Ung mor

[Gjest Gjest]

det varierer jo fra person til person om man er en god mor, noen er en god mor når man får barn som ung noen er dårlig.

jeg så en sånn dokumentar på tv nore: englands ynste foreldre: assa de tenårinange som fikk unger der var en gjeng sløvinger"! slik så de ut hvertfall, de så ikke ut som de hadde peiling. hvertfall flesteparten av de

[Kykkelikokos]

De hadde nok vært slik uansett om de var 15 eller 25, tenker jeg. De virket rimelig tøvete hele gjengen.

[Gjest Mirina]

Kanskje er det nettopp fordi mange får barn i ung alder at de ikke tar høyere utdanning?

Mulig det er en av årsakene, men at det er en av hovedgrunnene finner jeg vanskelig å tro.

[estrella]

Jeg så en sånn dokumentar på tv nore: englands ynste foreldre: assa de tenårinange som fikk unger der var en gjeng sløvinger"! slik så de ut hvertfall, de så ikke ut som de hadde peiling. hvertfall flesteparten av de

De hadde nok vært slik uansett om de var 15 eller 25, tenker jeg. De virket rimelig tøvete hele gjengen.

Er enig med kykkelikokos. Så den dokumentaren jeg og, men jeg mener at den kan ikke vise hvordan alle er som mødre. Jeg har noen venner på som fikk barn på min alder. Hun ene er ei veldig god mor, hun andre er også det, men tja..hun virker kanskje litt mer ansvarsløs for noen pga sine valg som kjærester før. Faren til sønnen hennes slo og banka henne opp, så kom det et par nye, før hun traff han som hun er forlovet med nå. Hun er nå 19, og jeg er ikke helt sikker på hvor gammel forloveden, men er litt eldre. Sønnen hennes er 4 år. Så hun var ganske ung!

Men hun er blitt en veldig flink og ansvarsfull person, det tok bare litt tid, heldigvis har hun ei veldig snill og omsorgsfull mor

[jannamor]

dette blir jo til trådstarter da.

hm jeg mener ikke at unge mødre er dårlige mødre absolutt ikke. vil påstå at det er ønskelig at barn er om ikke planlagt så ønsket. men en ung mor kan være en mye bedre mor enn en eldre mor. har noe med innstillinger tiol barn å gjøre

det som kan provosere meg da er feks;

jeg var på butikken i stad hvor det var ei datter på ca 4 ei mor på ca 21 (ikke så godt å si for meg så hun ut som 18 men det går jo ikke) og en bestemor på ca 50

mora sto å hang, klaga høylydt over at posene var for tunge (dette var i kasse området) hun nektet å betale for hun hadde kjøpt seg ny jakke og hadde ingen penger igjen. slapp varne i bakken så hard at en glassflaske knuste i posen hun så det dyttet dattera til side gikk ut og tente en røyk.

Dattera ba om mammas oppmerksomhet, prøvde å hjelpe til å pakke men ble dyttet bort, gikk da inn i butikken og hentet godteri (som ikke ble betalt for å begynnte å spise)

mormor prøvde så godt hun kunne å holde styr på barn og barnebarn og varer og betaling.

jeg sier ikke at dette er en dårlig mor, men for meg føles det sånn og jeg har sett det tusen ganger, med yngre mødre i forskjellige situasjoner. så min "kritikk" mot unge mødre er da i såfall at de har større fokus på seg selv enn på barna i mange tilfeller og selvfokuset er gjerne fokusert på ting som man gjør i ungdommen som man helst bør ha få løpt litt fra seg før man blir mor. og som det er viktig å oppleve

men det er mange som gjør en fabelaktig jobb absoultt

[la Flaca]

Jeg bare lurte på dette, fordi jeg har merket en del reagerer med og spørre meg om jeg ikke er alt for ung til og ta meg et barn, og hvordan i all verden skal jeg klare det osv.. Hehe=)

"for ung til å ta meg et barn hehe", det er vel sånne måter å ordlegge seg på som får oss gamlingene på 30 til å tenke vårt.

Det er mange som er mindre positive til unge mødre fordi de vet at de fleste ikke kan tilby seg selv eller barnet en optimal tilværelse. På grunn av alle faktorene som spiller inn når man får barn i ung alder. Økonomisk trygghet, modenhet, parforhold og farsrollen, bosituasjon, festing og morro etc. etc. Men det finnes ingen fasit.

Det siste inntrykket jeg sitter med fra unge mødre er to blondiner jeg observerte på en barneutstyr-butikk. i begynnelsen av 20-årene med hver sin sønn på ca 5-6. Begge med styla bleika hår, trendy kledt, med nylagt overdreven sminke. Sønnene oppførte seg som to drittunger med stor D. De var ekstremt høylytte og sprang rundt i butikken og ertet opp hverandre. Uten en eneste kommentar fra mødrene, som sto og sendte tekstmeldinger til noen.

De tankene jeg gjorde meg var at små barns oppdragelse (som er kjedelig og tidkrevende og krever at man er konsekvent) sjelden passer for en ung mor. Når man er ung er man mer opptatt av utseende blant annet, og når det gjaldt mødrene på butikken var det tydelig at de prioriterte å fikse hår, klær og make-up fremfor å følge opp sønnene tilstrekkelig. For å si det mildt så det ut som ungene var blottet for oppdragelse. Nå kan jo sånt gjelde mødre og barn i alle aldre, men jeg tror det er en større utfordring for mange unge mødre å få alle interesser til å gå opp.

[Brunhilde]

Nå kan jo sånt gjelde mødre og barn i alle aldre, men jeg tror det er en større utfordring for mange unge mødre å få alle interesser til å gå opp.

Dette er jeg helt enig med deg i, laFlaca. Jeg har sett akkurat det du beskriver, og jeg blir like oppgitt hver gang.

Nå skal man selvfølgelig ikke dømme alle under ett, men jeg tror ikke det er til skade å ha noen år på baken før man begynner å reprodusere seg, det kan være en fordel å ha levd litt før man gir liv.

[Kykkelikokos]

Jeg går ut i fra at hun mente "ta seg av" og ikke "ta seg".

[Kaffeavtalen]

Kanskje er det nettopp fordi mange får barn i ung alder at de ikke tar høyere utdanning?

Jeg tror det. Og dermed sikrer man seg heller ikke en god inntekt senere i livet. Bare 1/3 av norske kvinner er i fulltidsjobb, dvs at 2/3 er i deltidsjobber eller ikke jobber i det hele tatt.

Det er betenkelig!

For å svare for min egen del ( som i følge denne tråden er en ung mor) så var jeg slett ikke motivert for høyere utdanning når jeg begynte å "reprodusere" meg selv. Og det tror jeg faktisk gjelder for de fleste som ikke tar høyere utdanning. Det er ikke deres "mål i livet" å gå x antall år på høyskole/universitet for å bli noe stort.

Men løpet er ikke nødvendigvis kjørt fordi om man får barn tidlig i tjueårene.

Nå er jeg snart i midten av trettiårene, er fortsatt gift med barnefaren, er ganske nyutdannet (etter 3 år på høyskole) med jobb innen det jeg er utdannet, jeg jobber, tar fag, og har hovedomsorgen (far er pendler) for 3 forholdsvis store barn som skal fraktes hit og dit etter jobben.

Fordelene mine som nyutdannet var at jeg allerede var ferdig med barneproduksjonen, og arbeidsgiver trenger ikke å tenke på at jeg plutselig blir borte i permisjoner. Mine barn er over barnehagealder, så vi slipper de verste sykdomsperiodene, og jeg er fortsatt ung og arbeidsvillig i mange år ennå.

Og for ungene mine har jeg forsøkt være den beste mor de kan få, selv om det var harde tak når jeg 22 år gammel satt med to små og en far som var borte 2 uker i slengen.

[Gjest Ung mor]

Jeg fikk mitt første barn som 18 åring. Har fullført 5 år høyere utdanning etter den tid

Jeg var tobarnsmamma i en alder av 21 år.

[Gjest Gjest_Linnie_*]

Moren min var 18 da hun fikk meg, moren hennes, altså mormor, var 36 da. 36 og mormor. Jeg er nå snart 18.

Mamma og pappa hadde vært sammen i 3 mnd da de fikk meg, og jeg var planlagt. De eide eget hus og hadde en gård å ta vare på.

Kan ikke si at jeg har tatt skade av at mamma var så ung da hun fikk meg. De festet ofte i helgene, men det tok jeg ingen skade av.

Bestemor og bestefaren min bodde 2 km unna, og passet meg ofte. syns selv at jeg har hatt en fantastisk barndom. Jeg er nå flink på skolen, har jobb utenom, er forlova, leier leilighet sammen med samboeren min på 25. Om ikke lenge vil jeg også bli mor. Men jeg skal vente til jeg er ferdig på skolen.

Syns det er feil at mange av dere dømmer unge mødre. Alder spiller ingen rolle på om man er en god mor eller ei. Har man hatt en god barndom, blir man en god mor tror jeg.

Og er man sikker på at man ikke kan leve uten mannen man er sammen med, og vet at han tar ansvar, og vet at han også har lyst på barn, er det vel ingenting å nøle med?!

[Gjest Gjest]

Og er man sikker på at man ikke kan leve uten mannen man er sammen med, og vet at han tar ansvar, og vet at han også har lyst på barn, er det vel ingenting å nøle med?!

Å "vite at man ikke kan leve uten mannen" synes jeg høres ut som et veldig dårlig utgangspunkt for å få barn.

Du må være forberedt på klare å ta deg av barna på egenhånd om han f.eks dør.

[Gjest moja]

Unge mødre er ikke like alle sammen. Nabojenta fikk barn da hun var 16 år og det er ingenting å si på mamma-ferdighetene der. Hun er fortsatt sammen med barnefaren, jobber og satser på utdanning senere. Vi finner gode og dårlige eksemplarer i alle aldersgrupper.

[Gjest Gjest]

Vi finner gode og dårlige eksemplarer i alle aldersgrupper.

Abosolutt..! Men man bør da ikke oppfordre folk til å få barn før de er minst over i 20 årene likevel...?

[Gjest Gjest-M-]

Jeg fikk mitt første barn som 20-åring, og andremann kom da jeg var 24. Var gift med barnefaren, og vi hadde alt på stell med hus, bil, og alt som hører med i A4-familien.

Jeg har alltid vært voksen for alderen, begge barna var planlagt og ønsket, og har klart seg veldig bra i livet. (de er 20 og 16 nå).

Jeg kan jo bli bestemor før jeg får sukk for meg, men håper eldstemann venter en stund. Han er ikke klar for å bli pappa enda, det sier han selv også.

[Gjest Gjest]

Tror det er fordeler og ulemper både med unge og "gamle" (som meg selv) mødre.

Det eneste jeg er ganske sikker på er at det å bli mor som 18 åring oppleves helt anderledes en å bli mor som 30+

men jeg tror ikke det er alderen som avgjør hvorvidt du blir en god mor.

Det er hvordan du er som person.

Søsteren min ble mor som 18 åring og skal få sitt andre barn nå i en alder av 33, tror ikke hun er en bedre mor for barn nr 2 enn for det første.

Men sikkert anderledes

[Lykkelille]

Kanskje er det nettopp fordi mange får barn i ung alder at de ikke tar høyere utdanning?

Jeg tror det. Og dermed sikrer man seg heller ikke en god inntekt senere i livet. Bare 1/3 av norske kvinner er i fulltidsjobb, dvs at 2/3 er i deltidsjobber eller ikke jobber i det hele tatt.

Det er betenkelig!

Jeg har aldri engang vurdert å ta høyere utdanning, det er rett og slett ikke noe for meg. God nok inntekt kan en da få uansett, og det er ikke inntekten som avgjør hvor godt barna får det, selv om det er trygt og praktisk å ha god økonomi.

Foreldrene mine har aldri hatt flust med penger, og hva lærte jeg av det? At man må jobbe for å oppnå det man vil ha.

Ikke noe betenkelig med at færre kvinner er i fulltidsjobb. Og det er mange som velger å være hjemme med barna og følge dem opp, om mannen har god nok inntekt til å forsørge familien.

[Gjest Gjest]

Ser definitivt fordelen med å være ung forelder, da min x hadde foreldre som var i 40-årene da han ble født.. Trenger jeg å si at han har vært bekymret daglig siden begynnelsen av videregående for å få tlf om at en av foreldrene hans er død/ alvorlig syk? Dette har han levd med i over 16 år nå - halve livet sitt.. Litt av en bekymringsbør å legge på skuldrene til barna sine når en velger å få barn når fysikken begynner å skrante. Synd å si det, men det er jo slik det er..

[Catanova]

en ung mor i mine øyne er en som ikke har det stabilt rundt seg. altså, er du 19 år, har bodd med kjæresten, jobber og har inntekt, er ansvarsfull osv, så er man "gammel nok" til å ha barn syns jeg. i følge loven er man tydeligvis gammel nok til å få barn når man er fylt 16 år.

en jente på 19 år kan ta seg av et barn like bra som det en på 26 år ville gjort. selv om man har litt mer livserfaringer når man blir eldre... men så lenge man har inntenkt og stabilitet rundt seg syns jeg ikke det skakl ha noe å si hvor gammel du er.

[Pauline]

Vanskelig å si hva som er en ung mor og hva som er en gammel egentlig i disse dager. Men naturen er likevel en rettesnor. Det er en del år av en kvinnes liv man er i stand til å bli mor. I vårt samfunn er det ikke så praktisk å få barn når man er 16, men det finnes andre samfunn der dette går bra. For meg personlig er alderen mellom 20 og 25 den ideelle alder. I en annen tråd, fikk en del kvinner i den aldersgruppa masse pepper for å hevde dette. Selv er jeg over den alderen, og kan vel fritt få hevde det?

I følge denne tråden, var jeg en ung mor. Jeg hadde to barn før jeg fylte 25. Jeg ser bare fordeler med å være en ung mor, både i småbarnsalderen og senere når barna kommer i tenårene ikke minst. Jeg har stort sett vært den yngste mora på mine barns foreldremøter, men noe problem er det da ikke.

Jeg var ikke kjempemotivert for høyere utdanning etter videregående, men hadde gode karakterer, så det ble studier på meg etter ett års "pause", bare for å oppdage at jeg var gravid. Da fikk jeg en indre motivasjon til å stå på og bli til noe.

I dag ser man på det å være student som noe som skal være fest og sorgløse dager. Ungdomstida varer inn i evigheten. Men det går fint å kombinere studier med barn. Man er friere til å være hjemme med syke barn da. Jeg fullførte 4 år på høyskole, har siden tatt to år til.

Jeg tror ikke det er fordi vi får barn tidlig at vi ikke tar høyere utdanning, men jeg tror det er fordi vi tar lang utdanning at vi får barn seint. Dette at folk begynner for seint er et problem i dag. (For seint er ingen alder, men når kroppen ikke vil mer) Det er ikke like lett å "bestille barn når man er 39 som det var da man var 22)

Godt voksne mødre har mange krav å leve opp til. Alt skal helst være perfekt. Som 40-åring tror jeg ikke jeg hadde våget å starte, såvidt passert 20 har man som regel en annen optimisme og tar flere ting på strak arm. Ser at mange kolegaer på samme alder med 2-4 åringer hjemme lar seg stresse av de utroligste småting. Jeg synes litt synd på dem.

Så en liten "jålebetraktning" til slutt. Yngre kvinner har ofte lettere svangerskap, de legger mindre på seg. Kroppen tar seg mye raskere inn når man er ung. Når man nærmer seg 40 er det mange som virkelig må slite for å komme tilbake i gammel form. Nei, jeg tenker ikke bare kg og cm, men like mye på andre plager. (Dette er ikke min synsing, men statistikk og legevitenskap. Er feks. mye mer svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, bekkenløsning og plager relatert til overvekt blant "de voksne". De forløses også oftere med keisersnitt)