Jeg HATER barn!

[Gjest Gjest]

Jeg er en kvinne i starten på tredveårene som HATER barn - spesielt de som gråter høylydt, bråker og støyer uten at foreldrene gjør noe som helst- mer enn noe annet. Spedbarn som griner høylydt på butikk eller bak deg på bussen der du ikke har mulighet til å slippe unna er kanskje det verste. Det er dirkete smertefullt å høre på, så om noen noen hadde dynka ned ungen med kloroform slik at kreket hadde besvimt hadde jeg sannsynligvis gitt vedkommende lønn i all taknemmelighet.

Barn er generelt frekke, dumme, ignorante, uforskammede, mobber alle som bruker over størrelse xl, er sippete og griner for den minste ting. De er fullstendig unyttige for samfunnet, og selv om de settes på skolen for å lære så gjør de ikke engang det skikkelig - for det er jo kult å være dum! Først når de nærmer seg 16 går det an å ha en skikkelig samtale med dem. Og hvis et barn er plagsomt for naboene kan jo ikke naboene klage for å få barna til å dempe seg, for "de er jo bare barn!" *snøft* Og tror du barneforeldre tar hensyn til andre? NEI! Og hvem er det som kan dulte borti andre på gata uten å engang be om unnskyldning? Det er i følge min erfaring KUN folk med barnevogn som får til. Frekke jævlene - akkurat som de tror de eier hele verden fordi de har poppa ut en unge og blitt laus i dåsa! *grrrr*

Men, det å hate barn er jo naturlig nok et problem. Det er jo langt i fra sosialt akseptabelt å hate barn, i allefall ikke i min alder når det er forventet at man skal begynne å poppe dem ut selv! Og hvis noen er ærlig og sier at nei, jeg synes barn er det mest irriterende og unyttige som finnes, ser jo folk bare sjokkert på deg. Så hva kan jeg gjøre for å faktisk like dem? Jo mer jeg omgås med dem, jo mer avsky føler jeg jo.. :S Selv de bra eksemplarene gir meg jo ikke lyst til å ha noe mer med dem å gjøre. Må jeg bare finne meg i at barn rett og slett ikke er noe for meg? Hadde jo vært greit å ha noen etter hvert, men da må de være over 14 slik at de faktisk har noe i hodet. Men så gamle fødes jo ikke barna som :S

DESSUTEN ØKER BARN RISIKOEN FOR SAMLIVSBRUDD!!! Ta den alle dere neper som tror barna skal holde dere sammen - faktisk er det ingenting som øker risikoen for brudd så mye som det å få barn. Og voksne uten barn er faktisk lykkeligere enn voksne med barn helt til de er 80 år gamle, først DA lønner det seg å få barn, statistisk sett.

Og ja, jeg vet jeg har vært barn selv, men det er ikke noe man bør være stolt av!

←

Hvis du fortsetter med samme destruktive, forutinntatte og klandrende væremåten til du blir gammel så håper jeg at du ikke havner på samme gamlehjem som meg. DU KOMMER TIL Å ENDE SOM EI SUR, GAMMEL OG BITTER SNURPEHØNE SOM INGEN GIDDER Å HA NOE MED Å GJØRE FORDI DU GLEFSER OG ER PROVOSERT HELE TIDENE.

Det kan umulig være bare barn du reagerer slik på...du er sikker et HÆLVETE å jobbe sammen med, i hvertfall når noe går deg i mot og tilværelsen ikke blir så BEHAGELIG. Lurer på om du er et resultat av en bortskjemt liten "får det som jeg vil" unge selv jeg...? Det merkes skjønner du på mennesker som irriterer seg over det minste ting.....dere er både PLAGSOMME og SLITSOMME å være sammen med.

Du aner ikke hva du går glipp av når du ikke evner å se det positive i små barn. De kan, hvis du vil, være en berikelse, en inspirasjon og et positivt element i din hverdag.

Jeg kan forsåvidt forstå hva du mener med at hylende, bråkete, frekke og uforskammete barn er provoserende, ja i hvertfall forstyrrende. Jeg har selv tatt meg selv i å "irritere" meg over dette på restaurant, fly o.l. Men å påstå så kategorisk at barn er bare noen dumme(ingen synes vel det er kult å være dum), ignorerende og mobbende vesen blir vel i overkant hypotetisk og usakelig. Gjennom måten du skriver på og måten du reflekterer på så virker du til å være et for så vidt oppegående individ, men innholdet blir så helt bak mål.

Barn som har en utagerende og provoserende adferd har det som oftest ikke godt med seg selv. Da tenker jeg ikke på vanlig "trass" eller den generelle maktkamp barn og foreldre fører seg i mellom, som vi ofte er vitne til i butikk o.l det er ikke å ha en utagerende adferd, det er et naturlig utviklingstrekk hos barn.

Det er ikke barna du skal sette din klander til, det er foreldrene som ikke evner å gjøre barna til sosiale, respektfulle og ansvarbevisste individ. Jeg klandrer deg ikke for at du ikke liker barn, jeg synes synd på dine vegne, du går glipp av mye positiv tilbakemelding som man ofte får når man klarer å omgås de på en vettug måte. Men hvis du skal klare det så må du snu tvert om på de holdninger og forutinntatte synsvinklene du nå er i besittelse av i forhold til små barn ihvertfall. Unner ingen å bli sittende alene når de blir gamle jeg, men som man reder så ligger man vet du. Og da er senariet snudd på hodet, når du blir gammel og sær og svidd for all slag empatiske og medmenneskelige egenskaper er det plutselig ingen som gidder å forholde seg til deg lengere!!

Det er da vel ikke barna som er skyld i de mange samlivsbrudd da vel, nepehue! Det er foreldrenes evne, lyst og vilje til å takle alle utfordringene som kan komme i en hektisk småbarntilværelse som avgjør om dette går eller ikke. Og merk deg dette.....:mennesker som er ALENE blir oftere syke, er mere deprimerte og de dør tidligere enn de som er i parforhold, så skjerp deg for det kommer til å skje hvis du fortsetter å være like sær.

Du etterspør råd på hva du kan gjøre......gå å grav deg langt ned......nei, det var tull det er ingen andre enn du selv som kan gjøre noe med dine holdninger til små barn, det er du som avgør hvordan ulike ting innvirker i din hverdag. Forøverig tror jeg dette innlegge egentlig er mest ment å være provokativt enn seriøst...håper ihvertfall det for deg som person TS.

[Gjest Madam Felle]

Noen liker ikke barn, og andre er kjempe glade i barn. Men ingen voksne mennesker bruker hater barn, for hater er rett og slett et grusomt ord å bruke sammen med barn.

Jeg respekterer at ikke alle liker barn, men jeg klarer ikke å resepektere noen som sier de hater barn.

Lurer egentlig på hva folk legger i ordet hater, når de kan bruke et slikt ord om små barn.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg skjønner godt utgangspunktet og flere av grunnene til TS, men jeg ville aldri ordlagt meg så voldsomt og så firkantet.

At barn gjerne ikke har samme evne til å styre sine følelser i alle sammenhenger, og at de ikke alltid er like hensynsfulle som mange voksne er jo ikke så underlig tatt i betraktning at de nettopp er barn.

Men nå skal det sies at det svært ofte er foreldrene bak drittungene som er problemet. Det virker som om oppdragelse er et fremmedord blant enkelte. Man har foreldre som ler og smiler av barnet sitt uansett hva de gjør, og som ikke godtar at fremmede ikke synes barnet deres er like fortryllende som det de synes. Mange skjemmer barnet sitt bort, og mange lærer barnet sitt at så lenge man skriker nok, så får man viljen sin.

Så ja, det er mange drittunger der ute som man får lyst å fortelle et alvorsord - men ofte er det en enda mer ufordragelig forelder bak.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med trådstarter jeg. Er selv i midten av tredveåra.

Er allergisk mot unger, og har av den grunn valgt å ikke få det.

Jeg syns ikke unger er noe søte overhodet, jeg blir bare irritert av dem.

Jeg har en snill mann, og en hund, og det holder i massevis.

Hadde jeg blitt gravid, så vet jeg ikke hva jeg hdde gjort. Jeg tror muligens jeg ville tatt abort. Men nå bruker jeg jo prevensjon da, så jeg slipper nok å ta det valget.

[Gjest Frk Åberg]

Det jeg lurer på er hvordan man forventer at samfunnet skal gå videre om man ikke produserte barn. Jeg mener ikke at det burde være ts sitt ansvar å sette barn til verden, men at jeg syns det er en rar holdning å mislike barn så sterkt når vi alle har vært barn og menneskeheten er helt avhengig av barneproduksjon. Barn er faktisk en nødvendig del av samfunnet, og man må forholde seg til dem om man vil eller ei.

Jeg kan også bli sprø av uskikkelige barn som skriker når jeg er stressa, men det vil jo da være foreldrene jeg blir sint på om små barn er frekke, ikke barna. Det er lov til å uttrykke sin frustrasjon, men du må da ha en fryktelig slitsom hverdag om dette er den gjennomgående holdningen din hver gang du er i nærheten av barn.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at du hater barn, men hvorfor ikke prøve å endre litt på tankegangen? man vet ikke hvordan man reagerer når man selv får barn, eller jeg mener, da får man HELT andre tanker, går ikke an å sammeligne sitt eget gull mot andres barn, det blir som å sammenligne øl med en meg et god rødvin...

Forstår du?

Prøv å tenke litt positivt, selv om det er vanskelig.

Du vil elske denne personen over alt på jord, og man har noen å glede seg til å se og vokse opp i fremtiden.

Jeg direkte likte ikke barn jeg heller før jeg fikk dem, åhhh hylende unger uff tenkte jeg, men tro meg mor natur har laget det slik at du får helt andre ører når du først får barn! tro det eller ei!

[Gjest Sumiko]

Det er jo litt synd at du slår alle over en kam, for alle barn er ikke slik du beskriver.

Og hvordan et barn er, kan faktisk ha noe med oppdragelse og altså foreldrene og gjøre.

Å si at man hater barn er et utrolig sterkt ord, jeg syns det er rart man kan hate noen som ikke har gjort en noe ekstremt vondt.

Når det er sagt så er det helt greit å ikke like barn og å ikke ville ha egne barn, du er ikke alene om akkurat det.

Det er bedre at du lar være å få barn når du tross alt ikke vil og ikke liker dem enn å få barn kun for å få barn.

Jeg skal heller ikke ha egne barn.

Men jeg kommer aldri til å gå så langt som å si at jeg hater barn. For det er langt unna sannheten.

For det er i mine øyne helt umulig å hate absolutt alle i en gruppe som tross alt ikke har gjort meg vondt personlig.

[Gjest Gjest]

men tro meg mor natur har laget det slik at du får helt andre ører når du først får barn! tro det eller ei!

←

De som virkelig ikke takler barn (slik jeg antar TS er) ville ALDRI finne på å få barn.. Dine erfaringer vil derfor neppe være tilstrekkelige for henne.

Det er selvfølgelig fint at folk vil dele sine erfaringer, men å komme med en "jeg vet best holdning" basert på erfaringer som virkelig ikke er relevante for det som diskuterers er latterlig.

[Gjest Gjest]

Dette er da relevant, selvfølgelig er det det, jeg skriver av erfaring, og hvis du leser mitt innlegg, så står det der at jeg ikke likte barn selv før jeg fikk ett!!!!

du har heller ikke barn, forstår jeg, jeg taklet heller ikke barn, før jeg fikk ett selv for 3 år siden, og her er det ikke snakk om vet best holdning, men at mange føler det som henne før de har fått barn, de TROR de ikke takler barn, men som sagt kan man ikke sammenligne sitt eget barn med andres, og da vet jeg virkelig hva jeg snakker om, som har blitt mor selv, noe annet er helt dumt å påstå!

Jeg oppfordrer til å tenke positivt, at man har en person som elsker deg høyt, og som du elsker høyest av alle i verden, det er en helt spesiell følelse som jeg anbefaler alle å få del i, verdens største gave!

[Gjest Gjest]

Syns det er like greit at slike som hater barn ikke får barn. Det er så mange der ute som aldri skulle hatt barn i utgangspunktet, så da er verden mer tjent med at de ikke får egne barn.

Men må si det er merkelig å ikke ville ha barn i utgangspunktet, særlig med tanke på at mennesker er dyr som det ligger naturlig for å få egne avkom. Det har jo med viljen til å overleve og viderebringe egen gener.

Med bakgrunn på det første innlegget ditt TS håper jeg du forblir barnløs, siden du sannsynligvis ikke ville vært kompetent til å ta deg av et barn. Da slipper samfunnet forøvrig utlegg til sosialetater etc.

[Gjest Gjest]

Jeg antar at du hater dine egne barn.....Men om du hater barn så fint for deg jeg kan være enig med det du skriver men og si at jeg hater dem er ikke noe jeg vil. Men jeg tror nok at mange barn nok ikke burde komme til verden ikke fordi at de ikke fortjener det men fordi det er for få voksne mennesker som faktisk er istand til og ta seg skikkelig av dem.

Men og hate barn og har barn ja da forventer jeg at du hater dine egene barn

←

Jeg har heldigvis ikke barn. HVIS jeg skulle hatt måtte de vært over 14 i allefall. Men, vil nok vente til jeg faktisk liker dem før jeg går hen og får barn - selv ekle krek som barn fortjener jo at noen er glad i dem og ikke synes de er plagsomme!

[onyx]

Med bakgrunn på det første innlegget ditt TS håper jeg du forblir barnløs, siden du sannsynligvis ikke ville vært kompetent til å ta deg av et barn. Da slipper samfunnet forøvrig utlegg til sosialetater etc.

←

Jasså? Jeg er ikke særlig begeistrert for barn selv, men jeg er da jammen kompentent nok til å ta vare på et om jeg må! Og det uten at offentlige etater må gripe inn! Det er ikke noe sammenheng mellom det å kunne ta vare på barn og å like barn. Eller mener du at alle foreldre som er inkompetente egentlig hater ungene sine?

[Gjest Gjest]

om noen noen hadde dynka ned ungen med kloroform slik at kreket hadde besvimt hadde jeg sannsynligvis gitt vedkommende lønn i all taknemmelighet.

←

Om noen hadde dunka deg ned med kloroform slik at du hadde besvimt noen måneder hadde jeg sannsynligvis gitt vedkommende lønn i all takknemlighet.

Takke meg til tusen skrikerunger fremfor "voksne" som deg.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at hater er et sterkt uttrykk, tenk hvis alle hadde tenkt sånn, da hadde det ikke blitt mange barn i verden, og jeg synes det er flere og flere som tenker sånn, samfunnet holder jo på å bli helt koko, det har med å gjøre at det skal være så in å ha myyyye frihet, får håpe det blir ut snart, jeg tror det har med at samfunnet har blitt mer egosentrisk, man skal bare tenke på seg selv, og det er galt, vi er født til å få egne barn og vi er født med en indre klokke som sier at nå er det på tide å få barn.... mange kvinner overser denne biologiske klokken, og da blir man på en måte litt smårar tror jeg.... mange ubevisst vil markere at man er kjempefrigjort som kvinne, og da kommer mange rare kvinner til syne...

[Gjest Gjest]

Dette er da relevant, selvfølgelig er det det,  jeg skriver av erfaring, og hvis du leser mitt innlegg, så står det der at jeg ikke likte barn selv før jeg fikk ett!!!!

Da må du ha en ganske annen definisjon på å "ikke like barn" enn det jeg har...

Det jeg prørver å si er at du MÅÅÅ jo ha hatt en litt annet forhold til barn enn TS her.. Ellers ville du jo ikke funnet på å få barn...

[Gjest Gjest]

Hehe...dette var en fornøyelig tråd.

Det som er godt å vite er at TS(og enkelte av de andre bidragsyterne her) frivillig vil slette sine egne gener fra genpolen.

Morsomt å se et så klart eksempel på Darwinisme i praksis.

[Gjest Gjest]

Det jeg lurer på er hvordan man forventer at samfunnet skal gå videre om man ikke produserte barn. Jeg mener ikke at det burde være ts sitt ansvar å sette barn til verden, men at jeg syns det er en rar holdning å mislike barn så sterkt når vi alle har vært barn og menneskeheten er helt avhengig av barneproduksjon. Barn er faktisk en nødvendig del av samfunnet, og man må forholde seg til dem om man vil eller ei.

Jeg kan også bli sprø av uskikkelige barn som skriker når jeg er stressa, men det vil jo da være foreldrene jeg blir sint på om små barn er frekke, ikke barna. Det er lov til å uttrykke sin frustrasjon, men du må da ha en fryktelig slitsom hverdag om dette er den gjennomgående holdningen din hver gang du er i nærheten av barn.

←

Jeg tror faktisk ikke alle har et sterkt ønske om at samfunnet skal gå videre. Joda, vi har alle vært barn, vi ville ikke vært her uten å ha blitt født, osv. Men det betyr ikke at man er født med eller innprentet en dyp takknemlighet over dette, eller at man av samme grunn forguder alle nye mennesker som kommer til.

På samme måte tror jeg heller ikke brorparten/søsterparten av de som FÅR barn gjør det for å gjøre samfunnet en tjeneste, men fordi de har "egoistiske" og mer personlige grunner til å ønske seg barn. At det er en konsekvens av at man får barn, at man bidrar til neste generasjon nordmenn/sosialdemokrater/Frpere/oljeingeniører/sosialklienter, det er klart, men det er vel sekundært både for de som får og de som ikke får barn.

Når det gjelder samfunnet synes jeg det er så mange som syter eller kritiserer det meste (kostnadsnivå, forurensing, bensinpriser, eldreomsorg, politikerduster, utenriksproblematikk, ensomhet, sult osv) at jeg ikke synes det er vanskelig å dra slutningen at de fleste ikke får barn for SAMFUNNETS skyld, men sin egen glede. Evt frustrasjon - og dermed vurderer det som bedre å ikke få barn.

Ellers er jeg enig med deg. Jeg er frivillig barnløs selv, og trives med det - dessuten er jeg ikke spesielt glad i barn, men jeg er glad jeg ikke går rundt og HATER barn. På den annen side er det kanskje like mye en måte å uttrykke seg på, å sette ting på spissen, som at trådstarter nødvendigvis må gå rundt og koke inn- og utvendig bare hun ser en barnevogn.

[Klips]

Det som menes med "for samfunnet sin skyld" er vel at noen skal fortsette å produsere varer og tjenester som vi trenger når vi selv er pensjonert.

Men det var ikke min hovedmotivasjon for å få barn, nei

[Gjest Gjest]

På samme måte tror jeg heller ikke brorparten/søsterparten av de som FÅR barn gjør det for å gjøre samfunnet en tjeneste, men fordi de har "egoistiske" og mer personlige grunner til å ønske seg barn. At det er en konsekvens av at man får barn, at man bidrar til neste generasjon nordmenn/sosialdemokrater/Frpere/oljeingeniører/sosialklienter, det er klart, men det er vel sekundært både for de som får og de som ikke får barn.

←

Sant nok. Samtidig er det en naturlig konsekvens av å hate barn eller bevisst ikke få barn at samfunnet - nettopp at samfunnet slik vi kjenner det i dag forsvinner.

Det er faktisk fortsatt mulig å søke seg vekk fra samfunnet - bo på en hytte i fjellet til man dør ut av seg selv for eksempel.

Eller forventer man at alle andre som har barn skal flytte fra byen for å rom for seg selv?

[Gjest Gjest]

Sant nok. Samtidig er det en naturlig konsekvens av å hate barn eller bevisst ikke få barn at samfunnet - nettopp at samfunnet slik vi kjenner det i dag forsvinner.

Jeg ser ikke noen umiddelbar fare for akkurat, det.. Så la oss ikke bli helt flåsete her..

Det er faktisk fortsatt mulig å søke seg vekk fra samfunnet - bo på en hytte i fjellet til man dør ut av seg selv for eksempel.

Eller forventer man at alle andre som har barn skal flytte fra byen for å rom for seg selv?

←

Jeg tror ingen her har tenkt i så ekstreme baner.. Det dreier seg vel mer om en utblåsning som et resultat av litt for mange bortskjemte/uppdrage barn og foreldre.. Og en litt slitsom "men tenk på barna" holdning som en del prakker på andre..