Flytteretten til foreldre igjen

[Gjest Gjest]

Nå ser det ut til at vi havner i retten fordi han ikke vil skrive under på flyttemelding.Vi skal flytte 2 mil innen samme kommune.

Men loven er verken foreslått eller vedtatt enda! Du kan da flytte hvor du vil i Norge uten hans underskrift.

[Far til 2]

Men loven er verken foreslått eller vedtatt enda! Du kan da flytte hvor du vil i Norge uten hans underskrift.

Det er riktig. Det er fortsatt mulig å se bort fra barn og fedre om en som mor har omsorgen alene. MEN ER DET BARNETS BESTE ?

Hvis barn har "gangavstand" mellom foreldrene idag er jeg skeptisk til å endre bolig.

Eksempel: Jeg spurte barna om vi skulle flytte (det var snakk om et annet hus som lå på toppen av åsen vi bor med bedre plass og bedre utsikt enn det vi har idag). De ga et utvedtydig NEI. De ville ikke flytte selv om det bare var snakk om 7-800 meter. De har i dag moren i gangavstand fra oss om de ønsker mer samvær med henne. De har sine venner inenfor en radius på 5-600 meter. De har kort vei til skole/fritidsaktiviteter.

De var ikke det minste interesert i utsikten og bedre plass slik jeg var.

De fikk viljen sin og vi ble boende.

Jeg kunne kansje trumfe gjennom en flytting. Men ville det være til barnas beste ? Neppe.

Kan jeg flytte idag ? Ja, det kan jeg. Jeg kan skynde meg og på den måten se bort fra barnas beste. Men det blir neppe populært for de andre partene som er involvert i samlivsbruddet.

[Gjest Sur]

Jeg ser at det er behov for en forbedret barnelov,men et flytteforbud er en overstyring av folks privatliv.Jeg tror ikke det er veien å gå.Tvungen mekling for samboere og ektefeller er det allerede.Tror det vil være fornuftig å inkludere alle som har barn sammen i den ordningen.Et flytteforbud vil ikke lage mindre konflikter.Mindre konflikter vil det også bli når par blir flinkere til dele på omsorgen for barn.Min eks var mye borte og når han var hjemme hadde han dessverre ingen interesse av å delta i omsorgen.Nå ser det ut til at vi havner i retten fordi han ikke vil skrive under på flyttemelding.Vi skal flytte 2 mil innen samme kommune.Det er synd at sånn irrasjonell oppførsel skal gi "bråkmakere" mer makt,for de misbruker den.Hvis man må velge mellom to onder velger jeg heller den loven som er nå med andre løsninger om hvordan forpliktelser foreldre skal ha ovenfor barna sine ved samlivsbrudd.

Du skriver at din eks ikke hadde noen interesse av å ta del i omsorgen, da lurer jeg på - er det slik ennå? Og - er du og far enige i hva som egentlig ligger i ordet omsorg?

Min eks fant ut at barnet ikke hadde tapt noe på å bli flyttet, jeg gjorde jo ingenting sammen med han uansett - hvorfor skulle liksom jeg synes det var sårt å ikke kunne se han på fotballkamper når jeg aldri hadde tatt han ut å spille fotball selv? Jeg burde tenkt på slike ting før sa hun, å nå kunne jeg bare angre.

Jeg spurte hva hun da mente om alle hytteturene jeg hadde tatt han med på, svømmingen, skirenn, med på jobb å gjorde "gutteting"(han elsket det) - foreldrekonferanser, tilstelninger i barnehage/skole - da sa hun ikke så mye - hun hadde nemlig forventet at en far skal ta sønnen med på fotball - dermed utøvde ikke jeg den gode omsorgen hun forventet.

Du skal flytte 2 mil innom kommunen, hvis dette blir 2 mil unna faren til barna, så kan dette være nok til å skape problemer i forhold til samvær - både i forhold til fritidsaktiviteter og når ungdommene ikke lenger bare kan springe til kompisene. Jeg så en annen tråd for en uke eller to siden der akkurat dette temaet var oppe - en mor hadde problemer med å få sønnen til samvær pga 15 min kjøreavstand til far. Jeg vet jo ikke om dette er relevant for dere - men jeg tar det ikke for god fisk at far bare er vanskelig.

[Honey Bee]

Nå må dere gi dere altså

Min eks skal få være så delaktig han bare vil,men det beste for min 2 og 3 åring er ikke at jeg forlater dem i fars hus for å flytte selv.Ta å hør litt på U2 igjen:A house doesn't make a home.De er så små og kommer ikke til å huske huset.Vi flytter nærmere min og hans jobb og barnas barnehage.Han skal også selge å flytte nærmere.Vi har nettverket og vennene dit jeg flytter.Delt bosted passer bedre når de har nådd skolealder og forstår situasjonen selv.Det beste for barna mine nå er at de opprettholder den hverdagen de er vant til nå og at far besøker de utover vanlig samvær,og jeg selvfølgelig finner på noe annet.Skal jo ikke overvåke han.Og jo eldre barna blir jo mere delt bosted blir det.

Angående fødselspermisjonen:len deg på svadapratet om at mor ikke slipper far til,det er ikke virkeligheten for de fleste.

[Far til 2]

...

...

Min eks fant ut at barnet ikke hadde tapt noe på å bli flyttet, jeg gjorde jo ingenting sammen med han uansett - hvorfor skulle liksom jeg synes det var sårt å ikke kunne se han på fotballkamper når jeg aldri hadde tatt han ut å spille fotball selv? Jeg burde tenkt på slike ting før sa hun, å nå kunne jeg bare angre.

Jeg spurte hva hun da mente om alle hytteturene jeg hadde tatt han med på, svømmingen, skirenn, med på jobb å gjorde "gutteting"(han elsket det) - foreldrekonferanser, tilstelninger i barnehage/skole - da sa hun ikke så mye - hun hadde nemlig forventet at en far skal ta sønnen med på fotball - dermed utøvde ikke jeg den gode omsorgen hun forventet.

...

...

Sorry, men jeg klarer ikke la være å kommentere dette, for det er akkurat det samme som jeg forstod med programmet "Far på mors måte" som gikk I NRK "Rikets tilstand" for noen år siden.

En del mødre forventer at deres definisjon av en god far er det eneste riktige. Fars definisjon eller barnets definisjon er uinteresante for noen. Barn og far skal gjøre det mor vil og på den måten mor bestemmer.

Det samme gjelder bostedsforeldres definisjon av "barnets beste". At bostedsforelder flytter er en helt OK definisjon av "barnets beste", mens samværsforelders definisjon (og barnets definisjon) er uviktig.

Det skulle vært interesant å vite hvor ofte en del mødre sitter og diskuterer hvor "håpløs" far er i en del situasjoner, mens det i virkeligheten ikke er noe i veien for å gjøre ting på fars måte.

Dette er heldigvis på vei til å endre seg. Stadig flere kvinner ser verdien i at menn gjør ting på sin måte. Ikke nødvendigvis fordi menn gjør ting så mye bedre, men rett og slett fordi barn har gått av å oppleve andre måter å gjøre ting på.

Jeg er glad vi har kvinner som aksepterer individualitet så lenge det ikke går ut over omsorgen til barnet.

Barnet fryser ikke selv om det får på seg en grønn og en rød sokk. Det sulter ikke og det gir ingen ernæringsproblemer at barnet får samme grøten 3 dager på rad. Det er klart vi bør høre på råd, og noen ganger be om råd. Men "hakking" kan vi unnvære. Det gir bare konflikter som ikke er barnets beste. At subjektive meninger mht f.eks. flytting, får fortsette å gro også etter samlivsbrudd er ikke en styrke men en svakhet ved dagens lovverk.

[Gjest Sur]

Nå må dere gi dere altså

Min eks skal få være så delaktig han bare vil,men det beste for min 2 og 3 åring er ikke at jeg forlater dem i fars hus for å flytte selv.Ta å hør litt på U2 igjen:A house doesn't make a home.De er så små og kommer ikke til å huske huset.Vi flytter nærmere min og hans jobb og barnas barnehage.Han skal også selge å flytte nærmere.Vi har nettverket og vennene dit jeg flytter.Delt bosted passer bedre når de har nådd skolealder og forstår situasjonen selv.Det beste for barna mine nå er at de opprettholder den hverdagen de er vant til nå og at far besøker de utover vanlig samvær,og jeg selvfølgelig finner på noe annet.Skal jo ikke overvåke han.Og jo eldre barna blir jo mere delt bosted blir det.

Angående fødselspermisjonen:len deg på svadapratet om at mor ikke slipper far til,det er ikke virkeligheten for de fleste.

Jeg har tydeligvis ikke fått med meg hele historien din, hvis det er meg dette innlegget er myntet på? Jeg kan ikke si hva som er det beste for deres barn, det må dere finne ut sammen. Jeg synes det høres fornuftig ut at alle flytter nærmere jobb og barnehagen - men hvorfor nekter han å skrive under flyttemelding? Er det for å få delt omsorg? Og hvis det er grunnen, og han bestandig har bodd med barna - hvorfor skal han bare få besøke dem? Skal han ikke få ha dem hos seg?

Fødselspermisjon? Jeg tror at mye av grunnen til at vi menn tar mindre ansvar for barna enn mor er ren og skjær kultur, vi er kommet et stykke på vei med 6 ukers perm for far, men vil komme enda lengere med mere perm - men denne bør komme i tillegg til de ukene som er i dag - det bør ikke taes av mors permisjon. Lengre permisjon for far blir en rettighet alle arbeidssted må finne seg i, og det vil skape større forståelse i mannsdominerte arenaer også - tror jeg da.

[Honey Bee]

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/27/528119.html

Det går rette veien ja...og det var ikke myntet på deg nei

Noen liker å gjemme seg bak "barnas beste",og jeg finner det litt irriterende.Det er ikke lenger slik at mor kan flytte hvor hun vil med barna.Det er jeg et bevis på.Nå ville jeg aldri funnet på flytte vekk heller da...jeg er veldig opptatt av at begge foreldrene ikke skal miste samvær med barna sine,men det nye livet til barna må de få venne seg til på en myk og forsiktig måte.At det kommer lover som bidrar til enda flere konflikter tror ikke jeg er løsningen ihvertfall.

[Gjest Sur]

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/27/528119.html

Det går rette veien ja...og det var ikke myntet på deg nei

Noen liker å gjemme seg bak "barnas beste",og jeg finner det litt irriterende.Det er ikke lenger slik at mor kan flytte hvor hun vil med barna.Det er jeg et bevis på.Nå ville jeg aldri funnet på flytte vekk heller da...jeg er veldig opptatt av at begge foreldrene ikke skal miste samvær med barna sine,men det nye livet til barna må de få venne seg til på en myk og forsiktig måte.At det kommer lover som bidrar til enda flere konflikter tror ikke jeg er løsningen ihvertfall.

Når du leser dette, så husk at loven gjelder ikke bare deg og din situasjon, men mange mennesker og situasjoner.

Loven er kjønnsnøytral, så lenge du og far har bodd sammen med barna har dere delt omsorgen denne tiden i lovens øyne - og da er det vel ikke rettferdig at den ene parten skal kunne overkjøre den andre og bare bestemme at jeg er den barna bør bo hos?

Og det er slik at den som får omsorgen har også den største retten til å ta avgjørelser i forhold til barna, og hvis samværsforelder ikke liker dette må vedkommede gå rettens vei - noe som er en stor belastning for barnet og den øvrige familie - og en stor økonomisk belastning, derfor er det ikke bare å gjøre det, og å stå på kravene som noen mener. Den av dere som får omsorgen kan flytte med barna hvor dere vil innenfor landets grenser, en garanti fra deg betyr ingenting hvis du ombestemmer deg og flytter allikevell.

Du er et bevis på at fedre begynner å bli mere opplyst om at loven er kjønnsnøytral, og opplyst om at i det øyeblikket man overlater omsorgen til mor så står og faller mye på hennes måte å utøve den makten på, som man faktisk har som omsorgsforelder.

I et brudd er det vel heller sjelden at det ikke er konflikter, redselen for eksens agenda med barna, det økonomiske aspektet, kanskje utroskap, venner/familie som tar parti osv - hvorfor forventes det egentlig at man i bruddets begynnelse skal klare å se objektivt på barnas beste da?? Hvorfor skal mannen din ha sånn tillit til deg at han skal gi fra seg retten til å ha delt medbestemmelsesrett over barna, hvorfor skal han ha tillit til at du ikke skal overkjøre han hvis du får omsorgen, hvorfor en DIN subjetive mening om hva som er best for barna deres rett?

Jeg er ikke enig med deg i at disse lovene lager flere konflikter, konfliktene er der, men de kommer sjelden opp i dagen fordi man kan ikke gjøre noe med dem. For eksempel fordi en annen person har makten til å utøve sitt ønske etter sin subjektive mening om at barnet trenger ikke å bo på samme sted som sin far, han har det like godt 100 mil unna

[Honey Bee]

Merkelig at fars subjektive mening alltid er korrekt da.

[Gjest Sur]

Merkelig at fars subjektive mening alltid er korrekt da.

Jeg synes kommentaren din er merkelig. Hvem sier at fars subjektive mening alltid er rett? Er det slik du forstår meg?

Jeg mener at lovverket skal ligge til rette for at ikke EN person skal sitte å få gjennomslag for sin subjektive mening - i dette eksemplet med flytteforbud av barn - så skal alltså begge parter bli hørt og legge frem i mekling fordeler og ulemper for flytting - klarer man ikke å bli enige så får rettsapparatet avgjøre det. Forhåpentligvis rekker det med mekling.

Det samme med ditt tilfelle, hvis du og far ikke blir enige i mekling så må rettsapparatet avgjøre det. Er dette urettferdig?

[Honey Bee]

Det vil alltid være konflikter ved samlivsbrudd.Men å nekte flytting syns jeg er å umyndiggjøre en gruppe mennesker.Det må være en annen måte å lovfeste barns rettigheter på.Hvordan har jeg ikke løsningen på dessverre.

[Far til 2]

Det vil alltid være konflikter ved samlivsbrudd.Men å nekte flytting syns jeg er å umyndiggjøre en gruppe mennesker.Det må være en annen måte å lovfeste barns rettigheter på.Hvordan har jeg ikke løsningen på dessverre.

Jeg tror jeg har sagt det tusen ganger, men jeg sier det igjen:

Det er IKKE snakk om å nekte foreldrene å flytte. Derimot er det snakk om å ivareta barna og vurdere om flytting av barna er barnas beste.

Det er altså flytting av barna (barna, barna, barna, barna, ....) som skal vurderes. Loven gir vel stort sett f... i foreldrene.

Det virker på meg som om du ser det som en selvfølge at barna skal følge bostedsforelder. Hvorfor mener du det ? Er det kun bostedsforelder som klarer å se barnas beste ?

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg har sagt det tusen ganger, men jeg sier det igjen:

Det er IKKE snakk om å nekte foreldrene å flytte. Derimot er det snakk om å ivareta barna og vurdere om flytting av barna er barnas beste.

Det er altså flytting av barna (barna, barna, barna, barna, ....) som skal vurderes. Loven gir vel stort sett f... i foreldrene.

Det virker på meg som om du ser det som en selvfølge at barna skal følge bostedsforelder. Hvorfor mener du det ? Er det kun bostedsforelder som klarer å se barnas beste ?

Og det mest grusomme barn kan oppleve er selvsagt å flytte fra sitt nærmiljø - egentlig burde det aldri flyttet ut av mors mage i det hele tatt. DET må jo være det tryggeste stedet på jord.

Og barn bør selvsagt bestemme over sine egne liv fra dag 1.

[Gjest Gjest]

Og det mest grusomme barn kan oppleve er selvsagt å flytte fra sitt nærmiljø - egentlig burde det aldri flyttet ut av mors mage i det hele tatt. DET må jo være det tryggeste stedet på jord.

Og barn bør selvsagt bestemme over sine egne liv fra dag 1.

[Far til 2]

Og det mest grusomme barn kan oppleve er selvsagt å flytte fra sitt nærmiljø - egentlig burde det aldri flyttet ut av mors mage i det hele tatt. DET må jo være det tryggeste stedet på jord.

Og barn bør selvsagt bestemme over sine egne liv fra dag 1.

Jeg sier da ikke at barnet skal bestemme. Jeg sier derimot at at barnets ønsker og behov skal bli ivaretatt så lang som mulig, og at det skal være en OBJEKTIV vurdering om det er barnets beste å bli flyttet fra et etablert nærmiljø med skole, venner, samværsforelder, etc.

Det er da ikke slik at det bare er bostedsforelder som kan vurdere barnets beste. I såfall blir det som å sette bukken til å passe havresekken.

[Honey Bee]

Jeg tror jeg har sagt det tusen ganger, men jeg sier det igjen:

Det er IKKE snakk om å nekte foreldrene å flytte. Derimot er det snakk om å ivareta barna og vurdere om flytting av barna er barnas beste.

Det er altså flytting av barna (barna, barna, barna, barna, ....) som skal vurderes. Loven gir vel stort sett f... i foreldrene.

Det virker på meg som om du ser det som en selvfølge at barna skal følge bostedsforelder. Hvorfor mener du det ? Er det kun bostedsforelder som klarer å se barnas beste ?

Selvfølgelig tror jeg ikke at det er mor alene som kan ta alle avgjørelser eller nødvendigvis er den beste bostedsforeldren. De fleste oppegående mennesker tar avgjørelsen sine om omsorgen når de bestemmer seg for å gå fra hverandre,uten store konflikter.For meg er det en overbevisning om at et demokratisk land kan ikke kreve godkjenning fra en person for at en annen kan flytte,uansett om det er barn inne i bildet.Men for all del gjør meg til skrullete mor som kun har sine egne interesser og ikke tenker på barna oppi dette....

[Gjest Gjest]

Jeg sier da ikke at barnet skal bestemme. Jeg sier derimot at at barnets ønsker og behov skal bli ivaretatt så lang som mulig, og at det skal være en OBJEKTIV vurdering om det er barnets beste å bli flyttet fra et etablert nærmiljø med skole, venner, samværsforelder, etc.

Det er da ikke slik at det bare er bostedsforelder som kan vurdere barnets beste. I såfall blir det som å sette bukken til å passe havresekken.

Det er forskjell på å passe havresekken og å stå tjoret fast i 18 år!

[Far til 2]

Det er forskjell på å passe havresekken og å stå tjoret fast i 18 år!

Du blir da ikke tjoret fast om du som bostedsforelder vil flytte.

Det er bare å flytte det. Når som helst. Hvor som helst. Men ikke ta det som en selvfølge at det er barnets beste å følge med deg.

[Alice Ayres]

Jeg sier da ikke at barnet skal bestemme. Jeg sier derimot at at barnets ønsker og behov skal bli ivaretatt så lang som mulig, og at det skal være en OBJEKTIV vurdering om det er barnets beste å bli flyttet fra et etablert nærmiljø med skole, venner, samværsforelder, etc.

Det er da ikke slik at det bare er bostedsforelder som kan vurdere barnets beste. I såfall blir det som å sette bukken til å passe havresekken.

Hva gjør man i de tilfeller hvor barna er for små til å ha etablert verken det ene eller andre?

[Far til 2]

...

De fleste oppegående mennesker tar avgjørelsen sine om omsorgen når de bestemmer seg for å gå fra hverandre,uten store konflikter.

Og oftest med den forutsetningen om at barnet har en samværsforelder som det er glad i, uavhengig av foreldrenes voksenkonflikt. Når forutsetningene for en tidligere avgjørelse endrer seg bør det også være rom for å endre situasjonen slik at barnets beste blir ivaretatt på beste måte. Barnets beste behøverv ikke være å bli fratt samvær med en oppegående samværsforelder.

For meg er det en overbevisning om at et demokratisk land kan ikke kreve godkjenning fra en person for at en annen kan flytte,uansett om det er barn inne i bildet.Men for all del gjør meg til skrullete mor som kun har sine egne interesser og ikke tenker på barna oppi dette....

Enda en gang:

Det er ingen person som skal godkjenne at du som bostedsforelder skal flytte. Derimot er det snakk om at en som bostedsforelder OG SAMVÆRSFORELDER ikke altid er helt objektive mht de avgørelser som blir tatt. I slike situasjoner kan det være at den andre forelderen kan komme med innspill som som bedrer situasjonen for barnet om en av foreldrene tar en avgjørelse på subjektivt grunnlag.

Når den ene forelderen blir hørt i saker som dette er det med andre ord ingen målseting å nekte den andre forelderen å flytte. Det er derimot snakk om å se hva som kan gjøres for BARNET og barnets tilknytning til et etablert nærmiljø og en oppegående samværsforelder som barnet er glad i.

Ingen vil noen gang nekte en forelder å flytte.