Jeg HATER barn!

[Top Gun]

Hvorfor skal det være lov å komme med sånne uttalelser uten at noen reagerer noe særlig? Hvis hun hadde skrevet "jeg hater muslimer" eller "jeg hater gamlinger" hadde det blitt ramaskrik. Barn fortjener å bli behandlet med respekt på samme måte som voksne, og de er akkurat like mye verdt.

Du skulle hatt deg en real ørefik skulle du.

←

For meg er respekt noe som må fortjenes. Oppførsel alà hyling for ingen grunn og andre typer oppførsel slik trådstarter beskriver, er ikke en oppførsel som naturlig opparbeider respekt hos meg.

Sorry skrikerunger, dere er jævlige.

[Gjest gjesta]

For meg er respekt noe som må fortjenes. Oppførsel alà hyling for ingen grunn og andre typer oppførsel slik trådstarter beskriver, er ikke en oppførsel som naturlig opparbeider respekt hos meg.

Sorry skrikerunger, dere er jævlige.

←

Vet du noe om hvordan unger virker?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal det være lov å komme med sånne uttalelser uten at noen reagerer noe særlig? Hvis hun hadde skrevet "jeg hater muslimer" eller "jeg hater gamlinger" hadde det blitt ramaskrik. Barn fortjener å bli behandlet med respekt på samme måte som voksne, og de er akkurat like mye verdt.

Du skulle hatt deg en real ørefik skulle du.

←

Og folk som støtter opp om vold fortjener ikke respekt og burde ikke hatt barn.

Ikke meningen å angripe deg, Tuji, du skriver mye fornuftig, men den siste replikken din fant jeg ikke god.

Bedre at TS tar ut frustrasjonen her enn på barn.

Synes selv barn kan være søte, men måtte likevel nikke gjenkjennende til flere av TS's punkter.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg er veldig glad i barn, men irriterer meg også grenseløst over unger som skriker, snørrer, svarer frekt og ikke har lært empati, på samme måte som jeg irriterer meg grenseløst over voksne som skriker, snørrer, svarer frekt og ikke har lært empati.

Jeg kan til en viss grad skjønne deg, men det virker som om problemene dine gjelder mer enn barn.

[Gjest Gjest]

Fra andre avsnitt og utover smører du så tjukt på at jeg tror dette innlegget kun er skrevet for å provosere.

[Gjest Gjest]

Dette kommer til å endre seg den dagen du sitter med ditt eget barn i armene. *smil*

Alle liker da barn.

[Gjest gjesta]

Alle liker da barn.

←

Det trenger man da ikke. Men å hate dem er temmelig sterkt.

[Gjest Pax]

Vet du noe om hvordan unger virker?

←

Er det ikke bare å låse dem inn bøttekottet eller banke dem når vil ha fred, da? Og fore dem på brød og vann? :klø:

[Gjest gjesta]

Er det ikke bare å låse dem inn bøttekottet eller banke dem når vil ha fred, da? Og fore dem på brød og vann?  :klø:

←

Joda. Du har skjønt det. Gratulerer.

[Gjest Pax]

Joda. Du har skjønt det. Gratulerer.

←

Jeg visste det, jeg kommertil å bli den perfekte mor!

[Gjest Valiant Thor]

Hvor skriver hun at hun har barn? Vennligst pek.

Sympatiserer med trådstarter, er usikker på om jeg vil ha barn selv. Selv var jeg et stille barn i følge mine foreldre.

←

Ingen steder jeg leste feil

[Gjest Gjest]

Jeg er en kvinne i starten på tredveårene som HATER barn - spesielt de som gråter høylydt, bråker og støyer uten at foreldrene gjør noe som helst- mer enn noe annet. Spedbarn som griner høylydt på butikk eller bak deg på bussen der du ikke har mulighet til å slippe unna er kanskje det verste. Det er dirkete smertefullt å høre på, så om noen noen hadde dynka ned ungen med kloroform slik at kreket hadde besvimt hadde jeg sannsynligvis gitt vedkommende lønn i all taknemmelighet.

Barn er generelt frekke, dumme, ignorante, uforskammede, mobber alle som bruker over størrelse xl, er sippete og griner for den minste ting. De er fullstendig unyttige for samfunnet, og selv om de settes på skolen for å lære så gjør de ikke engang det skikkelig - for det er jo kult å være dum! Først når de nærmer seg 16 går det an å ha en skikkelig samtale med dem. Og hvis et barn er plagsomt for naboene kan jo ikke naboene klage for å få barna til å dempe seg, for "de er jo bare barn!" *snøft* Og tror du barneforeldre tar hensyn til andre? NEI%2

[Gjest Maiken, barnløs, 30 og single]

Jeg er en kvinne i starten på tredveårene som HATER barn - spesielt de som gråter høylydt, bråker og støyer uten at foreldrene gjør noe som helst- mer enn noe annet. Spedbarn som griner høylydt på butikk eller bak deg på bussen der du ikke har mulighet til å slippe unna er kanskje det verste. Det er dirkete smertefullt å høre på, så om noen noen hadde dynka ned ungen med kloroform slik at kreket hadde besvimt hadde jeg sannsynligvis gitt vedkommende lønn i all taknemmelighet.

Barn er generelt frekke, dumme, ignorante, uforskammede, mobber alle som bruker over størrelse xl, er sippete og griner for den minste ting. De er fullstendig unyttige for samfunnet, og selv om de settes på skolen for å lære så gjør de ikke engang det skikkelig - for det er jo kult å være dum! Først når de nærmer seg 16 går det an å ha en skikkelig samtale med dem. Og hvis et barn er plagsomt for naboene kan jo ikke naboene klage for å få barna til å dempe seg, for "de er jo bare barn!" *snøft* Og tror du barneforeldre tar hensyn til andre? NEI! Og hvem er det som kan dulte borti andre på gata uten å engang be om unnskyldning? Det er i følge min erfaring KUN folk med barnevogn som får til. Frekke jævlene - akkurat som de tror de eier hele verden fordi de har poppa ut en unge og blitt laus i dåsa! *grrrr*

DESSUTEN ØKER BARN RISIKOEN FOR SAMLIVSBRUDD!!! Ta den alle dere neper som tror barna skal holde dere sammen - faktisk er det ingenting som øker risikoen for brudd så mye som det å få barn. Og voksne uten barn er faktisk lykkeligere enn voksne med barn helt til de er 80 år gamle, først DA lønner det seg å få barn, statistisk sett.

Men, det å hate barn er jo naturlig nok et problem. Det er jo langt i fra sosialt akseptabelt å hate barn, i allefall ikke i min alder når det er forventet at man skal begynne å poppe dem ut selv! Og hvis noen er ærlig og sier at nei, jeg synes barn er det mest irriterende og unyttige som finnes, ser jo folk bare sjokkert på deg. Så hva kan jeg gjøre for å faktisk like dem? Jo mer jeg omgås med dem, jo mer avsky føler jeg jo.. :S Selv de bra eksemplarene gir meg jo ikke lyst til å ha noe mer med dem å gjøre. Må jeg bare finne meg i at barn rett og slett ikke er noe for meg? Hadde jo vært greit å ha noen etter hvert, men da må de være over 14 slik at de faktisk har noe i hodet. Men så gamle fødes jo ikke barna som :S

Og ja, jeg vet jeg har vært barn selv, men det er ikke noe man bør være stolt av!

←

Jeg kan forstå din frustrasjon. Jeg respekterer dine meinger om barn, og synes ikke de er rare.

Hvis du likevel skulle finne på å få barn selv en gang, kanskje det er en idè at han du får det med er glad i små barn, så kan du komme sterkere tilbake når barna blir større, f.eks. i tenårene og oppover. Barn trenger veldig sine foreldre når de blir store og voksne også!

Dessuten, mye av det du misliker med barn er stort sett forhold som foreldrene er skyld i (mener jeg). Derfor har du stor makt til selv å bestemme føringene i atferden til egne barn, hvis den tiden kommer.

[Gjest gjesta]

Hvis du likevel skulle finne på å få barn selv en gang, kanskje det er en idè at han du får det med er glad i små barn, så kan du komme sterkere tilbake når barna blir større, f.eks. i tenårene og oppover. Barn trenger veldig sine foreldre når de blir store og voksne også!

Mener du virkelig at det er forsvarlig at man får barn når man ikke liker barn, for å vente med å bli glad i dem til de blir store? Har du tenkt på hvilke traumer det kan påføre et barn?

[Cata]

Mener du virkelig at det er forsvarlig at man får barn når man ikke liker barn, for å vente med å bli glad i dem til de blir store? Har du tenkt på hvilke traumer det kan påføre et barn?

←

Ikke desto mindre er det det som forventes....

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt møtt med: " Bare vent til du får dine egne" når jeg har sagt jeg ikke skal ha barn.

Og jeg tror det er flere enn jeg som har opplevd det.

[Gjest evilLyn]

Jeg tåler heller ikke trynet på unger.. ikke stort å gjøre med det egentlig. Satser på at morsinstinktet mitt kicker inn hvis jeg skulle bli gravid en dag, men i mellomtiden hater jeg barn som pesten og holder meg derfor langt unna dem.

[Gjest gjesta]

Ikke desto mindre er det det som forventes....

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt møtt med: " Bare vent til du får dine egne" når jeg har sagt jeg ikke skal ha barn.

Og jeg tror det er flere enn jeg som har opplevd det.

←

Man er da ikke nødt til å få barn nu til dags. :gammel-dame-stemme: Det finnes mye pent innen prevensjon.

[Cata]

Man er da ikke nødt til å få barn nu til dags. :gammel-dame-stemme: Det finnes mye pent innen prevensjon.

←

I know.

[Gjest Gjest]

Mener du virkelig at det er forsvarlig at man får barn når man ikke liker barn, for å vente med å bli glad i dem til de blir store? Har du tenkt på hvilke traumer det kan påføre et barn?

←

Ja, det mener jeg. Og i det tar jeg høyde for at utsagnet til en kvinne om at hun "hater barn som skriker og som mobber andre, og som det ikke går an å prate med før de blir store" er en sannhet med modifikasjoner.

Det at man "hater barn som skriker og oppfører seg uakseptabelt" betyr ikke at en mor som selv får egne barn ikke bli glad i dem mer og mer med tiden. Hvis trådstarter ellers fungerer normalt i arbeidslivet og har et greit forhold til folk og har rimelgi orden på livet sitt, tror jeg hun vil bli glad i egne barn etterhvert. Dessuten er det eventuelt hennes eget ansvar å ikke la det bli uoppdragne skrikerunger av dem.

Jeg synes du høres temmelig sneversynt ut med akkurat den kommentaren, Violetta. Man skal være rimelig lik djevelen selv om man ikke blir noe glad i sine egne barn etterhvert (dersom man ikke er fullstendig sløv pga. stoffmisbruk, eller slår barna sine o.l.)

[Gjest gjesta]

Ja, det mener jeg. Og i det tar jeg høyde for at utsagnet til en kvinne om at hun "hater barn som skriker og som mobber andre, og som det ikke går an å prate med før de blir store" er en sannhet med modifikasjoner.

Det at man "hater barn som skriker og oppfører seg uakseptabelt" betyr ikke at en mor som selv får egne barn ikke bli glad i dem mer og mer med tiden.  Hvis trådstarter ellers fungerer normalt i arbeidslivet og har et greit forhold til folk og har rimelgi orden på livet sitt, tror jeg hun vil bli glad i egne barn etterhvert. Dessuten er det eventuelt hennes eget ansvar å ikke la det bli uoppdragne skrikerunger av dem.

Jeg synes du høres temmelig sneversynt ut med akkurat den kommentaren, Violetta. Man skal være rimelig lik djevelen selv om man ikke blir noe glad i sine egne barn etterhvert (dersom man ikke er fullstendig sløv pga. stoffmisbruk, eller slår barna sine o.l.)

←

Og jeg synes det høres temmelig naivt ut å tro at man blir glad i barn automatisk bare fordi man får dem selv.

Endret 14. november 2006 av Violetta