Gå til innhold

Ung mor


Fremhevede innlegg

Skrevet

Beskyttelse er vel aldri 100% sikker?

Nå blir jeg sikkert halshugd, men når man er tobarnsmor før man er 18, så tenker jeg jo at disse menneskene er litt mindre opplyst, slik at de ikke har peiling på prevansjon o.l
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Okay, tror jeg har blitt litt misforstått her.. jeg synes det er kjempefint hvis man som ung mor klarer å fullføre skolen, få seg en skikkelig jobb og har et godt nettverk av familie og venner som stiller opp når det trengs. Men jeg har inntrykk av at det er få mennesker som har et så godt støtteapp. rundt seg, derfor synes jeg at det å bli ung mor er en ekstra risiko i tillegg til de personlige egenskapene som kan være mangelvare.

Hva er ungt? Jeg synes at det å bli mor når man er under 25 er ungt. Grunnen til det er at jeg regner med at man er ferdig men skolen når man er 18/19- så videreutdanning og da er man kanskje 23/24 og når man er ferdig vil man kanskje jobbe et år for å ha rett til fødselspenger/permisjon og da er man 25.

Jeg er veldig klar over at mange får til både barn/skole og jobb og all ære til dem som klarer det.

Skrevet
Hva er ungt? Jeg synes at det å bli mor når man er under 25 er ungt. Grunnen til det er at jeg regner med at man er ferdig men skolen når man er 18/19- så videreutdanning og da er man kanskje 23/24 og når man er ferdig vil man kanskje jobbe et år for å ha rett til fødselspenger/permisjon og da er man 25.

Men de færreste tar 5-årig høyere utdanning. Faktisk så er det bare i underkant av 25 prosent av befolkningen som har utdanning på universitets- eller høyskolenivå i det hele tatt. Dessuten er det litt sært å utelukke de årene av en kvinnes liv hvor det fra naturens side er mest gunstig å få barn, fordi hun vil bli en for ung mor.

For meg er en ung mor under 20 år. Men det trenger ikke nødvendigvis være noe negativt i det heller.

Skrevet
Om mine og dine barn er/hadde vært like "tidlig ute" som oss, så ja... ca 40 år... ;)

...og oldemødre som ca 60-åringer... :fnise:

Vi har litt å se frem til... ;)

Är det så mycket att skratta åt?

En släkting till mig firade sin 60 årsdag tillsammans med sin bästa väninna som också fyllde 60. Med på festen var allas stora familjer, inklusive väninnans barn-barn-barn på 3 år. Hon blev alltså åldemor vid 57-58.

Inte planerat i sista ledet men fullt möjligt.

Med på firandet var för övrigt hennes mamma.

Skrevet
Är det så mycket att skratta åt?

En släkting till mig firade sin 60 årsdag tillsammans med sin bästa väninna som också fyllde 60. Med på festen var allas stora familjer, inklusive väninnans barn-barn-barn på 3 år. Hon blev alltså åldemor vid 57-58.

Inte planerat i sista ledet men fullt möjligt.

Med på firandet var för övrigt hennes mamma.

Da jeg ble født var min bestemor 39 år og da hun var 59 hadde hun blitt oldemor til to.

Det er veldig fint å ha unge besteforeldre for da har man dem som regel i mange år. Min bestemor er nå 75 år, oldemor til 9. Sprek som hun er tror jeg vi får beholde henne i mange år til :)

Skrevet

Jeg synes at man er ung mor når man er under 20. Jeg tviler ikke på at man kan bli en god mor når man er så ung, men prosessen er nok en del tyngre ettersom man må bli voksen på rekordtid. En i min nære familie ble mor som 18-åring og hun anbefaler ikke andre det samme. Det var tøft og hun mistet mye av ungdomstiden sin. Spesielt siden hun ble alene med barnet.

En annen ting jeg synes er en stor ulempe med å få barn så tidlig er at man har ekstra behov for hjelp. Et barn som føder et barn har ingen forutsetning for å vite hvordan man skal oppdra et barn, og nesten alle tilfeller jeg har hørt om med unge mødre er at de får masse hjelp fra foreldrene.

Og i mine øyne er man faktisk barn til man er myndig.

Skrevet
Og i mine øyne er man faktisk barn til man er myndig.

Men en 18-åring er jo myndig :klø:

Er uansett enig i at under 20 er ungt. Men kan ikke helt skjønne de som synes 20-25 er for ungt. Klart, det er ikke alle det passer for da, men for veldig mange er det jo en ypperlig tid.

Skrevet
Men en 18-åring er jo myndig :klø:

Er uansett enig i at under 20 er ungt. Men kan ikke helt skjønne de som synes 20-25 er for ungt. Klart, det er ikke alle det passer for da, men for veldig mange er det jo en ypperlig tid.

Ja, men jeg mener man er barn til man er myndig, og man bli ikke voksen over natten. Men det er bedre å være 19 enn 17 iallefall. Jeg synes det er "normalt" å få barn fra man er 20.

Gjest Gjest_hm_*
Skrevet
Da er det et paradoks at fruktbarheten begynner å gå ned ved 25-årsalder. Kvinner er mest fruktbare når de er mellom 20-25 år.

Fruktbarheten begynner først å dale etter fylte 30 år. Biologisk sett er det for kvinnen best å begynne med barn mellom fylte 20 og 30 år. Mentalt sett er beste alder å få sitt første barn mellom 25 og 35 år.

Det finnes både svært unge foreldre og svært gamle foreldre som er utmerkede foreldre. Men man kan ikke benekte forskning og undersøkelser, at det statisk sett er dårlige perioder å få barn på. Og det er flere grunner. Men ta det helt enkle så kan man begynne med: Foreldre som er unge og foreldre som er eldre kommer dårlig ut på statistikk. Blant annet er unge foreldre overrepresenterte av foreldre som utøver vold (de mister besinnelsen lettere/blir lett frustrert for de føler de ikke har kontroll over barnet) og ustabile forhold, mens eldre foreldre er overrepresentert med "bortskjemte" barn/barn som har manglende grensesetting (de orker ikke å ta kamper med barna).

En annen ting å tenke på at man lever i et samfunn hvor det er blitt utbredt at mange vil ha mye på plass før de velger å få barn. De ønsker å få barn først etter å ha fått utdannelse, ha etablert stabile forhold og ha de økonomiske i orden (jobb, eie leilighet/hus etc) og at de ikke minst har "funni sæ sjæl". Det er ikke tilfeldig at alder førstegangsfødende er rundt 28 år her i Norge. Når vi lever i et slikt samfunn så er det vel ikke så rart om noen legger merke til foreldre under 20 år. Det er altså mye mer uvanlig i dag enn før, og ikke minst så vil unge foreldre kræsje med idealet "folk" har, siden folk velger bevisst å begynne med å få barn i mer moden alder.

Skrevet
Okay, tror jeg har blitt litt misforstått her.. jeg synes det er kjempefint hvis man som ung mor klarer å fullføre skolen, få seg en skikkelig jobb og har et godt nettverk av familie og venner som stiller opp når det trengs. Men jeg har inntrykk av at det er få mennesker som har et så godt støtteapp. rundt seg, derfor synes jeg at det å bli ung mor er en ekstra risiko i tillegg til de personlige egenskapene som kan være mangelvare.

Hva er ungt? Jeg synes at det å bli mor når man er under 25 er ungt. Grunnen til det er at jeg regner med at man er ferdig men skolen når man er 18/19- så videreutdanning og da er man kanskje 23/24 og når man er ferdig vil man kanskje jobbe et år for å ha rett til fødselspenger/permisjon og da er man 25.

Jeg er veldig klar over at mange får til både barn/skole og jobb og all ære til dem som klarer det.

Man trenger ikke være ressurssvak selv om man blir mor som 25 åring. Min teori er at de som har ressurser og ønsker å ta utdanning gjør det uansett barn. De bruker litt lengre tid på å nå målene sine, men barn er ikke noen hindring for utdanning. Og det er godt mulig at det er en del vanskeligstilte unge som får barn før de er fylt 25. Jeg tror ikke barna er det største hinderet for at denne gruppen skal få seg utdanning for å være ærlig. Og selv om man ikke tar høyere utdanning kan man bli en god og omsorgsfull mor likevel.

Jeg har for min del større fordommer mot de som blir førstegangsmor i relativt høy alder enn mot de som blir førstegangsmor i begynnelsen av 20 årene.

Skrevet

Jeg har ingen automatiske fordommer mot yngre mødre, ettersom jeg tror mange vil ta den rollen seriøst om man får den i fanget.

Samtidig så blir jeg bekymret når min nevø på 16 skal bli far...jenta er like ung.

Han har jo tenkt til å tre støttende til og være der for mor og barn. Likevel kjenner jeg han jo, og vet hvor umoden han kan være. Men, dette er nå mer rettet mot en ung far og ikke så mye mor.. For jenta tror jeg har vett og modenhet tross alt til å kunne få det til med hjelp og støtte.

Skrevet
Är det så mycket att skratta åt?

En släkting till mig firade sin 60 årsdag tillsammans med sin bästa väninna som också fyllde 60. Med på festen var allas stora familjer, inklusive väninnans barn-barn-barn på 3 år. Hon blev alltså åldemor vid 57-58.

Inte planerat i sista ledet men fullt möjligt.

Med på firandet var för övrigt hennes mamma.

:overrasket:

Beklager... :sjenert:

Grunnen til at jeg fniste, var at jeg tenkte på meg (og Silmarill, som jeg skrev svar til, i den situasjonen..)

Men nå har mine barn passert "min" alder, så det skal vel noe til at jeg kommer i den situasjonen.

Min veninne var på samme alder som meg når hun fikk barn, og hennes bestemor var da 60 år, og ble altså oldemor...

Så ja, jeg vet også at det er fullt mulig...

  • 1 måned senere...
Skrevet
Hei!

Jeg bare lurte på noe, det er mangen som rakker ned på unge mødre, hvorfor det? Hvem sier at vi ikke er like flinke?

Jeg bare lurte på dette, fordi jeg har merket en del reagerer med og spørre meg om jeg ikke er alt for ung til og ta meg et barn, og hvordan i all verden skal jeg klare det osv.. Hehe=)

Hva er egentlig grunnen til slike holdninger?

:sjenert:

(jeg spurte ikke for og være slem, eller være frekk mot noen altså)

Man blir sett ned på.

Man tenker stakkars unge.

Herregud ja du har virkelig lagt lista di for livet.

Du får unger for penger,slipper du skolegang og jobb nå,øynene ruller fort over deg,fra øvers til neders.

Jasså er du ikke gift du,hvor er faren hen da ?

Synes jeg husker dette enda,kjenner det litt på kroppen. Så trist at det er sånn,er ikke vi like gode da?

Har det falt dere inn at vi fikk barn med en vi var glad i,en vi ville satse på men som ikke gadd mer alikevel.

Ta feil av en person kan man vel gjøre om man er 16-26 eller 36 år.

Mine følelser for kjæresten min den gang var sterke,det var ham og meg,jeg ville ikke ha noen annen. Han var 5 år eldre enn meg,jeg ble gravid. Vi fikk en sønn,jeg er 36 år nå og han blir 20,barnefaren og meg holdt ikke sammen,men det er sånn som skjer.

Det jeg reagerer på er motivet dere tror vi unge mødre har. Jeg ville jo ikke bli alenemor,jeg ville ha min lille familie,få det til å funke osv.

Hvem er det som sitter igjen med skjegget i postkassa når ungen er født og faren har stikki ??....jo det er mødrene det. Vi tåler masse vi....vi er sterke.....tålmodige....og ansvarsbevisste. Vi stikker ikke fra ungen vår....ok så er vi umodne,men vi blir fort voksne når ungen blir født. Man trenger ikke være 16-17 år for å krangle med barnefar på mobilen. Jeg har møtt mange eldre mødre oppigjennom som oppfører seg som idioter.....er det mer ok det siden de kanskje er 10 år eldre ??

Og være bustete på hue,gå i joggebukse på veien med vogna og en kranglete x på tlf er vel ikke noe fenomen.....unge mødre eier vel ikke det konseptet og det er vel heller ikke de som har skapt denne problemløsningen....dette har de lært hjemme i sine perfekte hjem av sine foreldre som velger å bli hos partneren sin trass problemer,krangel,slåssing og utroskap osv fordi de ikke skal bli en del av statistikken,bli sett ned på, bli alenemødre,miste status,bli en av de de selv har tråkka på.....så da skaper de heller destruktive hjem.......jeg har vel like mye rett til å si slikt som at andre ser ned på unge mødre. jeg er ikke ung lenger :fnise: men følelsen de andre foreldrene gav meg sitter inni sjela mi.....det glemmer jeg ikke....vi gjør så godt vi kan alle sammen,og alle gjør ikke en like god jobb,men man trenger ikke være ung for å være barnemisshandler......det er vel de godt voksne som skjuler fasaden som bruker unger som hakkefjøl for å få ut aggresjon i stedet for å ta de tøffe valgene som de unge jentene har vært nødt for å gjøre.....nemlig bryte ut fordi det er det beste for henne og barnet/barna.

Det er vel de voksne som kompliserer ting tenker jeg.

Irriterer jeg eller har jeg litt rett ??

Gjest Gjest_marta_*
Skrevet
Beskyttelse er vel aldri 100% sikker?

:klem::klappe: :klappe: :klappe: :klappe: :klappe: :klappe: flott :fnise:

Gjest fredrikstad
Skrevet
Man blir sett ned på.

Man tenker stakkars unge.

Herregud ja du har virkelig lagt lista di for livet.

Du får unger for penger,slipper du skolegang og jobb nå,øynene ruller fort over deg,fra øvers til neders.

Jasså er du ikke gift du,hvor er faren hen da ?

Synes jeg husker dette enda,kjenner det litt på kroppen. Så trist at det er sånn,er ikke vi like gode da?

Har det falt dere inn at vi fikk barn med en vi var glad i,en vi ville satse på men som ikke gadd mer alikevel.

Ta feil av en person kan man vel gjøre om man er 16-26 eller 36 år.

Mine følelser for kjæresten min den gang var sterke,det var ham og meg,jeg ville ikke ha noen annen. Han var 5 år eldre enn meg,jeg ble gravid. Vi fikk en sønn,jeg er 36 år nå og han blir 20,barnefaren og meg holdt ikke sammen,men det er sånn som skjer.

Det jeg reagerer på er motivet dere tror vi unge mødre har. Jeg ville jo ikke bli alenemor,jeg ville ha min lille familie,få det til å funke osv.

Hvem er det som sitter igjen med skjegget i postkassa når ungen er født og faren har stikki ??....jo det er mødrene det. Vi tåler masse vi....vi er sterke.....tålmodige....og ansvarsbevisste. Vi stikker ikke fra ungen vår....ok så er vi umodne,men vi blir fort voksne når ungen blir født. Man trenger ikke være 16-17 år for å krangle med barnefar på mobilen. Jeg har møtt mange eldre mødre oppigjennom som oppfører seg som idioter.....er det mer ok det siden de kanskje er 10 år eldre ??

Og være bustete på hue,gå i joggebukse på veien med vogna og en kranglete x på tlf er vel ikke noe fenomen.....unge mødre eier vel ikke det konseptet og det er vel heller ikke de som har skapt denne problemløsningen....dette har de lært hjemme i sine perfekte hjem av sine foreldre som velger å bli hos partneren sin trass problemer,krangel,slåssing og utroskap osv fordi de ikke skal bli en del av statistikken,bli sett ned på, bli alenemødre,miste status,bli en av de de selv har tråkka på.....så da skaper de heller destruktive hjem.......jeg har vel like mye rett til å si slikt som at andre ser ned på unge mødre. jeg er ikke ung lenger :fnise: men følelsen de andre foreldrene gav meg sitter inni sjela mi.....det glemmer jeg ikke....vi gjør så godt vi kan alle sammen,og alle gjør ikke en like god jobb,men man trenger ikke være ung for å være barnemisshandler......det er vel de godt voksne som skjuler fasaden som bruker unger som hakkefjøl for å få ut aggresjon i stedet for å ta de tøffe valgene som de unge jentene har vært nødt for å gjøre.....nemlig bryte ut fordi det er det beste for henne og barnet/barna.

Det er vel de voksne som kompliserer ting tenker jeg.

Irriterer jeg eller har jeg litt rett ??

Bra skrevet.....

Gjest power2thekvinnfolk
Skrevet
Men en 18-åring er jo myndig :klø:

Er uansett enig i at under 20 er ungt. Men kan ikke helt skjønne de som synes 20-25 er for ungt. Klart, det er ikke alle det passer for da, men for veldig mange er det jo en ypperlig tid.

Ja en 18 åring er myndig,men man er like fult et barn i mange ting,umoden,usikker og endel er skikkelig på blåbærtur.

Vi skulle heva myndighetsalderen til 20 år.

Blir man annsett som barn såpass lenge så kan flere bli fengslet for sex med mindreårige,det blir færre graviditeter,ungjentene blir vettaskremt når de må tenke 20 år frem i tid med ansvar.

Skrevet

Du vet at lavalderen ikke har noe med myndighetsalderen å gjøre, sant?

Skrevet
Man blir sett ned på.

Man tenker stakkars unge.

Herregud ja du har virkelig lagt lista di for livet.

Du får unger for penger,slipper du skolegang og jobb nå,øynene ruller fort over deg,fra øvers til neders.

Jasså er du ikke gift du,hvor er faren hen da ?

Synes jeg husker dette enda,kjenner det litt på kroppen. Så trist at det er sånn,er ikke vi like gode da?

Har det falt dere inn at vi fikk barn med en vi var glad i,en vi ville satse på men som ikke gadd mer alikevel.

Ta feil av en person kan man vel gjøre om man er 16-26 eller 36 år.

Mine følelser for kjæresten min den gang var sterke,det var ham og meg,jeg ville ikke ha noen annen. Han var 5 år eldre enn meg,jeg ble gravid. Vi fikk en sønn,jeg er 36 år nå og han blir 20,barnefaren og meg holdt ikke sammen,men det er sånn som skjer.

Det jeg reagerer på er motivet dere tror vi unge mødre har. Jeg ville jo ikke bli alenemor,jeg ville ha min lille familie,få det til å funke osv.

Hvem er det som sitter igjen med skjegget i postkassa når ungen er født og faren har stikki ??....jo det er mødrene det. Vi tåler masse vi....vi er sterke.....tålmodige....og ansvarsbevisste. Vi stikker ikke fra ungen vår....ok så er vi umodne,men vi blir fort voksne når ungen blir født. Man trenger ikke være 16-17 år for å krangle med barnefar på mobilen. Jeg har møtt mange eldre mødre oppigjennom som oppfører seg som idioter.....er det mer ok det siden de kanskje er 10 år eldre ??

Og være bustete på hue,gå i joggebukse på veien med vogna og en kranglete x på tlf er vel ikke noe fenomen.....unge mødre eier vel ikke det konseptet og det er vel heller ikke de som har skapt denne problemløsningen....dette har de lært hjemme i sine perfekte hjem av sine foreldre som velger å bli hos partneren sin trass problemer,krangel,slåssing og utroskap osv fordi de ikke skal bli en del av statistikken,bli sett ned på, bli alenemødre,miste status,bli en av de de selv har tråkka på.....så da skaper de heller destruktive hjem.......jeg har vel like mye rett til å si slikt som at andre ser ned på unge mødre. jeg er ikke ung lenger :fnise: men følelsen de andre foreldrene gav meg sitter inni sjela mi.....det glemmer jeg ikke....vi gjør så godt vi kan alle sammen,og alle gjør ikke en like god jobb,men man trenger ikke være ung for å være barnemisshandler......det er vel de godt voksne som skjuler fasaden som bruker unger som hakkefjøl for å få ut aggresjon i stedet for å ta de tøffe valgene som de unge jentene har vært nødt for å gjøre.....nemlig bryte ut fordi det er det beste for henne og barnet/barna.

Det er vel de voksne som kompliserer ting tenker jeg.

Irriterer jeg eller har jeg litt rett ??

Du har rett!

Jeg fikk jo ikke prinsessa fordi jeg da slipper å gå på skole og jobbe. Jeg går på skole, og jeg har en deltidsstilling. Det er hardt ja, men det går nå, på en eller annen forunderlig måte.

Når jeg fant ut at jeg ble gravid så beholdt jeg henne ikke på trass, jeg fortalte det til da min nåværende kjæreste at jeg var gravid, og han lovde meg at han skulle være tilstede. Så stakk han avgårde..

Hun betyr alt for meg, og jeg ville aldri i livet beholdt henne på trass eller fordi jeg da slipper og jobbe o.l

Jeg kan være enig at det er kanskje ikke det lureste å gjøre.. å få barn så tidlig, men noen gjør det, og heldigvis så blir det mennesker ut av de barna og :)

(forresten, pappan er tilstede nå, han forandret mening når prinsessa var 3 mndr. Det var vanskelig å se bort fra stoltheten, men jeg lot han få lov å være en del av prinsessa's liv, selv om det ikke ble oss. Han er en kjempegod far selv om han er ung :jepp: )

Skrevet
Men de færreste tar 5-årig høyere utdanning. Faktisk så er det bare i underkant av 25 prosent av befolkningen som har utdanning på universitets- eller høyskolenivå i det hele tatt. Dessuten er det litt sært å utelukke de årene av en kvinnes liv hvor det fra naturens side er mest gunstig å få barn, fordi hun vil bli en for ung mor.

For meg er en ung mor under 20 år. Men det trenger ikke nødvendigvis være noe negativt i det heller.

Kanskje er det nettopp fordi mange får barn i ung alder at de ikke tar høyere utdanning?

Jeg tror det. Og dermed sikrer man seg heller ikke en god inntekt senere i livet. Bare 1/3 av norske kvinner er i fulltidsjobb, dvs at 2/3 er i deltidsjobber eller ikke jobber i det hele tatt.

Det er betenkelig!

Skrevet

Jeg er ikke negativ til enkeltpersoner.... Vet om folk som fikk barn under 20 og har gjort en glimrende jobb.

Likevel er det vel saann at man maa regne med mer stotte fra heimen om man faar barn som 17 aaring i forhold til aa bli forelder som 27 aaring....

Jeg vil ikke domme alle, men jeg vil vel ikke si at det er det beste alternativet verken for foreldre eller barn. Det skjer en del i livet ditt fra du er 17 til du er 25....

Jeg er selv 17 aar og har alltid blitt regnet som voksen for alderen, likevel kan det ikke falle meg inn aa faa barn enda.....

Vent til etter du er 20 i alle fall!

Likevel, all mulig stotte til unge modre

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...