Mor er best for små barn?

[Gjest Mayamor]

Her var det snakk om hovedomsorgen, ikke samvær.

Jeg er sikker på at hvis det hadde vært en loddtrekning ordning om hvem som skulle få omsorgen, så ville mange unnlatt å føre opp barnefaren. Det hadde iallefall jeg gjort.

←

Eller beskytt deg når du har sex da menneske!

[Gjest vsn]

Jeg blir dypt sjokkert over slike meninger:

Far er automatisk dårligere skikket enn sin voldelige ekskone/kjæreste?

←

Har jeg sagt det?

[Gjest vsn]

Eller beskytt deg når du har sex da menneske!

←

Vet du ikke at ingen prevensjon er 100% sikker? Burde ikke menn også tenke på prevensjon? Eller er dette bare kvinnens ansvar?

[Gjest Mayamor]

Har jeg sagt det?

←

Se bare denne siden hvor du kommer med flere utsagn i fordel mor.

[Gjest Mayamor]

Vet du ikke at ingen prevensjon er 100% sikker? Burde ikke menn også tenke på prevensjon? Eller er dette bare kvinnens ansvar?

←

Da er du uansvarlig selv og burde ifølge deg selv ikke ha barn uansett...

[Gjest vsn]

Se bare denne siden hvor du kommer med flere utsagn i fordel mor.

←

Da tenker jeg jo at mor er normalt oppegående og istand til å ta vare på ungene sine! Jeg mener selvfølgelig ikke at en voldelig mor er bedre omsorgsperson enn en god far.

[Gjest vsn]

Da er du uansvarlig selv og burde ifølge deg selv ikke ha barn uansett...

←

Satans krangelpeis

Tar iallefall ansvar for ungene mine

[Gjest Mayamor]

Ja jeg ble visst revet med her...

MEN det er sant: jeg mener at mor ikke er best for sitt barn fordi hun er mor. En far er like god som en mor. MEN det finnes uegnede mødre og fedre. Noen heldige barn har to egnete. Noen litt mer uheldige har en egnet og en uegenet (sier ikke hvem som er hva!). Noen uheldige barn har 2 uegnete. Men jeg mener en ikke kan si at mor er bedre enn far. SÅNN. Nå er jeg ferdig.

*puster ut*

[Gjest =tentacle=]

Eller beskytt deg når du har sex da menneske!

←

Uavhengig av hvem som har eller ikke har tatt ansvar for prevensjon, om en av foreldrene er uegnet til hovedomsorg skal den forelderen ikke ha hovedomsorg, og er man uegnet for hyppig eller langvarig samvær, skal man ikke ha det, uansett kjønn. Barnet er ikke egnet for delt omsorg når det er helt lite, og skal derfor få ha ett hjem, med besøk av samværsforelder og opptrapping av samvær i et tempo som passer til barnets modenhet.

[Gjest vsn]

Ja jeg ble visst revet med her...

MEN det er sant: jeg mener at mor ikke er best for sitt barn fordi hun er mor. En far er like god som en mor. MEN det finnes uegnede mødre og fedre. Noen heldige barn har to egnete. Noen litt mer uheldige har en egnet og en uegenet (sier ikke hvem som er hva!). Noen uheldige barn har 2 uegnete. Men jeg mener en ikke kan si at mor er bedre enn far. SÅNN. Nå er jeg ferdig.

*puster ut*

←

Er du sikker på at du er heeeeelt ferdig?

Jeg er dessverre fullstendig klar over at mor ikke nødvendigvis er best bare fordi hun er mor. Har selv en helt udugelig mor som fødte 6 unger, men tok seg ikke av en eneste (i mer enn noen år da). Faren min er ikke noe bedre. Har aldri blitt ordentlig kjent med han. Faktisk var han ikke sikker på om han var faren min. Fyren har jo et poeng. Jeg gidder ikke finne ut om han er det. Han har aldri fungert som en, så det spiller jo ingen rolle om det var hans sædcelle som kom først frem....

Det triste er at ungene mine ikke har besteforeldre på min side. Men sånn er det nå bare.

[Gjest =tentacle=]

*snipper masse stråmannsargumentasjon*

Jeg ønsker fortsatt å diskutere det jeg faktisk sier, og ikke tulleargumenter du "siterer" meg på, for at det skal se ut som mine argumenter er svarte og dine hvite. Det er respektløs oppførsel, og hører ikke hjemme i en debatt mellom antatt voksne mennesker.

Hvor beslutningsdyktige var dine barn i alderen fra 0-3 år?

Er det mulig at noen av barna som fødes utenfor forhold faktisk har biologiske fedre som ikke vil være bra for dem å tilbringe annenhver uke, eller annenhver helg hos?

Er det riktig å fremstille utvidet samvær med far som et ønske alle barn har, uavhengig av hvordan far er?

Hva mener du at en gravid kvinne, eller mor til en nyfødt skal gjøre, hvis hun opplever at biofar ikke vil være i stand til, eller forstå viktigheten av, å gi barnet trygghet under samvær?

Jeg ønsker at mine eventuelle barn skal ha et tett og nært forhold til sin far, enten alle bor sammen eller ikke. Du må gjerne påstå noe annet, men da har du det ikke fra meg.

[Far til 2]

Jeg ønsker fortsatt å diskutere det jeg faktisk sier, og ikke tulleargumenter du "siterer" meg på, for at det skal se ut som mine argumenter er svarte og dine hvite. Det er respektløs oppførsel, og hører ikke hjemme i en debatt mellom antatt voksne mennesker.

←

Hvis du ikke vil bli sitert på din argumentasjon synes jeg du bør la være å argumenter som du gjør.

Hvor beslutningsdyktige var dine barn i alderen fra 0-3 år?

←

Såpass at jeg vet de var VELDIG glad i meg og at de ikke forstod hvorfor jeg skulle bli "borte".

Er det mulig at noen av barna som fødes utenfor forhold faktisk har biologiske fedre som ikke vil være bra for dem å tilbringe annenhver uke, eller annenhver helg hos?

←

Ja. Det er mødre og fedre som lever i og utenfor forhold som ikke er bar for sine barn. Men vi kan ikke ta utgangspunkt i disse spesialtilfellene. De fleste foreldre er god egnet til daglig omsorg. Likevel er det bare 55% av foreldrene som har en slik funksjon. Kan du gjette hvilket kjønn 42% av foreldrene uten daglig omsorg har ?

Tror du så mange er uegnet til en slik funksjon ?

Er det riktig å fremstille utvidet samvær med far som et ønske alle barn har, uavhengig av hvordan far er?

←

Nei. Men det er feil å si at felles omsorg ikke er egnet for noen små barn. Og ende mer feil blir det når politikerene med dagens håpløse lovverk fratar ALLE barn en mulighet til felles omsorg om et mindretall (en av foreldrene) motsetter seg at barn skal få en slik mulighet.

Hva mener du at en gravid kvinne, eller mor til en nyfødt skal gjøre, hvis hun opplever at biofar ikke vil være i stand til, eller forstå viktigheten av, å gi barnet trygghet under samvær?

←

Ta det opp under mekling med en objektiv 3.part og evt ta saken videre om far (eller mor) ikke vil høre på argumentene. Dette forutsetter imidlertid at mor og far er likeverdige i utgangspunktet og at ikke bare en av partene blir hørt i kraft av sitt kjønn.

Jeg ønsker at mine eventuelle barn skal ha et tett og nært forhold til sin far, enten alle bor sammen eller ikke. Du må gjerne påstå noe annet, men da har du det ikke fra meg.

←

Så lenge myndighetene støtter bostedsforeldre med dagens lovverk som støtter samværstrenering, f.eks. ved at bostedsforelder flytter langt bort, så vil en støtte av et lovverk med bare en bostedsforelder være en støtte til samværstrenering.

Det er i Norge 30.000 barn som savner samvær fordi foreldrene flytter langt.

Dette er vesentlig mer enn antall barn som lider av "for mye" samvær med far.

Da blir det snakk om prioritering og hvilket problem som er viktigst. Å ivareta disse 30.000 barna eller å legge til rette for et lovverk som støtter denne typen samværstrenering.

[Gjest =tentacle=]

Hvis du ikke vil bli sitert på din argumentasjon synes jeg du bør la være å argumenter som du gjør.

Sitater er greit, men du vrir på det jeg sier for å få det til å se ut som jeg sier noe helt annet enn jeg gjør, for så å argumentere mot "meg". Det er ikke greit, når det skjer igjen og igjen og igjen.

Prosentene dine må du oppgi kilde for hvis du vil bruke dem, etter at Sissan har vist hvilket forhold du har til statistikk.

Jeg er ganske interessert i å vite hvor stor del av foreldre av begge kjønn som ønsker hovedomsorg, delt omsorg eller samvær, og hvor mange fedre som i praksis er sterkt misfornøyde med samværsfordelingen, og hvor mange av disse igjen som er godt egnet som fedre.

Men det er feil å si at felles omsorg ikke er egnet for noen små barn. Og ende mer feil blir det når politikerene med dagens håpløse lovverk fratar ALLE barn en mulighet til felles omsorg om et mindretall (en av foreldrene) motsetter seg at barn skal få en slik mulighet.

Jeg vil ikke kalle delt omsorg felles omsorg. Felles omsorg vil jeg kalle den omsorgen samboende foreldre praktiserer.

Her plasserer du kategorisk barn på fars side. Jeg tillegger dem kategorisk ønsket om ett hovedhjem.

Vi to har ikke mulighet til å avgjøre i denne debatten hvem som har mest rett.

Ta det opp under mekling med en objektiv 3.part og evt ta saken videre om far (eller mor) ikke vil høre på argumentene. Dette forutsetter imidlertid at mor og far er likeverdige i utgangspunktet og at ikke bare en av partene blir hørt i kraft av sitt kjønn.

Mekler har ikke myndighet til å bestemme utfallet, hun/han skal bare mekle mellom to parter som må bli enige seg imellom, eller gå til sak.

Jeg er enig med vsn om at samværsretten står for sterkt, og jeg mener at samvær under tilsyn burde vært et alternativ for mange barn som i dag må overlates til utrygge foreldre.

Så lenge myndighetene støtter bostedsforeldre med dagens lovverk som støtter samværstrenering, f.eks. ved at bostedsforelder flytter langt bort, så vil en støtte av et lovverk med bare en bostedsforelder være en støtte til samværstrenering.

Det er i Norge 30.000 barn som savner samvær fordi foreldrene flytter langt.

Dette er vesentlig mer enn antall barn som lider av "for mye" samvær med far.

Da blir det snakk om prioritering og hvilket problem som er viktigst. Å ivareta disse 30.000 barna eller å legge til rette for et lovverk som støtter denne typen samværstrenering.

På hvilken måte skal delt bosted hindre flytting den dagen en av partene mistrives sterkt der paret har bodd, trenger å være nær familie og nettverk av ymse grunner, eller lokkes av karrieremuligheter eller ny partner et annet sted?

[Far til 2]

Sitater er greit, men du vrir på det jeg sier for å få det til å se ut som jeg sier noe helt annet enn jeg gjør, for så å argumentere mot "meg". Det er ikke greit, når det skjer igjen og igjen og igjen.

Prosentene dine må du oppgi kilde for hvis du vil bruke dem, etter at Sissan har vist hvilket forhold du har til statistikk.

←

Jeg har allerede oppgitt St.meld. 29 2002-2003.

Mesteparten av tallene er fra side 93 til 98.

Jeg er ganske interessert i å vite hvor stor del av foreldre av begge kjønn som ønsker hovedomsorg, delt omsorg eller samvær, og hvor mange fedre som i praksis er sterkt misfornøyde med samværsfordelingen, og hvor mange av disse igjen som er godt egnet som fedre.

Jeg vil ikke kalle delt omsorg felles omsorg. Felles omsorg vil jeg kalle den omsorgen samboende foreldre praktiserer.

←

Hvor stor del av foreldrene av begge kjønn som ønsker hovedomsorg, felles omsorg eller samvær, finnes ikke. Sosionomene på meklerkontorene kunne gitt svar hvis de hadde vært objektive.

Det finnes heller ingen statistikk utifra det jeg vet mht hva barn ønsker.

Jeg mener om at dette vitner om at myndigheter eller forskere "med slagside" ikke ønsker at slike tall skal komme frem.

Men iflg St.Meld 29 2002-2003 er det 59%-62% av fedrene (avhengig av om du benytter tallene først eller sist i avsnittet) som ønsker mer samvær ( pkt. 1.5.2 siste avsnitt - side 98). Hvor mange som er egnet som omsorgsforelder kommer ikke frem i tallmatrialet, men om du mener at de fleste er uegnet sier det en del om din forståelse av menns omsorgsevner/egenskaper.

Som en digresjon kan jeg nevne at i samme avsnitt som ovenfor (pkt. 1.5.2 side 98) kommer det frem at blandt de barna som ikke så sine fedre siste måned før undersøkelsen oppga 35% av fedrene at "mor vil ikke" mens 24% oppga at avstanden var for lang.

På side 22, andre kolonne 3 avsnitt kommer det frem tall som tilsier at 44% - 58% av foreldrene flytter ut av kommunen etter samlivsbruddet. På samme side men kolonne 2 avsnitt 5 forteller Barne og Familiedepartementet at Nor-Way bussekspress alene transporterer 20.000 barn som reiser alene, og det sies også at det er et økende problem. Mange barn ønsker ikke slike reiser alene og føler de sendes alene over lange avstander (fortsatt iflg samme avsnittet).

Likevel støtter altså fagfolk og politikere et system som fratar så mange tusen barn samvær med samværsforelder. Og nå forsøker Raundalen/Hjermann å sette dette i et systerm som fratar enda flere barn felles omsorg, noe som kan medføre at enda flere barn mister en samværsforelder på denne måten.

Det er også svært viktig å huske at det er folk som Raundalen/Hjermann som har kommet frem til disse tallene. Vi vet nå at dette er personer som prioriterer enda mindre samvær/mer flytting. Med en slik holdning kan vi derfor ikke se bort fra at de har en annen agenda enn å være objektiv, noe som kan få utslag på det tallmatrialet og de beskrivelsene som de legger frem for politikerene.

Her plasserer du kategorisk barn på fars side. Jeg tillegger dem kategorisk ønsket om ett hovedhjem.

Vi to har ikke mulighet til å avgjøre i denne debatten hvem som har mest rett.

←

Å argumentere for felles omsorg er ikke å plassere barn på fars side.

Når du tillegger fedrene et kategorisk ønske om ett hovedhjem (om det er det du mener) så må du argumentere for hvorfor du tillegger fedrene et slikt ønske. I St.Meld 29 pkt 1.5.2 siste avsnitt sies det ikke annet enn at fedrene ønsker mer samvær. Men som vi vet er samværsforeldre (enten det er kvinner eller menn) en uønsket gruppe foreldre og Raundalen/Hjermann's utspill forteller vel det meste om at de ønsker å frata barn/samværsforeldre enda mer samvær.

Mekler har ikke myndighet til å bestemme utfallet, hun/han skal bare mekle mellom to parter som må bli enige seg imellom, eller gå til sak.

←

Det er riktig. Men når hun fremstiller seg selv som en makt-/kompetanseperson på dette området, er det lett å følge rådene. Jeg fikk f.eks. beskjed om at "fedre vinner nesten aldri frem i rettsaker hvor de ønsker å ta del i omsorgen for barna" - sitat slutt. Du kan gjerne si at dette er en måte å få fedre til å gi opp sansynligheten for rettsak. Men det er utvilsomt et effektivt våpen foor å frata barn samvær med fedrene. Dessverre viser det også at en del meklere ikke er objektive, eller i beste fall kompetanseløse, i sitt arbeid.

Jeg er enig med vsn om at samværsretten står for sterkt, og jeg mener at samvær under tilsyn burde vært et alternativ for mange barn som i dag må overlates til utrygge foreldre.

På hvilken måte skal delt bosted hindre flytting den dagen en av partene mistrives sterkt der paret har bodd, trenger å være nær familie og nettverk av ymse grunner, eller lokkes av karrieremuligheter eller ny partner et annet sted?

←

Jeg er skremt av at du indikerer at de fleste fedre er uegnet til omsorg/samvær og at du ikke setter samme krav til evaluering av mødrenes egenskaper.

At du i tillegg støtter foreldre som ønsker å flytte pga karriere eller ny partner viser til fulle at du er mer opptatt av foreldrenes rettigheter enn barnas rett til samvær/omsorg fra en oppegående samværsforelder.

Ihht St. Meld 29 2002-2003 pkt. 1.5.2 side 98 avsnitt 1 hadde 23% av alle barn samvær mindre enn 1 gang pr mnd. Ihht tabell 2.2 side 94 var det i 2002 255.000 barn som var berørt av samlivsbrudd. Dermed vil antall barn som ikke har truffet samværsforelder siste mnd ligge på 59.000, og antall barn som er berørt av foreldrenes flytting ligger på 14.000 fordi avstanden er for lang (ref pkt.1.5.2 siste avsnitt side 98). Over 20.000 barn ser samværsforelder sjeldnere enn 1 gang pr mnd "fordi mor ikke vil".

Det du sier i dine innlegg er at du ønsker å øke denne andelen med barn (ca 25.000) som ikke treffer samværsforeldre ved å støtte flytting over lange avstander og at barn i hovedsak bør bo hos mor (slik at hun kan trenere samværet).

Er det virkelig ikke nok at 25.000 barn idag blir fratatt muligheten til samvær ?

[Gjest =tentacle=]

Å argumentere for felles omsorg er ikke å plassere barn på fars side.

Når du tillegger fedrene et kategorisk ønske om ett hovedhjem (om det er det du mener) så må du argumentere for hvorfor du tillegger fedrene et slikt ønske.

Nei, jeg tillegger ikke fedrene, men barna, et slikt ønske. Og da kun de minste barna, ikke større barn. Dette har jeg forklart mange ganger tidligere.

Over 20.000 barn ser samværsforelder sjeldnere enn 1 gang pr mnd "fordi mor ikke vil".

La oss si at det tallet er riktig. Det forutsetter at menn som ikke er interessert i å treffe barna sine har svart på skjemaet i like stor grad som fedre som har og vil ha samvær.

"Fordi mor ikke vil" er ikke informasjon. Hvorfor vil ikke mor? Jeg er ikke i tvil om at mødre begår mye urett, men i de tallene skjuler det seg også mange saker hvor mor ikke vil, fordi samvær ikke er til det beste for barnet. En del av disse kunne vært løst med tilsyn eller andre kontrolltiltak.

Eksempler på saker hvor "mor ikke vil":

- 1. Sak jeg kjenner til fordi det gjaldt venninne av en i min familie: Far har samvær, far drikker av og til, far kjører i beruset tilstand med de to barna, hans fyll forårsaker bilulykke, det ene barnet omkommer. Mor får etterforskning fra barnevernet mot seg i forhold til det overlevende barnet, fordi hun har utlevert barna for samvær.

- 2. Sak fra et annet forum: Mor til pike er i samværssak med far, fordi han insisterer på at samvær skal gjennomføres i hans nye hjem. Problemet er at hans nye familie inkluderer to tenåringssønner som har forgrepet seg seksuelt på jenta under samvær.

Det er ekstremsaker, vanligere er det at mor har villet, men siden far ikke har fulgt opp avtaler og skuffet barnet gang på gang, så vil ikke mor lenger.

En del av "Fordi mor ikke vil" skulle vært rubrisert under "Fordi far mangler vesentlig innsikt, vilje eller evne til å forstå og prioritere barnets behov".

Jeg er skremt av at du indikerer at de fleste fedre er uegnet til omsorg/samvær og at du ikke setter samme krav til evaluering av mødrenes egenskaper.

At du i tillegg støtter foreldre som ønsker å flytte pga karriere eller ny partner viser til fulle at du er mer opptatt av foreldrenes rettigheter enn barnas rett til samvær/omsorg fra en oppegående samværsforelder.

Det du sier i dine innlegg er at du ønsker å øke denne andelen med barn (ca 25.000) som ikke treffer samværsforeldre ved å støtte flytting over lange avstander og at barn i hovedsak bør bo hos mor (slik at hun kan trenere samværet).

Jeg er også veldig skremt over det "jeg" sier Dvs jeg hadde vært veldig skremt over det, om det faktisk hadde vært det jeg hadde sagt

Hva skjer i informasjonsbearbeidingsprosessen hos deg, når du får utsagn om at foreldrene bør bo så nært hverandre som mulig, og far ha hyppige samvær, gjerne hver dag, til å bli til at nevnte menn støtter og oppfordrer til flytting og samværstrengering som ideelt for barnet?

[Gjest allium]

En del av "Fordi mor ikke vil" skulle vært rubrisert under "Fordi far mangler vesentlig innsikt, vilje eller evne til å forstå og prioritere barnets behov".

←

Ellers må jeg si at jeg er imponert over tålmodigheten din. Jeg har gitt opp for lengst.

[Gjest Mayamor]

Ellers må jeg si at jeg er imponert over tålmodigheten din.  Jeg har gitt opp for lengst.

←

Var egentlig ferdig men måtte bare kommentere denne:

Imponert over tålmodigheten? Det er jo fordi du er enig med =tentacle=.

Ikke alle som er det vet du. Ditt og =tentacle= sitt syn er deres syn. Andre ser det annerledes. Hvem er det da som er tålmodig/og eller sta (vil jeg kalle det! ).

FLERE...

Vi diskuterer ikke uegnede mødre/fedre. Men om MOR (alltid!?) er best for små barn. Så kan en ta barnemishandling/incest og masse annet (som også skjer med barn boende hos mor!) og la det være en annen diskusjon.

[Gjest allium]

Var egentlig ferdig men måtte bare kommentere denne:

Imponert over tålmodigheten? Det er jo fordi du er enig med =tentacle=.

Ikke alle som er det vet du. Ditt og =tentacle= sitt syn er deres syn.

←

Nei, det er ikke derfor. Jeg har ikke sluttet å svare deg, f.eks.

Det er på grunn av en viss persons debatt-teknikker. Når man har blitt tillagt meninger man overhodet ikke har, og aldri har gitt uttrykk for, mange nok ganger, blir man ganske oppgitt og lei. Og det er der jeg er imponert over =tentacle=.

[Paradokset]

Synes denne debatten har beveget seg ganske OT nå.

Dette er egentlig ikke noen kvinne vs mann eller mor vs far debatt.

Det går mer på hvordan vi vil at strukturen på samværsordning.

I innledningen var jeg inne på et par nye uttalelser som var kommet, som at

- Delt omsorg er ikke bra for små barn

- Mor er en bedre omsorgsperson

Om man skal omsette dette i praksis så vil det si at i mange samlivsbrudd vil mor få hovedomsorg. I praksis vil far få mindre tilknytning til sine egen barn. I praksis vil økt andel samvær for far ettersom barnet blir eldre ofte være et fata morgana, fordi;

- Konflikten mellom mor og far ofte er bitter og fastlåst

- Mødre vil ha vanskelig for å gi fra seg samvær når de først har fått dette og opprettet en tett tilknytning til barnet

- Fedre vil ha vanskeligere for å ta på seg samvær når de etterhvert ikke har noen sterk tilknytning til barnet.

Er det en slik utvikling vi ønsker? Er det en bedre ordning for barna?

[Far til 2]

...

La oss si at det tallet er riktig. Det forutsetter at menn som ikke er interessert i å treffe barna sine har svart på skjemaet i like stor grad som fedre som har og vil ha samvær.

←

Som jeg har nevnt i andre debatter er jeg i utgangspunktet skeptisk til en del av de "undersøkelser" som gjøres. Hovedårsaken er at jeg setter spørsmålstegn ved en del av den dokumentasjonen som foreligger og mulighet for at undersøkelsene er gjort med et snev av "skjev vinkling".

Men du har rett i at det er en del forutsetninger i også denne undersøkelsen som ikke kommer frem. Det er derfor mulig at tallene ikke er så ekstreme som det som blir påstått i undersøkelsen. Men tendens er rimelig klar. MANGE fedre ønsker mer samvær/omsorg

"Fordi mor ikke vil" er ikke informasjon. Hvorfor vil ikke mor? Jeg er ikke i tvil om at mødre begår mye urett, men i de tallene skjuler det seg også mange saker hvor mor ikke vil, fordi samvær ikke er til det beste for barnet. En del av disse kunne vært løst med tilsyn eller andre kontrolltiltak.

Eksempler på saker hvor "mor ikke vil":

- 1. Sak jeg kjenner til fordi det gjaldt venninne av en i min familie: Far har samvær, far drikker av og til, far kjører i beruset tilstand med de to barna, hans fyll forårsaker bilulykke, det ene barnet omkommer. Mor får etterforskning fra barnevernet mot seg i forhold til det overlevende barnet, fordi hun har utlevert barna for samvær.

- 2. Sak fra et annet forum: Mor til pike er i samværssak med far, fordi han insisterer på at samvær skal gjennomføres i hans nye hjem. Problemet er at hans nye familie inkluderer to tenåringssønner som har forgrepet seg seksuelt på jenta under samvær.

Det er ekstremsaker, vanligere er det at mor har villet, men siden far ikke har fulgt opp avtaler og skuffet barnet gang på gang, så vil ikke mor lenger.

En del av "Fordi mor ikke vil" skulle vært rubrisert under "Fordi far mangler vesentlig innsikt, vilje eller evne til å forstå og prioritere barnets behov".

Jeg er også veldig skremt over det "jeg" sier   Dvs jeg hadde vært veldig skremt over det, om det faktisk hadde vært det jeg hadde sagt 

←

Det er som du antyder sikkert en del tilfeller hvor det er gyldig grunn til å holde barnet borte. Men er det riktig at mor skal vurdere dette alene ? Bør en objektiv 3.part ha noe å si ?

Vi vet at mange barn også holdes bort pga konflikt mellom mor og far. Spørsmålet blir om vi skal la et flertall av disse barna få lide fordi et mindre tall skal ivaretas. Med en objektiv 3.part til å vurdere samværstreneringen vil vi kunne ivareta begge grupper.

Dessverre er det en del bostedsforeldre (både kvinner OG menn) som ikke aksepterer at det skal gjøres en slik evaluering. Årsaken kan være mange, men det synes i utgangspunktet ikke som at "barnets beste" er årsaken. Isteden er det bostedsforelders rett til å vurdere hva som er best for barnet som blir brukt som argument av noen. Dette gir ikke en OBJEKTIV vurdering.

Hva skjer i informasjonsbearbeidingsprosessen hos deg, når du får utsagn om at foreldrene bør bo så nært hverandre som mulig, og far ha hyppige samvær, gjerne hver dag, til å bli til at nevnte menn støtter og oppfordrer til flytting og samværstrengering som ideelt for barnet?

←

Fordi de ikke tar tak i det største problemet som er at barn blir fratatt samvær pga flytting eller annen form for samværstrenering. Isteden prioriteres mors rett til eneomsorg (og dertil rett til flytting/samværstrenering).

I de fleste situasjoner vil fagfolk ta tak i hovedproblemene og dele disse opp i delproblemer (og en årsaksanalyse). Når Raundalen/Hjermann velger å gå bort fra dette og isteden prioritere at mor får eneomsorg når barnet er baby (jeg antar at antall menn med hovedomsorg for så små barn i dag er på ca 1/2 %) viser det med all tydlighet hvor de mener skoen trykker (i tidligere nevnte undersøkelse er det bare sagt at det er vesentlig flere små barn som bor hos mor enn hos far, og antallet kommer ikke frem). Å prioritere at noen få titals ? barn flyttes fra far til mor er iflg dem viktigere enn å se hva som kan gjøres for de 20.000 barna som idag blir fratatt samvær med en forelder de i utgangspunktet er glad i.

I sin "årsaksanalyse" velger Raundalen å legge vekt på biologi og tradisjon som hovedårsak til at disse 20-30 barna ? bør flyttes fra far til mor. Hva om han isteden hadde benyttet sin tid til å finne årsaken til at 20.000 barn mangler samvær ?

Men det siste er vel ikke så viktig for han antagelig. For barna bor jo hos mor og da bør barn og fedre holde kjeft inntil de siste 20-30 barna også er overflyttet.