Flytteretten til foreldre igjen

[Gjest Sur]

Kan ikke du flytte dit hvor de bor da?Jeg endte opp med å flytte med mine barn etter deres far.Han jeg traff da klaget veldig på eksen sin som flyttet med babyen hans tilbake til sin hjemplass.Flytt etter,med mindre du har vold eller rus problemer er det ingen som hverken nekter deg å se barnet eller nekte deg delt foreldreansvar.Far til 2 har jo klart,da kan jo hvem som helst??

Jotakk, jeg har del i foreldreansvaret, jeg har også en samværsavtale - men dette nytter ikke for samværet ble for sjelden pga lang reisevei, nå er den enda sjeldnere pga at han foretrekker venner og fritid(forståelig nok) - den største påvirkningskraft synes jeg er ved personlig samvær.

Jeg var etablert på nytt da hun flyttet, jeg er stefar og er blitt far på nytt, vi har alle foreldre og søsken her, derfor er tapet større ved å flytte etter min eks. I tillegg så har hun flyttet en gang til i løpet av disse årene, så å flytte etter ville uansett vært et sjansespill slik jeg ser det.

[Far til 2]

...

...Far til 2 har jo klart,da kan jo hvem som helst??

Ingen tvil om hva noen folk legger til grunn for å få omsorgen.

Etterhvert vil kansje barna bety mer i den avgjørelsen enn det gjør idag.

[Honey Bee]

Jeg forstår at mange menn opplever å bli overkjørt av eksene sine akkurat som menn overkjører sine ekser enda de "bare" samværsforeldre.Men jeg er så utrolig lei av samværsforeldre som syter over at eksen har flyttet uten at de har sagt eller protestert noe som helst.De lener seg tilbake på "jeg har jo ikke noe jeg skulle ha sagt" klagesangen.Personlig har jeg en eks som stadig jattet med meg så lenge at jeg trodde han var enig med meg,helt til jeg fikk slengt det i trynet da det kom konflikter.Og han har ikke jattet med meg fordi jeg er en dominerende kvinne som truer med diverse ting,det er fordi han ikke evner å si hva han mener og vil.Tror ikke han er den eneste for å si det sånn.

[Gjest Gjest_Geir_*]

Menn må være på banen og ta en avgjørelse om samvær FØR de flytter ut av det felles hjemmet. Det er vel ofte der menn gjør "feil" De overlater alt som har med hjem og barn å gjøre til mødrene - flytter på hybel og går ut med gutta og tar seg en øl. Og mor får nærmest servert omsorgsretten og muligheten til å gjøre hva hun ønsker (f.eks. flytte) på et sølvfat!

Kjære fedre, vi må skjerpe oss. Og vi må starte lenge før det eventuelt skjer et samlivsbrudd. Ta ut max permisjon eller del permisjonen 50/50 med moren når barna blir født. Vær en naturlig omsorgsperson under hele oppveksten til barna og ta en tak hjemme på lik linje med mor. Da skal du se at det kanskje ikke så lett blir samlivsbrudd heller?

Og skulle det nå gå galt? Ikke flytt ut så lett. Gå til megling og funker ikke det og du skjønner at nå går det rett vest? Få en skriftlig avtale på samvær - HELST DELT - FØR du flytter ut (heller mor flytter ut). Gjør alt du kan for at du og mor blir boende nær hverandre og gjør alt du kan for at samværet skal fungere! Boikotting er for pingler!

Husk det fedre - det er ikke barna dere skal skilles fra, men mødrene!!! Så slutt nå å jatte med mor slik Honey Bee sier (det er noe i det altså...), vær mannfolk og gode fedre!

[Gjest andrassy]

Takk for et fint innlegg Geir - tror at svært mange menn burde legge seg det du sier på minnet - SÆRLIG biten om at man må være en omsorgperson FØR bruddet.

Også godt å se at noen menn faktisk skjønner at de selv må ta ansvar, og ikke skyver det over på mødre/samfunnet og absolutt alle andre enn dem selv.

[Gjest Gjest]

Menn må være på banen og ta en avgjørelse om samvær FØR de flytter ut av det felles hjemmet. Det er vel ofte der menn gjør "feil" De overlater alt som har med hjem og barn å gjøre til mødrene - flytter på hybel og går ut med gutta og tar seg en øl. Og mor får nærmest servert omsorgsretten og muligheten til å gjøre hva hun ønsker (f.eks. flytte) på et sølvfat!

Kjære fedre, vi må skjerpe oss. Og vi må starte lenge før det eventuelt skjer et samlivsbrudd. Ta ut max permisjon eller del permisjonen 50/50 med moren når barna blir født. Vær en naturlig omsorgsperson under hele oppveksten til barna og ta en tak hjemme på lik linje med mor. Da skal du se at det kanskje ikke så lett blir samlivsbrudd heller?

Og skulle det nå gå galt? Ikke flytt ut så lett. Gå til megling og funker ikke det og du skjønner at nå går det rett vest? Få en skriftlig avtale på samvær - HELST DELT - FØR du flytter ut (heller mor flytter ut). Gjør alt du kan for at du og mor blir boende nær hverandre og gjør alt du kan for at samværet skal fungere! Boikotting er for pingler!

Husk det fedre - det er ikke barna dere skal skilles fra, men mødrene!!! Så slutt nå å jatte med mor slik Honey Bee sier (det er noe i det altså...), vær mannfolk og gode fedre!

Det er lov å tenke sjæl. Helt utrolig at man må fortelle menn/fedre hvordan de skal oppføre seg og tenke...HELT UTROLIG.

Og det som er enda mer utrolig er at man gir inntrykk av at man kun skal gjøre dette for å få makt etter et samlivsbrudd, ikke fordi man selv ser behovet for kontakt med sine barn eller at et hjem skapes i fellesskap...

Lykke til, det ser virkelig ut til å trenges. Og god bedring.

[Gjest Gjest]

Kan ikke du flytte dit hvor de bor da?Jeg endte opp med å flytte med mine barn etter deres far.Han jeg traff da klaget veldig på eksen sin som flyttet med babyen hans tilbake til sin hjemplass.Flytt etter,med mindre du har vold eller rus problemer er det ingen som hverken nekter deg å se barnet eller nekte deg delt foreldreansvar.Far til 2 har jo klart,da kan jo hvem som helst??

Det samme sier jeg!! Det må da gå an å flytte etter! Men da er det "nei, jeg kan ikke, har fått ny dame, nye unger, kan ikke slutte jobben". Blæh!

Menn må være på banen og ta en avgjørelse om samvær FØR de flytter ut av det felles hjemmet. Det er vel ofte der menn gjør "feil" De overlater alt som har med hjem og barn å gjøre til mødrene - flytter på hybel og går ut med gutta og tar seg en øl. Og mor får nærmest servert omsorgsretten og muligheten til å gjøre hva hun ønsker (f.eks. flytte) på et sølvfat!

Kjære fedre, vi må skjerpe oss. Og vi må starte lenge før det eventuelt skjer et samlivsbrudd. Ta ut max permisjon eller del permisjonen 50/50 med moren når barna blir født. Vær en naturlig omsorgsperson under hele oppveksten til barna og ta en tak hjemme på lik linje med mor. Da skal du se at det kanskje ikke så lett blir samlivsbrudd heller?

Og skulle det nå gå galt? Ikke flytt ut så lett. Gå til megling og funker ikke det og du skjønner at nå går det rett vest? Få en skriftlig avtale på samvær - HELST DELT - FØR du flytter ut (heller mor flytter ut). Gjør alt du kan for at du og mor blir boende nær hverandre og gjør alt du kan for at samværet skal fungere! Boikotting er for pingler!

Husk det fedre - det er ikke barna dere skal skilles fra, men mødrene!!! Så slutt nå å jatte med mor slik Honey Bee sier (det er noe i det altså...), vær mannfolk og gode fedre!

Veldig enig i dette! Tror alle parter hadde tjent på dette.

Trist å tenke på mitt brudd; at vi skulle flytte 150 mil unna var ikke så nøye, men jeg måtte ikke prøve meg på å ta med meg sofaen. :gråte:

[Gjest Sur]

Det samme sier jeg!! Det må da gå an å flytte etter! Men da er det "nei, jeg kan ikke, har fått ny dame, nye unger, kan ikke slutte jobben". Blæh!

Veldig enig i dette! Tror alle parter hadde tjent på dette.

Trist å tenke på mitt brudd; at vi skulle flytte 150 mil unna var ikke så nøye, men jeg måtte ikke prøve meg på å ta med meg sofaen. :gråte:

Jeg var etablert på nytt da hun flyttet, jeg er stefar og var blitt far på nytt, vi har alle foreldre og søsken her(hennes foreldre også), derfor er tapet større ved å flytte etter min eks. I tillegg så har hun flyttet en gang til i løpet av disse årene, så å flytte etter ville uansett vært et sjansespill slik jeg ser det. En annen ting er hva jeg mener er et trygt og fint oppvekstmiljø, hun har ikke det samme synet.

Uansett så er lovforslaget til barnets beste, ikke for sure mødre eller fedre, uavhengig hvordan forholdene er, så trenger barna begge foreldrene. Samværsforeldre som flytter bør måtte gjennom tvungen mekling. Tvungen mekling kan stoppe noen av de uoverveide egoistflyttingene, da MÅ man svare for det man planlegger, virkelig tenke over hvordan dette vil påvirke barnets liv.

Både mødre og fedre kan gjøre dumme ting, ting som ikke var bra for samlivet, ting som gikk ut over det å være forelder - om jeg ikke vasket huset like ofte som mor, så tjente jeg pengene som gjorde at vi kunne bo i huset - feil prioritering ser jeg nå - men ingen barn FORTJENER å bli fratatt retten til å ha en far i hverdagen pga slike ting!

[Tule]

Det samme sier jeg!! Det må da gå an å flytte etter! Men da er det "nei, jeg kan ikke, har fått ny dame, nye unger, kan ikke slutte jobben". Blæh!

Veldig enig i dette! Tror alle parter hadde tjent på dette.

Trist å tenke på mitt brudd; at vi skulle flytte 150 mil unna var ikke så nøye, men jeg måtte ikke prøve meg på å ta med meg sofaen. :gråte:

hei

men vorfor er det bostedsforelder som skal legge premissene, hvorfor er det samversforelder som skal dilte eter og gi op sitt liv, hvorfor skal man ikke forhandle om dette, hvorfor er bostedsforelders liv viktigere, i inlegget unner dit ser du at Sur skriver at mor bare tenkte på seg selv, hun flyttet gutten unna besteforeldrene på begge sider, jeg syns det er syn når jeg tenker på det tapet som barnet ma ha hat, det er noe viktig for de fleste og ha besteforeldre i opveksten, jeg må si jeg har sympati for faren, tenkt va slags opvekst guten kunne hatt på hans hjemsted med besteforeldrene til stede, men mor skal altsa ha omsorgen fordi hun kanskje gjorde mest selv om det er en gut som kune ha trengt veiledningen fra faren

nei jeg tror dette lovforslaget er til barns beste, vorfor skal en forelder besteme alene vor barnet skal bo? dete er en avgjørelse som bør tas av foreldre samen ut fra va som er barnets beste, jeg gleder meg til mødre ma forhandle om barna pa lik linje med menn og vor man og leger vekt pa forskjelige ting som tilknyting og band og ikke bare "hvem som gjrode mest"

det er ikke altid at en samversforelder har mulighet til job eller intjening på det stedet som bostedsforelder vil bo, i tilegg kan vedkomende også ha ander barn på stedet som og blir søsken av det barnet det handler om vorfor skal han ofre dem, vorfor skal ike bostedsforelder ta hensyn til det, her ser vi at en bostedsforelder også kan tenkte ut fra egoisme, vordan ma det ikke vere og opdra et barn uten avlasting fordi man flyter vek fra beges famile pa tras, det er ike altid mor tar den beste avgjorelsen heller, jeg er så lei av og høre at mor kan alt dete best, det er ikke slik altid, jeg syns det er bra om vi forandret barneloven lit mer eter hvordan ting er

hilsen

[Tule]

Jeg var etablert på nytt da hun flyttet, jeg er stefar og var blitt far på nytt, vi har alle foreldre og søsken her(hennes foreldre også), derfor er tapet større ved å flytte etter min eks. I tillegg så har hun flyttet en gang til i løpet av disse årene, så å flytte etter ville uansett vært et sjansespill slik jeg ser det. En annen ting er hva jeg mener er et trygt og fint oppvekstmiljø, hun har ikke det samme synet.

Uansett så er lovforslaget til barnets beste, ikke for sure mødre eller fedre, uavhengig hvordan forholdene er, så trenger barna begge foreldrene. Samværsforeldre som flytter bør måtte gjennom tvungen mekling. Tvungen mekling kan stoppe noen av de uoverveide egoistflyttingene, da MÅ man svare for det man planlegger, virkelig tenke over hvordan dette vil påvirke barnets liv.

Både mødre og fedre kan gjøre dumme ting, ting som ikke var bra for samlivet, ting som gikk ut over det å være forelder - om jeg ikke vasket huset like ofte som mor, så tjente jeg pengene som gjorde at vi kunne bo i huset - feil prioritering ser jeg nå - men ingen barn FORTJENER å bli fratatt retten til å ha en far i hverdagen pga slike ting!

hei

jeg må si jeg føler med deg, jeg ser du får en del kritikk her, men jeg syns du virker fornuftig, jeg vil heller sette spørsmålstegn ved moren her, hun flytter altså unna begge og vek fra familien sin og din, og skal altså opdra denne gutten alene uten naturlig avlasting, det må bli tøft også for gutten, jeg syns det er ille at hun beholt omsorgoen da det virker ike som hun tenker mye over det hun gjør, og det at hun har flyttet siden og at guten kune hat det stabilt hos deg

jeg håper det kan bli endret på dete og at man vektleger flere ting ved omsorg en man gjør i dag

hilsen

[Tule]

Menn må være på banen og ta en avgjørelse om samvær FØR de flytter ut av det felles hjemmet. Det er vel ofte der menn gjør "feil" De overlater alt som har med hjem og barn å gjøre til mødrene - flytter på hybel og går ut med gutta og tar seg en øl. Og mor får nærmest servert omsorgsretten og muligheten til å gjøre hva hun ønsker (f.eks. flytte) på et sølvfat!

Kjære fedre, vi må skjerpe oss. Og vi må starte lenge før det eventuelt skjer et samlivsbrudd. Ta ut max permisjon eller del permisjonen 50/50 med moren når barna blir født. Vær en naturlig omsorgsperson under hele oppveksten til barna og ta en tak hjemme på lik linje med mor. Da skal du se at det kanskje ikke så lett blir samlivsbrudd heller?

Og skulle det nå gå galt? Ikke flytt ut så lett. Gå til megling og funker ikke det og du skjønner at nå går det rett vest? Få en skriftlig avtale på samvær - HELST DELT - FØR du flytter ut (heller mor flytter ut). Gjør alt du kan for at du og mor blir boende nær hverandre og gjør alt du kan for at samværet skal fungere! Boikotting er for pingler!

Husk det fedre - det er ikke barna dere skal skilles fra, men mødrene!!! Så slutt nå å jatte med mor slik Honey Bee sier (det er noe i det altså...), vær mannfolk og gode fedre!

hei

jeg er enig i det du sier, og dete er et godt fundament for og bli en god omsorgsforelder, men vi må huske på at barns tilknytting ike altid er den oplakte, om mor har gjort mest kan det likefult tenkes at barne kan ha mest tilknyting til far, det bør derfor ike vere gitt at det er mor som skal ha omsorgen bestandig, og om far ike har gjort like mye som mor bor han likevel ha lov til og be om omsorgen om han mener det er best for barnet, det er mye som skal spile in, stabilitet og evne til og følge op barnet, og her er det mye som avgjør, om mor er den som har gjort mest nar barnet er lite er det ikke dermed siker at det er hun som vil pase best til og følge barnet op videre deter er noe man ma ta til tanke med

hilsen

[Gjest Gjest_Geir_*]

hei

jeg er enig i det du sier, og dete er et godt fundament for og bli en god omsorgsforelder, men vi må huske på at barns tilknytting ike altid er den oplakte, om mor har gjort mest kan det likefult tenkes at barne kan ha mest tilknyting til far, det bør derfor ike vere gitt at det er mor som skal ha omsorgen bestandig, og om far ike har gjort like mye som mor bor han likevel ha lov til og be om omsorgen om han mener det er best for barnet, det er mye som skal spile in, stabilitet og evne til og følge op barnet, og her er det mye som avgjør, om mor er den som har gjort mest nar barnet er lite er det ikke dermed siker at det er hun som vil pase best til og følge barnet op videre deter er noe man ma ta til tanke med

hilsen

Jeg er enig med deg jeg også.

Men husk at fedre ofte stiller svakere i en rettsak nettopp fordi det offentlige mener at barnet er sterkere knyttet til mor og at det er mest naturlig for barna å være med mor fordi hun har vært hjemme med det. Hvis fedre er hjemme med barna på lik linje med mor så kan ikke det offentlige rettssystemet bruke dette som et argument lenger!

Dette gjelder selvfølgelig mest for veldig små barn. For større barn i skolealder f.eks. så vil man ta andre hensyn og barnet vil også blir hørt.

Også har nå jeg tro på at deltagelse fra begge foreldre i alle familiens og hjemmets henseender er med på å styrke en familie og motvirke samlivsbrudd!

[Tule]

Jeg er enig med deg jeg også.

Men husk at fedre ofte stiller svakere i en rettsak nettopp fordi det offentlige mener at barnet er sterkere knyttet til mor og at det er mest naturlig for barna å være med mor fordi hun har vært hjemme med det. Hvis fedre er hjemme med barna på lik linje med mor så kan ikke det offentlige rettssystemet bruke dette som et argument lenger!

Dette gjelder selvfølgelig mest for veldig små barn. For større barn i skolealder f.eks. så vil man ta andre hensyn og barnet vil også blir hørt.

Også har nå jeg tro på at deltagelse fra begge foreldre i alle familiens og hjemmets henseender er med på å styrke en familie og motvirke samlivsbrudd!

hei

da er jeg enig med deg, og jeg tror vi skjoner verandre men jeg kan og ha forstaelse for at noen menn kan vere rede for og binde seg nar de ser at noen menn blir overkjort, og det kan jo vere litt tradisjon i det, vi vet at i sakene har ike far ståt sterkt, før hade vi en morspresumpsjon i loven som sa at far ike skulle ha omsorgen etter brudd, dermed hade ike far en sjanse, heldigvis er det endret nar man tenker pa vor mange barn som kan ha vokst op med alkoholiserte modre og vold pa grun av det

hilsen

[Gjest Gjest_Geir_*]

Det er lov å tenke sjæl. Helt utrolig at man må fortelle menn/fedre hvordan de skal oppføre seg og tenke...HELT UTROLIG.

Og det som er enda mer utrolig er at man gir inntrykk av at man kun skal gjøre dette for å få makt etter et samlivsbrudd, ikke fordi man selv ser behovet for kontakt med sine barn eller at et hjem skapes i fellesskap...

Lykke til, det ser virkelig ut til å trenges. Og god bedring.

Ehhh.... var den siste der myntet på meg...???

Jeg har på ingen måte ment at man skal vise engasjement i familien og barna sine for å få makt etter et samlivsbrudd. Mitt mål er faktisk å unngå samlivsbrudd!!! Og det handler ikke om makt. Hvis inlegget ditt var et uttrykk for at du trodde at jeg mente at menn kun burde oppføre seg som ansvarlige omsorgspersoner for å få makt etter et samlivsbrudd så har du misforstått meg totalt. Du bør i så fall lese innlegget mitt igjen:

(det første avsnittet er forresen myntet på menn der hvor bruddet er et faktum!)

Menn må være på banen og ta en avgjørelse om samvær FØR de flytter ut av det felles hjemmet. Det er vel ofte der menn gjør "feil" De overlater alt som har med hjem og barn å gjøre til mødrene - flytter på hybel og går ut med gutta og tar seg en øl. Og mor får nærmest servert omsorgsretten og muligheten til å gjøre hva hun ønsker (f.eks. flytte) på et sølvfat!

Kjære fedre, vi må skjerpe oss. Og vi må starte lenge før det eventuelt skjer et samlivsbrudd. Ta ut max permisjon eller del permisjonen 50/50 med moren når barna blir født. Vær en naturlig omsorgsperson under hele oppveksten til barna og ta et tak hjemme på lik linje med mor. Da skal du se at det kanskje ikke så lett blir samlivsbrudd heller?

Og skulle det nå gå galt? Ikke flytt ut så lett. Gå til megling og funker ikke det og du skjønner at nå går det rett vest? Få en skriftlig avtale på samvær - HELST DELT - FØR du flytter ut (heller mor flytter ut). Gjør alt du kan for at du og mor blir boende nær hverandre og gjør alt du kan for at samværet skal fungere! Boikotting er for pingler!

Husk det fedre - det er ikke barna dere skal skilles fra, men mødrene!!! Så slutt nå å jatte med mor slik Honey Bee sier (det er noe i det altså...), vær mannfolk og gode fedre!

....og jeg vet om mange menn som ikke tenker sjæl. Som lar ekskona bestemme alt i et samlivsbrudd og som sitter igjen med en samværsordning de ikke trives med. Selvfølgelig er det deres egen feil!!! Og den feilen hadde de kanskje ikke begått om de hadde vært litt mer på banen i hjemme i første omgang! Du skal se at de kanskje fremdeles hadde vært gift også!!! Også hadde vi sluppet alt dette forferdelige med at barn må pendle fra hjem til hjem.

Mine tanker om dette kommer mye fra observasjoner av vennepar som er blitt skilt...

Å dele på oppgavene og vise omsorg er i mine øyne skillsmisse-forebyggende!

Og ja! Jeg er lykkelig gift og har flotte unger som jeg alltid har brukt mye tid på. Skulle jeg være så ufattelig uheldig å bli skilt så ønsker jeg forsatt å kunne bruke like mye tid på ungene mine som i dag. Jeg skal ikke forsvinne ut av deres liv!! Det ville ikke vært naturlig for noen av oss. Jeg og min kone prioriterer å investere i vår familie! Og jeg tror at om det skulle gå galt (at vi skulle gå ifra hverandre) så har vi allikevel de prioriteringene ganske godt forankret i samvittigheten vår.

[Honey Bee]

(det første avsnittet er forresen myntet på menn der hvor bruddet er et faktum!)

....og jeg vet om mange menn som ikke tenker sjæl. Som lar ekskona bestemme alt i et samlivsbrudd og som sitter igjen med en samværsordning de ikke trives med. Selvfølgelig er det deres egen feil!!! Og den feilen hadde de kanskje ikke begått om de hadde vært litt mer på banen i hjemme i første omgang! Du skal se at de kanskje fremdeles hadde vært gift også!!! Også hadde vi sluppet alt dette forferdelige med at barn må pendle fra hjem til hjem.

Å dele på oppgavene og vise omsorg er i mine øyne skillsmisse-forebyggende!

Dette er kloke ord!!Og "sur",det er dårlig gjort å flytte vekk fra en oppegående samværsforeldre.

Endret 8. april 2008 av Honey Bee

[Tule]

Ehhh.... var den siste der myntet på meg...???

Jeg har på ingen måte ment at man skal vise engasjement i familien og barna sine for å få makt etter et samlivsbrudd. Mitt mål er faktisk å unngå samlivsbrudd!!! Og det handler ikke om makt. Hvis inlegget ditt var et uttrykk for at du trodde at jeg mente at menn kun burde oppføre seg som ansvarlige omsorgspersoner for å få makt etter et samlivsbrudd så har du misforstått meg totalt. Du bør i så fall lese innlegget mitt igjen:

(det første avsnittet er forresen myntet på menn der hvor bruddet er et faktum!)

....og jeg vet om mange menn som ikke tenker sjæl. Som lar ekskona bestemme alt i et samlivsbrudd og som sitter igjen med en samværsordning de ikke trives med. Selvfølgelig er det deres egen feil!!! Og den feilen hadde de kanskje ikke begått om de hadde vært litt mer på banen i hjemme i første omgang! Du skal se at de kanskje fremdeles hadde vært gift også!!! Også hadde vi sluppet alt dette forferdelige med at barn må pendle fra hjem til hjem.

Mine tanker om dette kommer mye fra observasjoner av vennepar som er blitt skilt...

Å dele på oppgavene og vise omsorg er i mine øyne skillsmisse-forebyggende!

Og ja! Jeg er lykkelig gift og har flotte unger som jeg alltid har brukt mye tid på. Skulle jeg være så ufattelig uheldig å bli skilt så ønsker jeg forsatt å kunne bruke like mye tid på ungene mine som i dag. Jeg skal ikke forsvinne ut av deres liv!! Det ville ikke vært naturlig for noen av oss. Jeg og min kone prioriterer å investere i vår familie! Og jeg tror at om det skulle gå galt (at vi skulle gå ifra hverandre) så har vi allikevel de prioriteringene ganske godt forankret i samvittigheten vår.

hei

jeg er enig, men dete gjelder jo de brudene som komer når den ene ikke har stilt nok op, så har du dem som kommer når den ene har gjort noe dumt av typen som involverer en til person f eks sekreteren til far eller en kollega av mor (jeg tror dere vet hva jeg mener) jeg tror det kanskje er der de storste kranglene komer, der den ene har veldig god grun til og føle seg forådt og sviket, det er vel der hisighet og hevnlyst kommer op mest, og vor det er let og miste fokus på verandre og barnet, jeg tror kanskje at her kan den loven kanskje forebyge skader, når det gjelder personer der di går lei av verandre tror jeg kanskje personene letere kan klare og bli enige jeg vet ike da

hilsen

[Tule]

Dette er kloke ord!!Og "sur",det er dårlig gjort å flytte vekk fra en oppegående samværsforeldre.

hei

jeg er enig, men vis du mener slik er darlig gjort vorfor er du i mot en lov som kan hindre det, mange slike ting er veldig lite overveid og en slik lov kan hindre det det vil heler ikke rame de som er enige

hilsen

[Honey Bee]

hei

jeg er enig, men vis du mener slik er darlig gjort vorfor er du i mot en lov som kan hindre det, mange slike ting er veldig lite overveid og en slik lov kan hindre det det vil heler ikke rame de som er enige

hilsen

Jeg ser at det er behov for en forbedret barnelov,men et flytteforbud er en overstyring av folks privatliv.Jeg tror ikke det er veien å gå.Tvungen mekling for samboere og ektefeller er det allerede.Tror det vil være fornuftig å inkludere alle som har barn sammen i den ordningen.Et flytteforbud vil ikke lage mindre konflikter.Mindre konflikter vil det også bli når par blir flinkere til dele på omsorgen for barn.Min eks var mye borte og når han var hjemme hadde han dessverre ingen interesse av å delta i omsorgen.Nå ser det ut til at vi havner i retten fordi han ikke vil skrive under på flyttemelding.Vi skal flytte 2 mil innen samme kommune.Det er synd at sånn irrasjonell oppførsel skal gi "bråkmakere" mer makt,for de misbruker den.Hvis man må velge mellom to onder velger jeg heller den loven som er nå med andre løsninger om hvordan forpliktelser foreldre skal ha ovenfor barna sine ved samlivsbrudd.

Endret 8. april 2008 av Honey Bee

[Far til 2]

...

...

....og jeg vet om mange menn som ikke tenker sjæl. Som lar ekskona bestemme alt i et samlivsbrudd og som sitter igjen med en samværsordning de ikke trives med. Selvfølgelig er det deres egen feil!!! Og den feilen hadde de kanskje ikke begått om de hadde vært litt mer på banen i hjemme i første omgang! Du skal se at de kanskje fremdeles hadde vært gift også!!! Også hadde vi sluppet alt dette forferdelige med at barn må pendle fra hjem til hjem.

Mine tanker om dette kommer mye fra observasjoner av vennepar som er blitt skilt...

Å dele på oppgavene og vise omsorg er i mine øyne skillsmisse-forebyggende!

Og ja! Jeg er lykkelig gift og har flotte unger som jeg alltid har brukt mye tid på. Skulle jeg være så ufattelig uheldig å bli skilt så ønsker jeg forsatt å kunne bruke like mye tid på ungene mine som i dag. Jeg skal ikke forsvinne ut av deres liv!! Det ville ikke vært naturlig for noen av oss. Jeg og min kone prioriterer å investere i vår familie! Og jeg tror at om det skulle gå galt (at vi skulle gå ifra hverandre) så har vi allikevel de prioriteringene ganske godt forankret i samvittigheten vår.

For noen er det så "enkelt". For andre er det ikke det. Uansett om det er enkelt eller ikke så må vi menn kjempe for våre barns rettigheter til bl.a. samvær i større grad enn tidligere for å oppnå noe.

Det er ingen stor hemmelighet at en god del mødre ser på permisjonen som SIN permisjon. Mange menn møter massiv motstand fra barnets mor når de ber om større andel av denne fordelen. For noen blir det åpen konflikt. Noen menn er konflikt sky. Dette bør imidlertid ikke diskvalifisere dem til daglig omsorg slik det gjør idag.

Mange menn som møter skikkelige konflikter når de ønsker å delta i fødselspermisjonen, velger å trekke seg tilbake. Ved samlivsbrudd brukes dette (mindre samvær med barnet) mot dem. Når også enkelte uegnede "fagfolk" avviser menns rettigheter til å ta del i fødselspermisjonen blir det hele veldig vanskelig.

At enkelte "fagfolk" i tillegg nedvurderer fedrenes rolle når barna er små gjør det hele enda vanskeligere.

JA. Jeg er enig i at menn i de aller fleste tilfellene bør ta større del i omsorgen når barnet er lite. Desverre er det bare de mest oppegående mødrene som ser verdien i dette.

Jeg har også vært en far som har brukt en del tid på samvær med barna fra de var små. Men motstanden mot min deltagelse etter samlivsbruddet var likevel veldig sterk. Det medførte bl.a. at jeg skulle bringe barna til dagmamma og jeg skulle hente. Det samme skjedde med 9 ? andre fedre som jeg deltok på "pappakurs" med, den dagen de ikke lenger bodde med barnets mor.

Det var først etter at barna (etter at de begynte på skolen) med sterke ord fortalt til andre hva de ville kombinert med noen uheldige hendelser hos mor, at jeg endret status fra samværsforelder til omsorgsforelder. Enkelte yrkesgrupper (såkalte "fagfolk" nektet å lytte til barna). Og det var etter at vi måtte lure oss til hemmelig samvær etter skoletid fordi mor fratok dem ukepengene hvis de kom hjem til meg i fritiden, at barna fikk det samværet de ønsket.

Og hvorfor skulle ikke jeg få lov å kjøre dem til fritidsaktiviteter når mor likevel lå hjemme og "hvilte seg" ? Jeg måtte parkere et stykke nede i veien slik at mor ikke så det, fordi barna var for mørkeredde til å gå på aktivitetene alene.

Jeg har en mengde slike eksempler på hvordan vi menn MÅ få hjelp fra oppegående mødre for å få ta del i barnas oppvekst.

Joda. Vi menn bør utvilsomt gjøre enda mer for å sikre barn en trygg oppvekst med to likeverdige foreldre. Men det er ikke til å unngå at en del menn ser hvilken ekstrem motstand naboen møtte da han forsøkte å få til samvær. Noen orker ikke kampen fordi de vet at de frem til nå ikke har blitt vurdert som likeverdige.

Jeg blir stolt når de mange mødrene som kommer bort til meg og skryter av den innsatsen jeg har gjort for mine barn, enten jeg møter den på foreldremøter, fritidsaktiviteter, på den lokale pub'en, eller i butikken, etc. Men jeg vet også at mange andre menn kunne gjort en like stor innsats. Desverre orket de ikke konfliktene som fulgte i kjølevannet av samlivsbruddet. Det har desverre gått ut over barna.

[Tule]

Jeg ser at det er behov for en forbedret barnelov,men et flytteforbud er en overstyring av folks privatliv.Jeg tror ikke det er veien å gå.Tvungen mekling for samboere og ektefeller er det allerede.Tror det vil være fornuftig å inkludere alle som har barn sammen i den ordningen.Et flytteforbud vil ikke lage mindre konflikter.Mindre konflikter vil det også bli når par blir flinkere til dele på omsorgen for barn.Min eks var mye borte og når han var hjemme hadde han dessverre ingen interesse av å delta i omsorgen.Nå ser det ut til at vi havner i retten fordi han ikke vil skrive under på flyttemelding.Vi skal flytte 2 mil innen samme kommune.Det er synd at sånn irrasjonell oppførsel skal gi "bråkmakere" mer makt,for de misbruker den.Hvis man må velge mellom to onder velger jeg heller den loven som er nå med andre løsninger om hvordan forpliktelser foreldre skal ha ovenfor barna sine ved samlivsbrudd.

hei

men da må man jo og ta vurderingen er det verdt det og lage bråk for og få flytte i samme kommune? hva er vitsen med og endre skolekrets ol for barna om man skal vere i samme kommune, og vis farne må skrive under på flyttemeldingen i dag, hva blir da forskjellen, da er jo omtrent loven slik nå også, da skader det vel ikke og gjore det mer formelt, du sier du foretrekker loven slik den er i dag, men hva med barna som mister kontakt fordi bostedsforelder skal hevne seg, jeg har mer sympati med dem i slike saker en at noen får mer bråk med flytting, til slut vil du ha mer bekreftelse på at du har rett alikevel jeg ser det da litt motsat, jeg skjønner at situasjonen for deg ikke er enkel, men jeg tror da at de barna som blir uforskylt del i en hevn har det vere og det er klart at det er letere for meg og vere noytral en du som er op i det i den situasjonen du har med han og barna dine na

hilsen