Jeg HATER barn!

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke noen umiddelbar fare for akkurat, det.. Så la oss ikke bli helt flåsete her..

Selvfølgelig ikke - men det er en naturlig konsekvens av TS tankegang. Om du har en tankegang som tilsier at samfunnet forsvinner - så har du på mange måter meldt deg ut av samfunnet - og er et utmerket eksempel på darwinisme i praksis.

Jeg mener ikke at alle skal få barn - men TS ytringer bærer preg av at hun ikke ønsker å være del av et samfunn hvor barn eksisterer.

Jeg tror ingen her har tenkt i så ekstreme baner.. Det dreier seg vel mer om en utblåsning som et resultat av litt for mange bortskjemte/uppdrage barn og foreldre.. Og en litt slitsom "men tenk på barna" holdning som en del prakker på andre..

En særdeles ureflektert utblåsning i så fall. Når det antydes at man skal "dynke ned" barn som gråter med kloroform så tyder det på at man ikke har skjønt en del elementære ting. Det har ikke noe å gjøre med bortskjemte barn/foreldre - men en generelt menneskefiendtlig og asosial holdning.

[Gjest Gjest]

Sant nok. Samtidig er det en naturlig konsekvens av å hate barn eller bevisst ikke få barn at samfunnet - nettopp at samfunnet slik vi kjenner det i dag forsvinner.

←

Hvis alle hater barn, så, eller hvis det store flertall velger å ikke få barn. Om noen få ikke liker barn overhodet, så får det ikke konsekvenser for annet enn dem selv. Jeg ser ikke på det som moralsk verre å ikke like barn (så lenge man ikke aktivt er fæl mot dem) enn å være i mot endel sider ved samfunnet slik det er, heller. Man lever i samfunnet, og man lever med barn rundt seg. Endel HAR problemer med enten samfunnet eller med f eks barn, da. Personlig skjønner jeg vel bedre problemene med samfunnet (ikke bærekraftig, urettferdig, dobbeltmoralsk osv), enn det å ikke overhodet takle barn. Noen velger faktisk også å leve på siden av samfunnet, på den ene eller andre måten.

[Gjest Gjest]

Noen velger faktisk også å leve på siden av samfunnet, på den ene eller andre måten.

←

Det er sant, men om man velger å leve i samfunnet bør man ha konstruktive forslag til hvordan man kan endre det.

Dynke ned barn med kloroform er ikke konstruktivt i mine øyne - da kan man heller flytte til skogs.

[Gjest Gjest]

Jeg syns veldig synd i deg, trådstarter. Det må være veldig slitsomt å hate så mange.

Husmusa

[Gjest Sumiko]

På samme måte tror jeg heller ikke brorparten/søsterparten av de som FÅR barn gjør det for å gjøre samfunnet en tjeneste, men fordi de har "egoistiske" og mer personlige grunner til å ønske seg barn. At det er en konsekvens av at man får barn, at man bidrar til neste generasjon nordmenn/sosialdemokrater/Frpere/oljeingeniører/sosialklienter, det er klart, men det er vel sekundært både for de som får og de som ikke får barn.

Når det gjelder samfunnet synes jeg det er så mange som syter eller kritiserer det meste (kostnadsnivå, forurensing, bensinpriser, eldreomsorg, politikerduster, utenriksproblematikk, ensomhet, sult osv) at jeg ikke synes det er vanskelig å dra slutningen at de fleste ikke får barn for SAMFUNNETS skyld, men sin egen glede. Evt frustrasjon - og dermed vurderer det som bedre å ikke få barn.

Ellers er jeg enig med deg. Jeg er frivillig barnløs selv, og trives med det - dessuten er jeg ikke spesielt glad i barn, men jeg er glad jeg ikke går rundt og HATER barn.

←

[Elodi]

Jeg har forståelse for at enkelte kan mislike barn, men å HATE barn er for meg uforståelig!! Folk som ikke har hatt mye og nær kontakt med barn ser vel ikke mer enn at de er snørrete, sutrete etc.etc. I alle fall, med den innstillingen anbefaler jeg TS å aldri å få barn!

Jeg tror egentlig at TS problemer ligger langt dypere enn at hun hater barn. Enten så er hun totalt egosentrisk (vurdert utifra at hun bruker ordet HATER og ikke misliker), eller så har hun klanskje hatt alvorlig traumatiske opplevelser selv som barn?

Men med dette sterke hatet gjør du nok lurest i å holde deg lengst mulig unna barn og langt unna mine

[Gjest lurven]

Jeg er en kvinne i starten på tredveårene som HATER barn - spesielt de som gråter høylydt, bråker og støyer uten at foreldrene gjør noe som helst- mer enn noe annet. Spedbarn som griner høylydt på butikk eller bak deg på bussen der du ikke har mulighet til å slippe unna er kanskje det verste. Det er dirkete smertefullt å høre på, så om noen noen hadde dynka ned ungen med kloroform slik at kreket hadde besvimt hadde jeg sannsynligvis gitt vedkommende lønn i all taknemmelighet.

Barn er generelt frekke, dumme, ignorante, uforskammede, mobber alle som bruker over størrelse xl, er sippete og griner for den minste ting. De er fullstendig unyttige for samfunnet, og selv om de settes på skolen for å lære så gjør de ikke engang det skikkelig - for det er jo kult å være dum! Først når de nærmer seg 16 går det an å ha en skikkelig samtale med dem. Og hvis et barn er plagsomt for naboene kan jo ikke naboene klage for å få barna til å dempe seg, for "de er jo bare barn!" *snøft* Og tror du barneforeldre tar hensyn til andre? NEI! Og hvem er det som kan dulte borti andre på gata uten å engang be om unnskyldning? Det er i følge min erfaring KUN folk med barnevogn som får til. Frekke jævlene - akkurat som de tror de eier hele verden fordi de har poppa ut en unge og blitt laus i dåsa! *grrrr*

DESSUTEN ØKER BARN RISIKOEN FOR SAMLIVSBRUDD!!! Ta den alle dere neper som tror barna skal holde dere sammen - faktisk er det ingenting som øker risikoen for brudd så mye som det å få barn. Og voksne uten barn er faktisk lykkeligere enn voksne med barn helt til de er 80 år gamle, først DA lønner det seg å få barn, statistisk sett.

Men, det å hate barn er jo naturlig nok et problem. Det er jo langt i fra sosialt akseptabelt å hate barn, i allefall ikke i min alder når det er forventet at man skal begynne å poppe dem ut selv! Og hvis noen er ærlig og sier at nei, jeg synes barn er det mest irriterende og unyttige som finnes, ser jo folk bare sjokkert på deg. Så hva kan jeg gjøre for å faktisk like dem? Jo mer jeg omgås med dem, jo mer avsky føler jeg jo.. :S Selv de bra eksemplarene gir meg jo ikke lyst til å ha noe mer med dem å gjøre. Må jeg bare finne meg i at barn rett og slett ikke er noe for meg? Hadde jo vært greit å ha noen etter hvert, men da må de være over 14 slik at de faktisk har noe i hodet. Men så gamle fødes jo ikke barna som :S

Og ja, jeg vet jeg har vært barn selv, men det er ikke noe man bør være stolt av!

←

du sier at barn er unyttige for samfunnet, men alle som er nyttige for samfunnet har jo vært barn en gang. (ja det er helt sant, ikke få sjokk)

[Gjest Neffi]

Hvis du fortsetter med samme destruktive, forutinntatte og klandrende væremåten til du blir gammel så håper jeg at du ikke havner på samme gamlehjem som meg. DU KOMMER TIL Å ENDE SOM EI SUR, GAMMEL OG BITTER SNURPEHØNE SOM INGEN GIDDER Å HA NOE MED Å GJØRE FORDI DU GLEFSER OG ER PROVOSERT HELE TIDENE.

Det kan umulig være bare barn du reagerer slik på...du er sikker et HÆLVETE å jobbe sammen med, i hvertfall når noe går deg i mot og tilværelsen ikke blir så BEHAGELIG. Lurer på om du er et resultat av en bortskjemt liten "får det som jeg vil" unge selv jeg...? Det merkes skjønner du på mennesker som irriterer seg over det minste ting.....dere er både PLAGSOMME og SLITSOMME å være sammen med.

Du aner ikke hva du går glipp av når du ikke evner å se det positive i små barn. De kan, hvis du vil, være en berikelse, en inspirasjon og et positivt element i din hverdag.

Jeg kan forsåvidt forstå hva du mener med at hylende, bråkete, frekke og uforskammete barn er provoserende, ja i hvertfall forstyrrende. Jeg har selv tatt meg selv i å "irritere" meg over dette på restaurant, fly o.l. Men å påstå så kategorisk at barn er bare noen dumme(ingen synes vel det er kult å være dum), ignorerende og mobbende vesen blir vel i overkant hypotetisk og usakelig. Gjennom måten du skriver på og måten du reflekterer på så virker du til å være et for så vidt oppegående individ, men innholdet blir så helt bak mål.

Barn som har en utagerende og provoserende adferd har det som oftest ikke godt med seg selv. Da tenker jeg ikke på vanlig "trass" eller den generelle maktkamp barn og foreldre fører seg i mellom, som vi ofte er vitne til i butikk o.l det er ikke å ha en utagerende adferd, det er et naturlig utviklingstrekk hos barn.

Det er ikke barna du skal sette din klander til, det er foreldrene som ikke evner å gjøre barna til sosiale, respektfulle og ansvarbevisste individ. Jeg klandrer deg ikke for at du ikke liker barn, jeg synes synd på dine vegne, du går glipp av mye positiv tilbakemelding som man ofte får når man klarer å omgås de på en vettug måte. Men hvis du skal klare det så må du snu tvert om på de holdninger og forutinntatte synsvinklene du nå er i besittelse av i forhold til små barn ihvertfall. Unner ingen å bli sittende alene når de blir gamle jeg, men som man reder så ligger man vet du. Og da er senariet snudd på hodet, når du blir gammel og sær og svidd for all slag empatiske og medmenneskelige egenskaper er det plutselig ingen som gidder å forholde seg til deg lengere!!

Det er da vel ikke barna som er skyld i de mange samlivsbrudd da vel, nepehue! Det er foreldrenes evne, lyst og vilje til å takle alle utfordringene som kan komme i en hektisk småbarntilværelse som avgjør om dette går eller ikke. Og merk deg dette.....:mennesker som er ALENE blir oftere syke, er mere deprimerte og de dør tidligere enn de som er i parforhold, så skjerp deg for det kommer til å skje hvis du fortsetter å være like sær.

Du etterspør råd på hva du kan gjøre......gå å grav deg langt ned......nei, det var tull   det er ingen andre enn du selv som kan gjøre noe med dine holdninger til små barn, det er du som avgør hvordan ulike ting innvirker i din hverdag. Forøverig tror jeg dette innlegge egentlig er mest ment å være provokativt enn seriøst...håper ihvertfall det for deg som person TS.

←

Yes! Bra skrevet

[Gjest Gjest]

Hører jeg Cruella dewill i det fjerne?

[Gjest Borghild]

Snille unger er ok, men unger som skriker i butikken fordi de ikke får godteri, hyler på bussen og er nebbete og uforskammede kan du få billig av meg! De bør slås i hodet med noe hardt!

[Gjest Gjest]

Du skal se det endrer seg når du får barn selv. Først da vet man hva livet egentlig dreier seg om.

[juliannae]

Du skal se det endrer seg når du får barn selv. Først da vet man hva livet  egentlig dreier seg om.

←

Dette er veldig rart å si. Du kan ikke fortelle andre hva livet dreier seg om for de. Mener du virkelig at barnløse mennesker lever ett meningsløst liv da????

[Gjest Gjest]

Det hjelper ikke å slå dem i hodet med noe hardt, det er ulovlig, og hvis man gjør noe sånt, kan man i hvertfall ikke noe om barneoppdragelse.... slikt skader barn, det man bør gjøre er å snakke med de, ta de med til en skammekrok, og si at slik oppførsel ikke er akseptabel, si gjerne og avtal med barnet at han ikke skal få lov å mase etter noe i butikken, gjør ungen det, blir det ingen butikktur neste gang.

[Gjest Gjest]

Juliannae: man behøver ikke å fortelle andre hva livet dreier seg om, men alle har godt av å få barn, man blir mere tolerant som person, og kan lettere forholde seg til mennesker på jobben også, for der er det ganske mange rare personer, man ikke greier å takle hvis man bare er vant til å tenke på seg selv, man mister innsikten i hva andre tenker og har behov for... det være seg å snakke litt høyt osv.

[juliannae]

Juliannae: man behøver ikke å fortelle andre hva livet dreier seg om, men alle har godt av å få barn, man blir mere tolerant som person, og kan lettere forholde seg til mennesker på jobben også, for der er det ganske mange rare personer, man ikke greier å takle hvis man bare er vant til å tenke på seg selv, man mister innsikten i hva andre tenker og har behov for... det være seg å snakke litt høyt osv.

←

Skal love deg at jeg kjenner mange mennesker som ikke alltid kjenner til de sosiale spillereglene og det er mennesker både med og uten barn

[Gjest Gjest]

Man får det rett og slett bedre med seg selv når man har fått barn, man blir mere tålmodig som person, og hører heller ikke så godt andres ungeskrik osv, for det er man jo vant til! jeg har et veeeeeldig avslappet forhold til bråk og ungeskrik etter at jeg fikk barn selv... deilig!

[Gjest Gjest]

Det er klart det må være slitsomt for når man er vant til bare å tenke på seg selv og sine behov, at man blir hysterisk når man hører litt barnesutring, da er det noe som er helt klinkende gærnt, da er man overfølsom blitt og sær, og da er det i hvertfall tide å spørre seg selv: hva med å få mitt eget, og se om jeg tåler det bedre da? for det vil man!

[juliannae]

Det er klart det må være slitsomt for når man er vant til bare å tenke på seg selv og sine behov, at man blir hysterisk når man hører litt barnesutring, da er det noe som er helt klinkende gærnt, da er man overfølsom blitt og sær, og da er det i hvertfall tide å spørre seg selv: hva med å få mitt eget, og se om jeg tåler det bedre da? for det vil man!

←

Ja og hvis ikke har man iallefall prøvd...

[Gjest kenneth]

Juliannae: man behøver ikke å fortelle andre hva livet dreier seg om, men alle har godt av å få barn, man blir mere tolerant som person, og kan lettere forholde seg til mennesker på jobben også, for der er det ganske mange rare personer, man ikke greier å takle hvis man bare er vant til å tenke på seg selv, man mister innsikten i hva andre tenker og har behov for... det være seg å snakke litt høyt osv.

←

Jeg tviler ikke et sekund på at det å være forelder er en nyttig erfaring. Sånt sett høres det ikke usannsynlig ut at "man har godt av det". Men de positive gevinstene du påpeker vil jeg svært gjerne se dokumentasjon på. Dette høres ut som fredagssynsing.

Hvis man tar utgangspunkt i dine påstander, vil jo single mennesker være 1) mindre tolerante, 2) ha vanskeligere for å forholde seg til andre mennesker, og 3) ha mindre innsikt i hva andre tenker og har behov for.

Den hypotesen gir jeg ikke mye for.

[Gjest Gjest_Caroline_*]

Jeg tviler ikke et sekund på at det å være forelder er en nyttig erfaring. Sånt sett høres det ikke usannsynlig ut at "man har godt av det". Men de positive gevinstene du påpeker vil jeg svært gjerne se dokumentasjon på. Dette høres ut som fredagssynsing.

Hvis man tar utgangspunkt i dine påstander, vil jo single mennesker være 1) mindre tolerante, 2) ha vanskeligere for å forholde seg til andre mennesker, og  3) ha mindre innsikt i hva andre tenker og har behov for.

Den hypotesen gir jeg ikke mye for.

←

Det er jeg veldig enig med Kenneth i (selv om jeg synes avataren hans er uhyggelig).

Det er utrolig hovmodig av folk med barn å påstå at de selv er bedre på sosialt samspill enn single. Tvert i mot vil jeg si, i en del tilfeller kan det godt være at de med barn nettopp har blitt så innsnevret at de ikke kan følge med i en diskusjon uten å synes at "alt er så uhyggelig, la oss forte oss å bli enige, dere, og snakke om noe koselig".