler op, det har og med likestiling og gjøre, for at kvinen skal ha mulighet til og folge sin vei også

ved og signalisere at far er likeverdig sa vil man motivere for at di skal stile op fedre har blit fortalt at di ike trengs gjenom flere generasjoner vi ma forandre det

vi ser at det fins elementer na også, vis vi ser pa inleget til "gjest" jeg beklager om jeg var lit sint i svaret men jeg ble lit provosert over det hun skrev, "om mor ikke bryr seg om faren til barnet sitt sa ma vi godta det" jeg mener at barnet ike har git os noen fulmakt til det, vi har et ansvar for og ha et samfun der barn har sikring for og fa bo hos den som best kan ta seg av det det ma vere utganspuktet og at det er likeverdige foreldre, jeg kan ike se noen anen løsning en det

hilsen

[Gjest Eddie the Eagle]

"En paragraf som sa at felles omsorg bør være utgangspunktet ville gjort alt mye lettere for både barn og foreldre. Da ville kansje dagens flyttepraksis blitt endret uten å lage et eget lovverk som omhandlet dette."

Som skilsmissebarn følger jeg denne debatten med økende vantro. For meg framstår det som opplagt at ryddige boforhold er langt viktigere enn felles omsorg. Det viktigste for barn er stabile oppvekstvilkår. Pendling mellom to kranglende foreldre er alt annet enn stabile oppvekstvilkår.

[Gjest Gjest]

Man kan ikke gå inn å styre mennerskers liv på den måten. Vi må stole på at voksne mennesker tar de valgene som er de beste for seg og familien sin i lengden.

Hva skal vi med rettsregler på området da ?

[Far til 2]

"En paragraf som sa at felles omsorg bør være utgangspunktet ville gjort alt mye lettere for både barn og foreldre. Da ville kansje dagens flyttepraksis blitt endret uten å lage et eget lovverk som omhandlet dette."

Som skilsmissebarn følger jeg denne debatten med økende vantro. For meg framstår det som opplagt at ryddige boforhold er langt viktigere enn felles omsorg. Det viktigste for barn er stabile oppvekstvilkår. Pendling mellom to kranglende foreldre er alt annet enn stabile oppvekstvilkår.

Jeg tror vi må innse at behovene er forskjellig. Selv om du har opplevd et samlivsbrudd mellom dine foreldre, og på bakgrunn av din erfaring har konkrete meninger mht f.eks. felles omsorg, så betyr ikke dette at løsningen er best for andre (og omvendt).

Når f.eks. jeg sier jeg er tilhenger av "felles omsorg som utgangspunkt", så mener jeg faktisk UTGANGSPUNKT. Med et slikt utgangspunkt kan barn og foreldre fortsatt velge den løsningen de selv ønsker basert på deres spesifikke behov. Men det blir mye vanskeligere å nekte et barn en slik løsning dersom utgangspunktet ved samlivsbrudd endres. Felles omsorg som utgangspunkt er eneste reelle alternativet for å sikre barn samvær med 2 oppegående forldre.

Et slikt utgangspunkt vil dessuten også sikre barn større mulighet til samvær med begge foreldrene. Men lovforslaget (som jeg enda ikke har sett) er utvilsomt et skritt i riktig retning ettersom det signaliserer at barnets behov er viktigere enn foreldrenes behov.

Jeg opplevde også samlivsbrudd mellom mine foreldre. De valgte imidlertid å praktisere felles omsorg, og jeg vet med 160% sikkerhet at dette både senket konfliktnivået og ga min søster og meg større trygghet mht å sikre samværet vårt med begge foreldrene.

Men vår erfaring er sikkert ikke noe som passer ALLE. Derfor er det snakk om et utgangspunkt hvor barn og foreldre fortsatt kan velge alternative løsninger. Men felles omsorg som utgangspunkt gir ingen av foreldrene rett til å kreve omsorgen alene om begge foreldrene er oppegående og ønsker å ivareta barnets behov for mest mulig samvær.

Og det går utvilsomt mot felles omsorg som utgangspunkt. Til og med politikerene ser nå (med enkelte unntak) at dagens skjevdeling skaper mer konflikter og mindre samvær enn det noen tidligere kunne tenkt seg. Noen "fagfolk" motarbeider fortsatt dette alternative, men ingen som liker jobben eller det mediefokuset det gir ønsker å bli arbeidsledig.

Jeg vet ikke når felles omsorg kom opp som et alternativ, men blir ikke forundret om det er over 30-40 år siden (ettersom min søster og jeg fikk lov til å praktisere det). Foreløpig må imidlertid foreldre tross myndighetenes som ønsker konflikt og skjevdeling som begrenser muligheten for mange tusen barn. Det er tragisk at politikerene velger å lukke øynene for barns rettigheter på denne måten. Idag er det bare de mest oppegående mødrene som velger felles omsorg. Det vil være provoserende å si at det har noe med intelligens å gjøre, men det er ingen tvil om at løsningen oftest velges av mødre med lengre utdannelse.

[Gjest Hege]

Litt for mange kvinne-fascister her. Men Norge dyrker den typen mennesker.

[Gjest Gjest]

Dette er en gammel tråd, men spørsmålet er like aktuelt.

Har lest høringen til barneloven flere ganger og sitter igjen med at det smaker mye politikk, og ikke hva som er barnets beste. Det er dette retten dømmer etter men ikke de som lager lover i Norge. Dette finner jeg høyst merkelig. Videre at en forenig som aleneforeldre foreningens innspill til høringen har fått så stor betydning. Det inntrykket en sitter igjen med der er at alle fedre er overkripere, og krimminelle mot sine barn og BM. Derfor må BM kunne flytte, og selvfølgelig ta med seg barnet. Denne foreningen utaler seg ikke mye positvt til delt bosted.

At barneloven ble vedtatt slik er en skandale. Det burde vært laget egne lover som gjorde unntak når det var snakk om mishandling og overgrep.

Noe annet som kom fram var at BM må kunne flytte til eksempelvis sin hjemplass for det er best for henne. Barneloven laget for BM, men ikke for barnet som er intensjonen.

Nå må noen politikere våkne opp å se det skremmende i dette.