Mor er best for små barn?

[Gjest Turi]

Når det gjelder økonomi vil jeg tro at det er svært få som har så dårlig økonomi som det du beskriver.

←

25% enslige forsørgere oppgir å ha økonomiske problemer. Er det svært få?

http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/...6-05-18-01.html

[Far til 2]

25% enslige forsørgere oppgir å ha økonomiske problemer. Er det svært få?

http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/...6-05-18-01.html

←

Hvor er samværsforeldre beskrevet de tabellene du nevner ?

[Gjest =tentacle=]

Hvor er samværsforeldre beskrevet  de tabellene du nevner ?

←

Hvordan skal det justere statistikken som viser at 25% av enslige forsørgere har økonomiske problemer, som ble lagt fram som motsvar til din påstand om at svært få foreldre har så dårlig økonomi at prioriteringene gjelder nødvendige materielle ting og boforhold for barna, og ikke luksusbehov?

http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever...5-09-23-01.html

Endret 10. januar 2007 av =tentacle=

[Gjest Turi]

Hvor er samværsforeldre beskrevet  de tabellene du nevner ?

←

Skjønner ikke spørsmålet. Du sier at nesten ingen har så dårlig økonomi at du må flytte. Jeg sier at 25% enslige forsørgere har dårlig økonomi. Hva har samværsforeldre med det å gjøre?

[Far til 2]

Skjønner ikke spørsmålet. Du sier at nesten ingen har så dårlig økonomi at du må flytte. Jeg sier at 25% enslige forsørgere har dårlig økonomi. Hva har samværsforeldre med det å gjøre?

←

Jeg setter spørsmålstegn ved samværsforeldres økonomi og om de skal benytte samme argumentasjon for at ikke barnet eller barnets bostedsforelder skal ha rett til å bli hørt.

Hvis noen har dårlig råd tror jeg neppe dette er noe som er forbeholdt bostedsforeldre, ikke minst fordi bostedsforeldre får en del i støtte mens samværsforeldre ikke får samme støtten. Likevel sier BfD i St.Meld. 29 at fordelingen av kjønnene er ganske lik mht flytteprosessen.

Jeg forsøker altså ikke å frata bostedsforeldre retten til å flytte pga av dårlig økonomi. I så tilfelle fratar jeg barn retten til samvær med samværsforeldre også pga dårlig økonomi.

Derimot forsøker jeg å sikre barn samvær uavhengig av argumentasjon og omsorgsløsning.

Men fortsatt har ikke Sissan svart på statistikken mht samværforeldres økonomi.

Kan hun fortelle meg hvorfor, ettersom alle tall jeg har sett så langt relaterer seg til bostedsforeldre ("aleneforeldre").

[Gjest Turi]

Men fortsatt har ikke Sissan svart på statistikken mht samværforeldres økonomi.

Kan hun fortelle meg hvorfor, ettersom alle tall jeg har sett så langt relaterer seg til bostedsforeldre ("aleneforeldre").

←

Nei, jeg har da aldri hevdet at de tallene finnes noe sted? Eller brukt dem som del i min argumentasjon? Skjønner ikke hva du vil. *skrur på ignorer igjen*

[Far til 2]

Nei, jeg har da aldri hevdet at de tallene finnes noe sted? Eller brukt dem som del i min argumentasjon? Skjønner ikke hva du vil. *skrur på ignorer igjen*

←

Kansje kan vi ikke ensidig basere oss på tall fra SSB, men må ta ibruk andre kilder for vårt ønske om en objektiv statistikk. For "kansje" har SSB aldri laget en statistikk som beskrive samværforeldres økonomi. Da blir det totalt feil å vise til at det finnes bostedsforeldre med dårlig økonomi og kun støtte deres ønske om å flytte langt.

Jeg mener fortsatt at foreldre (uansett kjønn eller funksjon) gjør barn en stor urett ved å frata dem en forelder de er glad i. Spesielt når dette gjøres med bakgrunn i bare den ene av foreldrenes ønske/avgjørelse uten ytterligere objektiv vurdering.

Hvis vi ser tilbake på innspillet fra Raundalen vil dette medføre at barn på generell basis mister sin mulighet til samvær og relasjonsbygging med far, delevis begrunnet med at mor ikke ønsker at barnet skal ha kontakt.

At vi skal akseptere at mødre skal kunne frata barn samvær med sin far på et subjektivt grunnlag kan jeg ikke forstå. Men nå benytter jo også Raundalen subjektive begrunnelse (tradisjon/kjønn) som årsak for at barn i denne gruppen bør bli fratatt det meste av samværet med far. Og når slike "fagfolk" støtter samværstrenering er det lite vi andre som er motstandere av det kan gjøre når også politikerene velger å lukke øynene for slik form for barnemishandling.

[Gjest vsn]

Og når slike "fagfolk" støtter samværstrenering er det lite vi andre som er motstandere av det kan gjøre når også politikerene velger å lukke øynene for slik form for barnemishandling.

←

Det blir feil å kalle det barnemishandling.

Jeg er en av disse grusomme bostedsforeldrene som flytter langt unna samværsforelderen. Jeg er samboer og vi har grei økonomi. Likevel hadde vi ikke råd å kjøpe hus der vi bodde før. Dvs vi hadde alltids hatt råd, men da ville vi "bodd oss ihjel".

Samarbeidet med faren til 6 åringen min har aldri vært bra. Og selv om jeg har prøvd å få det bedre, virker det som om fyren er oppsatt på å krangle mest mulig. Så ja, jeg innrømmer gjerne at det også telte med når vi bestemte oss for å flytte langt vekk.

Vi flyttet fra Finnmark til sørlandet (går ikke an å flytte lenger innen landets grenser ).

Før har faren bortproritert samvær pga jobb, fest, dame, hyttebygging, jakt osv. Han har hatt mindre enn minstesamværet fordi han selv ville det. Nå er selvfølgelig samværet enda sjeldnere. Men jeg har ikke dårlig samvittighet. Gutten vår er heller ikke vant å være så mye hos faren sin, han har en grei stepappa.

Jeg håper at jeg slipper å bruke kreftene mine på å krangle med han mer. Jeg gidder f.eks ikke prate med han i tlf lenger. Det fører bare til krangling. Vil han meg noe får han ta det per mail. Synd at det er sånn, men man må jo sette en grense tilslutt.

[Gjest vsn]

Værre er det at over 70% av fedrene mener BARNET ønsker mer samvær. .

←

70% av alle samværsfedre?

Jeg tviler på at alle er spurt i denne undersøkelsen. Det hadde vært mer interessant hvis ungene selv ble spurt i en sånn undersøkelse.

[Far til 2]

Det blir feil å kalle det barnemishandling.

Jeg er en av disse grusomme bostedsforeldrene som flytter langt unna samværsforelderen. Jeg er samboer og vi har grei økonomi. Likevel hadde vi ikke råd å kjøpe hus der vi bodde før. Dvs vi hadde alltids hatt råd, men da ville vi "bodd oss ihjel".

Samarbeidet med faren til 6 åringen min har aldri vært bra. Og selv om jeg har prøvd å få det bedre, virker det som om fyren er oppsatt på å krangle mest mulig. Så ja, jeg innrømmer gjerne at det også telte med når vi bestemte oss for å flytte langt vekk.

Vi flyttet fra Finnmark til sørlandet (går ikke an å flytte lenger innen landets grenser ).

...

...

←

Dette er sansynligvis den form for barnemishandling jeg referer til fordi lovverket tar mer hensyn til de voksnes ønske om ytterligere konflikt og/eller ønsket om å frata barn en forelder. Hurra for politikerene

At du i tillegg ler av at du har fratatt barnet en far sier mer om deg enn om faren. Når vi ser hvem som støttes av fagfolk og politikere, og deres ønske om å frata barn en forelder, er det kansje ikke så rart vi får barn og ungdom som sliter psykisk.

At dere hadde "bodd dere ihjel" når dere bodde i Finmark har jeg vanskelig for å forstå. Men at jeg ikke forstår agumentasjonen med "å bo seg ihjel i Finmark" er muligens mer mitt problem. Likevel synes jeg synd på barnet som ble fratatt en far på dette grunnlaget.

[Tabris]

Det er vel f.eks bare midt i Hammerfest og andre byer at man kan "bo seg ihjel". Man skal vel ikke langt bort fra byene før det er billigere å bo i Finmark enn de fleste andre steder i Norge.

Men hvis barnefaren faktisk ikke ønsker kontakt med barna, hva da? Jeg synes selv det er forkastelig hvis mor bruker flytting enten som en trussel mot barnefaren eller uten å ta hensyn til hans ønsker. Men hva hvis man har hatt et vondt forhold etterfulgt av et vondt brudd hvor barnefaren er tydelig på at han faktisk ikke ønsker kontakt med barna? Er det ikke da bedre at mor flytter langt bort og starter på nytt med de små?

[Far til 2]

Det er vel f.eks bare midt i Hammerfest og andre byer at man kan "bo seg ihjel". Man skal vel ikke langt bort fra byene før det er billigere å bo i Finmark enn de fleste andre steder i Norge.

Men hvis barnefaren faktisk ikke ønsker kontakt med barna, hva da? Jeg synes selv det er forkastelig hvis mor bruker flytting enten som en trussel mot barnefaren eller uten å ta hensyn til hans ønsker. Men hva hvis man har hatt et vondt forhold etterfulgt av et vondt brudd hvor barnefaren er tydelig på at han faktisk ikke ønsker kontakt med barna? Er det ikke da bedre at mor flytter langt bort og starter på nytt med de små?

←

I dette tilfellet synes det som om det er de høye kostnadene ved å bo i Finmark som er problemet, og for meg vitner dette om "vikarierende argumentasjon", noe desverre altfor mange foreldre benytter seg av. Når hun samtidig ler av at barna har mistet kontakten med faren synes jeg det vitner om minimal omtanke for barnet.

Om barnefaren ikke ønsker kontakt bør han "straffes" for sin manglende empati for barnet.

Men de fleste samlivsbrudd er "vonde" for begge parter. Å skulde på dette for å frata barn samvær er jeg kritisk til.

[Gjest gjesta]

For de fleste som velger å flytte gjør dette basert på egne vurderinger uten å forhøre seg med barnet og den andre forelderen.

←

Interessant... Kan du dokumentere dette? Eller er det bare ren synsing?

[Gjest vsn]

At du i tillegg ler av at du har fratatt barnet en far sier mer om deg enn om faren. Når vi ser hvem som støttes av fagfolk og politikere, og deres ønske om å frata barn en forelder, er det kansje ikke så rart vi får barn og ungdom som sliter psykisk.

At dere hadde "bodd dere ihjel" når dere bodde i Finmark har jeg vanskelig for å forstå. Men at jeg ikke forstår agumentasjonen med "å bo seg ihjel i Finmark" er muligens mer mitt problem. Likevel synes jeg synd på barnet som ble fratatt en far på dette grunnlaget.

←

Ja, etter alle disse årene hvor han har skjelt meg ut og nedprioritert samvær (han mente sikkert at han ikke skulle være barnevakt), så er det klart jeg flirer. Jeg har ikke fratatt han en far. Han har jo aldri hatt en far som virkelig har stilt opp for han. Men det er sikkert min feil det også?

Sjekk husprisene i Hammerfest og Alta. Ja, det er snakk om å bo seg ihjel!!

Og igjen: han kan jo ikke bli fratatt noe han ikke har!!

[Tabris]

Men de fleste samlivsbrudd er "vonde" for begge parter. Å skulde på dette for å frata barn samvær er jeg kritisk til.

←

Jeg tror du misforstå meg litt her. Jeg mente absolutt ikke at fordi om et samlivsbrudd er vondt så er det grunn nok til å frata barn samvær av begge foreldre. Det var mer snakk om at hvis man har et vondt brudd og i tillegg har en barnefar som ikke ønsker kontakt med barna, er det ikke da en mulighet for at det kan være bedre for mor å flytte? Nettopp for å flytte bort fra det som minner henne om det vonde bruddet, slik at hun kan starte på ny.

[Gjest vsn]

I dette tilfellet synes det som om det er de høye kostnadene ved å bo i Finmark som er problemet, og for meg vitner dette om "vikarierende argumentasjon", noe desverre altfor mange foreldre benytter seg av.

←

Pissprat!

Dette problemet var reellt. Vi leita etter hus i over 1 år. Mens prisene bare steg og steg. Tilslutt fant vi ut at det går faktisk an å flytte på seg. Fordeler og ulemper ble veid opp mot hverandre. Ingen av oss angrer nå i ettertid. Vi har det kjempebra. Huset vi nå har kjøpt kostet mindre enn leiligheten vi solgte. Sitter ganske bra i det økonomisk. Har råd til dyre ferieturer etc etc. Men det viktigste er at vi nå har god plass! Vi har nok soverom, så ungene trenger ikke å dele rom.

Hadde det ikke vært så dårlig samarbeid mellom meg og faren til 6 åringen min, så hadde det helt klart vært verre å flytte. Men sånn som tingene er, er det bare en lettelse.

[Gjest allium]

Ja, etter alle disse årene hvor han har skjelt meg ut og nedprioritert samvær (han mente sikkert at han ikke skulle være barnevakt), så er det klart jeg flirer. Jeg har ikke fratatt han en far. Han har jo aldri hatt en far som virkelig har stilt opp for han. Men det er sikkert min feil det også?

←

Din eller "myndighetenes" antagelig.

Det er ihvertfall ganske sikkert at det er én person som neppe blir holdt ansvarlig her, og det er faren.

Stakkars menn, de kan visst ikke tenke selv?

[Far til 2]

...

Hadde det ikke vært så dårlig samarbeid mellom meg og faren til 6 åringen min, så hadde det helt klart vært verre å flytte. Men sånn som tingene er, er det bare en lettelse.

←

I dette avsnittet sier du faktisk at det hadde vært værre (men ikke umulig) å flytte om du og ex'en hadde bedre samarbeid. Og når det gjelder årsaken snakker du om forholdet mellom deg og ex'en. Enda har jeg ikke hørt deg nevne hva barnet synes om dette. Du kommer sikkert med en kommentar nå etter mitt innlegg, men om du hadde hatt fokus på barnet hadde du tatt hensyn til barnets mening og fremhevet den allerede fra begynnelsen. Isteden viser du altså til økonomi og dårlig samarbeid, og ler du av at barnet er flyttet fra Finmark til Sørlandet, uten å nevne barnets følelser med et eneste ord.

Dette mener jeg er et eksempel på en subjektiv vurdering av behovet for å flytte.

At "fagfolk" er tilhenger av denne form for relasjonsbygging og samvær/omsorg mellom barnet og samværsforelder synes jeg er helt vanvittig. At mor altid bør få omsorgen samtidig som hun kan ta avgjørelser uten å ta hensyn til andre involverte enn seg selv vitner om at lovverket er laget for foreldre og ikke barn. Jeg synes faktisk det er ganske naturlig at det i en del tilfeller blir mye konflikt etter et samlivsbrudd når vi ser at bostedsforeldre (enten det er kvinner eller menn) tar seg til rette etter beste evne og i full forståelse med fagfolk som indirekte støtter denne form for samværstrenering.

[Gjest gjesta]

de fleste som velger å flytte gjør dette basert på egne vurderinger uten å forhøre seg med barnet og den andre forelderen.

←

Interessant... Kan du dokumentere dette? Eller er det bare ren synsing?

[Far til 2]

Interessant... Kan du dokumentere dette? Eller er det bare ren synsing?

←

Det er basert på det faktum at mange barn og samværsforeldre iflg St.Meld. 29 savner samvær, og at foreldre ihht loven har kunnet flytte så langt at samvær blir umulig.

Det er også basert på innspill i KG fra kvinner som av forstålige grunner har vært frustrert over at ex'er flytter (uten barn) samtidig som barna har gitt uttrykk for at de savner samværsforelder.

Det er basert på St.Meld. 29 som forteller om mange 100.000 reiser for barn som må reise over lange avstander for å besøke samværsforeldre, samtidig som at disse barn gir uttrykk for at de ikke er komfortable med disse reisene.

Til syvende og sist er det også basert på det økende antallet rettsaker der bostedsforelder velger å flytte langt og hvor samværsforelder forsøker å stoppe samværstreneringen gjennom domstolene.