Ung mor

[Gjest Gjest]

Ikke når de dasser langs riksveien i joggebukse med uvasket hår i en strikk og krangler med barnefaren i mobilen.

Fy F så fordomsgull du er!!

D er kanskje ikke alle som er like modne til å bli mødre i ung alder, men tror du at alle unge mødre dasser rundt veien m joggebukse og uvasket hår og alt d der, tar du grundig feil!! Man kan ikke ta alle over n kam! Jeg har da også sett godt voksne damer sånn som du beskriver her, men tenker ikke at alle eldre mødre er sånn da!!

Blir så provosert av slike som deg, som er så flinke til å kritisere andre..

DUST!!

[Demonio]

Har lest svarene som har kommet til nå, ser at de fleste her inne iallefall "godtar" unge mødre, mens noen få ikke liker det i det hele tatt!

Jeg er 17 år gammel, straks 18. Jeg har ei datter som fyller 2 år den 22 mars. Altså da klarer dere og finne ut når jeg fikk henne og.. Faren til Sarah Martine var utrolig frekk med meg, han stakk rett og slett bare av, men jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare, alene eller med han. 3 mndr etter at hun ble født så kom han faktisk tilbake, vet ikke hva som skjedde..men idag er han iallefall en veldig flink far, trass i ung alder. Han har Sarah Martine en helg i mnd og kanskje litt mer, hvis han ønsker det, og hvis det passer for meg.

Jeg er utrolig heldig da, foreldrene mine støttet meg, men jeg har tatt meg av henne helt alene. Jeg har fullført vg1 grunnkurs, og går barn og ungdom vg2 frem til jul, før jeg tar meg et år fri fra skolen pga ja, jeg er gravid med datter nr 2, etter 1 år så skal jeg ta resten av skoleåret, og deretter ta påbygg(skal gå lærerskolen).

Jeg vet selv at jeg er utrolig ung til og vente barn nummer 2, men jeg angrer ikke i et sekund på at jeg valgte og beholde begge 2. Jeg er ikke sammen med faren til Sarah Martine som dere kanskje skjønte, men jeg er sammen med faren til datter nr 2, og vi overtar leilighet i desember sammen, og neste år, 26 desember, skal vi gifte oss. Ja vi er unge, men vi klarer det jo?

Nå tenker dere sikkert hvordan i allverden kan jeg være ansvarsfull og samtidig gå på skole osv.. Om morgenen følger jeg Sarah Martine i barnehagen, deretter er det skole for meg. Etter skolen henter jeg henne, og går hjem da..Lager middag, vasker klær, rydder, leker med henne, går turer osv med henne. Jeg har også en deltidsstilling, så de dagene jeg jobber tar Trond seg av henne. Han er verdens beste stefar for henne!

På en merkelig måte klarer vi og få det til og gå rundt når det kommer til penger. Så jeg kan ærlig si at jeg faktisk er en flink mor, jeg tar meg av henne på alle mulige måter som du skal ta deg av et barn.

Så kun fordi at en er ung kan en være flink mor/far(til dere som ikke tror det)

[Rubina D]

Ingen fordommer mot yngre mødre jeg, men så er det vel en grunn til det da.

Jeg var 20 da jeg fikk min eldste, min mor var da 36.

Og min far er verdens største idiot.

[asterix]

Jeg blir litt betenkt når jeg hører om mødre som ennå ikke har fylt 25 år. ...

Før jeg var 25 hadde jeg 2 barn, var gift og var ferdig med to år av lærerutdanningen. Og det til tross for at jeg hadde gjort andre ting utenom standardutdanning i i alt 4 år før den tid(hatt 3 opphold i utlandet på 1 år hver bl.a), slik at jeg jo egentlig kunne vært ferdig utdannet adjunkt to år før og ha jobbet som lærer i 2 år. Det vil ikke jeg kalle ungt akkurat...

[Branna]

Min mor var akkurat fylt 20 da hun fikk meg, og jeg var planlagt både fra mammas og pappas side. Jeg har alltid sett på det som kjempefint at mamma er så ung, for det betyr jo bare at jeg etter all sannsynlighet får ha henne veldig lenge, og sjansene er store for at hun blir både bestemor og oldemor... akkurat det kommer jo litt an på meg og mannen min, selvsagt.

Selv om mamma var så ung da hun fikk meg har hun fullført utdannelsen sin uten problemer. Hun fikk jo mye hjelp, pappa var jo der (når han ikke jobbet) og bestemor og bestefar bodde et steinkast unna og var alltid glade for å passe på sitt eldste barnebarn.

Så jeg synes det bare er positivt med unge foreldre, såfremt de har stabiliteten og tryggheten til å oppfostre barn.

[Nynaeve]

ung mor = under 20...

Om jeg har fordommer eller ikke - uten famile som stiller opp, tror jeg at de fleste vil ha store problemer. Man er ikke helt ferdig med å vokse, og så ha et ansvar for andre..tøft

Noen blir tidligere moden enn andre, noen kan være 40 og fortsatt ikke være klar til å ha ansvar for et barn.

Jeg tenker mer på at det er tøft for deg/dem, enn at de er dårlige mødre. Jeg var ikke i nærheten av å kunne være mor som 18 åring. Så om jeg gir uttrykk for sånne holdninger (kan være, håper ikke) er det derfor.

[Ugla]

40 år og bæsmor...jo,jo!

Om mine og dine barn er/hadde vært like "tidlig ute" som oss, så ja... ca 40 år...

...og oldemødre som ca 60-åringer...

Vi har litt å se frem til...

[Gjest 5e]

Jeg ble mor i, etter min oppfatning, svært ung alder (18), men jeg har faktisk så godt som aldri hørt et negativt ord eller følt at noen har sett ned på meg eller ikke tatt meg på alvor.

Jeg har nok oftere fått kommentarer den andre veien.

Men jeg innser jo hvor ung jeg faktisk var når jeg ser jenter på samme alder som jeg var da jeg fikk.

Som andre nevner så er det stor forskjell på modenhetsnivå hos den enkelte. Jeg var nok en relativt moden 18-åring, og modenhetsnivået hoppet nok noen ekstra hakk opp etter at jeg ble forelder.

Jeg er ikke av den rastløse typen, så jeg savner sjelden den friheten jeg ville ha hatt hvis jeg ikke hadde barn. Jeg har også vært veldig målbevisst, så det at jeg ble mor i ung alder har ikke stoppet meg fra å begynne på en lang utdannelse.

Selv om det stort sett har gått bra for meg er det ikke noe jeg vil anbefale andre. Tror i hvertfall det er greit å vente noen år lenger enn det jeg gjorde det.

Om det skyldes at jeg selv fikk barn tidlig, vet jeg ikke, men jeg stusser ikke noe særlig over de som får barn rett etter fylte 20. Joda, de er relativt unge, men særlig oppsiktsvekkende er det ikke.

Folk er forskjellige, noen har ikke behov for et utagerende studentliv og å reise kloden rundt før man får barn, mens andre er mer rastløse og ville funnet det lite tilfredstillende å bli "lenket" fast av det ansvaret et barn medfører.

Nå skal jeg ikke gå inn på eldre/yngre mor-diskusjonen, men jeg tror uansett den ene gruppen har noe den andre ikke har og vice versa.

[Gjest vimselot]

Skrev at jeg var 15 da jeg ble gravid, var litt eldre, men det var ikke langt unna. Jeg var ikke klar til å bli mor, men familien min stilte opp og var fantastiske.

Vet ikke om jeg var en så fantastisk mor selv, hadde ikke taklet det uten hjelp av familien. Men fikk utdannelse og angrer ikke i dag (kan jo aldri angre, ble jo glad i barnet)

Har ikke noen fordommer mot unge mødre, mødre uansett alder, er så forskjellige, men jeg ønsker ikke å bli ung bestemor nå...selv om barnet mitt er eldre enn jeg var da jeg ble mor.

Men skjer det, så er jeg i alle fall klar til å stille opp hvis/når det er nødvendig.

Jeg ville ønsket meg to barn, men jeg var ung, og det var mange ganger et slit selv om familien stilte opp så det ble aldri til at jeg fikk flere, og når jeg ble eldre, var barnet også blitt eldre og jeg klarte ikke se for meg å bli småbarnsmor igjen, men så er jeg ikke så fantastisk glad i barn (joda, men barn er så forskjellige og bråker ofte mye, min var heldigvis av den litt mer rolige typen)

Har lagt merke til at (men vet ikke) det var langt mer vanlig å få barn tidlig da jeg var ung.

Ble ikke påvirket av min mor, hun var ca. 30 da hun fikk meg, men mødre har vanskelig for å påvirke evt. graviditet selv om jeg har hørt om noen som forlanger at døtrene skal ha p-sprøyte straks de får seg kjæreste i dag.

[Demonio]

Jeg føler det er utrolig mange som blir gravide nå, i ung alder. Skolen jeg gikk på i fjor, der var det over 10 stk som var gravide, og vi var en liten skole, med kun to forskjellige linjer. Den skolen jeg går på nå, der er det ingen bortsett fra meg som er gravide, så vidt jeg vet. Dette er en skole med 500 elever på. Det er en kristen skole, det kan faktisk ha litt med saken og gjøre og da..

Ikke vet jeg!

Jeg vet bare at jeg angrer ikke, selv om jeg til tider skulle så ønske og være akkuratt som alle andre, bare drite i ansvar osv..(siktet til klassekamerater, venner osv som er 16-17-18 år) Men så kan jeg ikke gjøre det da, og det gjør heller ikke så masse, fordi jeg er så heldig og har Sarah Martine, og hun er verdt alt for meg!

[Gjest vimselot]

Virker som du takler dette godt ts.

Skal vi bytte mor

Min mor var ikke verdens største støtte for meg, men mine tanter var det.

I perioder vurderte jeg å adoptere vekk barnet, til en tante og hennes mann, siden de ikke selv kunne få barn, men gjorde det ikke. Men hun stilte alltid opp.

Venninner var også fantastiske til å stille opp, når de ikke skulle på fest osv, men uten mine tanter, hadde jeg vel ikke taklet det så lett (det var ikke lett, jeg fikk stadig kjeft, som regel av min mor, hun prøvde å overta omsorgen og alt, men hun er ikke "frisk" og der kom hennes familie inn i bildet og støttet meg.

Og til og med foreldrene til han jeg hadde fått barn med, opptredte som støttepersoner, men ikke før etter par tre år, de kjente jo ikke meg noe særlig godt, og lurte på hva i alle dager (bærums-folk)... er han faren, er du sikker osv (self spurte de meg aldri om det, men når barnet begynte å ligne sin far, trengte de ikke å mistenke meg mer, og stilte opp de også)

Det var ikke bare enkelt, jeg var ganske alene, på den måten at ingen jeg kjente hadde barn (de på min alder).

Og også var det svært vanskelig å føle at jeg mistet kontakten med de som var på min alder, som altså ikke hadde barn, men som fritt kunne dra på kino, fester osv.

Men jeg har aldri vært glad i barn rent generelt, men ble jo glad i barnet, ikke de første ukene, men etterhvert.

[Demonio]

Vimselot:

De sier at de tar tid og bli glad i sitt eget barn også, det er jo tross alt et annet menneske, selv om du har gått gravid med h*n i 9 mndr osv..

Ja, jeg har vært heldig med folk rundt meg, som har hjulpet meg, og det er jeg så utrolig takknemlig for. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare meg med ord for hvor glad jeg er i disse personene som har vært rundt med, som har hjulpet meg de gangene jeg følte meg helt nedenfor når ikke alt gikk som det skulle osv. Jeg bodde hjemme en liten stund helt i begynnelsen, og mamma hjalp meg så utrolig masse, selv om jeg har hundre søsken(litt overdrivelse..) og hun har 100% jobb osv..

Til tider føler jeg ikke at jeg takler det så veldig godt, men det var helst helt i begynnelsen.. Begynner og få draget på det nå Haha!

[Gjest Peachbud]

Jeg blir litt betenkt når jeg hører om mødre som ennå ikke har fylt 25 år.

Da er det et paradoks at fruktbarheten begynner å gå ned ved 25-årsalder. Kvinner er mest fruktbare når de er mellom 20-25 år.

Jeg er enig i at 25 år må være en veldig fin alder å få barn i, men synes ikke at 23- og 24-årige mødre er for unge.

[Gjest ¤bella¤]

Nå blir jeg sikkert halshugd, men når man er tobarnsmor før man er 18, så tenker jeg jo at disse menneskene er litt mindre opplyst, slik at de ikke har peiling på prevansjon o.l Samt at de neppe kan ha vært sammen med barnefaren lenge.

Men selvfølgelig, gode foreldre kan de nok være. Jeg forstår bare ikke helt vitsen med å få barn mens man forstatt er avhenging av sine egne foreldre (ja, jeg vet at mange klarer seg på egenhånd når de er 16-17 år).

[Gjest Gjest_32]

Fikk barn da jeg var nesten 20, hadde allerede da "god jobb" og et forhold til far som hadde vart i 4 år.. Barnets far dro sin kos etter noen år, og pga turnus var det vanskelig for en alenemamma å fortsette i jobben min så da ble jeg skolejente for noen år. "Barnet" er nå tenåring, jeg ferdig med 5 års høyere utdanning og fy f.. hvor jeg har slitt og lest for å stable tilværelsen sammen til å fortsette å være trygg og stabil for Jr og meg. Må si at jeg BEUNDRER dere der ute som klarer hverdagskabalen med småfolk og skole/arbeid - hadde jeg vært eldre da, vet jeg ikke om jeg hadde orket å være god og aktiv mamma for mitt barn. Stor klem til alle der ute som stiller opp så "folket" får studert og kommet seg ut på cafe med venninner!

[Demonio]

Nå blir jeg sikkert halshugd, men når man er tobarnsmor før man er 18, så tenker jeg jo at disse menneskene er litt mindre opplyst, slik at de ikke har peiling på prevansjon o.l Samt at de neppe kan ha vært sammen med barnefaren lenge.

Men selvfølgelig, gode foreldre kan de nok være. Jeg forstår bare ikke helt vitsen med å få barn mens man forstatt er avhenging av sine egne foreldre (ja, jeg vet at mange klarer seg på egenhånd når de er 16-17 år).

Hvorfor skal du bli halshugd? Det er jo ikke vanlig og ha to barn når du er 18, iallefall ikke her i Norge, og det vet jeg inderlig godt, og jeg vet dermed at mer enn 1 person ser rart på meg, de tror bare jeg er den litt eldre søstera til Sarah Martine.

Men bare for unnskylde meg litt med den prevansjon tingen, hehe.. Jeg vet veldig godt hva det, og vi brukte kondom, begge gangene! Nå har jo vi forandret form fra sarah martine til nå.. Men det var egentlig bare uhell! Men jeg liker uhella mine x)

Så ja, jeg vet at jeg kan virke veldig teit ang det med prevansjon, men men, vi brukte og det var bare uhell, men jeg vil heller kalle begge hell i uhell;-)

Jeg skjønner deg også når du skriver at du ikkje skjønner hvorfor en skal få barn når en fortsatt lever under sine foreldre økonomi. Nå klarer jeg meg selv, sammen med Trond da, men når jeg fikk Sarah Martine hadde jeg ALDRI klart det uten mine foreldre. Det var jo ekstra belastninger, spesielt for min mor, men hun har selv sagt nå når jeg helt "alene", at det gjorde henne ingenting. Hun elsker meg og Sarah Martine, selv om det betydde at hun måtte være med og betale ting. Mitt ønske er jo og betale henne tilbake da, for alt hun måtte betale ekstra for, når jeg er ferdig med utdanningen. Og det skal jeg også klare!

Ingen halshugging på deg;-)

[suri]

Jeg har ei jente på 2 år og en gutt på 6 mnder. Selv er jeg 21 år og barnefaren 25 år. Skjønner at folk har fordommer mot unge foreldre. Hadde det selv og har det vel litt enda. Det spørs litt på forholdene rundt det. Har de et stabilt forhold med jobber eller er i utdanning og en plass å bo hører jo ikke det så verst ut:) Jeg angrer ikke på mine 2 barn. Jeg og min samboer har et stabilt forhold og har det helt toppers med barna våre! Det har mye med modenheten til den enkelt også. Ikke alle blir modnere av å få barn. Tro meg, det vet jeg. Ikke alle passer til å få barn så unge, men det er så mange som er modne til det og gjør en kjempejobb! For meg var det viktig å ha et godt nettverk av familie rundt meg. Å få litt hjelp med barna:) Føler virkelig jeg har vokst med ansvaret:) Elsker mine 2 barn av hele mitt hjerte! Men alikevel..jeg skjønner fordommene...

[Gjest Silmarill]

Om mine og dine barn er/hadde vært like "tidlig ute" som oss, så ja... ca 40 år...

...og oldemødre som ca 60-åringer...

Vi har litt å se frem til...

gleder meg til å bli kalt "bæsmor" i en alder av 40 år ja...

Sønnen min er ca 20 år eldre enn meg, så mao. når jeg er 40 år er han 20 år hoisann

Ikke rart kameratene hans syns moren hans er ei pen dame (ja,ja, selvskryt er lov eller?)

PS!Det har vært slitsomt å få barn i ung alder, men nå var sønnen min hyperaktiv fram til 10 årsalderen også altså!

Ung mor er for meg dem som får barn før fyllte 20 år.

Endret 16. september 2007 av Silmarill

[ToveM]

Hvorfor skal du bli halshugd? Det er jo ikke vanlig og ha to barn når du er 18, iallefall ikke her i Norge, og det vet jeg inderlig godt, og jeg vet dermed at mer enn 1 person ser rart på meg, de tror bare jeg er den litt eldre søstera til Sarah Martine.

Men bare for unnskylde meg litt med den prevansjon tingen, hehe.. Jeg vet veldig godt hva det, og vi brukte kondom, begge gangene! Nå har jo vi forandret form fra sarah martine til nå.. Men det var egentlig bare uhell! Men jeg liker uhella mine x)

Så ja, jeg vet at jeg kan virke veldig teit ang det med prevansjon, men men, vi brukte og det var bare uhell, men jeg vil heller kalle begge hell i uhell;-)

Jeg skjønner deg også når du skriver at du ikkje skjønner hvorfor en skal få barn når en fortsatt lever under sine foreldre økonomi. Nå klarer jeg meg selv, sammen med Trond da, men når jeg fikk Sarah Martine hadde jeg ALDRI klart det uten mine foreldre. Det var jo ekstra belastninger, spesielt for min mor, men hun har selv sagt nå når jeg helt "alene", at det gjorde henne ingenting. Hun elsker meg og Sarah Martine, selv om det betydde at hun måtte være med og betale ting. Mitt ønske er jo og betale henne tilbake da, for alt hun måtte betale ekstra for, når jeg er ferdig med utdanningen. Og det skal jeg også klare!

Ingen halshugging på deg;-)

Høres i alle fall ut som om du er en flott og voksen jente, sikker på det går kjempefint med deg. Kjæresten til sønnen min er 18 (han er 21), og selv om jeg ønsker å bli bestemor snart, er dessverre for gammel til å få en til selv, så jeg får bare vente til jeg blir bestemor...

[Demonio]

Høres i alle fall ut som om du er en flott og voksen jente, sikker på det går kjempefint med deg. Kjæresten til sønnen min er 18 (han er 21), og selv om jeg ønsker å bli bestemor snart, er dessverre for gammel til å få en til selv, så jeg får bare vente til jeg blir bestemor...

Takk :-D

..De kommer nok;-)

Får du først et(barnebarn) blir plutselig alle gravide