Jeg HATER barn!

[onyx]

Tja...ellers sånn rent hypotetisk,... finnes det diskusjoner her inne for ufrivillig barnløse....

←

Og hva i alle dager mener du med det? Har det noen ting som helst med denne diskusjonen å gjøre?

[Gjest lazuli]

Og hva i alle dager mener du med det? Har det noen ting som helst med denne diskusjonen å gjøre?

←

Hypotetisk sett kan det under et så sterkt hat ligge et like sterkt savn...men som jeg skriver er det bare en hypotese.... Syns trådstarter bruker store ord,

[skanky]

Det var en vel snever tolkning av det å være samfunnsnyttig må jeg si. Å kunne fungere på en optimal måte i et fellesskap preget av et system basert, ja nettopp på FELLESSKAPET, krever en del empatiske og mellommenneskelige egenskaper, en viss antifokusering av eget individ og ikke en slik egosime preget av behov for selvsentrert fokusering og opphøyelse og realisering av egne behov.

←

Det er da ikke slik at jeg vil utrydde alle barn eller noe. Jeg betaler skatt slik at disse menneskene får gå på skole og slikt, men utover det ser jeg ikke hvor samfunnsnyttig det ville vært hvis jeg hadde elsket barn. Empatien min strekker seg akkurat så langt at jeg vil legge rette til for at barn i verden har det bra (har faktisk et fadderbarn og) og at jeg hjelper gråtende unger i byen som har mistet mammaen sin, men utover det så ønsker jeg minst mulig fysisk kontakt med dem.

Jeg ser på ingen måte hvorfor dette skal være destruktivt hverken for meg eller deg eller samfunnet generelt.

Det er myten om at alle kvinner elsker barn og bør få dem som er destruktiv. Skal de som ender opp barnløse føle seg mindre verdt? Og de som får barn, men sliter litt mer med dette enn det som ifølge omverdenen er "vanlig", skal de føle at de mangler noe naturlig instinkt?

[Gjest Gjest_spica_*]

Jeg kan forstå at enkelte voksne ikke liker barn, eller ikke ønsker seg barn selv.

Det som PROVOSERER meg så ufattelig i denne tråden er at dere som ikke liker barn skriver at de er DUMME!!

Da må jeg spørre? Har dere i det hele tatt kontakt med barn som gir grunnlag for å si noe slikt?

For er det noen som er smarte så er det barn. Jeg blir stadig vekk overrasket over de kunnskaper barn har, og ikke minst hvor utrolig kjapt de lærer.

Det finnes bare et ord for det: FANTASTISK!

Forøvrig er jeg enig i at det fins ufattelig mange tåpelige foreldre som absolutt burde hatt et "oppdragelseskurs".

[Gjest kenneth]

(...)Det som PROVOSERER meg så ufattelig i denne tråden er at dere som ikke liker barn skriver at de er DUMME!!

Da må jeg spørre? Har dere i det hele tatt kontakt med barn som gir grunnlag for å si noe slikt?

For er det noen som er smarte så er det barn. Jeg blir stadig vekk overrasket over de kunnskaper barn har, og ikke minst hvor utrolig kjapt de lærer.

Det finnes bare et ord for det: FANTASTISK!(...)

←

Ja, la oss erstatte den ene spissformuleringen med en ny. Da har vi kommet mye lengre...

Jeg tror de som skriver at barn er dumme mener at de ikke er så veldig "på nett" i.f.t. de mer voksne. Spør du en pode på 3 måneder hva klokka er, så får du vel noe sånt som "ga-ga-wæiii?" som svar. Når en "voksen" person uten begrep om hva begreper betyr får et sånt svar, er det vel fristende å kalle poden for dum.

Hvis barn er dumme, vil det jo være et forbigående fenomen, da jeg antar de som skriver at barn er dumme neppe anser seg selv som dumme. Det ville isåfall vært litt dumt.

Det er neimen ikke lett å diskutere gett.

Endret 20. november 2006 av kenneth

[Gjest Gjest]

Det er da ikke slik at jeg vil utrydde alle barn eller noe. Jeg betaler skatt slik at disse menneskene får gå på skole og slikt, men utover det ser jeg ikke hvor samfunnsnyttig det ville vært hvis jeg hadde elsket barn. Empatien min strekker seg akkurat så langt at jeg vil legge rette til for at barn i verden har det bra (har faktisk  et fadderbarn og) og at jeg hjelper gråtende unger i byen som har mistet mammaen sin, men utover det så ønsker jeg minst mulig fysisk kontakt med dem.

Jeg ser på ingen måte hvorfor dette skal være destruktivt hverken for meg eller deg eller samfunnet generelt.

Det er myten om at alle kvinner elsker barn og bør få dem som er destruktiv. Skal de som ender opp barnløse føle seg mindre verdt? Og de som får barn, men sliter litt mer med dette enn det som ifølge omverdenen er "vanlig", skal de føle at de mangler noe naturlig instinkt?

←

Det er ikke snakk om å mislike barn, her er det snakk om en uttalt hatfølelse. Jeg tar utg.pkt i trådstarter sitt perspektiv og andre som uttrykker lignende fientlig holdning.

Har ingen problemer med å se at mange velger å ikke få barn av ulike grunner og heller ikke liker å omgås barn, men kan av den grunn selvfølgelig ikke oppfattes som destruktiv for samfunnet.

[Gjest kenneth]

Det er ikke snakk om å mislike barn, her er det snakk om en uttalt hatfølelse. Jeg tar utg.pkt i trådstarter sitt perspektiv og andre som uttrykker lignende fientlig holdning.

Har ingen problemer med å se at mange velger å ikke få barn av ulike grunner og heller ikke liker å omgås barn, men kan av den grunn selvfølgelig ikke oppfattes som destruktiv for samfunnet.

←

Sannsynligvis forekommer hat i mange ulike tråder her inne. Noen hater fisk, andre edderkopper, og noen helt sikkert Davy Wathne. Men hvis man hater barn, så vekkes tydeligvis noen veldig sterke følelser til live. Forståelig nok kanskje, men det er vel et stykke fra uttalt hat og skadelig hat.

Jeg synes trådstarters ordbruk tillegges litt vel mye vekt her. Jeg føler på mange måter akkurat samme som trådstarter i.f.t. unger, men ville nok formulert meg litt annerledes. Med mindre jeg ville kødde med noen overfølsomme mødre.

[Gjest kenneth]

Jeg har muligens misforstått- men etter hva jeg leste var trådstarters innlegg rimelig klart: Hun HATER barn. Hvordan, når, i hvilken situasjon og hvorfor, spiller ingen rolle. De er stygge, dumme og fæle alle sammen.

Jeg er en mor, men jeg tror ikke jeg er spesielt overfølsom. Blant annet hadde jeg aldri vært barnevakt- eller holdt en baby- før jeg fikk min egen. Etter det har barna aldri vært hele mitt liv- kun en del av det.

Men selv om jeg ikke ser snørrete, uoppdragne barn som en Guds gave til menneskeheten, så er det likevel en forskjell mellom de situasjoner du skisserer.

Det blir tross alt noe annet enn å mislike Anne-Kat, Bondevik eller Davy Wathne. Misliker du "barn" uansett hvilke barn det er snakk om, så dreier det seg om en ganske stor del av befolkningen, som en gang i fremtiden skal betale våre pensjoner.

Greit nok å ikke ville ha dem selv- det støtter jeg 100% dersom det er en kvinnes, eller en manns, ønske. Greit nok å unngå dem. Men å hate dem? Jeg synes det er på linje med å hate pakistanere, blinde, pensjonister. Lite modent, med andre ord.

Og til Kenneth; du viser til hva en baby på tre måneder ville svart. Vel, det er ikke representativt.  En baby på tre måneder er ikke helt representativ, forstår su, Spør min sønn på seks om hva klokka er, og han vil ikke bare komme med et svar, men også en lengre undrende filosofering om hva en klokke er og hvorfor det er sånn. Selv om det er lenge siden du og jeg tenkte sånn, så er det kanskje verdt å ta vare på?

←

Egentlig er jeg enig med deg i det meste. Jeg forsøkte å tone ned trådstarters hat og heller vinkle diskusjonen på en litt mer konstruktiv måte, da jeg følte at ordbruken skygget litt for hva som kunne vært en interessant debatt. Men jeg innser at det blir litt vanskelig med en slik brutal start.

Poden på 3 måneder var bare et tilfeldig valgt eksempel på "atferd" som virker lite tiltrekkende på slike som meg. Samtidig skjønner jeg at det som er negativt for meg kan være interessant for andre.

Det er selvsagt perioder hvor jeg synes mine onkelunger oppfører seg som noen "kjerneborgere", men de fleste barn har jo i alle livsfaser fakter som kan irritere sarte sjeler som meg. Det gjelder jo forsåvidt voksne og...

Det er nok flere enn 6-åringen din som filosoferer. For vår del er vel din sønns filosofering erstattet av tidsklemme-terminologi, men vi lar nok tankene fare vi også - bare på vår måte. For øvrig synes jeg folk - uansett alder - som tenker litt, er bra folk. Poden din går nok en bra framtid i møte. Han høres såpass hyggelig ut at jeg kanskje skal spandere på meg et smil hvis jeg råker ut for han (Men jeg håper for din del at han tar den klokke-filosoferingen ETTER at han sier hva klokka er!)

[Gjest Gjest]

Å hate barn er ett veldig sterkt utrykk- manglende sosial intelligens vil jeg påstå.

[skanky]

Det er noen poeng her jeg føler folk ikke får helt med seg:

1. Barn er DUMME! Ok, de er vanvittig smarte i forhold til andre dyrearter på samme alder, de lærer fort etc. MEN i forhold til voksne er de mindre kunnskapsrike, det må jo alle være enige om! "Åå, men man kan lære av barn, de har et annet perspektiv på verden blablabla".. Det er faktisk noe av det verste jeg hører. Hvis voksne folk er så fantasiløse at de blir overrasket over et barns hverdagslige filosofier og ytringer så er det veldig synd på dem. Livet er faktisk ikke som en Disney-film, hvor "voksenverdenen" er jævlig blasert imens barn og bikkjer har de virkelige hemmelighetene til det gode liv. At en seksåring filosoferer over tid og rom er ikke mer interessant eller revolusjonerende enn at Immanuel Kant gjør det. Faktisk er det mye mindre interessant.

2. Ordet hate er politisk ukorrekt, men samtidig fullstendig brukelig. Å henge seg opp i ordbruken her blir bare for dumt, for når jeg leser trådstarters følelser rundt barn (og tenker på mine egne) så er faktisk det det mest nærliggende ordet å bruke i det norske språk.

3. Å sammenligne det å hate barn med å hate andre mennesker basert på etnisitet etc blir feil. Barn er ikke en homogen gruppe, men de har en del kvaliteter felles som man enten kan sette pris på eller mislike (eller hate). Alle blinde/pakistanere/fabrikkarbeidere hyler og skriker ikke, og er heller ikke grunnleggende egoistiske og krevende. Barn er det.

Endret 21. november 2006 av skanky

[Gjest Gjest]

Jeg vil påstå trådstarter er rimelig "tett" selv, apropos det å beskrive andre som dumme.

Når man sammenligner et barn med en voksen og påstår det er dumt så er selvfølgelig det riktig. Akkurat som en 1.klassing ikke innehar like mye kunnskap som en 9.klassing - grunnleggende fakta.

På samme måte er det med å "hate" barn. Så lenge man lever i et samfunn er det en naturlig konsekvens at det finnes barn der.

Å beklage seg over barn da blir omtrent som å bo i Italia og klage på at det finnes italienere der.

Om trådstarter virkelig hadde hatt "baller" så hadde hun tatt konsekvensen av sitt hat mot barn og forlatt samfunnet. Eventuelt må hun gjerne hate barn så mye hun vil, men medmindre hun ønsker å gjøre noe med det så bør hun holde kjeft.

[Gjest Gjest]

Det er ok med ytringsfrihet, men jeg tror at trådstarter ikke tenker over at han hun sårer mange foreldre med sitt utsagn, og har ikke evne til å ta innover seg kritikk, men svarer med barnslige og stae utsagn, og har ikke evne til å forstå hva foreldre føler, det er veldig synd, og en egenskap som er veldig fin å ha, jeg synes trådstarter ikke høres gamlere ut enn 17 år.

[skanky]

jeg synes trådstarter ikke høres gamlere ut enn 17 år.

←

Interessant at du sier det. Hvorfor er dette og lignende utsagn (du oppfører deg som en tiåring etc) frekke? Hvorfor er "barnslig" et skjellsord? Fordi barn har mange dårlige egenskaper. Fordi barn er og må være dummere enn voksne. De er jo unnskyldt, siden de er barn, men er det så vanskelig å forstå at noen av oss misliker barnslige personer enten de er 5 år eller 50?

[Gjest Gjest]

Det er noen poeng her jeg føler folk ikke får helt med seg:

1. Barn er DUMME! Ok, de er vanvittig smarte i forhold til andre dyrearter på samme alder, de lærer fort etc. MEN i forhold til voksne er de mindre kunnskapsrike, det må jo alle være enige om! "Åå, men man kan lære av barn, de har et annet perspektiv på verden blablabla".. Det er faktisk noe av det verste jeg hører. Hvis voksne folk er så fantasiløse at de blir overrasket over et barns hverdagslige filosofier og ytringer så er det veldig synd på dem. Livet er faktisk ikke som en Disney-film, hvor "voksenverdenen" er jævlig blasert imens barn og bikkjer har de virkelige hemmelighetene til det gode liv. At en seksåring filosoferer over tid og rom er ikke mer interessant eller revolusjonerende enn at Immanuel Kant gjør det. Faktisk er det mye mindre interessant.

2. Ordet hate er politisk ukorrekt, men samtidig fullstendig brukelig. Å henge seg opp i ordbruken her blir bare for dumt, for når jeg leser trådstarters følelser rundt barn (og tenker på mine egne) så er faktisk det det mest nærliggende ordet å bruke i det norske språk.

3. Å sammenligne det å hate barn med å hate andre mennesker basert på etnisitet etc blir feil. Barn er ikke en homogen gruppe, men de har en del kvaliteter felles som man enten kan sette pris på eller mislike (eller hate). Alle blinde/pakistanere/fabrikkarbeidere hyler og skriker ikke, og er heller ikke grunnleggende egoistiske og krevende. Barn er det.

←

Må si jeg blir litt "satt ut" når jeg leser dette her jeg. Ikke sikkert jeg helt fatter de poengene du prøver å få tak i her, men TS er en voksen person i begynnelsen av 30 årene, ikke en umoden ungdom som ekperimenterer med ordbruk. Hvis hat er det mest nærliggende ordet å bruke i det norske språket knyttet opp mot barn, da er det virkelig på tide å tenke seg godt om. Jeg vet at barn/ungdom ofte bruker dette ordet i ulike emosjonelle situasjoner, uten at dette ilegges alt for stor vekt og betydning. Men en spade er en spade, og det blir fryktelig vanskelig å forholde seg til det som skrives på et forum hvis man skal begynne å tolke ulike eventuelle meninger/retninger i innholdet.

Voksne mennesker er, uansett hvilken gruppe, etnisitet, yrke de tilhører, stort sett i stand til å forsvare seg selv, det er ikke små barn. De er prisgitt den/de som har oppdrageransvar, og er det noen som skal henges ut så må det bli foreldre som ikke evner, orker, lyster å ta dette ansvaret på alvor.

Små barn er kompetente individ på sitt ståsted, på samme måte som voksne er kompetente individ i ulik grad og på ulike områder. Den læringskurven som barn representerer sine første leveår kan ikke sammenlignes med læringskapasiteten til et voksent menneske. Ingen andre deler av livet lærer vi så hurtig og så mye på en gang som de første årene av livet. Det blir bare så meningsløst og lite gjennomtenkt å si at barn er dumme når de er så potensielle som de i utg.pkt er.

Vi voksne har faktisk veldig mye å lære av små barn. Selvfølgelig ikke i form av formell kunnskap, men vi voksne glemmer at vi selv varn barn en gang og vi tar oss selv så alt for høytidelig i vår voksenverden at vi glemmer at livet består av lek og morro også. Jeg hører så ofte barn si at de gruer seg til å bli voksen for da kan de ikke leke mere....!

Egoistiske og krevende blir barn når de ikke har omsorgspersoner rundt seg som er i stand til å legge til rette for en trygg og forutsigbar hverdag, som ikke evner å se barnets behov og perspektiv og ikke skaper muligheter for barnet til å ta egne valg og beslutninger innenfor rimelige grenser.

[skanky]

La oss glemme at jeg har brukt ordene "hate" og "dumme" da. Er det greit å si at jeg misliker barn delvis pga at de er mindre kunnskapsrike enn voksne? Er det da noen som forstår (eller gidder å prøve å forstå) meg?

Dette er uansett en håpløs diskusjon, i og med at det går i smak og behag. Det nytter liksom ikke å argumentere for at barn har en bra læringskurve, jeg misliker dem uansett.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så vanskelig å la folk få ha de preferanse de har??

Og hvor kommer den latterlige ideen om at folk som ikke liker barn "egentlig ønsker seg barn" fra? (snakk om konformitets-tvangstrøye!)

[Gjest Gjest]

La oss glemme at jeg har brukt ordene "hate" og "dumme" da. Er det greit å si at jeg misliker barn delvis pga at de er mindre kunnskapsrike enn voksne? Er det da noen som forstår (eller gidder å prøve å forstå) meg?

Dette er uansett en håpløs diskusjon, i og med at det går i smak og behag. Det nytter liksom ikke å argumentere for at barn har en bra læringskurve, jeg misliker dem uansett.

←

Ja det respekterer jeg fullt ut, det er uansett ditt tap det at du ikke evner å ta til deg det positive små barn representerer. Men jeg er lang fra å kunne klare å se at man kan mislike noe fordi det er fattig på formell kunnskap, men vi er så forskjellige.

Meningen med læringskurven var å poengtere at barn er full av potensial kunnskap som ikke har nådd de ennå.

Må si jeg forstår/ser bedre argumentet at man misliker noen barn fordi de bråker, er ufordragelige o.l, men forstår ikke hvordan det går ann å mislike barn fordi de ennå ikke er i stand til å tenke like rasjonelt som voksne

[Gjest Gjest]

Når man sier at man misliker barn pga deres kunnskapsnivå, er dette da pga at man føler seg ukonfortabel sammen med små barn, føler seg klønete og uviss på hvordan man skal opptre og samhandle med barn i ulike situasjoner?

[Gjest Gjest]

Misliker er et bedre ord enn hate ja. å hate noen sies i sammenheng om noen som har gjort en noe, misliker betyr at du ikke liker barn.

Forstår at du misliker barn, er det fordi du bare har dårlige erfaringer med dem? hva med å snu på det, har du ikke lyst å føle glede i stedet? det å gå rundt å mislike en stor gruppe personer er ikke sunt i lengden, du blir bare mer irritert av det! merker du ikke det selv? har du aldri lyst til å se ditt eget barn av eget kjøtt og blod som smiler i mot deg for første gang, og du kjenner morsfølelsen og lykken strømme gjennom kroppen? det er fantastisk følelse, og den er også en sjelden følelse, man går faktisk rundt og er forelsket hele tiden! og det gjør man ikke med andre personer!

[skanky]

Når man sier at man misliker barn pga deres kunnskapsnivå, er dette da pga at man føler seg ukonfortabel sammen med små barn, føler seg klønete og uviss på hvordan man skal opptre og samhandle med barn i ulike situasjoner?

←

Jeg misliker ikke barn hovedsakelig pga lavt kunnskapsnivå, men folk hang seg så mye opp i det at jeg kalte dem dumme. Det er bare en av tingene som gjør at jeg ikke får noe særlig ut av å kommunisere med dem. Det som virkelig irriterer meg er jo at de kan være frekke og bråkete og slikt.

Og jeg har ikke vokst opp rundt barn (bortsett fra jevnaldrende da jeg var barn selv såklart - i min ungdomstid og voksne liv har jeg hatt minimal kontakt med dem) og er derfor heller ikke komfortabel rundt dem. Dette spiller jo såklart en rolle i min misnøye med barn, men det er ikke hovedgrunnen. Selv om jeg klarer å være flink med barn når jeg går inn for det (barn elsker jo selvfølgelig meg, de få gangene jeg av diverse grunner må være i nærheten av dem så henger de seg på meg), så synes jeg det er vanvittig irriterende og kjedelig å leke med dem.