Mor er best for små barn?

[Gjest allium]

=tentacle= : Det er akkurat det jeg har prøvd å si, men du gjør det så mye bedre.

[Far til 2]

Du far... jeg tror faktisk at mange fagfolk har stor kunnskap om hva som er bra for barn. De vet selvfølgelig ikke hva som  er best for alle barn. Det vet ikke du og jeg eller noen andre heller.  De fleste tror de vet hva som er best for sine egne - men der stopper det kanskje også. Jeg tror nok at fagfolk vet mer enn vanlig mann i gata om hva som gjelder for mange barn. Mange folk kan sikkert si at jeg ikke vet noe som helst, jeg som ikke har barn selv engang og heller ikke har noen planer om å få. 

Jeg tror dette, for din del, går mer på det at du misliker det fagfolk vet - og konsekvensen dette kan ha. Tenk om de har rett da?

Kanskje Raundalen har litt rett allikevel....

...

←

Forsøk med en slags sannsynlighetsberegning og vis at barn ikke bør bo hos far.

Eller forsøk å sansynliggjøre at barn aldri bør ha felles omsorg om en av foreldrene motsetter seg det.

Hvor stor tror du sannsynligheten er for at Raundalen har rett i at barn altid bør bo hos mor, - med begrunnelse i at dette er tradisjon ?.

Eller om et barn blir boende hos den ene forelderen kombinert med at bostedsforelder flytter langt; Tror du dette barnet noen gang vil savne sin samværsforelder ? Tror du det er sansynlig at det er riktig å tvinge ALLE barn til å bo bare hos den ene forelderen fordi bostedsforelder ønsker det sånn. Og er det riktig å tvinge ALLE barn til å flytte (kansje 100 mil) sammen med bostedsforelder fordi bostedsforelder ønsker dette ?

Neppe.

Dagens lovverk har rett og slett ikke fokus på barnet. Fokuset er på foreldrene og foreldrenes rett til å gjøre som de selv ønsker uten omtanke for barnet.

Felles omsorg vil ALDRI bli praktisert av alle. Kansje så lite som under 40%. MEN VI MÅ HOLDE DØRENE ÅPNE FOR AT DET ER BARN SOM ØNSKER EN SLIK LØSNING, og ikke avvise et slikt alternativ med at "fagfolkene" altid vet hva som er best for hvert enkelt barn.

Hvis det er slik som Lizzee sier at menn først når de blir skilt forstår at de må være fedre så er det ikke rart at mødre blir foretrukket som omsorgsperson. Mor har vært omsorgsperson hele tiden (og barna er vant til det) mens far trenger en så kraftig wake-up-call som en skillsmisse og må bli "påtvunget" å velge omsorgsrollen før han forstår at det er behov for ham.

Jeg tror nok absolutt at menn (som ikke har deltatt før) kan bli gode omsorgspersoner. Jeg tror at menn kan like godt som kvinner! Men menn må selv sette seg i omsorgsrollen fra første stund når de får barn. Gjør de ikke det så må de nok finne seg i å bli sparket ut på sidelinja den dagen de blir skilt.

Hvis du aldri har vist interesse og deltatt i samarbeide så blir du heller ikke valgt den dagen det virkelig gjelder i andre sammenhenger i livet. (f.eks. jobb, idrett). Hvorfor skulle det være noe anderledes i en familiesituasjon?

←

Nå sier all statistikk at fedre deltar mer enn noen gang og at tiden brukt på barnet er fordelt ca 55/45 (det er mulig jeg husker feil).

Jeg var på et foreldremøte på skolen forrige uke og telte 3/5 mødre og 2/5 deler fedre. Forskjellen var med andre ord liten. Jeg kan derfor ikke se noen god grunn til å øke disse forskjellene etter et samlivsbrudd.

Det stemmer sikkert at far ikke altid bruker like mye tid med barnet som det mor gjør. Men i en del tilfeller bruker faktisk far like mye tid med barna. Hvorfor i all verden skal da barna ALTID bo hos mor ? Og hvorfor skal vi da nekte ALLE barn muligheten til felles omsorg ?

Den eneste logiske slutningen må være at det er ønskelig at barn ikke bygger relasjoner til far. Dette spørsmålet , og som "fagfolkene svarer på, er at; "joda - barn bør ha begrenset mulighet til samvær og relasjonsbygging til fedre".

[Far til 2]

Ja, det er et problem at du prøver å "belyse" noe som ikke eksisterer fordi det tjener din misjon å male et bilde av en konspirasjon mot fedre og barn.

Jeg gjentar:

Raundalen er ikke opptatt av å begrense samvær med far, men å begrense fravær fra mor for de aller minste. Fars samvær må foregå på spedbarnets premisser, hvilket vil si i barnets hjem, og uten at mor er borte så lenge av gangen.

←

Jeg forsøker med mine innlegg å belyse hva f.eks. Raundalen ser som viktigst etter samlivsbrudd (dvs "fokus"). Og det er ingen tvil om at Raundalen ser det som viktigere at 100 ? små barn ikke blir boende hos pappa, fremfor å sikre at 20.000 ? barn får mulighet til samvær med begge foreldrene. Hadde Raundalen prioritert disse barna hadda han sansynligvis vært langt mer opptatt av å kommentere dette fremfor å sikre tradisjonene ved at mor er eneste bostedsforelder.

Hjermann sier det samme for de aller minste, bortsett fra at han er kjønnsnøytral i forhold til hovedomsorgsforelder.

At de ikke uttaler seg om flytting og samværstrenering, betyr faktisk ikke at de oppmuntrer til det. De har heller ikke sagt at å tvinge spedbarn til å ha to hjem, som i realiteten for så små barn er å ikke ha et hjem i det hele tatt, er den største utfordringen, eller det eneste problemet i barns oppvekst i dag.

←

Jeg ønsker heller ikke å tvinge barn til felles omsorg. Men jeg ønsker å holde døren åpen for det når vi ser at tusenvis av barn mister kontakten med samværsforelder. Og jeg ser på dette som et større og viktigere problem å løse enn om 100 ? småbarn bor hos pappan sin. Når "fagfolk" prioriterer begrenset samvær med far fremfor mulighet til relasjon med begge foreldrene mener jeg de prioriterer foreldrene fremfor barna.

Det de har gjort, er å kommentere en ny trend hvor selv de aller minste deles likt mellom foreldrene, og hvor de oppfatter dette som overskridende i forhold til hva et så lite barn kan forholde seg til, og at barnets psykologiske utvikling kan bli kompromittert som følge av dette.

Jeg føler også at det er viktig å presisere noe i forhold til tilknytningspoenget, fordi det ser ut til at det forstås på litt forskjellige måter. Det er ikke slik at alle viktige relasjoner i forhold til enkeltpersoner må legges grunnlag for i løpet av den spesielle perioden tidlig i livet. Det er selve evnen til trygg og tett tilknytning som utvikles ved at barnet erfarer at en voksen har omsorg for det og gir det trygghet over tid. Når tilknytningsevnen er godt forankret i barnet, kan det danne relasjoner til andre parallelt eller senere, enten det er til andre biologiske slektninger eller foresatte, andre viktige voksne, nære venner, partnere, fremtidige egne barn osv. Hvis barnet derimot ikke får utviklet denne evnen godt fordi det ikke har fått oppleve en god, trygg og varig relasjon som helt liten, så har barnet et alvorlig problem som vil følge det i oppveksten, i voksne forhold, og når det selv stifter familie. Det problemet vil også ramme dem som skal være barnets "nærmeste", kanskje aller mest det voksne barnets fremtidige partner og barn.

←

Jeg kan ikke se at disse "fagfolkene" ved en eneste anledning har kritisert at det finnes barnehager som i mange tilfeller bruker mer tid sammen med barnet enn det mor eller far gjør. Også derfor synes det som om det viktigste er å frata barnet mulighet til relasjoner med far. Hadde det vært så farlig med relasjon til 2 personer synes det som om alle barnehager bør nedlegges. Eller bør det introduseres et alternativt relasjonsbegrep som tilsier at barn først og fremst bør ha relasjon til mor og dernest til barnehagen med en "god, trygg og varig relasjon" som du sier (mens far bør forsvinne ut av barnets liv) ?

Og aldri (som jeg har sett) har disse "fagfolkene" tatt tak i problemet og forsøkt å påvirke lovverket mht flytteprosessen som mange foreldre gjør med vikarierende argumentasjon. Selv om dette gjelder mange tusen barn. En slik flytting fratar ihvertfall barnet "en god, trygg og varig relasjon" til foreldrene.

[Far til 2]

Du far... jeg tror faktisk at mange fagfolk har stor kunnskap om hva som er bra for barn. De vet selvfølgelig ikke hva som  er best for alle barn. Det vet ikke du og jeg eller noen andre heller.  De fleste tror de vet hva som er best for sine egne - men der stopper det kanskje også. Jeg tror nok at fagfolk vet mer enn vanlig mann i gata om hva som gjelder for mange barn. Mange folk kan sikkert si at jeg ikke vet noe som helst, jeg som ikke har barn selv engang og heller ikke har noen planer om å få. 

Jeg tror dette, for din del, går mer på det at du misliker det fagfolk vet - og konsekvensen dette kan ha. Tenk om de har rett da?

Kanskje Raundalen har litt rett allikevel....

←

Nei jeg misliker ikke "at fagfolk vet" (burde stått: kansje vet). Men jeg misliker at de argumenterer for sine synspunkter ved å vise til TRADISJON.

Og om de er motstander av felles omsorg for alle barn der en av foreldrene ønsker en slik omsorgsløsning alene, forventer jeg at de argumenterer med hvoran de VET at dette ALDRI er barnets beste.

Jeg forstår bare ikke at de kan vite noe om "Hans og Grethe" som kansje bor på "Helgeroa" og "Svolvær". For de vet jo ikke engang at disse barna finnes. Hvordan kan de da vite hva som er best for disse barna ???

Hvor er de individuelle vurderingene ?

Hva vet disse "fagfolkene" mhp hva det vil si for disse barna å bli fratatt muligheten til jevnlig samvær med samværsforelder (som kansje er mor) ? Hvordan kan de si at det er større sansynlighet at de 100 ? barna som bor hos far er mer utsatt for savn og kansje psykiske skader, enn de tusenvis av barn som ikke har samvær i hele tatt med samværsforelder pga flytting over lange avstander ?

Hvordan kan disse "fagfolkene" si at det er greit at bostedsforelder (kansje far) fratar barnet muligheten til samvær fordi far vil ta med seg barnet og flytte 150 mil til sin nye kjæreste ?

Jeg savner med andre ord en "spiselig argumentasjon" som er mer enn å vise til tradisjoner. Og inntil jeg får en slik argumentasjon mener jeg at disse "fagfolkene" er mer interesert i å ivareta foreldrene enn barnet. De har med andre ord ikke fokus på barnet men på ........ - nettopp.

[Lizzee]

Til fartil2

Sannsynlighetsberegning???

hvilken sannsyndlinghetsberegning bruker du når du sier ALLE barn og ALLTID bo hos mor? Raundalen har da ikke sagt at ALLE barn ALLTID skal bo hos mor. Det er du Fartil2 som sier det. Det er din "sannsynlighetsberegning" vi her ser.

Alle skilsmissebarn blir ikke vurdert av en fagperson i en skillsmisse - foreldrene finner ut av det selv og barna er med og bestemmer når de er store nok til å kunne gjøre en vurdering. Jeg ser den med at mødre som ikke har rent mel i posen kan bruke Raundalens uttalelse som godt argument for egen sak. Og at noen fedre her ville falle dårlig ut. Men det gjelder ikke ALLE barn. Jeg tror du må huske at Raundalen snakker rent generelt når han har kommet med sitt utsagn. Jeg vil vel også tro at i barnefordelingssaker så blir hvert enkelt barn (og foreldre) vurdert personlig. Men legger ikke et generelt utsagn fra en avisartikkel til grunn.

Jeg håper du også ser det at en 2-3 åring ikke kan bestemmer hvor h*n skal bo! Svaret kan jo bli at h*n vil bo hos nissen... skal h*n få lov til det da? Så små barn er ikke i stand til å bestemme hvor de vil bo. Det ser ut til å være jevn enighet om at små barn bør ha det mest stabilt og bo i et hjem. Ettersom du mener at fagfolk ikke kjenner til hvert enkelt barns forhold så må foreldrene selv få bestemme hva som skal skje. Og det gjør de vel også i de aller fleste tilfeller. Men de som da ikke klarer... som krangler og bråker... hva skal skje der? Hva mener du fartil2 at vi skal gjøre der? Henvender man seg til rettssystemet blir fagfolk involvert. Og fagfolk kjenner som du sier ikke til Hans og Grete på Helgeroa eller Svolvær. Men de vet kanskje mye om hva som er bra for barn og har stor erfaring med slike saker. De vet kanskje mer om hva som kan skje fremover enn hva foreldrne selv vet. Far og mor er kanskje så opptatt av egne interesser (og hat for den annen part) at de ikke ser at de ødelegger barnet sitt. Er det ikke da godt å kunne ha en nøytral part som kan se litt klarere?

Men dette gjelder ikke ALLE barn. Og Raundalens uttalelse har da ikke ført til at vi har fått en ny lov hvor det står at alle barn skal bo hos mor og aldri se far? Og jeg tror du skal se langt etter den instans som godkjenner en slik lov....

Hverken jeg eller noen andre sier at barn ikke bør være sammen med far! Men at barnet skal få bo hos den personen som har best forutsetninger til å gi det omsorg. Det Raundalen har ment er at det bør være mor for små barn (under 2-3 år). Er det så galt å tenke tradisjonelt da når mor tradisjonelt har vært en god omsorgsperson? I tillegg til at hun har pupp og har lettere for å ta full permisjon fra jobb et helt år... Urettferdig ja! Men det trenger ikke bety at far ikke får relasjoner til barnet sitt. Det er vel en konklusjon man trekker når man personlig har dårlig erfaring. Man kjenner seg selv best (Hans og Grethe i Svolvær...).

Forøvrig så vet jo heller ikke du fartil2 hva som er best for Hans og Grete. Du må nødvendigvis snakke i like generelle termer som enhver fagmann. Du påberoper deg å tenke på hva som er det beste for barna. Men det gjør fagfolkene også! Men jeg vil vel tro at det ligger litt mer forsking og kunnskap om mange enkeltsaker bak fagfolkenes ord enn hva som gjelder for dine uttalelser fartil2?

Jeg lener meg forøvrig på barneombudets uttalelser om at barn bør ha et hjem til de er 3 år. (og ha tradisjonelt samvær med far). Og deretter kan man innføre delt omsorg i den grad det er mulig for den enkelte familie.

For noen familier fungerer det også utmerket at den ene foreldren bor et stykke unna. En far er ikke barnemishandler og en person man ikke kan få relasjoner til bare fordi han bor så langt unna at han ikke kan se barna sine like ofte som om han bodde i nabolaget. Er da en far (som er gift med mor) også barnemishandler om han er ukependler eller jobber i nordsjøen og er borte flere uker i strekk? Alle sjømenn er vel da også barnemishandlere?

Forøvrig er det vel bedre med en engasjert og god far som bor 20 mil unna enn en likegyldig dust som bor rett borti gata? Det er egentlig fint at du sa det med at vi ikke kjenner Hans og Grete... Husk da at vi kjenner ikke foreldrene deres heller!

Endret 20. januar 2007 av Lizzee

[Lizzee]

Kom på noe jeg synes er svært viktig.

Det kommer en dag da barnet ikke er barn lenger. Når den dagen kommer bør de fleste foreldre være forberedt på å svare for seg og forklare hvorfor de gjorde som de gjorde.

Rådet til de som er i et samlivsbrudd er vel: Gjør ikke noe som medfører at du får et forklaringsproblem overfor barnet ditt den dagen det stiller deg intelligente spørsmål!

[Far til 2]

Kom på noe jeg synes er svært viktig.

Det kommer en dag da barnet ikke er barn lenger. Når den dagen kommer bør de fleste foreldre være forberedt på å svare for seg og forklare hvorfor de gjorde som de gjorde.

Rådet til de som er i et samlivsbrudd er vel: Gjør ikke noe som medfører at du får et forklaringsproblem overfor barnet ditt den dagen det stiller deg intelligente spørsmål!

←

Endelig et punkt vi kan være enig om

Jeg kjenner til en sak med noen "venner" hvor bostedsforelder i 15 år fremstilte "samværsforelder" som en håpløs forelder uten interesse for barnet. Og barnet trodde på det. Ikke minst fordi alle gaver til bursdag og jul ble pakket om og det ble satt på merkelapp fra bostedsforelder.

"Samværsforelder" forstod etterhvert at h*n ikke hadde mulighet til å forklare barnet hva som var sannheten. Men bostedsforelders foreldre (barnets besteforeldre) så hele tiden hva som skjedde, og da barnet var passert 18 år begynte det å komme drypp om hva som var sannheten, om gavene de siste 10-12 årene og om samværsforelders forsøk på å få kontakt/være tilgjengelig for barnet. Hele tiden hadde barnets besteforeldre holdt samværsforelder løpende orientert med tegninger, bilder, etc, etc.

Da barnet gikk på vidregående skole gikk det så langt at samværforelder kjørte til skolen og så barnet fra bilen. Og i bilen satt samværforelder og gråt fordi h*n viste at det var umulig å kontakte barnet og forsøke å rette på bostedsforelders beskrivelse av samværsforelder.

Da "barnet" var passert 20 år traff de hverandre tilfeldigvis på gata. Og etter en kort og forsiktig hilsen på hverandre gikk barnet med på å treffe samværsforelder senere.

Etter kort tid innså "barnet" hvilken uret bostedsforelder hadde gjort mot henne og samværsforelder, og har i dag brutt all kontakt med bostedsforelder.

Bostedsforelder sitter igjen uten kontakt med sitt barnebarn mens tidligere samværsforelder øser av sin kjærlighet til barnebarnet fordi denne kjærligheten aldri fikk lov til å vises den hangen h'n selv var forelder.

Hvorfor skal "fagfok" prioritere 100 ? barn og flytte dem til mor fordi dette ihht tradisjonene er bedre ??, fremfor å prioritere 20.000 ? barn som blir fratatt retten til relasjon og omsorg fra samværsforelder ?

[Bernina]

Hvorfor skal "fagfok" prioritere 100 ? barn og flytte dem til mor fordi dette ihht tradisjonene er bedre ??, fremfor å prioritere 20.000 ? barn som blir fratatt retten til relasjon og omsorg fra samværsforelder ?

←

Hva er det du egentlig mener her?

[Bernina]

Kom på noe jeg synes er svært viktig.

Det kommer en dag da barnet ikke er barn lenger. Når den dagen kommer bør de fleste foreldre være forberedt på å svare for seg og forklare hvorfor de gjorde som de gjorde.

Rådet til de som er i et samlivsbrudd er vel: Gjør ikke noe som medfører at du får et forklaringsproblem overfor barnet ditt den dagen det stiller deg intelligente spørsmål!

←

Både smart og riktig!

Men det å velge andre samværsformer enn 50/50 omsorg kan man fint gjøre uten at man har et forklaringsproblem.

Man kan flytte og ha reisevei til samværsforeldren uten at noen har noe forklaringsproblem.

Det er de som boikotter og snakker stygt om den andre foreldren som har forklaringsproblem!

[Far til 2]

Hva er det du egentlig mener her? 

←

Raundalen er tydligvis opptatt av at de 100 ? småbarna (anslag fra meg) som i dag bor hos far i fremtiden bør flyttes over til mor pga "tradisjonene" (ref linken til avvisoppslaget). At 20.000 barn ikke har kontakt med samværsforelder ser imidlertid ikke ut til å plage han. Og om han mener det er et problem er det tydligvis et mindre problem enn de som på en så tragisk måte har blitt boende hos faren sin.

[Gjest =tentacle=]

innlegg #299

←

Det er provoserende, men enda mer trist, å se et presumptivt voksent menneske gå så totalt i vranglås og nekte å forholde seg til at verden består av nyanser, at en sak kan ha flere sider, og respektere at meningsmotstandere har rett til å ha meninger, og rett til å ikke få sine meninger plusset på, forvrengt, og implementert i andre settinger enn de er hevdet for. Jeg tror ikke du har store intellektuelle svakheter, så jeg lander på at det er ensporethet og mangel på respekt som er problemet her. Dessverre.

[Far til 2]

Det er provoserende, men enda mer trist, å se et presumptivt voksent menneske gå så totalt i vranglås og nekte å forholde seg til at verden består av nyanser, at en sak kan ha flere sider, og respektere at meningsmotstandere har rett til å ha meninger, og rett til å ikke få sine meninger plusset på, forvrengt, og implementert i andre settinger enn de er hevdet for. Jeg tror ikke du har store intellektuelle svakheter, så jeg lander på at det er ensporethet og mangel på respekt som er problemet her. Dessverre.

←

Din mening om min argumentasjon kan sees på som et kompliment og som negativ kritkk . Jeg velger derfor å ikke kommentere det.

Folk med sterke meninger kan fort bli beskrevet som å gå i vranglås. Også Raundalen/Hjermann.

Jeg respekterer så absolutt at det finnes nyanser. Problemet er at Raundalen/Hjermann IKKE ser tilsvarende nyanser. Hadde de sett at det finnes nyanser blandt barns behov for relasjoner til begge foreldrene og respekt for barn og flertallets mening etter et samlivsbrudd, så hadde de også akseptert felles omsorg gjennom domstolene og barns rett til likeverdige foreldre. Men når det finnes såkalte "fagfolk" som ikke respekterer flertallet og dynamikken ved et demokrati, vil vi nødvendigvis få lover slik vi har som fratar barn enhver mulighet til f.eks. felles omsorg og likeverdige foreldre.

Videre tror jeg ikke jeg viser mindre respekt og er mer ensporet enn enkelte andre. Men hvis jeg gjør det gjør jeg det ovenfor voksne som kan svare for seg. Raundalen/Hjermann viser ensporthet og mangel for respekt for barnet (og flertallet) ved et samlivsbrudd. Det er i utgangspunktet denne gruppen de to nevnte personer skal forsvare. Isteden velger de å angripe barn og foreldre som ønsker å velge utradisjonelle løsninger for å ivareta hvert enkelt individ, og forsøker å PÅTVINGE barn og foreldre en forhåndsdefinert fasit mht omsorgsløsning.

Dèt er både respektløst, ensporet og udemokratisk uten fokus på de barna (og flertallet) som faktisk ønsker en alternativ løsning.

[Gjest =tentacle=]

Din mening om min argumentasjon kan sees på som et kompliment og som negativ kritkk  . Jeg velger derfor å ikke kommentere det.

Folk med sterke meninger kan fort bli beskrevet som å gå i vranglås. Også Raundalen/Hjermann.

Jeg respekterer så absolutt at det finnes nyanser. Problemet er at Raundalen/Hjermann IKKE ser tilsvarende nyanser. Hadde de sett at det finnes nyanser blandt barns behov for relasjoner til begge foreldrene og respekt for barn og flertallets mening etter et samlivsbrudd, så hadde de også akseptert felles omsorg gjennom domstolene og barns rett til likeverdige foreldre. Men når det finnes såkalte "fagfolk" som ikke respekterer flertallet og dynamikken ved et demokrati, vil vi nødvendigvis få lover slik vi har som fratar barn enhver mulighet til f.eks. felles omsorg og likeverdige foreldre.

Videre tror jeg ikke jeg viser mindre respekt og er mer ensporet enn enkelte andre. Men hvis jeg gjør det gjør jeg det ovenfor voksne som kan svare for seg. Raundalen/Hjermann viser ensporthet og mangel for respekt for barnet  (og flertallet) ved et samlivsbrudd. Det er i utgangspunktet denne gruppen de to nevnte personer skal forsvare. Isteden velger de å angripe barn og foreldre som ønsker å velge utradisjonelle løsninger for å ivareta hvert enkelt individ, og forsøker å PÅTVINGE barn og foreldre en forhåndsdefinert fasit mht omsorgsløsning.

Dèt er både respektløst, ensporet og udemokratisk uten fokus på de barna (og flertallet) som faktisk ønsker en alternativ løsning.

←

Nei, de viser respekt for det sårbare og ikke-kompetente vesenet et spedbarn er. Det er fortsatt de minste det handler om, ikke store barn.

[Far til 2]

Nei, de viser respekt for det sårbare og ikke-kompetente vesenet et spedbarn er. Det er fortsatt de minste det handler om, ikke store barn.

←

OK. Så la oss anta at du har rett i at det er mangel på respekt når jeg sier at også småbarn skal ha rett til like mye samvær med samværsforelder og/eller at far er like godt egnet til omsorg for 2-3 år gamle barn som mor.

Men når det gjelder større barn, (3-7 år) synes du ikke det er mangel på respekt å høre deres ønske om samvær? Hvorfor er det da ingen som vil lytte?

Og når det gjelder enda større barn (7-12 år) vet vi utifra dagens praksis at bytte av bosted er tilnærmet umulig om bostedsforelder motsetter seg det. Er ikke dette også mangel på respekt?

At Raundalen /Hjermann er tilhengere av et apertheidregime hvor mindretallet skal kunne diktere flertallet er kansje heller ikke mangel på respekt?

Mange barn drømmer om at foreldrene igjen skal flytte sammen som et par. Dette vil disse barna ("heldigvis") ikke oppleve. Men å ha tilgang til to likeverdige foreldre bør være mulig, - hvis vi opprettholder respekten for barna.

[Gjest =tentacle=]

OK. Så la oss anta at du har rett i at det er mangel på respekt når jeg sier at også småbarn skal ha rett til like mye samvær med samværsforelder og/eller at far er like godt egnet til omsorg for 2-3 år gamle barn som mor.

Men når det gjelder større barn, (3-7 år) synes du ikke det er mangel på respekt å høre deres ønske om samvær? Hvorfor er det da ingen som vil lytte?

Og når det gjelder enda større barn (7-12 år) vet vi utifra dagens praksis at bytte av bosted er tilnærmet umulig om bostedsforelder motsetter seg det. Er ikke dette også mangel på respekt?

At Raundalen /Hjermann er tilhengere av et apertheidregime hvor mindretallet skal kunne diktere flertallet er kansje heller ikke mangel på respekt?

Mange barn drømmer om at foreldrene igjen skal flytte sammen som et par. Dette vil disse barna ("heldigvis") ikke oppleve. Men å ha tilgang til to likeverdige foreldre bør være mulig, - hvis vi opprettholder respekten for barna.

←

Tråden handler ikke om barn over 3 år.

[Gjest Turi]

Videre tror jeg ikke jeg viser mindre respekt og er mer ensporet enn enkelte andre.

←

[Far til 2]

Tråden handler ikke om barn over 3 år.

←

Jo tråden handler så absolut også om barn over 3 år. Dette baserer jeg på dagens rettspraksis som tilsier at om et barn bor hos bare en av foreldrene har foreldrene lov til å frata dette barnet samvær med samværsforelder frem til barnet er 15 år.

Mitt fokus på problemstillingen som Raundalen/Hjermann tar opp er at de ved å forhindre at små barn kan få far som bostedsforelder og/eller forhindre at barn bygger relasjoner til samværsforelder de første årene, samtidig forhindrer at større barn får mulighet til å bygge relasjoner til far/samværsforelder.

Hvis de hadde prioritert barna hadde de først og fremst hatt fokus på de tusner av barna som i dag er fratatt muligheten til samvær med samværsforelder. DERETTER hadde de satt fokus på de kansje 100 barn som idag ved et ulykkestilfelle har fått far som bostedsforelder.

[Gjest =tentacle=]

Jo tråden handler så absolut også om barn over 3 år. Dette baserer jeg på dagens rettspraksis som tilsier at om et barn bor hos bare en av foreldrene har foreldrene lov til å frata dette barnet samvær med samværsforelder frem til barnet er 15 år.

Nei, begge foreldre har etter barneloven plikt til å bidra til samvær, og hindring av samvær kan legges til grunn for å skifte bostedsforelder ved dom.

Mitt fokus på problemstillingen som Raundalen/Hjermann tar opp er at de ved å forhindre at små barn kan få far som bostedsforelder og/eller forhindre at barn bygger relasjoner til samværsforelder de første årene, samtidig forhindrer at større barn får mulighet til å bygge relasjoner til far/samværsforelder.

Nei. De oppmuntrer til samvær, de forhindrer det ikke. Par som velger delt omsorg for spedbarn er selvfølgelig par som er interesserte i at barnet skal ha en nær relasjon til begge foreldre. Raundalen/Hjermann sier bare at det må organiseres på en annen måte enn en uke hos hver.

Det viktigste med de første årene er faktisk å legge grunnlaget for at barnet får en sunn utvikling og gode muligheter til å få et godt liv, ikke at hver av foreldrene får sine 50%.

Hvis de hadde prioritert barna hadde de først og fremst hatt fokus på de tusner av barna som i dag er fratatt muligheten til samvær med samværsforelder. DERETTER hadde de satt fokus på de kansje 100 barn som idag ved et ulykkestilfelle har fått far som bostedsforelder.

Nei. Man kan snakke om en ting av gangen, uten å stemple det andre som uviktig eller galt å prioritere. På samme måte som man uttale seg om å øke kapasiteten på en slagenhet på et sykehus, uten at det betyr at man mener at pasienter med kreft, hjerteinfarkt og psykiatrisk sykdom bør overlates til seg selv.

[Far til 2]

Jo tråden handler så absolut også om barn over 3 år. Dette baserer jeg på dagens rettspraksis som tilsier at om et barn bor hos bare en av foreldrene har foreldrene lov til å frata dette barnet samvær med samværsforelder frem til barnet er 15 år.

←

Nei, begge foreldre har etter barneloven plikt til å bidra til samvær, og hindring av samvær kan legges til grunn for å skifte bostedsforelder ved dom.

←

Frem til for kort tid siden var det bare de mest ressursterke som kunne ta saken til rettssystemet. Det medførte at mange barn som hadde foreldre med normal inntekt mistet sin samværsforelder.

Dessuten mener tydligvis Raundalen/Hjermann at foreldre fortsatt skal kunne få flytte LANGT etter et samlivsbrudd ettersom de ikke fokuserer på dette som et problem ( 20.000 barn har i dag mistet kontakten med samværsforelder bl.a. pga flytting over store avstander). Denne form for samværstrenering er juridisk lovlig og ingen av de såkalte "fagfolkene" ser ut til å se på dette som et problem. At 100 barn har kommet den ulykkelige situasjon at de har fått far som bostedsforelder synes derimot å være langt mer tragisk .

Mitt fokus på problemstillingen som Raundalen/Hjermann tar opp er at de ved å forhindre at små barn kan få far som bostedsforelder og/eller forhindre at barn bygger relasjoner til samværsforelder de første årene, samtidig forhindrer at større barn får mulighet til å bygge relasjoner til far/samværsforelder.

←

Nei. De oppmuntrer til samvær, de forhindrer det ikke. Par som velger delt omsorg for spedbarn er selvfølgelig par som er interesserte i at barnet skal ha en nær relasjon til begge foreldre. Raundalen/Hjermann sier bare at det må organiseres på en annen måte enn en uke hos hver.

←

Det er PRIOTERINGEN jeg henviser til når jeg sier de støtter samværstrenering. Disse "fagfolkene" legger ressursene i å fjerne far som omsorgsforelder for små barn og frata barn muligheten til å bygge relasjoner til samværsforeldre, gjerne kombinert med at en av foreldrene flytter så langt at det er umulg å bygge relasjoner. De er tilhenger av at mindretallet (bostedsforelder) skal kunne diktere barnets tilknytning til samværsforelder ved å akseptere at bostedsforelder skal kunne fjerne barnet fra både et etablert nærmiljø og en samværsforelder det er glad i (tross foreldrenes voksenkonflikt).

hvordan i all verden skal samvær kunne organiseres om det e 250 mil mellom foreldrene ??

Det viktigste med de første årene er faktisk å legge grunnlaget for at barnet får en sunn utvikling og gode muligheter til å få et godt liv, ikke at hver av foreldrene får sine 50%.

←

Et godt liv ??? En sunn utvikling ???

Et liv uten å kjenne sin samværsforelder fordi bostedsforelder kansje ikke ønsker dette og derfor tar barnet og flytter 250 mil ??? Det er sikkert bostesforeldre som på et subjektivt grunnlag mener at dette er barnets beste selv om den virkelige årsaken f.eks. er at bostedsforelder har funnet en ny kjæreste og vil prioritere seg selv.

Mener du det er sundt at barn ikke kjenner samværsforelder om f.eks. bostedsforelder flytter for å få seg ny kjæreste ?? Er slik flytting å prioritere barnet eller seg selv ??

Hvis de hadde prioritert barna hadde de først og fremst hatt fokus på de tusner av barna som i dag er fratatt muligheten til samvær med samværsforelder. DERETTER hadde de satt fokus på de kansje 100 barn som idag ved et ulykkestilfelle    har fått far som bostedsforelder.

Nei. Man kan snakke om en ting av gangen, uten å stemple det andre som uviktig eller galt å prioritere. På samme måte som man uttale seg om å øke kapasiteten på en slagenhet på et sykehus, uten at det betyr at man mener at pasienter med kreft, hjerteinfarkt og psykiatrisk sykdom bør overlates til seg selv.

←

Ikke så lenge forskjellen er så stor. Det er godt mulig det e et problem at barn får far som bostedsforelder ved samlivsbrudd slik Raundalen påpeker. Men om jeg og andre med meg, ikke forstår hvorfor synes jeg det er veldig tynt å argumentere med TRADISJONER.

Hvis 100 barn havner på sykehus med lungebetennelse pga vifta over ovnen på kjøkkenet, og 20.000 barn havner på sykehus med lungebetennelse pga et leketøy. Hvilke av disse 2 problemene ville du fokusert på ?

Hvis foreldre isteden å bruke penger på slike kjøkkenvifter, bruker pengene på leker som skaper lungebetennelse er valget enkelt. - Men ikke for "fagfolkene". De fjerner først viftene på kjøkkenet og lar deretter foreldrene kjøpe leker til barna som skaper lungebetennelse.

Jeg har lyst til å ta ibruk langt kraftiger ordbruk for å beskrive denne vanvittige prioriteringen som disse "fagfolkene" gjør med sitt fokus, men jeg antar innlegget fort vil bli slettet av moderator (av forstålige grunner).

Men jeg mener utvilsomt at disse folkene bevisst går inn for at barn ikke skal bygge relasjoner til samværsforelder. Ihvertfall ikke far, så lenge de forsøker å legge hindringer i veien for slik relasjonsoppbygging.

[Gjest =tentacle=]

Dessuten mener tydligvis Raundalen/Hjermann at foreldre fortsatt skal kunne få flytte LANGT etter et samlivsbrudd ettersom de ikke fokuserer på dette som et problem [...]

←

Akkurat. Og du og jeg og Raundalen og Hjermann oppmuntrer til salg av barn til slavearbeid og prostitusjon, synes det er greit at 5-åringer lever alene på gata, støtter at barn dør fordi de ikke får behandling for diare, blir drept fordi rikere barn trenger organene deres og at aids og malaria bør få herje fritt med små barn, for det er jo det vi helt tydelig sier når vi ikke snakker om de tragediene her...