Ung mor

[Gjest Silmarill]

Hei!

Jeg bare lurte på noe, det er mangen som rakker ned på unge mødre, hvorfor det? Hvem sier at vi ikke er like flinke?

Jeg bare lurte på dette, fordi jeg har merket en del reagerer med og spørre meg om jeg ikke er alt for ung til og ta meg et barn, og hvordan i all verden skal jeg klare det osv.. Hehe=)

Hva er egentlig grunnen til slike holdninger?

(jeg spurte ikke for og være slem, eller være frekk mot noen altså)

Grunnen til slike holdninger er uvitenhet rett og slett vil jeg anta!

Noen tror vel at unge mennesker er uvitende om hva som er til det beste for barnet, men det er bare tull såklart!

Om man får et barn så lærer man seg fort hva som er det beste for sitt eget barn + at man er like oppmerksom på barnestell som noen annen mor i en annen alder!

Jeg var 19 år da jeg fikk barn for 16 år siden så jeg skjønner hva du mener med enkeltes holdninger mm. til unge foreldre!

[FrizzleSizzle]

Det er ingen fasitalder for når det passer å bli mor. Kan være like mange ulemper med å være "gammel" mor, som flere og flere blir fordi de skal prioritere alt mulig annet først. Jeg har hørt mye om at disse ofte er veldig bevisste på å være gode mødre, men for det første er jeg ikke sikker på om DET alltid er så sunt heller, for det andre kan selvsagt en 18-åring være like bevisst på å være en god mor. Men ikke alle. Ikke om de er 25, 30 eller 45 heller.

[Gjest Silmarill]

Jeg blir litt betenkt når jeg hører om mødre som ennå ikke har fylt 25 år. Det er nok preget av alle de jentene jeg kjenner til som ble mødre og hvor galt det gikk med mange av dem.

Totalt vet jeg om 6 jenter fra ungdomsskolen som ble med barn, noen kjente jeg godt, andre var jeg bare på hils med.

Alle opplevde å få Barnevernet ringende på døra, 2 av dem måtte oppsøke krisesenter etter å ha fått juling av kjæresten, 1 mistet omsorgsretten til barnet pga. vanskjøtsel mens en annen fikk alkoholproblemer og mistet omsorgsretten når familien fant ut av hun prostituerte seg fra sin egen leilighet.

Er selvsagt klar over at mange klarer seg kjempefint, har man et godt nettverk rundt seg og barnefaren ikke er en total idiot så er jo oddsene adskillig bedre. Grunnen til at jeg tror det gikk så ille med de jeg kjente til var at de alle kom fra oppløste familier, deres mødre hadde gjerne flere barn med forskjellige fedre og mitt inntrykk i ettertid er at det var så som så med både daglig omsorg og oppdragelse.

Jeg var 19 år da jeg fikk barn med en idiot.

Som du sier så har det mye med nettverket rundt en og ens egen innstilling og ståpåhet.

Det at faren til mitt barn var idiot er nå så, men jeg klarte meg bra jeg.

Jeg bodde sammen med denne idioten i 2 år før jeg fikk barn med han, og 2 år etter at jeg fikk barnet mitt! Før jeg fikk barn var han ingen idiot!

I dag er sønnen min 16 år og han er en flott, pen, velopdragen og flink gutt!

Har ikke noe tull med gutten min selvom faren hans fortsatt er en idiot

Bor nå med verdens beste gutt som er verdens beste stefar for gutten min - stefar er derfor ingen idiot!

Endret 14. september 2007 av Silmarill

[Gjest vimselot]

Jeg ble altfor ung mamma, var bare 15 da jeg ble gravid...tanken på abort virket fjern for meg, tanken på adopsjon var nær, men skremmende.

Men, takket være familien min, så slapp jeg unna det meste av ansvaret, men jeg var og fikk være en del av mitt barns liv.

Men 15 år er for tidlig, så jeg unner ingen dette. Er bare veldig takknemlig for at alle tok vare på både meg og på barnet (jeg var jo også bare et barn...).

Jeg planla ikke å bli gravid da jeg var 15, men er nå en voksen? mamma som har et barn som er litt mer voksen enn jeg er.

Men, etter det, har jeg aldri hatt lyst til å danne en normal familie igjen, jeg hadde mine tanker og jeg var altfor ung. Uten det støtteapparatet, min famiilie hadde jeg aldri maktet eller fikset det, min tante som regel (og delvis mine foreldre) var de egentlige foreldrene til oss.

Jeg fikk lov å være ung, ruset meg i perioder (kan ikke ha vært lett for noen den gang, men barnet var vant til å bo mest hos tante, så jeg ble kalt mamma, men var mer en tante som av og til kom på besøk, bortsett fra da jeg ammet...)

Min familie fikk meg til å ta utdannelse, mens de tok hånd om ungen. Dette høres jo helt perfekt ut, men det var ikke det, det var mange tårer og ofte debatt om hvor lite jeg stilte opp osv.

Jeg ønsket ikke å bli gravid, men så var jeg det bare en dag...

Og kan ikke si at jeg angrer, men jeg er jo kjempeglad for at det gikk godt og at mitt nå 23 år gamle "barn" verken ruser seg eller er slik som jeg var...

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt betenkt når jeg hører om mødre som ennå ikke har fylt 25 år. Det er nok preget av alle de jentene jeg kjenner til som ble mødre og hvor galt det gikk med mange av dem.

Da jeg var 25 hadde jeg to barn, var gift, hadde eget hus med hage og jobbet som sykepleier.

Tenk så fint for barnet å vokse opp med en ung mor.

[Gjest Silmarill]

Når barn får barn er ikke lett!

15 år som du var Vimselott er altfor ungt ja!

Jeg råder heller ingen til å få barn før fyllte 20 år!

Selvom jeg var 19 år da jeg fikk barn og klarte meg utmerket, så er det ikke et råd jeg gir andre uansett!

Så klart man klarer det når man står midt oppi det - de fleste gjør det ihvertfall, men......

[Gjest imli]

Tenk så fint for barnet å vokse opp med en ung mor.

Ja.

Synes det er altfor mange som får barn sent. Å få barn når man er 40, synes jeg er verre enn å få barn når man er 18. Men selvsagt - en mellomting er nok det beste.

[Gjest Silmarill]

Tenk så fint for barnet å vokse opp med en ung mor.

Hvorfor mener du at det er så fint å vokse opp med en veldig ung mor?

Jeg er 36 og har en sønn på 16 år og jeg mener det er flott jeg.

Sønnen min setter også pris på det NÅ, men han syntes det var flaut at alle trodde at jeg var storesøsteren hans da han var mindre!

Ja.

Hvorfor sier du JA?

Endret 14. september 2007 av Silmarill

[Gjest Jenna88]

Hei.

Jeg vil ikke si at jeg har fordommer mot unge mødre, men jeg har alltid vært tydelig på at jeg _ikke_ ønsker å bli ung mor. Har en venninne som er ett år eldre enn meg, (20), hun fikk en datter i mai. Jeg synes egentlig ikke 20 er så ungt. 16-17 er derimot ganske ungt i mine øyne.

Synes heller ikke at en bør dømme folk utifra hvorvidt de har utdannelse eller ikke. Noen er fornøyde med videregående utdanning, og det er vel helt greit?

Samtidig må jeg innrømme at jeg ofte har lurt på hvordan de klarer alt. Jeg er jo selv 19, og jeg skal innrømme at studentlivet ikke akkurat er en dans på roser. Mange ganger har jeg lengtet hjem, etc., men selvfølgelig... alle er ulike. Det eneste jeg vet er at jeg ikke er moden for å få barn. Jeg har lyst på utdannelse, jeg ønsker å reise, og jeg ønsker noen år alene med barnets far før jeg eventuelt får barn. Dette er mine prioriteringer, men jeg aksepterer selvsagt at andre tenker annerledes enn meg, og jeg dømmer dem ikke av den grunn.

Hverken utdannelse, alder eller bakgrunn definerer en god mor.

Det som definerer en god mor er kjærlighet overfor barnet sitt.

Så får det være opp til hver enkelt å bedømme på hvilket stadium i livet de ønsker å ta på seg den oppgaven.

Hei!

Jeg bare lurte på noe, det er mangen som rakker ned på unge mødre, hvorfor det? Hvem sier at vi ikke er like flinke?

[Gjest vimselot]

Ja, gjett da.

Da min sønn ble ca. ti år, trudde alle kameratene i klassen hans at jeg var hans pene storesøster.

Og da jeg trillet barnevogn, stoppet alle gamle damer opp og tittet i vogna, "såå søt", passer du barnet ofte?

De trudde jeg var trillepike...

[Gjest imli]

Hvorfor sier du JA?

Hæ...?

Fordi jeg var enig i at det er fint å vokse opp med en ung mor vel! (og da mener jeg ikke tenåringsmor, men sånn passelig ung mor. Tror det var det den gjesten mente også). Moren min var 23 da hun fikk meg, og vil være 45 når hun blir bestemor til mitt barn. Synes det er fint jeg - jeg fikk glede av en sprek ung mor, og barna mine får (forhåpentligvis) glede av en sprek ung bestemor de kan ha i mange år.

[Gjest vimselot]

Men som 15 åring, kunne jeg aldri taklet alt ansvaret alene, og det var tungt, jeg prøvde så godt jeg kunne men stilte ikke alltid opp (men så tok jo tante og mine foreldre ansvaret, og til og med sendte meg på skole osv.)

Barnefaren, var litt eldre enn meg, men ikke så mye eldre...

Han stilte nesten ikke opp, men er per i dag blitt voksen og de har god kontakt (ja, gjett, svigers var heller ikke helt fornøyde med at vi hadde knullet og blitt gravide, han var 17...)

Men det gikk jo bra. Men uten støtteapparat, familie, hadde jeg nok aldri klart det helt alene.

[Gjest Silmarill]

Ja, gjett da.

Da min sønn ble ca. ti år, trudde alle kameratene i klassen hans at jeg var hans pene storesøster.

Og da jeg trillet barnevogn, stoppet alle gamle damer opp og tittet i vogna, "såå søt", passer du barnet ofte?

De trudde jeg var trillepike...

Sønnen min sa alltid at han var så sur på de andre i barnehagen/skolen fordi dem mente at det var så rart at aldri mammaen hans hentet han - bare storesøstra.

(selv var jeg jo litt stolt da )

Endret 14. september 2007 av Silmarill

[Gjest vimselot]

Ok, da prater vi ikke mer om tenåringsbruder/mødre.

Det er opp til hver enkelt når de velger å få barn. Noen jeg kjenner har fått barn i alder av 35-40 år, og de synes det er langt mer slitsomt enn da de fikk barn da de var ca 25.

Noen kan vel føde barn, og bli gode omsorgspersoner uansett alder, men...

Jeg har ikke noe fasitsvar.

Vet jeg ikke blir bestemor på en del år, den bommerten jeg gikk på (kan ikke kalle det en bommert, siden det gikk bra), går ikke min sønn på.

Han vil reise, studere mer, osv. før han danner familie. Har kjæreste som vil det samme som han.

[Gjest Silmarill]

Hæ...?

Fordi jeg var enig i at det er fint å vokse opp med en ung mor vel! (og da mener jeg ikke tenåringsmor, men sånn passelig ung mor. Tror det var det den gjesten mente også). Moren min var 23 da hun fikk meg, og vil være 45 når hun blir bestemor til mitt barn. Synes det er fint jeg - jeg fikk glede av en sprek ung mor, og barna mine får (forhåpentligvis) glede av en sprek ung bestemor de kan ha i mange år.

Hvorfor svarer du først med: HÆ, når du etterpå utdyper hva du mener?

23 år er ikke veldig ungt mener jeg, jeg snakker om de som får barn før fyllte 20 år jeg!

Selvsagt så ser jeg forskjellen på det å få barn når man er 40 år og 19 år, med tanke på utholdenheten og ungdommeligheten til foreldren, men det å være en veldig ung mor - hva slags fordel har barnet da egentlig om du er realistisk å tenker deg om litt!?

At man blir bestemor i ung alder?

Jeg har møtt så mange barn jeg i mitt forige yrke som nok hadde satt pris på at moren ikke var så ung når dem satte barn til verden!

Unge mødre klarer fint å oppdra barna sine dem, men mange tar igjen fortapt ungdomstid når barne blir litt eldre! Hva skjer med barna da tror du?

Sier ikke at alle er sånn - selv var jeg ikke det, men vet at endel andre er litt ute etter denne fortapte ungdomstiden!

[Gjest Gjest]

mammaen min var 21 da hun fikk meg det var ikke noe gøy for meg da ale trodde at jeg ikke hadde noen mamma

Min mamma er ute å fester på lørdagene å da er jeg hos bestefar.

Jeg er 12 år

[Gjest Gjest]

Sønnen min sa alltid at han var så sur på de andre i barnehagen/skolen fordi dem mente at det var så rart at aldri mammaen hans hentet han - bare storesøstra.

(selv var jeg jo litt stolt da )

Ja, ikke sant? Bedre at de tror storesøsteren henter enn at de tror bestemoren henter. Som de kanskje ville trodd hvis du var 40 år da han ble født?

[Gjest imli]

Hvorfor svarer du først med: HÆ, når du etterpå utdyper hva du mener?

23 år er ikke veldig ungt mener jeg, jeg snakker om de som får barn før fyllte 20 år jeg!

Jeg utdypet hva jeg mente, men jeg forstod ikke hvorfor du skrev "hvorfor sier du ja?". Var ikke det temmelig innlysende? At jeg skrev "ja" fordi jeg var enig?

[Gjest Silmarill]

Jeg utdypet hva jeg mente, men jeg forstod ikke hvorfor du skrev "hvorfor sier du ja?". Var ikke det temmelig innlysende? At jeg skrev "ja" fordi jeg var enig?

Joda! Skulle du skrive noe mere utover det?

[Gjest Silmarill]

Ja, ikke sant? Bedre at de tror storesøsteren henter enn at de tror bestemoren henter. Som de kanskje ville trodd hvis du var 40 år da han ble født?

40 år og bæsmor...jo,jo!

Som jeg skrev var JEG stolt da selvom sønnen min dengangen da syntes at det var pinlig