Jeg HATER barn!

[Cata]

Enig med Violetta. Hvis man ikke liker barn, eller i det minste ikke vil ha noen - hvorfor skal man da sjanse på at man kommer til å bli sååååååå glad i dem når de først er der? Er det ikke like greit å ta konsekvensen av at man ikke liker barn og la være å få noen?

Da risikerer man ingenting.

[Gjest gjesta]

Det er forøvrig hverken noen plikt eller rettighet å få barn. For noen.

[Gjest Gjest]

Hvis man ikke liker barn, eller i det minste ikke vil ha noen - hvorfor skal man da sjanse på at man kommer til å bli sååååååå glad i dem når de først er der? Er det ikke like greit å ta konsekvensen av at man ikke liker barn og la være å få noen?

Da risikerer man ingenting.

←

Det er jeg enig med deg i. Jeg er i denne kategorien, tror jeg, dvs jeg synes barn er søte og morsomme, jeg jobber stort sett med noe som er ment for barn - og er nokså barnslig selv. Men jeg irriterer meg grenseløst over bråkete unger, liker ikke ungdommer og vet med meg selv at jeg ville slitt mentalt om jeg måtte hatt et avhengig lite kryp gående rundt meg i årevis - hele tida. Så lenge jeg vet dette om meg selv velger jeg å IKKE få barn - om jeg mot formodning endrer innstilling kommer jeg til å vurdere det på nytt...

Men å få barn når man generelt har MYE i mot dem, kanskje komplekse issues og lite tålmodighet, fordi noen mener man endrer holdning automatisk når man får barn...? Vel, hvor kommer de dårlige foreldrene fra? Jeg kjenner opptil flere, oppegående er de også intellektuelt sett, og joda, de er "glad i" barna, men de har heller ikke klart å gi barna den nærheten og omsorgen som gjør dem til trygge, voksne mennesker.

[Gjest Neffi]

Jeg skjønner hva du mener. På buss på vei til jobb er det alltid en kid som lukter majones på bussen. Jeg hater lukten av barn på morraen.

Ellers virker du koko.

←

Eller de på bussen (museum-tur) som faktisk "lukter" snörr! Eller makrell i tomat.

Upps da, nå var jeg slem!

[Gjest gjesta]

Eller de på bussen (museum-tur) som faktisk "lukter" snörr! Eller makrell i tomat.

Upps da, nå var jeg slem!

←

Voksne er ikke stort bedre sånn sett.

[Gjest Neffi]

Det er jeg enig med deg i. Jeg er i denne kategorien, tror jeg, dvs jeg synes barn er søte og morsomme, jeg jobber stort sett med noe som er ment for barn - og er nokså barnslig selv. Men jeg irriterer meg grenseløst over bråkete unger, liker ikke ungdommer og vet med meg selv at jeg ville slitt mentalt om jeg måtte hatt et avhengig lite kryp gående rundt meg i årevis - hele tida. Så lenge jeg vet dette om meg selv velger jeg å IKKE få barn - om jeg mot formodning endrer innstilling kommer jeg til å vurdere det på nytt...

Men å få barn når man generelt har MYE i mot dem, kanskje komplekse issues og lite tålmodighet, fordi noen mener man endrer holdning automatisk når man får barn...? Vel, hvor kommer de dårlige foreldrene fra? Jeg kjenner opptil flere, oppegående er de også intellektuelt sett, og joda, de er "glad i" barna, men de har heller ikke klart å gi barna den nærheten og omsorgen som gjør dem til trygge, voksne mennesker.

←

Ellers vil jeg bare si her at man ikke nödvendigvis må "elske barn", synes "alle barn er söte", eller tenke "Oi, det var en söt unge" For å SELV ha lyst på barn, eller for å bli en god forelder.

Det at man har lyst på barn, beyr ikke at man generellt liker barn.

[Gjest Neffi]

Voksne er ikke stort bedre sånn sett.

←

he he, jo jeg synes vel det er enklere å kontrollere hygienen etter at jeg har blitt voksen... Litt sånn på siden

[Gjest gjesta]

he he, jo jeg synes vel det er enklere å kontrollere hygienen etter at jeg har blitt voksen... Litt sånn på siden 

←

Det tror jeg på, men det virker ikke som alle finner det like enkelt.

[Gjest Neffi]

Det tror jeg på, men det virker ikke som alle finner det like enkelt.

←

Og DET er jeg enig i..

[Gjest Gjest]

Ellers vil jeg bare si her at man ikke nödvendigvis må "elske barn", synes "alle barn er söte", eller tenke "Oi, det var en söt unge" For å SELV ha lyst på barn, eller for å bli en god forelder.

Det at man har lyst på barn, beyr ikke at man generellt liker barn.

←

Det er sant. Jeg vet om mange som ikke liker barn generelt eller drømmer om å jobbe i barnehage, liksom, men som likevel ønsker seg EGNE barn, og som sikkert er/blir gode foreldre. Det er jo ikke sånn at "barn er barn", de er jo ulike små personer, og det å ville ha barn er nok noe ganske annet enn å elske alt som har med barn å gjøre. Så lenge man har omsorgsevne og er villig til å ofre endel egentid tror jeg ikke det er vanskelig å bli en god forelder.

[Gjest kenneth]

Jeg sympatiserer med trådstarer. (En skulle kanskje tro det var vrient å sympatisere med hat, men det går an. Hi-hi)

Hvor stort hold det er i den biologiske klokken-forklaringen vet jeg ikke, men jeg synes de sosiale vinklingene er interessante. I hvor stor grad virker samfunnet vi lever i som en pådriver for vårt ønske om å bli foreldre? Jeg sitter med en følelse av at mange tror livet med mann/kone og katten blir triste greier, og at et barn kan sprite opp hverdagen og distrahere oss fra kjedsomheten. Er ønsket om familieforøkelse sekundær i.f.t. ønsket om å tre inn i en rolle som mor/far, "normal", kjernefamilie osv? Hva vil vi forsake hvis vi velger å forbli barnløse?

Med tanke på de nevnte bakdelene med krapylene, virker det faktum at såpass mange faktisk velger å få barn, som et lite paradoks. Jada, jeg kjenner til noen fordeler og.

(Mine funderinger vil jo i stor grad være på sviktende grunnlag, men jeg funderer like fullt for det...)

[Gjest Gjest]

Barn er generelt frekke, dumme, ignorante, uforskammede, mobber alle som bruker over størrelse xl, er sippete og griner for den minste ting. De er fullstendig unyttige for samfunnet, og selv om de settes på skolen for å lære så gjør de ikke engang det skikkelig - for det er jo kult å være dum! Først når de nærmer seg 16 går det an å ha en skikkelig samtale med dem.

snakker du om dine egne barn her eller? som mor er det faktisk DITT ansvar å lære barna dine om gjensidig respekt og fotrståelse. At ikke du kann ha en normal samtale med ditt barn før det er 16 år gammelt, vil ikke si at ALLE barn er sånn. det er utrolig hvor mye feks en 5 åring forstår og kan.

At noen ikke liker barn det respekterer jeg, men at en som HATER barn faktisk setter barn til verden er noe jeg aldri klarer å hverken forstå eller respekterer, og jeg håper hvirkelig at barna dine har vokst opp hos noen trygge og gode omsorgspersoner som har vist dem masse kjærlighet og respekt . Det er så altfor mange barn her i landet som vokser opp akkurat uten dette og det er grusomt.

[Gjest gjesta]

snakker du om dine egne barn her eller? som mor er det faktisk DITT ansvar å lære barna dine om gjensidig respekt og fotrståelse. At ikke du kann ha en normal samtale med ditt barn før det er 16 år gammelt, vil ikke si at ALLE barn er sånn.  det er utrolig hvor mye feks en 5 åring forstår og kan.

At noen ikke liker barn det respekterer jeg, men at en som HATER barn faktisk setter barn til verden er noe jeg aldri klarer å hverken forstå eller respekterer, og jeg håper hvirkelig at barna dine har vokst opp hos noen trygge og gode omsorgspersoner som har vist dem masse kjærlighet og respekt . Det er så altfor mange barn her i landet som vokser opp akkurat uten dette og det er grusomt.

←

Det står ingenting om at vedkommende har barn selv.

[Gjest Gjest]

. Og voksne uten barn er faktisk lykkeligere enn voksne med barn helt til de er 80 år gamle, først DA lønner det seg å få barn, statistisk sett.

du virker ikke akkurat så lykkelig da.

[Gjest Gjest]

Det å skrive at en hater noe så uskyldig som et lite barn, det synes jeg er ganske utrolig og ikke minst trist. Men egentlig så mistenker jeg at trådstarter er sentrum i sitt eget lille univers og kommer til å forbli der. Jeg sluttet med slikt da jeg var ferdig med tenårene. Da oppdaget jeg at det finnes så mye mer verdifullt i livet enn bare meg, meg, meg og mitt Sluttet også å bruke ordet "hater".

Derfor vil jeg anbefale sterilisering. For barnets skyld, om det skulle være så uheldig å ikke forsvinne ut sammen med tante rød....

[Gjest gjesta]

Det er ikke sikkert man føler det likt bestandig. En dag kan følelser være sterke, en annen dag er de ikke fullt så sterke.

Og man forandrer seg.

[Gjest kenneth]

Det å skrive at en hater noe så uskyldig som et lite barn, det synes jeg er ganske utrolig og ikke minst trist. Men egentlig så mistenker jeg at trådstarter er sentrum i sitt eget lille univers og kommer til å forbli der. Jeg sluttet med slikt da jeg var ferdig med tenårene. Da oppdaget jeg at det finnes så mye mer verdifullt i livet enn bare meg, meg, meg og mitt Sluttet også å bruke ordet "hater".

Derfor vil jeg anbefale sterilisering. For barnets skyld, om det skulle være så uheldig å ikke forsvinne ut sammen med tante rød....

←

Folk hater regnvær og folk hater at t-banen er forsinket. Sånn sett synes jeg ikke det å hate barn er nevneverdig forferdelig. Det er jo ikke slik at man går rundt og slår de fordi de bæljer. Jeg skal innrømme at hat ikke er så sympatisk, men jeg tror ikke vi nødvendigvis skal tillegge trådstarters sterke ordbruk så stor betydning.

Men, er ikke det å få barn i utgangspunktet en egoistisk handling? Kan det å få barn begrunnes med at man ikke er egoistisk? Jeg er grunnleggende uenig i at det å være anti-barn er å leve i sitt eget lille univers. Jeg tror ikke folks egoisme kan måles i om de har egen familie eller ei. Det er nok flust med foreldre som lever i sitt lille univers.

[Gjest Miloine]

Det er sikkert endel av oss som av og til kan kjenne seg igjen i deler av det du skriver - kanskje ikke alt på en gang, men noe av det!

(Hater er vel litt drøyt å si)

Noen liker ikke barn det er "tabu" å si det høyt, men det er nok en del som har det slik.

Nei, barn er vel rett og slett ikke din grei.

[Tabris]

TS - du spør om råd til hvordan du kan begynne å like barn. Da jeg var yngre, hadde jeg ganske lik holdning som du hadde, jeg syntes barn var noen egoistiske, ondskapsfulle bråkete irritasjonsmomenter. Det som fikk meg til å endre holdning var kunnskap om hvorfor de oppfører seg som de gjør.

Noen ganger så er hat (og den beslektede frykten) et resultat av at man ikke har kunnskaper om det man misliker. Hvis man setter seg inn i det og forstår hvorfor barn reagerer som de gjør og oppfører seg som de gjør, så er det mye lettere å akseptere det. Fant i hvert fall jeg ut.

[Gjest Gjest]

Jeg har stor forståelse for mye av det TS skriver.. Og er ganske sjokkert over enkeltes ideer om at hun skulle ha barn eller komme til å få barn selv.

Og er generelt mektig lei av "bare vent til du får dine egne".. Som om det er noe som skjer automatisk.. Man VELGER å få barn, og det betyr at dersom man ikke vil så slipper man!! HELDIGVIS!!

Hilsen en som klarer å forstå dette selv om hun ønsker seg barn selv!