Ung mor

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Spennende tråd!

Selv er jeg 20år, og gravid med førstemann.

Er i et stabilt forhold, han er litt eldre enn meg og jobber, jeg studerer på andreåret(tar 6års utdannelse). Vi har begge bodd for oss selv i tre år, også flyttet vi sammen i fjor. Hittil føler jeg meg utrolig heldig med situasjonen. Baby var ikke planlagt, men jeg ble gravid på pillen, abort var uaktuelt for oss.

Allikevel er vi veldig spente på den nye livsfasen som kommer snart(har termin om en måned). Vi føler vi har veldig mye å gi barnet vårt Kanskje ikke alle de nyeste duppedittene, men vi har masse tid og kjærlighet!

Noen dager gleder vi oss veldig, andre dager spør vi oss selv om vi kommer til å klare foreldrerollen. Tror det er ganske vanlig...?

Siden jeg studerer har jeg stor fleksibilitet, og det ser jeg på som en absolutt fordel.

Tror det er veldig individuelt, men må innrømme at jeg var fordomsfull før jeg ble gravid selv... (shame on me!) Husker når jeg var 18 og tenkte at jeg skulle:

1.Skaffe meg en imponerende utdanelse

2. jobbe som trainee et par år

3.kjøpe hus

4. møte drømmemannen(som selvfølgelig hadde høy utdannelse og ambisjoner!)

5. Få barn! Og da skulle jeg være 35.Minst.

Ha, ha Må innrømme at det er litt morsomt å se tilbake på nå....

[Gjest Fornuftig jente]

i følge loven er man tydeligvis gammel nok til å få barn når man er fylt 16 år.

Hvilken lov er det egentlig som sier dette? At man har lov til å ha samleie er noe helt annet enn at man er gammel nok til å få barn. Samleie er ikke bare til for reproduksjon, men som mange av dere vet, også for kos!

[Gjest Gjest_Amalie_*]

Ikke når de dasser langs riksveien i joggebukse med uvasket hår i en strikk og krangler med barnefaren i mobilen.

Alvorligtalt! hvordan kan du skrive noe sånt? det kan like godt være en olding med barn som går sånn som du sa. En ung mor kan være like god som en som er eldre mor. Så her trenger du ikke å overdrive kjære deg.

[Tryllepiken]

Jeg mener at unge mødre er under 20 år. Jeg inrømmer at jeg er litt skeptisk litt det, men respekterer det jo. Selv var jeg først 25 da jeg fikk mitt første barn. Nå er jeg 29, og er snart firebarnsmor. Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg vært samme med barnefaren siden jeg var 16, altså i ni år. Vi hadde vært gift i fem år. Og da følte vi oss klare, hadde gode jobber og bar trygge på økonomien. Det er viktig. Jeg har en vennine som er mor til en liten gutt. Hun er 19 år, og fikk ham da hun var 18. Hun er kjempeflink, og jeg er overaket over hvor godt hun klarer det!

[Tryllepiken]

Jeg mener at unge mødre er under 20 år. Jeg inrømmer at jeg er litt skeptisk litt det, men respekterer det jo. Selv var jeg først 25 da jeg fikk mitt første barn. Nå er jeg 29, og er snart firebarnsmor. Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg vært samme med barnefaren siden jeg var 16, altså i ni år. Vi hadde vært gift i fem år. Og da følte vi oss klare, hadde gode jobber og var trygge på økonomien. Det er viktig. Jeg har en vennine som er mor til en liten gutt. Hun er 19 år, og fikk ham da hun var 18. Hun er kjempeflink, og jeg er overasket over hvor godt hun klarer det!

[Lykka]

Det er fælt at det er så mange fordommer ute og går..

Jeg mener at uansett alder så kan man være en god mor, om man er ung eller gammel spiller ingen rolle.

Det viktigste er at barnet har det godt, at det får mat i magen, klær på kroppen og all den omsorgen og kjærligheten ett barn trenger.

Selv er jeg 22år og er da tydeligvis for ung ifølge noen andre her i tråden.

Men jeg bryr meg ikke om hva andre sier, jeg følte meg ganske klar for å bli mamma.

Det er som regel de som ikke har barn som kommer med sånt.

Når man blir mamma ser man helt annerledes på mange ting, f.eks ting som var viktig før betyr ingenting nå når man har blitt mor.

Jeg gjør alt det beste for jenta mi og hun har det kjempe bra

Selvom jeg er alenemor gjør jeg jobben som mor like bra som en som er i forhold.

Livet blir ikke alltid som man planlegger, man må bare ta det som det kommer.

Men en ting skal jeg si, jeg angrer ikke ett sekund på at jeg fikk dattera mi, hun er det beste som har hendt meg

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke problemet med unge mødre?

Så lenge man er over 20, er i et stabilt forhold, og har råd til det selfølgelig, så synes jeg det er helt greit.

Å få barn som f.eks 22-åring passer selvsagt ikke alle, men de som ønsker det har rett til det uten at andre skal bry seg.

[Lykka]

Å få barn som f.eks 22-åring passer selvsagt ikke alle, men de som ønsker det har rett til det uten at andre skal bry seg.

Ja jeg er enig med deg

Endret 2. mars 2009 av Lykka

[GlaJenta88]

Jeg forstår ikke problemet med unge mødre?

Så lenge man er over 20, er i et stabilt forhold, og har råd til det selfølgelig, så synes jeg det er helt greit.

Å få barn som f.eks 22-åring passer selvsagt ikke alle, men de som ønsker det har rett til det uten at andre skal bry seg.

Enig i dette! Men man er som oftest under videregående opplæring og har som oftest ikke råd til det når man er under 18. Det synes jeg ikke noe om. En planlagt graviditet når man går på vgs og ikke har inntekt virker det ikke særlig gjennomtenkt dessverre. Likevel så står det respekt av de 17åringene som velger å beholde barnet når de blir gravide ved "uhell".

[Gjest Gjest]

Jeg ble gravid som 15-åring uplanlagt. Jeg klarte ikke tanken på abort, og bestemte meg for å beholde barnet.. Heldigvis!

Vi klarte oss fint Faren har ikke vært i bildet etter det første året, men har hatt god støtte fra familie og venner.

Nå er jeg samboer med en flott mann, har fått mitt andre barn, og er straks ferdigutdannet lege. Ungen er nå stor, og er meget veltilpasset og flott. Jeg VET at jeg gjør en mye bedre jobb enn mange andre mødre som er eldre enn meg

Likevel vil jeg IKKE anbefale andre å gjøre det samme. Historien min er en solskinnshistorie, men det har krevd mye på veien. Jeg er en meget ressurssterk dame med en flott familie, og jeg har ikke kommet hit jeg er i dag gratis. Det skal mye styrke til for å klare det. Ikke bare å overleve, men å sørge for at barna alltid har det de trenger både fysisk og mentalt. Å oppdra barn er MYE mer enn å sørge for rene klær og mat på bordet...

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg bare lurte på noe, det er mangen som rakker ned på unge mødre, hvorfor det? Hvem sier at vi ikke er like flinke?

Jeg bare lurte på dette, fordi jeg har merket en del reagerer med og spørre meg om jeg ikke er alt for ung til og ta meg et barn, og hvordan i all verden skal jeg klare det osv.. Hehe=)

Hva er egentlig grunnen til slike holdninger?

(jeg spurte ikke for og være slem, eller være frekk mot noen altså)

Nei jeg har ike fordommer,men vet hva de skal igjennom. når man er så ung som 16 og 17 år og blir gravid, så er man barn selv.

Selvfølgelig kan det gå bra. Mange som har bevist det.

Men spør en på 16 eller 17, også eldre: hva skal du leve av? hvordan skal du skaffe deg bolig.......de fleste har ikke bekymringer om det, og godt er det.

De fleste skjønner det ikke før de må ut i jobb. Da babyen ikke bare sover og spiser. Ingen utdannelse, så får du en jobb du bare må ta. Inntekter står ikke i forhold til utbetalinger....

ungdomstiden svinner hen. Man ser det ikke da,men da man sitterder med store barn, så kan man oppdage hva man har mistet.

Hadde mange sett lengre en nurket som sover..tenkt 5 år-kansje ti år frem.....

[Gjest Gjest_anonym_*]

jeg syns det er greit å få barn i ung alder så lenge man så å si er myndig om det er det året du har fylt 18 eller du skal fylle 18 det året barnet blir født. dessforuten så ahr unge mødre mere overskudd til barna sine enn det eldre har, og eldre mødre er jo like uvitende når de får barn for første gang som en som får når de er 18 eller 19 eller yngre for min del.

jeg syns det er fint at unge blir mødre så lærer de å ta ansvar å slipper derimot kansje å havne i masse trøbbel som ungdommer vanligvis gjør. og man får altids hjelp her i landet når man er gravid eller har barn. så jeg syns ikke noen skal rakke ned på unge mødre. vi unge mødre kan også rakke ned på eldre, de er ikke så mye bedre enn alle andre bare fordi de har rundet 20 årene! dessuten så er det mange eldre som skilles å krangler også, ikke bare vi unge.

[Gjest Gjest_trine_*]

Det jeg har lagt merke til angående personer som får barn i ung alder, er at etter det er gått noen år skal de ta igjen ungdomslivet som de har gått glipp av.

Dette synes jeg er veldig trist, for det går utover det stakkars barnet som har en mamma og pappa som går ut hver helg.

Tar ikke alle under en kam så det er sagt. Er selv 19 år og har lyst på baby, men vil vente til jeg har mer å stille opp med for barnet mitt. Vil ha hus, bil utdannelse i orden før jeg starter i gang med barneproduksjonen

Så til dere unge mødre her på forumet, ikke bli en mamma som går ut flere ganger i månden når barnet begynner å bli eldre

[Gjest Dulcis]

Synes mange henger seg opp i det å "tape ungdomstida" her. Det er da ikke alle i 20åra som er ute og fester hver uke, eller flere ganger om måneden for den saks skyld.

Snakker kanskje ikke om de fleste her, men om personer som f.eks meg selv og sambo. Vi er rolige av oss. Har festet fra oss og er for det meste hjemme, har besøk av venner eller på besøk hos venner og familie. Vi er begge unge, i begynnelsen og midten av 20åra, men kommer ikke til å føle at vi mister ungdomstida hvis vi ender opp med et barn nå.

Så ikke tro at "alle" oppfører seg som tenåringer selv om man ikke har fylt 30, det er bare det at de som gjør det overskygger de andre.

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Gjest will be, ung mor]

Ser ingen negative sider av å være en ung mor, så lenge barnet har det tipptopp er det vel ingenting å klage på? Selv er jeg 16 år, og har planlagt sammen med kjæresten min på 29, at om to år skal vi ha barn sammen. Dvs. jeg er ferdig med vidregåendeskole og godt kan ta et friår før jeg begynner på høgskole. Jeg og kjæresten min har hus sammen,og han har fast jobb. Er det da noen som kommer til å dømme meg,og evt. hva skal de dømme meg for? Det er da vel ingen som kan påstå at jeg blir en dårlig mor selv om jeg er ung? Alderen spiller ingen rolle, hverken i kjærlighet eller om man er en god mor eller ikke. De fleste mødre elsker nok og forguder ungen sin høyere enn himmelen uansett alder!? Fjåsette av middelaldrede kvinner å se ned på fantastiske mødre! SKAM DERE!

[Gjest liil.]

Ser ingen negative sider av å være en ung mor, så lenge barnet har det tipptopp er det vel ingenting å klage på? Selv er jeg 16 år, og har planlagt sammen med kjæresten min på 29, at om to år skal vi ha barn sammen. Dvs. jeg er ferdig med vidregåendeskole og godt kan ta et friår før jeg begynner på høgskole. Jeg og kjæresten min har hus sammen,og han har fast jobb. Er det da noen som kommer til å dømme meg,og evt. hva skal de dømme meg for? Det er da vel ingen som kan påstå at jeg blir en dårlig mor selv om jeg er ung? Alderen spiller ingen rolle, hverken i kjærlighet eller om man er en god mor eller ikke. De fleste mødre elsker nok og forguder ungen sin høyere enn himmelen uansett alder!? Fjåsette av middelaldrede kvinner å se ned på fantastiske mødre! SKAM DERE!

[Gjest Gjest_Thea_*]

Hei!

Jeg bare lurte på noe, det er mangen som rakker ned på unge mødre, hvorfor det? Hvem sier at vi ikke er like flinke?

Jeg bare lurte på dette, fordi jeg har merket en del reagerer med og spørre meg om jeg ikke er alt for ung til og ta meg et barn, og hvordan i all verden skal jeg klare det osv.. Hehe=)

Hva er egentlig grunnen til slike holdninger?

(jeg spurte ikke for og være slem, eller være frekk mot noen altså)

Jeg er snart 28 år, mamma fikk meg når hun var 19 år, pappa var 22,

og jeg har på alle måter hatt en trygg og god barndom, selv om begge to

var relativt unge når de fikk meg.

Likevel er det litt annerledes nå i dag, enn for 27 år siden.

Folk ble "voksne" fortere før i tida, flyttet tidligere ut hjemmefra,

ble raskere selvstendig og det var lettere å finne jobb (generaliserer her..)

Nå må man ofte ha utdanning før man får jobb, mange er økonomisk avhengig av foreldrene langt oppi 20-årene o.s.v Så på den måten er det kanskje best å vente med å få barn til man har ting litt mer på plass. Men uansett kan man være gode foreldre selv om man er unge, men det lønner segt kanskje for de fleste å vente litt. Blir litt oppgitt når jeg ser dokumentarer om britiske 16-åringer som ønsker seg barn mens de bor hjemme hos foreldrene på pikerommet..

[Gjest Gjest]

Synest at om man er over 18 og velger å få barn så er det opp til hver enkelt. Var selv 22 da jeg fikk min første og måneden etter jeg var blitt 25 fikk jeg tredje mann. da jeg var 29 hadde jeg fått 5 stk.

[Alison]

Det jeg har lagt merke til angående personer som får barn i ung alder, er at etter det er gått noen år skal de ta igjen ungdomslivet som de har gått glipp av.

Dette synes jeg er veldig trist, for det går utover det stakkars barnet som har en mamma og pappa som går ut hver helg.

Tar ikke alle under en kam så det er sagt. Er selv 19 år og har lyst på baby, men vil vente til jeg har mer å stille opp med for barnet mitt. Vil ha hus, bil utdannelse i orden før jeg starter i gang med barneproduksjonen

Så til dere unge mødre her på forumet, ikke bli en mamma som går ut flere ganger i månden når barnet begynner å bli eldre

Nå er det ikke alle som har behov for å feste. Jeg var selv ung da jeg fikk barn, og hadde 3 stykker i en alder av 25. Alle barna var planlagt, og hverken jeg eller pappan har noen gang følt for å ta igjen ungdomslivet. Derimot har jeg sett mange som har fått barn godt opp i 30 årene som nekter å gi opp sitt gamle liv med festing, reising ol. De forventer å kunne leve på samme måte som da de var barnløse.

Mange mener at det er små sjangser for at forholdet skal vare om en får barn tidlig, men uansett om en får barn når en er 20 eller 40 år er det ingen garanti for at forholdet vil vare. Det virker som en del mener at det er viktig å prøve mange forskjellige kjærester, og for all del ikke binde seg tidlig. Det gjelder å leve mest mulig uforpliktende lengst mulig. Når de endelig slår seg til ro er de gjerne såpass gamle at det er vanskelig å få barn.

Det er stor forskjell på folk. Enkelte blir tidligere modne enn andre. Det er ikke noe galt i at disse får barn tidlig, men dette bør helst være et gjennomtenkt valg. Å få barn vil endre tilværelsen. Det å ha barn er dyrt, og en bør absolutt ha økonomi til å klare et forsørgeransvar. Men det betyr ikke at alt av materielle verdier må være på plass før en får barn. Dette er ting som kan skaffes etter hvert. Det viktigste foreldre kan gi et barn er etter min mening trygghet, kjærlighet og tid.