På vei mot et bedre forhold

[jenta27]

Hei!

Da prøver jeg meg på å lage en dagbok for å skrive ned tanker og følelser i denne tiden jeg nå går inn i. Jeg fikk ideen etter å ha skrevet endel innlegg på forumet under "samliv", og merket der hvor godt det var å skrive, og hvor godt det var å få tilbakemeldinger og tanker fra andre. Jeg føler jeg har behov for å få utløp for mine tanker og følelser nå. Samboeren min dro på 1 månedes ferie til syd-amerika nå for 1 time siden, og han skal være vekke uten mobiltelefon. Regner ikke med å høre fra ham, untatt at han har lovet å sende mal til meg.

For 1 uke siden sa han at når han kom hjem fra denne turen, så ville han flytte fra meg og flytte hjem til hjembyen sin i nord. Det kom som lyn fra klar himmel, og har vært tungt å fordøye. Men vi har pratet mye den siste uken, og han har bestemt seg for å gi oss en ny sjanse. Han sier han har stor tro på at det går bra, og at den siste uken har han synes at ting har fungert bedre mellom oss. Jeg har merket en positiv endring mellom oss, og det er at vi har klart og prate sammen. Men likevel kommer de stygge tankene mine frem om at "tenk hvis han finner ut på turen at han likevel ikke vil?".... Jeg er 30 år, og vi har snart vært sammen i 2 år (samboere omtrent like lenge). Ingen av oss har barn, men vi har pratet om at når han kommer hjem fra turen så skal vi bli aktive prøvere. Dette pratet vi om FØR han sa han ville gå fra meg. Vi har vært svært uforsiktige med prevensjon siste 8 månedene, og rundt juletider prøvde vi litt mer aktiv.

Jeg er så forvirret nå etter at han pluttselig sa han hadde bestemt seg for å forlate meg........ og om jeg virkelig kan stole på ham når han sier han gir oss en sjanse til. Han sa det umiddelbart etter at han sa han skulle flytte, altså etter 1 times samtale... Var det jeg som overtalte ham? Hvofor ombestemte han seg?

Endret 9. juli 2006 av jenta27

[Gjest d'Arc]

Skjønner at du ikke har det lett. Han er den eneste som vet hvorfor han ombestemte seg, så kanskje du bør spørre han?

Håper det ordner seg

[jenta27]

Jeg har spurt ham hvorfor han ombestemte seg. I samtalen vi hadde så sa jeg at jeg syns det var utrolig sårt at han hadde tatt et valg om å flytte uten å involvere meg, og uten å ha gitt meg et hint om at han ikke var fornøyd. Jeg sa jeg syns jeg fortjente å få bevise ham at vi sammen kunne klare dette, og at jeg syns det var dårlig gjort å gå uten engang å ha forsøkt. Dette var han enig i, og derfor ga han meg en ny sjanse. Men tvilen i meg sitter nå i om det var jeg som overtalte han til det eller ikke????

Grunnen til at han ville gå var fordi han syns at det har vært en sånn negativ stemning mellom oss i lang tid, og at vi aldri har noen kjekke opplevelser sammen. Jeg er en jente med svært dårlig selvtillitt, og jeg tenker altfor masse. Han sier han blir helt "kokkeliko" i hodet av meg, og at han ikke klarer å ha det slik lengre. Det har visst ingenting med hans følelser for meg og gjøre som han sa, for han elsker meg, men klarer ikke å leve med meg.....

Men som sagt, det har ikke vært noen stor krangel eller noe, bare en konstant stemning av missnøye og negativitet...... Så nå blir det vel opp til meg å se om jeg klarer å snu disse negative tankene mine...... eller om det er for sent alikevel tross at han sier at han gir oss en ny sjanse. Jeg er SÅÅÅÅÅ livredd for at han nå denne måneden finner ut at han ikke vil prøve likevel når han kommer hjem....

[Gjest Neffi]

Hei jenta

Ville bare innom for å gi deg en megastor klem, og ønske deg lykke til den første kvelden.

... Du er så tøff som klarer å ta problemene dine - og deres - opp til overflaten. Jeg er hundreprosent sikker på at etter denne måneden kommer du til å være mye mer sikker på hva du trenger av han - og hva du er villig til å ofre for å være sammen med han. Kan du tenke deg å flytte? Vil du være med han tross at han er usikker? ...

Men nå skal jeg ikke plage deg med mere dumme tanker . Det viktigste er at du tror på at det du føler og tenker er det rette. Du kan aldri føle feil! Din negativitet kommer ikke alene....

Ha en toppen kveld! Du er sterk og flink !!!!

Hei og hopp!

[jenta27]

Da var jeg her igjen. Har ikke fått gjort noe siden han dro, ikke annet enn å være her inne på kvinneguiden og ellers søkt på nettet om forskjellige ting. Det går veldig opp og ned. Fra håp til fortvilelse. Jeg syns det er så vanskelig å vite noe om fremtiden. Jeg har funnet den mannen jeg vil leve med resten av livet, men vet ikke om han vil ha meg mer..... jeg er 30 år og nok kommet i panikkalderen når det gjelder å få barn. Hva om han ikke vil mer nå, så skal jeg bli singel og kanskje ikke få muligheten til å få barn senere??? Hvorfor tviler han? Vi må vel kunne klare dette sammen vel? At jeg er vanskelig å leve med kan nok stemme, men min motivasjon for å endre meg er stor. Angsten vil nok være der, men jeg kan nok bli flinkere til ikke å fortelle han til enhver tid om hva som plager meg og hva jeg tenker på.

Nei, jeg er for tom til å skrive nå. Føler meg nesten apatisk. Sitter bare og eksisterer, og gjør ikk enoe. Ikke gråter jeg heller, er bare tom......

Noen her som har tro påat vi klarer dette? Han er virkelig mannen i mitt liv....

[Gjest Neffi]

Det er klart at dere kan klare det!!!

Om du tror på det du har å tilby han! Om du vet at det du har å gi som mennekse er det aller beste for han, så ja, da tror jeg på deg

[jenta27]

Hei Neffi!å god du er, du er virkelig flink til å oppmuntre meg, vet du det? Du har vært med på å gjøre denne dagen litt enklere! Takk til deg for det.

Om jeg vil flytte med ham nordover tross i at han er usikker? Vel, akkurat nå så tror jeg ikke at jeg vil det, jeg har for mye å tape på det. Men dersom han blir mer sikker på at han vil satse, så vil jeg nok hvertfall vurdere det!

Siste dagene har vi kysset og holdt rundt hverandre mye mer enn hva vi har gjort tidligere. Han sa i går til meg at slik vi har hatt det siste uken er slik han vil ha det! Likevel er jeg fryktelig usikker. Usikker fordi han den dagen han sa han skulle flytte ut sa at han ikke tvilte på hvordan det kom til å gå den første tiden fordi han visste at den ville bli bra. Men han var usikker på hva som ville skje om 1 år, 2 år osv....

Han har i tillegg sagt MAAANGE ganger siste dagene at han elsker meg, men jeg har desverre litt problem med å tro ham. Det som skjedde sysn jeg var et tillitsbrudd. Det at han hadde tenkt å flytte fra meg uten å involvere meg i tankene. Uten engang å PRØVE å løse opp i floken. Det er utrolig sårt å tenke på. Jeg vet jeg ikke er lett å leve med da jeg nok kan være depresiv og ha angst og negative tanker, men jeg har hele tiden vært åpen med ham om problemene mine, og jeg har ALLTID sagt at dersom det var noe han syns var vanskelig så måtte han LOVE meg å ta det opp med meg FØR det gikk for langt. Dette har han altså lovet, men ikke holdt.... Det gjør at jeg føler at han har sviktet meg....

Om 1 time letter flyet hans fra amsterdam og mot sør-amerika. Jeg tenker på ham HELE tiden. Og elsker ham av hele mitt hjerte....

[jenta27]

God morgen!

Da er første natten over. Jeg har sovet dårlig, men litt har jeg tross alt sovet. Jeg har tenkt mye på min kjære om hvordan han har det. Han kommer frem til bestemmelsesstedet i ettermiddag norsk tid, og sitter altså ennå på flyet. Jeg har valgt å ikke fortelle noen i familien om våre problemer, tenker at hvis det ordner seg, så trenger de ikke vite om at han hadde tenkt å flytte ut. Mine venner derimot vet om det, hvertfall noen av dem, så jeg har noen å prate med. Alle syns det kom som en bombe for de syns vi passer så godt ilag. At familien min ikke vet det syns jeg egentlig er litt vanskelig fordi de maser om barn og når vi skal gifte oss og om jeg savner han nå.

I dag har jeg tenkt å prøve å lese litt til eksamen som jeg tar i tillegg til at jeg har full jobb. Jeg har mye å gjøre frem til 12. juni, så håper dagene går fort. Kanskje er jeg så heldig å få høre noe fra ham i kveld når han har kommet frem. Han sa han skulle se om han fant en internettkafe og logge seg på msn! Ja, ja, eg får ta fatt på dagen, gå opp å spise litt frokost og lese avisen. Jeg gir meg selv noen dager til å tenke på ham og sørge, og deretter skal jeg prøve å se fremover og gjøre ting jeg liker!

Snakkes senere i dag!

[Gjest Neffi]

Hei hei!

Ja, nå våknet jeg selv.., heller ikke med det beste humøret Kanskje kaffe hjelper?

..

Vel, jeg synes du virker som en oppegående og god jente, som klarer dette supert. Jeg vet så godt hvor vondt det gjør å savne noen, nesten allerede før de har dratt. Som du sier; det er deilig at dagen har kommet, og at du slipper å grue deg mer... Åh, men vet du hvor fort en måned går!? (det var en måend??) - Og om du jobber og har eksamen samtidig! det kommer faktisk til å gå kjemperaskt. Men det er kanskje greit å gi deg selv, som du sier, en dag eller to på å "bare savne"... Likevel, det viktige, og det du burde tenke på er jo at det faktisk bare er tidsbegrenset! Han kommer jo hjem om noen uker - og han har selv sagt at han vil fortsette med deg. Ingen grunn til å sørge min venn. Prøv nå heller å snu på det: Gled deg!!! Når han kommer hjem skal dere starte på nytt OG!! mest sannsynlig har han selv savnet deg så mye at flytten ikke er første prioritet lenger....

Jeg vet hvordan det er å savne sitt hjemsted, så jeg kan til viss del forstå han også.. Ingenting er så fint som der man kommer fra. Kanskje han kan føle seg ensom, og litt deprimert over alt han har der hjemme som han ikke kan ta del av. Men, mest sannsynlig, igjen , så overromatiserer han det "der hjemme". Ting vil ikke være like fantastisk som det en gang var for han - Fok har flyttet derifra, fått andre interesser.. bla bla. Kanskje han tilogmed har et bedre forhold tl sine nære og kjære nå som han ikke bor så close lenger?

Iallefall.... Om det skulle vise seg at han vil flytte, og gi det en sjanse... kanskje du da føler noe helt annet enn hva du føler i dag for det. Kanskje du blir forbannet på han fordi han gjør det mot deg? kanskje du ikke i det heletatt vil føle denne sorgen og angsten du er så redd for å oppleve. Mulig du bare kommer til å bli så sint og rasende for at han faktisk velger å reise fra DEG, som elsker han mer enn noen annen. Og om han skulle flytte; jeg vet hvem som vil savne mest!

Jeg tror nå at dette kommer til å løse seg uten noen som helst flytt jeg da..., jeg tror nesten helst sikkert at det ikke blir på tale da han kommer hjem

Men så lenge: Ikke bit negler, og grav deg ned i lengsel - sett heller dette i et lite perspektiv! tenk på alle de som er borte fra sine kjære så mye mye lenger... Jeg bruker å tenke skikkelig tragisk jeg... krig og sånt... vi har det liksom såå bra. Han er på ferie!!

Vel, nå kom min samboer hjem faktisk og var i mye bedre humør enn tidligere i dag, så da skal _vi_ prøve å bli venner igjen

Ha en superduper dag!! Vi snakkes så fort jeg kommer hjem fra hytta i morgen

[jenta27]

Hei igjen netti!

Prøve å bli venner igjen ja.... vet du hva? Jeg tror faktisk at samboeren min har litt urealistiske forventninger i hva det vil si å leve i et samboerskap.... han vil liksom ha det bra hele tiden. Vi krangler svært sjelden, ja tror aldri vi har kranglet ordentlig. Våre kranglinger blir stort sett der hvor jeg gråter og tror han ikke er glad i meg, eller han blir sur på meg for ett eller annet jeg har sagt. Og når han blir sur, så blir jeg lei og redd for at an ikke er glad i meg lengre... he he høres temmelig tåpelig ut igrunn!

Fikk nettopp en mld fra ei venninne av meg. Hun ville treffest slik at jeg ikke skulle være alene. Jeg har mange gode venner rundt meg som jeg vet at stiller opp for meg! Og en annen positiv ting; jeg tror jeg kan finne meg selv denne måneden han er vekke. Jeg har "alltid" vært i et forhold, og nesten aldri vært singel. Har vært i noen lange forhold (opptil 5,5 år), og de lange forholdene har det vært jeg som har brutt ut av.

Etter at jeg sto opp i morges så begynte jeg og rydde litt i stua før jeg spiste frokost. Det var deilig å merke at jeg ville rydde tross at han ikke er her. Jeg har alltid sagt at jeg vil ha det ryddlig rundt meg, men fryktet at det mest skyldes for å gjøre han til lags. Da var det godt å merke at jeg faktisk ville rydde i morges for min egen del! Og han som alltid blir irritert hvis jeg begynner å rydde med en gang jeg står opp fordi han tror jeg gjør det for hans del! Og jeg vannet blomstene og gikk ut med bosset. Jeg har aldri bodd alene før, men har 2 ganger bodd i bofellesskap, og hatt en samboer tidligere.

Så god tur på hytta Netti! Du skal vite at du gjør en enorm stor innsats for meg, og at det hjelper kjempe masse!!! Er du gammel forresten? Jeg tipper at du er voksen og har opplevd endel som gjør at du er blitt en klok dame. Kanskje du jobber innen helsevesenet?

[jenta27]

Å nei....

Jeg tok meg en liten pause i eksamenslesningen, og gikk opp for å se litt på tv. Jeg slo på TV norge, og der gikk et program som heter "Marry me"...

Jeg måtte jo selvsagt se på, og de første minuttene gikk bra. Det handlet om menn somfridde til sine kjærester. Jeg tenkte positivt i starten og smilte litt fordi jeg gleder meg til det blir min tur, og at jeg vet det kommer tilå skje en dag.... men så kom de negative tankene og tok overhånd..... jeg ønsker sånn å gifte meg, og leve livet ykkelig med samboeren min!!!! JEG ELSKER HAN!!!!!!!!!!!!!!!!

Så nå er jeg bare trist og fortvilet..... jeg håper det går bra, men frykter det verste. Hvorfor skal alle andre kvinner oppleve å bli fridd til og ikke jeg? Hvorfor skal alle andre ha det så bra? Hvorofr er jeg i en alder av 30 år ennå ikke gift eller har barn? Nesten alle rundt meg har det.....Hvorofr kan ikke jeg ha en mann som elsker meg over alt i verden og som vil dele resten av livet sitt med meg? Hvorfor møter jeg nederlag på nederlag? Jeg er en flott jente som mange misunner. Jeg er flott å se på, jeg er snill med alle og jeg gjør alt for at min kjære skal ha det bra. Han sier jo også til meg at han nok aldri vil finne en som er snillere enn meg........ men er det nok? ALLE mine venner og hele min familie "forguder" ham og syns jeg har funnet en flott mann. Han har en nydelig personlighet, og jeg VIL ha han!!!!!!!!!!!!!

Så nå renner tårene, og jeg føler meg ikke bra.......

[jenta27]

Å nei, og nei, og nei, og nei!!!!!

Nå forstår jeg! Jeg er hvertfall inne på lite konstruktive tanker nå, men slik er det nå engang. Det var jeg som la inn innlegget om tarot-spåingen......og nå har jeg forstått hva det betydde!

Det er ingen som skal dø, men forholdet vårt skal ta slutt...... og det blir en strid om fordelingen av pengene.....

Et annet alternativ kan selvsagt ha med jobben hans og gjøre..... for det er visst ikke så lett der heller....

Å nei, hvorfor klarte jeg å komme på denne tanken da????? Nå ble jo ALT mye verre jo.....

[Gjest Neffi]

Neimen du , det er bare bra å gråte litt faktisk! Blir helt rørt av sånne programmer jeg også.... Og jeg vet akkurat hva du føler!!

Bare gled deg til den dagen som blir den største for deg Den kommer

Vet du, 30 år.... hm, det er ingenting det, selv om jeg selv ikke har fylt det ennå, ser jeg på alle trettiåringer som UNGE! Selv føler jeg meg i en alder av 27 - PUR-UNG!!!!

...dessuten, du har jo funnet han du vil dele livet med Og du har jo svaret selv; Kan han noensinne finne noe bedre enn deg?! NEI, det er klart han ikke kan!

Du har alle svarene i innlegget over! Du er smart, pen, god, snill, og innehar massevis av andre egenskaper som han elsker ved deg. Han som er så fantastisk finner seg ikke en jente å flytte sammen med - om hun ikke er minst like fantastisk! Tro på det!! det er sant! .. Han elsker deg jo....

Nå må jeg løpe. Bli glad igen!! Tenk på kjæresten din som DU har, og på venninnen din du skal møte.

:smilejente:

[Gjest Neffi]

Å nei, og nei, og nei, og nei!!!!!

Nå forstår jeg! Jeg er hvertfall inne på lite konstruktive tanker nå, men slik er det nå engang. Det var jeg som la inn innlegget om tarot-spåingen......og nå har jeg forstått hva det betydde!

Det er ingen som skal dø, men forholdet vårt skal ta slutt...... og det blir en strid om fordelingen av pengene.....

Et annet alternativ kan selvsagt ha med jobben hans og gjøre..... for det er visst ikke så lett der heller....

Å nei, hvorfor klarte jeg å komme på denne tanken da????? Nå ble jo ALT mye verre jo.....

←

Tullejente

[jenta27]

Ja da var jeg på plass igjen. Får ikk egjort mye med eksamenslesningen nei. Jeg har vært ute en tur med en venninne (som selvfølgelig er høygravid), ellers har jeg lest litt, tenkt litt, og sist men ikke minst ventet på å høre livstegn fra samboeren. Han skal etter planen ha kommet frem til bestemmelsesstedet for vel 4 timer siden. Han lovet å logge seg på internett/msn eller hvertfall skrive mail når han kom frem. Jeg håper inderlig at han gjør det. Hvis ikke vil jeg få en vanskelig tid i møte. Han skal vekk fra sivilisasjonen i morgen, og blir borte i 6 dager. I den perioden VET jeg at jeg ikke hører fra ham hvertfall. Så jeg håper jeg får et livstegn fra ham om at turen har gått bra, og at han har kommet vel frem. Han reiser alene, og det er jo mye som kan skje i et fremmed land.

Så jeg sitter mest å venter på å høre livstegn fra ham, og håper jeg får noe før jeg legger meg i kveld.

Jeg skal prøve å lese litt videre nå, måttebare skrive ned noen tanker jeg har.

[jenta27]

Meg igjen...

Er engstelig, kl er nå 22.30, og har ikke hørt noe fra ham.... håper han har det bra, og at turen har gått fint. Han sa han skulle maile meg når han kom frem, og etter planen er det for 7,5 timer siden... Ja jeg vet det ikke er sikkert han har kommet frem enda, og at han kanskje ligger og sover på hotellet pga lang reise. Men jeg vil svært gjerne høre fra ham før han reiser på båtturen i morgen, for da vet jeg at han ikke kan nå meg. Også begynner jeg å bli litt sint faktisk. Sint fordi han har reist uten telefonen fordi jeg syns det var egoistisk av ham. Han trenger nok kasnkej å komme seg vekk, men han kunne vel ha tatt telefonen med slik at han hadde mulighet til å sende en sms hvertfall? Å jeg er helt dårlig nå, er redd for ham, sint på ham, og frykter et brudd. Jeg er alene hjemme, og har ingen rundt meg. Det er helt jævlig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1!!1

Kan han ikke bare være så snill å gi en lyd fra seg slik at jeg vet han har det bra? Hvis han elsker meg så må han vel for faen se å gi en lyd fra seg vel? Han lovet jo.... og alt var liksom så bra mellom oss da han reiste i går; han sa han var heldig som hadde meg, at han elsket seg, og at det skulle ordne seg mellom oss...

Hvor er han egentlig nå? Hva gjør han på? Har han det bra? Tenker han på meg? Har noe hendt ham? Han kan faktisk ikke engang ringe til meg heller, for han kan ikke telefonnummeret mitt utenatt. Pinlig, men sant. Vi har vært samboere i 2 år, og han har mitt nummer lagret på mobilen sin som han ikke har tatt med....

Ja ja, jeg tenkte hvertfall å prøve å være sterk og hvertfall sende han en mail hvor jeg sier hva jeg har gjort i dag av positive ting, og ønske ham lykke til videre på turen. Si at jeg håper han har det bra, og at jeg er spent på å høre fra ham..... ikke si noe om hvordan jeg har det, at det er helt jævlig å ikke vite hvordan han har det og om han har kommet frem.....

[jenta27]

Puh.... der fikk jeg en mail fra ham, så nå kan jeg legge meg og vite at han hvertfall kom seg trygt frem. Han skrev en kort mail fordi han allerede hadde dratt på en tur med en gruppe med en gang han hadde kommet til hotellet, og han skulle møte en ny gruppe om 2 timer. Han skrev at han tenkte masse på meg, og at han savnet meg enormt. Ja, ja, de ordene gikk faktisk ikke inn til meg akkurat nå, fordi jeg nå er sint!! Sint fordi han ikke har tatt telefonen med og fordi jeg syns han er egoistisk! Jeg sendte en mail til ham akkurat samtidig som han sendte til meg. Min mail var ikke like koselig som den han sendte, men jeg sa ingenting stygt heller. Mailen fra meg var helt nøytral hvor jeg fortalte hva jeg hadde gjort i dag, og at jeg håpet han hadde det bra og var kommet vel frem og at jeg regnet med at han ga en lyd fra seg snart. Så avsluttet jeg med glad i deg hilsen jenta di. Verken mer eller mindre enn det!

Jeg er STOLT over at jeg klarte å la være å skjelle han ut, og at jeg forholdt meg saklig. Men jeg får sammtidig dårlig samvittighet fordi min mail var uten følelser........ jeg vinner vel ikke noe på å være uærlig og ikke skrive at jeg savner han og elsker han? men men, gjort er gjort. Mailen er uansett sendt.

[jenta27]

God morgen!

grrr..... at det går ann! Jeg har hengt meg sånn opp i den derre spådomsgreia som samboeren var gjennom rett før han reiste, at jeg blir helt gal!!! Jeg er så redd for at det er meg hun spådde skulle gå bort snart pga sykdom. Går det ann liksom? Jeg er inne på alle mulige sider om Tarot kort, og leser alt jeg kommer over. Også det innlegget jeg startet på samlivsida om tarot spåing..... jeg blir jo vettaskremt av endel av det som står der... og jeg som liksom skulle ha lest til eksamen nå! Hmmm...det er nesten slik at jeg må bli spådd selv for å få bekreftet eller avkreftet de spådommene...... jeg syns det er såååå utrolig ekkelt de hun sa til ham da han ble spådd! At en som stod han nær snart skulle gå bort, sannsynligvis pga sykdom, og noe med penger/strid etterpå.....

Jeg føler det som om jeg har fått dødsdommen jeg!

Trenger noen beroligende ord dersom det er noen som har det

[Gjest Neffi]

Hei igjen!!

Da er jeg hjemme fra hytta! Vi måtte dra tidligere fordi vi har fått noen til å kjøpe bilen vi hadde til salgs Digg. Mannen er å gir den fra seg nå... Selv er jeg litt bekymret over at alt skal gå bra med overføringen av pengene OSV, men det regner vi med skal gå bra.. Interessant? Nok om meg! Sorry...

Du.., mobilen hans fungerer ikke der han er, det er derfor han ikke tok den med seg En vanlig mobil fra Europa funker ikke på et annet kontinent.

Ikke vær sur på han fordi han ikke tok med seg mobilen - han gjorde det helt sikkert av en grunn!

Og, du .. enda en sak: Glem det med tarotkortene!!! Seriøst. Det har ingenting for seg. Som noen prøvde å forkare deg; om det hadde vært du som skulle gå bort, ville ikke pengene være den største bekymringen for mannen din. Det hadde nok vært sorgen for deg.

Håper formiddagen ikke har vært av den værste?

[jenta27]

Hei igjen!

Tusen takk for svar Neffi, jeg setter virkelig enorm pris på at du er her sammen med meg, det skal du hvertfall vite! Du hjelper meg mer enn du vet! Salg av bil er alltid spennende. Skal dere kjøpe ny også? Pengene kommer nok inn på konto skal du se. Hatt det kjekt på hytta?

Dagen min i dag har frem til kl. 13 gått med til å bekymre seg hemningsløst over spåingen dessverre....jeg har lest alt jeg har kommet over, tolket opp og i mente, og plaget alle vennene mine med det og! Lese til eksamen er en glemme sak. Så når klokken nærmet seg 13, og jeg var totalt utslitt i hodet mitt pga all tenkingen, så dro jeg rett og slett ut på en sykkeltur. Jeg syklet til søsteren min, fordi nevøen min blir 2 år i dag! Tok meg 40 min å sykle. Kom nettopp hjem nå, og brukte 45 minutter på hjemturen. Så nå har jeg fått dagens trim også! Jeg har som mål og trimme litt hver dag til han kommer tilbake igjen, så er jeg hvertfall stram og fin i fisken. Er slank nå også, men skader jo ikke å stramme opp og bli litt mer muskuløs heller da!

Jeg får besøk av en venninne i kveld (hu jeg var med i går), på en betingelse sa hun: At jeg ikke nevner ETT ord om spåingen.......

Ellers sendet jeg en ny mail til samboer i går kveld etter at jeg hadde mottatt mailen fra ham. Jeg sa det var godt å høre at han var kommet vel frem, og at det hørtes ut som han koste seg. Ellers sa jeg endel praktiske ting om post og sånn, og at jeg hadde tenkt å trene masse den tiden han var vekke. Jeg ønsket han en fortsatt fin tur, og sa jeg savnet ham. For å være meg er det en utrolig følelsesløs mail. Og jeg får veldig dårlig samvittighet siden jeg ikke skrev at jeg savnet han noe grusomt, og at jeg tenkte masse på ham. Jeg hadde håppet han hadde skrevet en mail tilbake før han dro på båtturen i dag, men det har han ikke gjort. Han har istedenfor bare sendt en fellesmail til alle (inkludert meg) hvor han har sagt hva han har opplevd. Nå har han nok reist videre, og da regner jeg ikke med å høre noe mer fra ham før til fredagen.

Og vet du hva??? Jeg er sååå sjalu av meg!!! Jeg ser for meg at han er på tur med en jente han faller for, og at han opplever kjekke ting med andre jenter. Jeg har ingen ide om hvem han reiser med, verken alder, kjønn eller nasjonalitet, men frykter selvfølgelig det verste...