På vei mot et bedre forhold

[jenta27]

Takk for svar Neffi!

Ny dag på jobb nå. Er veldig trett. Gårsdagen gikk greit angående samboer og meg. I dag morges kom de negative tankene igjen. Jeg føler han ikke gir så mye av seg selv. Jeg kan ikke prate med ham om det, fordi da blir han sur. I morges rullet han riktig nok bort til meg og holdt rundt meg, og kim også og holdet rundt meg da jeg stod og pusset tennene. Men det er liksom bare å legge armene rundt meg, ingen varm klem liksom. I bilen på vei til jobb i dag så pratet vi ikke noe særlig. Vi var nok begge to trøtte tror jeg. Han holdt meg heller ikke i hånden (jeg kjørte). DET hadde jeg hatt lyst til at han gjorde! Når han gikk ut av bilen ga ham meg et raskt kyss på munnen og sa han var glad i meg.

Jeg vet det sikkert er jeg som forlanger for mye nå, men jeg vil FØLE at han virkelig elsker meg. jeg vil se at øynene hans stråler, at han holder hardt rundt meg og sier hvor fantastisk jeg er og hvor glad han er for å ha meg. Slik var han siste uken før han dro til Peru. Føler det ikke er helt sånn ennå.

Jeg får vente å se hva som skjer videre. En annen ting som plager meg litt er at han er så var for kroppsspråket mitt. I går kveld så sa jeg at nei, han fikk bare snu seg og sove for han var helt i ørska. "Ble du sur no", sier han. Overhodet ikke sur jeg nei, og det skremte meg at han trodde det. Syns en sånn komentar er så irriterende og så unødvendig. Vi er ikke flinke til å prate om ting. JEG tar det ofte opp, men føler ikke vi klarer å prate skikkelig sammen. Han blir ofte så "sur"/innesluttet når jeg tar opp ting som plager meg.

[Gjest Neffi]

jeg skjønner at dette er vanskelig.

Neste gang du vil kjenne nærhet fra han - gi han en klem selv , hold hånden hans da du kjører bil. Ta initiativ til varme og kjærlighet, helt uten å vente på grønt lys. Du vet kjærlighet avler kjærlighet, he he

Tenk ikke at han ikke vil! Tenk heller at han er heldig og priviligert som får så mye oppmerksomhet fra deg. Snu litt på det. Og forstå vennen, at han faktisk er heldig

[jenta27]

Sitter her og tenker litt. Har en dårligere dag i dag. Er mer pessimistisk liksom. Føler ikke vi klarer å prate sammen. Føler han unngår å ta opp temaet. Hva kan jeg gjøre for at han skal bli flinkere til å prate med meg? Jeg hadde ønsket av vi nå i denne perioden brukte tid på å prate oss ferdig slik at det ikke ble noen misforståelser. Jeg føler det ikke er nok at han bare har sagt at han vil prøve videre. Jeg har behov for å prate mer. For ellers går vi jo tilbake i den samme fellen som vi var i. og vi MÅ bli flinkere til å kommunisere sammen! Vi må lage oss kjøreregler for hvordan vi vil at VÅRT forhold skal være. Hva er viktig for meg, for ham og for oss? Men hvordan ta dette opp som tema uten å mase?

Jeg føler at han helst ikke vil prate om disse tingene. Men det MÅ vi nesten. Hvor ofte er det egentlig greit at jeg tar opp slike samtaler? Hver dag? 1 gang i uken? Ved behov? Skal jeg vente til vi er hos familieterapeuten på fredag?

Jeg har så lyst at han skal vise meg mer enn bare ved ord at han vil satse på meg. Vil han skal se forelsket ut, sende koselige meldinger, kanskje kjøpe blomster. Vise at han bryr seg! Snakke med meg om hvordan jeg har det, hvordan han har det, og hvordan vi har det. Si hva han syns er vanskelig, hva han føler om ting, og hva han vil vi skal jobbe med sammen. Altså gi meg signaler på at han faktisk JOBBER med forholdet, og ikke bare SI at han gjør det.

Jeg har lyst å fortelle dette til ham, men føler han blir så innesluttet da. Så hva gjør jeg egentlig? For meg er det UTROLIG viktig å få pratet sammen nå. Få sagt hva jeg tenker og føler. Hvis ikke er jeg redd jeg kommer til å trekke meg vekk, bli usikker, få negative tanker osv.

Hvorfor kan ikke alt bare være slik det var siste uken før han dro? Husker så godt på flyplassen da han skulle reise. Han smilte sånn med hele seg. Sa han elsket meg hvert 5 minutt. Sa han syns han var heldig som hadde meg. Eller slik han var den dagen jeg hentet ham på flyplassen. DET var en god klem han ga meg! En sånn klem vil jeg ha flere av. DA viste han virkelig følelser.

Han har egentlig alltid vært flink til å vise følelser før. Han har da (før april, eller kanskje det egentlig bare var i starten når jeg tenker meg om?) vist med hele seg at han elsket meg. Smilt med hele kroppen. Strøket meg i håret. Fortalt om sine drømmer osv..... SÅNN vil jeg ha det igjen!!!!

[jenta27]

Men Neffi, jeg gir han faktisk klem når jeg vil være nær ham. Og jeg la faktisk hånden min på låret hans i dag da jeg kjørte bil. Men det som er så vanskelig er at jeg vil at HAN skal gjøre dette. Eller at han hvertfall skal SMILE og ta hånden min og trykke den inntil seg når jeg gjør slike ting. Men han sitter mye i egne tanker. Det er godt mulig han har mye å tenke på nå etter at han kom hjem, og at han må komme seg ned på jorden litt. Mye og gjøre på jobben for han, og mye som må ordnes disse 3 ukene før vi drar på ferie sammen. Ikke sikkert det er mer enn det, men likevel så blir jeg trist/usikker...

Jeg har også lyst til at han skal ta iniativ til sex, hive seg over meg av begjær! men det gjør han ikke. Det har han ikke gjort siste året heller tror jeg, men gjorde det i starten av forholdet. Vil at vi skal ha det sånn igjen jeg.....

Endret 27. juni 2006 av jenta27

[Gjest Neffi]

Fotrell han at du savner den han en gang var for deg. Men gi det litt tid. Vent til fredagen, da kan dere prate under nye omstendigheter og enklere bryte den dårlige sirkelen dere har kommet inn i.

[villemo69]

Jeg er veldig enig med Neffi her. Vent til fredag når dere skal til familieteraputen. Har selv vært der og det hjalp utrolig masse. Det var helt merkelig å høre mannen min fortelle henne ting som han hadde fortalt meg mange ganger tidligere, men plutselig var det som om jeg virkelig hørte hva han sa.

Jeg skjønner at du gjerne vil at han skal hånden din, gi deg en klem, kaste seg over deg og alt det der, og kanskje han egentlig sitter og vil gjøre det også. Men i og med at du forventer dette hele tiden, så dreper du litt av gleden hans i å gjøre det. Jeg er gift med en som er utrolig kosete og jeg var/er ganske kosete av meg jeg også. Men når den første forelskelsen hadde gitt seg følte jeg meg mange ganger helt invadert av hans voldsomme behov for nærkontakt (jeg snakker ikke om sex nå). Det føltes som han fratok meg muligheten til å være den som søkte kontakt, jeg rakk aldri å krype inn i armkroken han liksom....armkroken kom til meg. Og dette gjorde at jeg trakk meg vekk fra han. Følta at han invaderte nærområdet mitt på en måte.

Vet ikke om du skjønner helt hva jeg mener, men mitt råd til deg er å vente litt. Prøv å ikke ha så store forventninger hele tiden. Ikke ta initiativ til klemmer, koser, kyss osv. La det gå litt tid og la han ta initiativet til slutt. Det kan faktisk hjelpe litt.

[villemo69]

En annen ting som plager meg litt er at han er så var for kroppsspråket mitt. I går kveld så sa jeg at nei, han fikk bare snu seg og sove for han var helt i ørska. "Ble du sur no", sier han. Overhodet ikke sur jeg nei, og det skremte meg at han trodde det. Syns en sånn komentar er så irriterende og så unødvendig. Vi er ikke flinke til å prate om ting. JEG tar det ofte opp, men føler ikke vi klarer å prate skikkelig sammen. Han blir ofte så "sur"/innesluttet når jeg tar opp ting som plager meg.

←

En av grunnene til at han sier slike ting er nettopp litt det du har fortalt tidligere i dagboka di. Da du ble skuffet fordi han ikke ga deg en klem på morgenen f.eks.

Det har sikkert vært flere lignende tilfeller og dermed har også han sine antenner langt ute, slik som du har. Bare på hver deres måte.

Du skriver også det at han blir ofte sur/innesluttet når du tar opp ting som plager DEG. Det er kanskje ikke så rart......han vet jo nå hvor usikker og lei deg du er, og kanskje han føler at du "maser" mye om det samme hele tiden?

En annen ting er jo at kanskje du heller skulle prøvd å ta opp ting som du tror plager han....slik at det ikke blir enveiskjøring?

[jenta27]

Villemo69.

Det høres veldig rett ut det du sier, og at kanskje JEG ikke skal ta så mye iniativ. Men det er der jeg har litt problemer ser du. For hvis jeg ikke følger følelsene mine, så har jeg lett for å virke avvisende. Jeg syns det er vanskelig å balansere det riktig hvis du forstår. Jeg blir liksom litt sånn enten-eller da. Og alle som kjenner meg vet at jeg er et følelsesmenneske. Hvis jeg pluttselig skal slutte å gi ham så mange klemmer og oppmerksomhet, så vil han tro jeg er sur..... eller han vil merke på meg at jeg ikke er naturlig. Hmmm....vanskelig dette her

Men ja, jeg kan nok vente til fredag med å ta det opp med ham. Frem til da kan jeg jo sørge for å være litt opptatt på egenhånd...?

[villemo69]

Hvis han spør om du er sur eller noe, så kan du jo rett og slett bare svare han at både du og han har mye å tenke på om dagen og at du derfor helt bevisst vil holde litt avstand for å klare å tenke klart.

Kan jo være litt "smart" å la han tro at du tenker litt rundt hele forholdet du også, slik at han ikke tar deg forgitt.

[jenta27]

Jeg har et veldig tydelig kroppsspråk akkurat som han har. Jeg er ekspert på å lese hans kroppsspråk, og han mitt. Det er dette vi må forsøke å jobbe med tror jeg. Han sier selv at han er VELDIG var for hvordan jeg har det, og at han tenner med EN gang hvis det er noe som skurrer. Han sier han har utrolig lite tålmodighet for tiden (dette snakket vi om den kvelden han sa han ville gå fra meg).

Men jeg føler ikke jeg kverner om problemene hele tiden. Jeg føler jeg prøver å være positiv ovenfor ham. Prøver å smile, le, flørte litt osv. Et problem kan kanskje være at jeg på den måten svinger veldig mye. Ene dagen godt humør, neste dagen dårlig humør osv....?

Og ja, kanskje ikke så dumt å legge fokusen over på ham en stund, høre hva som plager han? Men ofte vil han da si at det ikke er noe......

Men han har alltså sagt til meg at han vil prøve videre, og at det ikke er noe annet han vil enn at det skal fungere mellom oss.... så inntil videre må jeg nesten tro på det da. Det tar nok lang tid å vende om de negative tankene vi har hatt om hverandre.... Kanskje jeg skal sette en tidsfrist for meg selv? Altså at frem til jul skal ting ha endret seg dersom JEG skal ville fortsette? Eller hvertfall at jeg merker at vi er i endring?

[Gjest Neffi]

Du må selv finne ut hvor dine grenser går! det er bare du selv som vet når det er for sent, og hva du tåler. Hør på kroppen din.... Og dine innerste tanker. Hva godtar DU?

TRor ikke du behøver å sette en tidsfrist - den eneste tidsfristen du bør høre på er din egen.

[jenta27]

Så god dere er alle sammen! Takk for hjelpen og at dere vil hjelpe meg i denne vanskelige tiden Dere gjør en KJEMPEINNSATS!

Nå er jeg kommet hjem fra jobben, sovet en liten middagshvil og spist middag. Samboeren er fremdeles på jobb, og jeg er ikke sikker på når han kommer hjem. Jeg har lyst å ringe ham og høre, men samtidig er det noe som stopper meg. Jeg vil ikke mase...... men sysn det blir så stor avstand mellom oss hvis jeg liksom ikke skal kunne prate med ham. Men ok, jeg har bestemt meg for ikke å ringe i dag. Jeg går nå ut og maler på terassen (fikk ikke gjort det i går). Telefonen ligger da inne, og han vil ikke kunne få tak i meg. I kveld har jeg bestemt meg for å dra til min mor for å hente en pick nick sekk til morgendagen. Da har meg og sambo 2 årsdag, og tenkte å ta ham med opp på fjellturen vi hadde for nøyaktig 2 år siden. Tenkte å ta med meg litt hvitvin og ost og kjeks. Har ikke bestemt meg for om jeg skal sykle eller kjøre til mamma, det får jeg se på senere. Hvis samboeren vil være med så er det fint, hvis ikke drar jeg uansett!

Jeg er litt for flink til å sitte hjemme og vente på ham hvor han enn er eller hva han enn gjør. Sånn som nå. Jeg venter liksom bare på at han skal komme hjem. Går liksom ikke ut noen plasser eller finner på noe. Det må jeg skjerpe meg med.

[jenta27]

Jeg ser han har ringt, jeg ser han har ringt, men jeg er opptatt for jeg maler! Hørte ikke telefonen, men gikk inn for å se om han hadde ringt meg og det hadde han! Tenkte å ikke ringe ham tilbake, for jeg maler ferdig. Syns jeg er flink jeg1

[Gjest Neffi]

he he, ja du er flink til å ta deg selv i kragen. Jeg synes du gjør akkurat som du burde gjøre!

[Gjest Mrs. Potter]

Flinke jenta!

Kanskje han blir litt stresset nå når han ikke vet helt hvor han har deg.

Håper du har hatt en fin kveld og at du får sove godt i natt!

[Morroklumpen]

Lykke til i morgen. Håper dere får en fin dag.

[jenta27]

Det funket visst bra i dag! Jeg malte vel i 2 timer. Han kom etter at jeg hadde malt ca 1 time, sa hei og gikk og lagde seg mat. Jeg fortsatte og male. Da jeg var ferdig å male gikk jeg ned og tok på meg treningstøy og gikk opp. Tenkte jeg skulle til mamma som planlagt, og kanskje ta meg en liten joggetur. Han stusset litt og lurte på hvor jeg skulle. Jeg sa jeg ikke skulle noe riktig ennå, men at jeg hadde tenkt meg en tur til min mor om litt for å hente noe, og kanskje også jogge en liten tur. Jeg sa han var velkommen med hvis han ville. Og det ville han!

Men før vi kom så langt så satte jeg meg ned på sofaen en liten stund. Han kom etter og flørtet litt med meg. Vi begynte og kysse og kysset leeenge! DET er lenge siden det. Også ble det litt til, og ja, tror det er første gang på aldri så lenge at vi elsket og ikke hadde bare sex!!! Han strøk så godt på meg, smilte og jeg merket hvor god han er.

Han sa det var litt av en energi jeg hadde for tiden, og jeg så at han ble glad da jeg malte terassen uten og stille ett eneste spørsmål til ham. JEG tok iniativ til å gjøre noe med huset UTEN å ha spurt eller sagt noe. I et lite øyeblikk så jeg smilet og varmen i øynene hans da.

Han ble med til min mor. Var i godt humør, og satt og holdt rundt meg og strøk på meg. Var utrolig godt.

Nå har jeg hoppet til køys, han sitter oppe ennå, men det gjør ingenting. Føler vi har hatt en veldig fin tone mellom oss i dag

Natta alle sammen

Endret 27. juni 2006 av jenta27

[Gjest Neffi]

Åh, så godt å lese at det er godt imellom dere

Vil bare ønske deg en god dag videre!!

[Gjest Godjenta79]

Oi, her har det jammen skjedd mye, så godt å høre at dere finner hverandre igjen, viktig å ta vare på de gode øyeblikken

[villemo69]

Kjempeflott at det ble en vellykked kveld i går. Litt kvinnelist skader ikke

Men nå er det lurt av deg å fortsette denne gode utviklingen. Prøv å husk denne følelsen når du føler deg deprimert og usikker.

Stå på Jenta27, detta fikser du!!!!