På vei mot et bedre forhold

[jenta27]

Hei Mrs. Potter!

Vi har hatt det veldig, veldig mye bedre denne siste uken. Da har det vært slik jeg ønsker at et forhold skal være. Usikkerheten min har da gradvis avtatt, men den kommer raskt tilbake ved enkelte episoder.

Siste uken har jeg tenkt mindre på at han vil flytte ut. Jeg har blant annet kjøpt endel ting til huset (garderobeskap, kjøkkenskap osv) som jo er litt kostbart. At jeg følte meg trygg på å bruke penger på dette viser jo at jeg har fått mer tillitt til ham.

Men i går hadde vi en ny liten episode hvor jeg merket at jeg rygget litt. Episoden gikk relativt fort over (1 time?), og vi hadde det bra etterpå. Men det viser hvor sårbar både jeg og han er for tilbakefall.

Det som skjedde var at han skulle undersøke meg med noen aparater de bruker i alternativ medisin. Jeg er en stor hypokonder og er plaget med helseangst. Det vil si at jeg alltid tenker det verste om helsen.... dette er jo en av de tingene han ikke takler så bra. Likevel lot jeg meg teste, og dessverre fikk jeg opp en melding om en alvorlig sykdom som jeg har fryktet. Jeg ble ganske redd og stille. Jeg pratet ikke så mye neste timen, og gikk inn på nettet og leste litt om denne sykdommen. Jeg merket at sambo trakk seg litt vekk slik han pleier å gjøre når det er noe han ikke liker. Jeg begynte å grine, og ble utrolig lei meg! Han prøvde å forklare at denne testen overhodet ikke sa noe om at jeg HADDE denne sykdommen. Han ble ganske oppgitt over meg fordi han mente jeg overreagerte og ikke ville høre på ham når han sa at testen ikke kunne si noe om sykdommer. Han sukket tungt, og sa han angret sånn på at han testet meg, og at han ALDRI mer skulle gjøre dte igjen!!!! Også sa han: Det er sånne ting som dette jeg ikke takler....... hvorpå jeg knakk sammen og begynte å stortute.

Jeg syns det er UTROLIG skipt at jeg ikke kan få vise noen av mine svakheter til ham uten at han skal reagere. Han var jo på forhånd klar over at jeg ville reagere slik dersom jeg fikk vite noe negativt fra disse testene!

Det ble til at viu dro til jobben hans igjen og jeg ble testet på nytt. Da fant han ikke noe spesielt, og jeg ble beroliget.

I natt har han lagt og holdt rundt meg, og i morges var han i godt humør igjen. Så nå kjennes alt bra ut. Men ja, det skal ikke så mye til for å vippe meg av pinnen, men det er lengre og lengre mellom hver gang!

Han sa foresten til meg i går at jeg var totalt forandret (til det bedre tror jeg). Og at han hadde hatt det veldig bra med meg. Han hadde ikke jobbet med forholdet, men det hadde kjentes naturlig for ham å være så nær meg igjen!

[villemo69]

Jeg er her og leser stadig vekk, men det er ikke alltid jeg har tid til å legge fra meg spor.

Det er godt å lese at ting er i ferd med å løse seg til det beste, og den nye tittelen på dagboka syns jeg var kjempefin!!

Jeg skjønner godt at du syns han var kjip ang. den hendelsen med apparatet hans på jobben, men jeg kan ut i fra egen erfaring si at mange menn har problemer med å forstå slik irrasjonell tankegang. For det er akkurat det det er. Jeg er nemlig også som deg skjønner du Har skikkelig helseangst og det skal av og til ikke mer en et skrubbsår til før jeg har klart å overdramatisere det inni hodet mitt til at det nærmest er en dødelig sykdom som har laget skrubbsåret

Overdriver litt nå selvfølgelig, men det er virkelig slitsomt å ha det på den måten og i allefall når man har noen rundt seg som bare mener en overdriver. Jeg har heldigvis hatt mange lange samtaler med mannen min om dette og han er nå veldig flink til å ta disse tingene mine på alvor, og prøver å berolige meg så godt han kan når det står på som verst. Jeg vet jo nemlig innert inne at det ikke er farlig, men jeg blir helt irrasjonell og tullete i tankegangen.

Mitt beste råd til deg er å prøve å få forklart det så godt du kan en gang du IKKE er engstelig. Da er det enklere å få forklart det uten å begynne å grine eller bli helt på tur.

[jenta27]

Hei Villmoe69!

Jeg måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Eller smilte for meg selv. Det er nok et kvinnelig fenomen å være redd for helsen, og du beskrev det bra og på en humoristisk måte!

I dag har jeg foresten en litt dårlig dag. Vet ikke helt hva det er, men jeg er trett og tung i kroppen. Svimmel til tider og stresset. Så har jeg menssmerter, men skal ikke ha den før på lørdag. Tror ikke jeg er gravid, for vi prøvde å være litt mer forsiktig denne måneden.

Snart er det sommerferie for meg, bare 2 dager igjen på jobb!

[Gjest Mrs. Potter]

Hei hei!

I dag er vel den siste arbeidsdagen din før ferien. Må si jeg misunner deg litt.Skal jobbe i over 2 uker til jeg før jeg kan ta fri.

Hvordan går det med deg og kjæresten nå da?

Jeg håper dere har det kjempebra og koser dere om dagene.

God helg!

[jenta27]

Mrs. Potter

Joda, det går bra med oss om dagene. Har ikke fått gjort så mye sammen da, fordi han har hatt veldig lange dager på jobben + vært opptatt med å redigere film og bilder fra turen sin. Så denne uken har vi knapt vært med hverandre. Bortsett fra at jeg har hjulpet ham litt med redigeringen da.

Vi har en grei tone mellom oss, og det ser ut til at krisen er over for denne gang tror jeg. Men det er ting jeg selv ikke er så begeistret for da. Blant annet syns jeg det er vanskelig å finne en god balanse på hvor mye jeg skal åpne meg og fortelle han i hverdagen om angsten og alle de plagene og usikkerhetene jeg har. Jeg har en tendens til enten å si alt eller ingenting. Det blir liksom litt feil.

Jeg har som sagt merket at jeg begynner å få litt angst tilbake, og det er slitsomt. Denne siste uken har jeg vært utrolig trett og uopplagt. Ikke orket å trene. Sovet 2 timer etter jobb (enda det er utrolig lite å gjøre på jobben). I tillegg har jeg merket at jeg er ør og ikke helt avslappet.

Jeg håper det er pga flyturen jeg gruer meg til, men frykter at det kan være fordi jeg holder mye inne om dagen når det gjelder å ikke si så mye til ham om hva jeg er redd for.....

Om 5 timer er det sommerferie!

Ute skinner sola fra skyfri himmel, og værmeldingen for England er fin helt frem til neste helg!

[Fakse]

Kanskje du kan bruke noen andre enn han til å få ut det du går og tenker på? Du har jo brukt denne dagboka en del, men om du synes det blir for personlig å skrive mye her, så kan du kanskje bruke psykologen din mer eller bruke en veninne? Jeg tror det er viktig at samboeren din vet om "de store linjene", men du kan bruke noen andre når det gjelder å gå i detalj?

Eller kanskje du rett og slett er sliten etter alle tumultene, sånn at du kommer til å ha godt av ferien du skal på? Kos deg masse i England, det er deg vel undt!

[jenta27]

Ironisk nok har jeg blitt syk i dag...... var helt fin når jeg sto opp, pakket litt til turen, også dro vi på stranden. Begynte å føle meg dårlig, og gikk hjem. Nå har jeg hodepine og feber.... har tatt 2 paracett, men funker ikke.

Og jeg som ALDRI pleier å bli fysisk syk... Det kan vel ikke være reisefeber vel? Går det ann å få feber på ordntlig da?

Sambo kom med en annen og litt uventet forklaring. Han sa rett ut at han trodde jeg ble syk fordi jeg skulle skjule svakhetene mine for ham! Og jeg som ikke trodde han gjennomskuet meg

Så nå sitter jeg her da, med hodepine, feber og liten matlyst.....

Håper jeg blir frisk til vi skal reise i morgen.

[jenta27]

Ja, ja, sånn kan det gå..... I går hadde jeg 39,5 i feber, og lå fra kl.16 til jeg stod opp imorges. I dag har jeg hatt bortimot 39, men er blitt bedre etter at jeg tok 2 paracett. Vi dro ikke til England i dag, men venter til jeg blir bedre. Kanskje vi reiser i morgen eller tirsdag?

Tross i at jeg har hatt feber og hodepine, så får jeg nå utrolig dårlig samvittighet fordi vi ikke reiste! ALLTID skal det være noe med meg! ALLTID skal jeg gjøre ting mer komplisert. Men jeg var veldig dårlig, og hadde IKKE lyst å sitte på flyet med høy feber!!!!

Tror dere alle andre hadde reist tross i at de hadde feber? Jeg er ikke forkjølet, ikke vondt i halsen eller noe. Bare feber og hodepine....

Og hvorfor skulle jeg bli syk akkurat nå??????? Jeg som ALDRI ellers er syk!

Også blir jeg jo så redd også da. Redd for at det er noe farlig, for at jeg skal dø....

Ja, ja, håper det bedrer seg, og at vi kan reise i morgen likevel. Da blir det bare 1 dags utsettelse, og ikke så altfor mye dyrere.

[Gjest Mrs. Potter]

Åå,så kjedelig da! Er det ikke typisk?!

Men nei,jeg hadde ikke reist på ferie hvis jeg hadde vært så dårlig.

Og så lenge det gikk greit å utsette reisen,så er det jo best å vente til du blir bedre!

God bedring!

[Fakse]

Huff så kjedelig at du ble syk. Han har nok et poeng samboeren din, det som sliter på kroppen mentalt sliter gjerne på kroppen fysisk også, så da er man lett bytte for både det ene og det andre som kommer forbi. Håper dere kom dere greit avgårde i går, og at flyturen gikk fint for deg.

[jenta27]

Vi har ikke reist, og er inni en ny krise nå...

Jeg hadde høy feber i går også, men er feberfri i dag. Mulig vi reiser kl 16.30 i dag, men vet ikke. Sambo vil pluttselig ikke reise. Er innesluttet og ligger og griner. Han har trekt seg helt inn i seg selv, og vil bare være alene.

Vi hadde en samtale i morges som ikke var så bra, og nå er sambo blitt veldig negativ igjen, og vet ikke hva han vil lengre!

Så første hinder vi møter, så backer han ut igjen?????

Vet ikke hva det er som plager han så mye nå, men noe hakkende gale er det hvertfall. Tidligere har det plaget han at jeg ALLTID har avlyst en tur rett før vi skal reise med fly, og nå gjorde jeg jo det igjen.... men jeg hadde jo høy feber jo!!!!

Vet ikke hva som skjer med oss. Sambo er en person som ALDRI griner. Jeg har ikke sett det før at han har ligget slik han gjør nå, vet ikke hva jeg skal gjøre.,,,,,

[jenta27]

Jeg sitter her mens tårene triller. Jeg vet ikke hva som skjer, hva jeg skal tro? Han er lei seg, vil ikke prate, sier han ikke tenker på noe spesielt. Jeg spør om han har tenkt å flytte fra meg igjen, han sier han vet ikke. Jeg spør om han elsker meg, han svarer ikke. Hva skal jeg tro? Vi har jo hatt det så fint i det siste????

For 2 uker siden ville han ha barn med meg, nå vet han kke hva han vil. Han sier han er deprimert, tom og tilaksløs. Hva er det som skjer? Er det fordi jeg har vært syk i 2 dager og da har en lei tendens til å bli hypokonder?

Hva er det egentlig som skjer når han pluttselig kan forandre seg så fort? Hva er det som foregår inni han?

Jeg spurte om han vil reise i dag eller ikke. Han sier at hvis jeg vil reise, så kan han være med....... ja, men hva vil HAN da?????

Skal jeg bestille biletter eller ikke? Flyet går i såfall om 5 timer....... jeg tror jeg bestiller jeg, så får det bære eller briste på denne turen. Nå VIL jeg ha en avklaring på hva som skjer med oss. Jeg trodde jo at vi hadde begynt å få det bedre igjen, og jeg hadde begynt å få tillitt til han igjen.....

[Fakse]

Det er mulig dette har blitt tøffere enn han hadde trodd, og at det er det som plager han? At han nå begynner å skjønne at det er mye jobbing som skal til om dere skal redd forholdet, og at det ikke holder at det bare er du som jobber, men at det faktisk krever noe av han også?

Jeg synes du skal bestille billetter og si at du VIL han han med. Vis at du ikke gir deg, og at du gjør ditt her. Akkurat nå er han kanskje redd for at du egentlig ikke har forandret deg i det hele tatt når det kommer til reising, at du aldri vil gjøre det heller? Så kanskje du bare må vise han at du mener alvor med handling og ikke med ord?

Skjønner du har det tungt, men du er tøff så jeg tror du klarer dette også!

[jenta27]

Mulig du har rett Fakse, jeg vet ikke. Men jeg har uansett bestilt bilettene nå, og flyet går om 3,5 timer. Han er stille, og vil ikke prate så mye. Sier han føler seg tom. Han vet ikke hva han føler, og på spørsmål om han tviler på forholdet, så svarer han at han ikke vet, at han ikke kan svare på det nå. Inntill i går var jo liksom alt greit da.....

Jeg selv er helt utmattet nå. Skikkelig bra oppladning til flyturen vår...... jeg er helt skjelven, og føler meg tom i kroppen. Hodet verker....men uansett: jeg skal dra!

Så får vi håpe at vi får en bra tur, og at det ordner seg. Vi skal til familieterapeuten dagen etter vi er tilbake fra ferien igjen, og det kan jo være veldig bra!

Snakkes.

[Gjest Mrs. Potter]

Først av alt så vil jeg gi deg en kjempestor

Skal ikke være lett dette her nei..

Jeg er veldig spent på om dere har dratt nå. Håper det.

Så får du vist samboeren din at du virkelig vil!

Det er så dumt at han blir sånn som i dag allerede første gangen dere kommer borti et problem. Det gjør det jo veldig vanskelig for deg å stole på han.

Du føler det sikkert sånn at han synes alt er greit så lenge dere har det bra og ting går på skinner,men med en gang det blir litt vanskelig så trekker han seg tilbake og vet ikke hva han vil. Da viser han ikke akkurat at han vil jobbe med forholdet.

Det er helt sikkert ikke lett for han heller..kanskje det er vanskeligere enn han hadde trodd. Når han så at du hadde forandret deg,så tenkte han kanskje at dette skulle gå greit. Men det er ikke bare du som skal jobbe for at det skal funke!

Som du sier så er det litt merkelig at han ville ha barn med deg for 2 uker siden.

Sånne viktige ting burde han ha tenkt gjennom veldig godt før han bestemmer seg.

Og hvis det skal så lite til før han trekker seg unna,så er han ikke klar for å få barn med deg.

Husker du skrev tidligere at du mistet litt av respekten for han når du så hvor lett han tok på det å få barn. Ene uken ville han flytte fra deg og uken etter ville han ha barn.

Skjønner godt hvis du tenker sånn. Det kan virke som han tar litt lett på det,at han ikke skjønner alvoret,og hvor usikker og redd han gjør deg ved å oppføre seg sånn som han gjør nå.

Bra at dere skal til familieterapeuten når dere kommer hjem!

Håper dette ordner seg og at dere får en fin ferie tross alt.

Jeg tenker på deg!

[smidja]

Nå er dere vel på ferie i England og har kommet dere bort en stund. Det har dere nok godt av begge to.

Når det er sagt så: Jeg synes han oppfører seg utrolig barnslig og umodent. Jeg er klar over at dette ikke er lett for han heller, MEN det er nå han som har startet alt dette her, og han bør da være voksen nok til å være villig til å stå linen ut. Det jeg mener med det er rett og slett at han også må jobbe for at forholdet deres skal bli bedre. Han kan ikke forlange at du skal gjøre all jobben her, og så likevel skal han ha rett til å bli sur når det passer han og svare "ingenting" når du spør hva som er galt.

At han begynner å planlegge at dere skal ha barn plutselig midt oppi alt dette her er jo bare helt utrolig . Hva i all verden er det fyren tenker på? Han høres egentlig mer som om han er forvirret inni seg og seg selv, og ikke over deg.

Jeg vet at du jobber knallhardt for at forholdet skal bli bedre, og all ære til deg for det. Om han bare jobbet halvparten så mye som du, så hadde dere levd lykkelig alle deres dager. Og det er jo ennå ikke for sent. Kanskje han ser det bedre når dere kommer bort sammen og får hverdagen litt på avstand.

Nå håper jeg at du taklet flyturen bra, og at dere kommer til å ha en fin ferie sammen. Det er enklere å planlegge hva dere skal gjøre og hvordan dere vil ha det når det er litt avstand. Men fortsett med å gjøre hva som er riktig for DEG. Du har bare et liv, og det må du leve som DU vil, ikke for noen andre, men for DEG.

Lykke til, jeg følger og føler med.

[Gjest Mrs. Potter]

Lurer veldig på hvordan du har det.

Gleder meg til å høre fra deg igjen.

[villemo69]

Er kjempespent på hvordan dere har hatt det. Håper turen har vært vellykket og at det har hjulpet litt å komme seg bort fra hverdagens kjas og mas.

Endret 26. juli 2006 av villemo69

[angelou]

Hei!

Håper det går bra med deg/dere

[jenta27]

Hei, hei, hei!

Da har vi omsider kommet oss hjem fra en fantastisk flott tur i England og Wales! Vi kom tilbake sent i går kveld. Vi har hatt det veldig bra sammen, og jeg føler vi har hatt godt av denne turen. Ofte er det jo slik at ferier ofte er en prøvelse for forholdet, men for oss virket det motsatt! Faktisk har det alltid vært slik at ferier for oss har vært noe positivt. Vi har tid til hverandre, og er med hverandre 24 timer i døgnet. Ingen forstyrrelser og har bare hverandre og tilbringe tiden med.

Flyturen til England gikk fint, selv om jeg selvsagt ikke likte det noe særlig. Allerede første kvelden merket jeg en glede komme over meg. Tenk at JEG får oppleve verden! Jeg som alltid ellers har kun kjørt bil i Norge, Sverige, Danmark om somrene pga flyskrekken min. Og nå var vi pluttselig i Sør England med fantastisk strender og nydelig vær! Og det bare noen timer etter at vi forlot Norge.

Vi har hatt strålende vær og rundt 30 grader hele ferien. Til tider litt for varmt, men det har gått helt fint. Vi hadde vel 1 dag midt i perioden der vi ikke hadde det så bra i lag, men vi fikk snakket ut, og etter dette har vi hatt det helt supert!

Han har vært en enorm støtte for meg de tidene jeg har trengt det. Han har flørtet, smilt, ledd og hatt det bra. Vi har vandret kilometersvis på lange flotte strender, vært og sett på slott, vært i grotter og ellers sett masse flott natur.

Og når det gjelder det å få unger.......

Vel, han er klar for det nå. Denne måneden har vi prøvd, så får vi se om en liten stund om det har gitt resultater!

Men ja, vi har hat det strålende, og jeg har fått tilbake den gode gutten jeg engang ble så forelsket i! Var godt å se at han ennå fantes. Så får vi krysse fingrene for at det fortsetter bra nå når vi har kommet oss hjem og hverdagen begynner. Han er allerede tilbake på jobb i dag, jeg har ferie i 2 uker til.

B! Flyturen tilbake i går gikk også fint, selv om det ikke var behagelig. Jeg grudde meg MASSE på forhånd pga at det var meldt torden, men ingenting skjedde og det var en meget rolig og behagelig tur. Sambo var utrolig flink å støtte meg i hele går, selv om jeg nok maset hodet fullt på ham. Han bare smilte, holdt rundt meg og sa at det kom tl å gå helt fint.

Takker foresten for mange fine meldinger når jeg var borte, og for at dere har tenkt på meg!